INJEKSJONSVÆSKE 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 2 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat (E 331), natriumklorid, sterilt vann.
MIKSTUR, oppløsning 0,8 mg/ml: 1 ml inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 0,8 mg, sitronsyre (E 330), natriumsitrat (E 331), natriumbenzoat (E 211), sorbitol, etanol, benzylalkohol, propylenglykol, renset vann. Jordbærsmak.
SMELTETABLETTER 4 mg og 8 mg: Hver smeltetablett inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 4 mg, resp. 8 mg, gelatin, mannitol, aspartam, natriummetylparahydroksybenzoat (E 219) og natriumpropylparahydroksybenzoat (E 217), etanol, benzylalkohol. Jordbærsmak.
TABLETTER, filmdrasjerte 4 mg og 8 mg: Hver tablett inneh.: Ondansetronhydrokloriddihydrat tilsv. ondansetron 4 mg, resp. 8 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Voksne: Profylakse og behandling av kvalme og brekninger forårsaket av cytostatikabehandling og stråleterapi. Profylakse og behandling av postoperativ kvalme og brekninger. Barn: Behandling av kjemoterapiindusert kvalme og brekninger (CINV) hos barn ≥6 måneder. Oralt administrert ondansetron er ikke undersøkt ved forebygging eller behandling av postoperativ kvalme og brekninger (PONV). Langsom i.v. injeksjon anbefales for dette.
Det emetogene potensialet av kreftbehandling varierer med dosering og benyttede kombinasjoner av kjemo- og stråleterapi. Administreringsmåte og dose bør være fleksibel innenfor 8-32 mg pr. dag (i.v. eller peroralt) og velges som vist nedenfor.
Emetogen kjemo-/stråleterapi hos voksne
Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Initial behandling: 8 mg gis peroralt 1-2 timer før, etterfulgt av 8 mg hver 12. time i maks. 5 dager. Injeksjonsvæske: 8 mg (4 ml) som langsom i.v. injeksjon over minst 30 sekunder eller i.m. injeksjon umiddelbart før kjemo-/stråleterapi. Videre behandling: For å beskytte mot forsinket eller forlenget emese etter de første 24 timer, kan peroral behandling fortsette i inntil 5 dager etter avsluttet kjemoterapi.
Høyemetogen kjemo-/stråleterapi hos voksne
Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Enkeltdose på opptil 24 mg gis sammen med deksametasonnatriumfosfat (12 mg peroralt) 1-2 timer før kjemoterapi. Injeksjonsvæske: Initial behandling: Initial maks. dose er 16 mg (8 ml) gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter. En enkeltdose >16 mg i.v. må unngås pga. risiko for doseavhengig økning av QT‑forlengelse. Initialdosen kan etterfølges av ytterligere 2 doser à 8 mg (4 ml) gitt som i.v. dose (over minst 30 sekunder) eller i.m. injeksjon med 4 timers mellomrom, eller ved en konstant infusjon på 1 mg/time i inntil 24 timer. Effekten kan økes ved å gi en enkeltdose deksametasonnatriumfosfat (20 mg i.v.) før kjemoterapi. Videre behandling: For å beskytte mot forsinket eller forlenget emesis etter de første 24 timer, kan peroral behandling fortsette i inntil 5 dager etter avsluttet kjemoterapi.
PONV hos voksne
Profylakse: 4 mg (2 ml) injiseres i.m. eller langsomt i.v. ved induksjon av anestesi. Alternativt gis 16 mg peroralt 1 time før anestesi. Behandling: 4 mg (2 ml) injiseres i.m. eller langsomt i.v.
PONV hos barn ≥1 måned og ungdom
Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Oralt administrert ondansetron er ikke undersøkt. Langsom i.v. injeksjon anbefales. Injeksjonsvæske: Profylakse: Hos pediatriske pasienter som får kirurgi under generell anestesi, kan 1 enkeltdose gis som langsom i.v. injeksjon (>30 sekunder) ved en dose på 0,1 mg/kg maks. 4 mg, enten før eller etter induksjon av anestesi. Behandling: 1 enkeltdose kan gis som langsom i.v. injeksjon (>30 sekunder) ved en dose på 0,1 mg/kg maks. 4 mg. Det finnes ingen data på bruk til behandling av PONV hos barn <2 år.
CINV hos barn ≥6 måneder og ungdom
Dosen beregnes enten ut fra kroppsoverflate eller vekt. Vektbasert dosering resulterer i høyere total daglig dose. Data på forsinket eller forlenget CINV eller radioterapiindusert kvalme og brekninger hos barn mangler. Dosering etter kroppsoverflate: 5 mg/m2 gis i.v. umiddelbart før kjemoterapi, men enkeltdosen må ikke overskride 8 mg. Oral administrering kan starte 12 timer senere og kan gis i inntil 5 dager (se tabell). Den totale daglige dosen må ikke overskride 32 mg.
Tabell 1: Dosering etter kroppsoverflate
Kroppsoverflate
Dag 1
Dag 2-6
<0,6 m2
5 mg/m2i.v. 2 mg mikstur eller tablett etter 12 timer
2 mg mikstur eller tablett hver 12. time
>0,6 m2
5 mg/m2i.v. 4 mg mikstur eller tablett etter 12 timer
4 mg mikstur eller tablett hver 12. time
Dosering etter kroppsvekt: 0,15 mg/kg gis i.v. umiddelbart før kjemoterapi, men enkeltdosen må ikke overskride 8 mg. Ytterligere 2 doser kan gis i.v. med 4 timers intervall. Oral administrering kan starte 12 timer senere og kan gis i inntil 5 dager (se tabell). Den totale daglige dosen må ikke overskride 32 mg.
Tabell 2: Vektbasert dosering
Vekt
Dag 1
Dag 2-6
≤10 kg
Inntil 3 doser av 0,15 mg/kg i.v. hver 4. time
2 mg mikstur eller tablett hver 12. time
>10 kg
Inntil 3 doser av 0,15 mg/kg i.v. hver 4. time
4 mg mikstur eller tablett hver 12. time
Glemt dose Mikstur, smeltetabletter og tabletter: Dosen tas så snart som mulig, og neste dose tas til vanlig tid. Dobbel dose skal ikke tas som erstatning for en glemt dose.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon:Clearance er signifikant redusert, og t1/2 i serum signifikant forlenget ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Daglig dose bør ikke overskride 8 mg.
Nedsatt nyrefunksjon: Justering av peroral dose eller doseringsfrekvens er ikke nødvendig.
Eldre:Emetogen kjemo-/stråleterapi hos voksne: Hos pasienter ≥65 år bør alle i.v. doser fortynnes og gis som i.v. infusjon over minst 15 minutter. Ved gjentatt dosering må det gå minst 4 timer mellom hver administrering. Hos pasienter >65-<74 år kan den initiale i.v. dosen på 8 mg eller 16 mg gis som i.v. infusjon over minst 15 minutter, etterfulgt av 2 doser à 8 mg gitt som i.v. infusjon over 15 minutter, og det må gå minst 4 timer mellom hver administrering. Hos pasienter ≥75 år skal den initiale i.v. dosen ikke overstige 8 mg gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter. Den initiale dosen på 8 mg kan deretter etterfølges av 2 doser à 8 mg gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter, og det må gå minst 4 timer mellom hver administrering. PONV: Begrenset erfaring.
Tilberedning/HåndteringInjeksjonsvæske:I.v. doser >8 mg-≤16 mg må fortynnes i 50‑100 ml 0,9% natriumklorid-injeksjonsvæske eller 5% glukose-injeksjonsvæske før bruk, og gis som i.v. infusjon over minst 15 minutter. Skal ikke blandes i samme sprøyte/infusjon som andre legemidler. Vanlige infusjonsoppløsninger, f.eks. natriumklorid 9 mg/liter, glukose 5% og mannitol 10% kan benyttes ved infusjon. Injeksjonsvæsken skal ikke autoklaveres.
Administrering Kan tas med eller uten mat.Injeksjonsvæske: Ampullene er ikke graduerte. Alt innholdet skal derfor gis. Forhåndsfylte ampuller skal ikke brukes ved andre doser enn 4 mg.Smeltetabletter: Smeltetabletten bør tas ut av pakken med tørre hender, plasseres på tungen, hvor den raskt oppløses og så svelges med eller uten vann.Tabletter: Svelges hele.
Zofran «Novartis» smeltetabletter 4 mg
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
8.9x8.9 mm
Offisiell farge:
Hvit
Farge:
Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:
Smeltetabletten er ustabil og vil endre form når den kommer i kontakt med luft etter 15-20 minutter
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Zofran «Novartis» smeltetabletter 8 mg
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
11.9x11.9 mm
Offisiell farge:
Hvit
Farge:
Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:
Smeltetabletten er ustabil og vil endre form når den kommer i kontakt med luft etter 15-20 minutter
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Zofran «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 4 mg
Merking 1:
GX ET3
Form:
Oval
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.1x5.6 mm
Farge:
Gul
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Zofran «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 8 mg
Merking 1:
GX ET5
Form:
Oval
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
12.6x6.6 mm
Farge:
Gul
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig hypotensjon og bevisstløshet er sett ved samtidig bruk av apomorfinhydroklorid, og kombinasjon er derfor kontraindisert.
Forsiktighetsregler
Overfølsomhetsreaksjon: Er sett hos pasienter som tidligere har vist overfølsomhet for andre selektive 5-HT3-reseptorantagonister. Luftveishendelser må behandles symptomatisk og klinikere må være spesielt oppmerksomme på at dette kan være tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner. QT-intervall: Ondansetron gir en doseavhengig QT-forlengelse. Tilfeller av torsades de pointes er også sett. Ved medfødt lang QT-syndrom skal bruk unngås. Gis med forsiktighet hos pasienter som har eller kan utvikle QT-forlengelse eller hjertearytmi (inkl. ved elektrolyttforstyrrelser, kongestiv hjertesvikt, bradyarytmier eller ved bruk av legemidler som kan gi QT-forlengelse eller elektrolyttforstyrrelser). Hjerteiskemi: Er sett. I noen tilfeller, primært ved i.v. administrering, oppstod symptomene umiddelbart etter administrering. Pasienter bør informeres om tegn og symptomer på hjerteiskemi. Elektrolytter: Hypokalemi og -magnesemi bør korrigeres før behandlingsstart med ondansetron. Serotonergt syndrom:Serotonergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære abnormaliteter) er sett ved samtidig bruk av andre serotonerge legemidler. Hvis samtidig behandling er indisert, anbefales hensiktsmessig overvåkning av pasienten. Tarmobstruksjon: Ved subakutt tarmobstruksjon bør forsiktighet utvises, da ondansetron kan påvirke tarmmotiliteten. Blødning: Ved adenotonsillær kirurgi, kan bruk av ondansetron maskere okkult blødning. Pasienten skal derfor overvåkes nøye. Barn og ungdom: Barn og ungdom som får ondansetron sammen med hepatotoksiske kjemoterapeutika bør overvåkes nøye for redusert leverfunksjon. CINV: Ved beregning av dosen basert på vekt og administrering av 3 doser med 4 timers intervall, blir daglig dose høyere enn ved administrering av 1 enkeltdose på 5 mg/m2 etterfulgt av en oral dose 12 timer senere. Effektdata på tvers av kliniske studier indikerer tilsvarende effekt for begge regimene. Hjelpestoffer: Injeksjonsvæske: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Natriummengden blir høyere ved fortynning med natriumkloridoppløsning (0,9%). Mikstur: Inneholder sorbitol som er en fruktosekilde. Bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse. Sorbitol kan gi ubehag i mage-tarmkanalen og virke lett avførende. Inneholder natriumbenzoat som interagerer med albumin og fører til at bilirubin ikke bindes til albumin. Dette gir økte blodverdier av bilirubin som kan medføre økt hyppighet av gulsott hos nyfødte som igjen kan utvikles til kjerneikterus. Inneholder <0,75 mg/ml etanol. Mengden alkohol er lav og vil ikke gi merkbare effekter. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Inneholder benzylalkohol som kan gi allergiske reaksjoner. Benzylalkohol er forbundet med risiko for alvorlige bivirkninger, inkl. pusteproblemer (gasping syndrome) hos yngre barn. Skal ikke gis til nyfødte (opptil 4 ukers alder), og skal ikke brukes >1 uke hos barn <3 år. Forsiktighet ved høye doser og kun hvis strengt nødvendig, spesielt hos gravide og ammende og ved nedsatt lever-/nyrefunksjon pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Smeltetabletter: Inneholder aspartam som hydrolyseres i mage-tarmkanalen til bl.a. fenylalanin, og forsiktighet må utvises ved fenylketonuri. Inneholder hhv. <0,03 mg og <0,06 mg etanol pr. 4 mg og 8 mg. Mengden alkohol er lav og vil ikke gi merkbare effekter. Inneholder parahydroksybenzoater som kan gi allergiske reaksjoner (mulig først etter en stund). Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. smeltetablett, og er så godt som natriumfritt. Inneholder benzylalkohol som kan gi allergiske reaksjoner. Forsiktighet ved høye doser og kun hvis strengt nødvendig, spesielt ved nedsatt lever-/nyrefunksjon pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Interaksjoner
Bør unngås
Serotonin (5HT3)-antagonister A04A A
G04B E07 - Apomorfin
N04B C07 - Apomorfin
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for alvorlig hypotensjon med bevissthetstap.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent.
Dosetilpasning
Det er ukjent hvor vanlig denne interaksjonen er; den er kun nevnt helt summarisk i preparatomtalene til de aktuelle legemidlene og ikke i publisert litteratur. Noen preparatomtaler kontraindiserer bare kombinasjonen apomorfin + ondansetron, andre kontraindiserer kombinasjonene apomorfin + 5-HT3-antagonister uansett type, mens atter andre ikke kontraindiserer noen av kombinasjonene.
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres, men i akuttfasen vil dette ikke hjelpe siden det tar 1-2 uker før induksjonseffekten til johannesurt forsvinner. Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av lefamulin alene er det påvist en gjennnomsnittlig økning i QTc-tiden på 11 msek. Samtidig var det 18 % som fikk en QTc-økning på minst 30 msek og 1,7 % som fikk en QTc-økning på minst 60 msek.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenobarbital.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med dabrafenib.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Situasjonskriterium
Gjelder når ondansetron gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med efavirenz.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Enzalutamid øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med enzalutamid.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig ved intravenøs bruk av erytromycin samt hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Charbit B, Alvarez JC, Dasque E et al. Droperidol and ondansetron-induced QT interval prolongation: a clinical drug interaction study. Anesthesiology 2008; 109: 206-12.
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Fenytoin øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Charbit B, Alvarez JC, Dasque E et al. Droperidol and ondansetron-induced QT interval prolongation: a clinical drug interaction study. Anesthesiology 2008; 109: 206-12.
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis kunne være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med mitotan.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Situasjonskriterium
Gjelder når ondansetron gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 %)
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika
N02A X02 - Tramadol
Klinisk konsekvens
Nedsatt analgetisk effekt av tramadol, nedsatt antiemetisk effekt av 5-HT3-antagonisten. I studier har det vært nødvendig å øke tramadoldosen med fra 30-40 % og opp til det dobbelte til tredobbelte for å opprettholde den analgetiske effekten. Da har også pasienten fått mer kvalme. Interaksjonen er dokumentert for ondansetron, men er trolig en gruppeeffekt av 5-HT3-antagonister.
Interaksjonsmekanisme
En av tramadols virkningsmekanismer er å stimulere serotoninsystemet, og muligens også akrtiviteten i de smertehemmende serotonerge banene i CNS. Denne effekten kan blokkeres av 5-HT3-antagonister. Den økte tramadoldosen som må gis for å kompensere for dette vil føre til økt kvalmetendens og redusert effekt av 5-HT3-antagonisten.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på analgetisk og antiemetisk effekt. Doseøkning av tramadol kan eventuelt forsøkes, men hvis dette fører til mer kvalme bør midlet seponeres og bytte ut med et annet opioid. Det vil i mange tilfeller trolig være enklere å velge et annen opioid enn tramadol allerede i utgangspunktet for helt å unngå interaksjonen.
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av paracetamol
Interaksjonsmekanisme
En av paracetamols virkningsmekanismer er foreslått å være stimulering av smertehemmende serotonerge baner i CNS. Det er mulig at denne effekten hemmes av 5-HT3-antagonister.
Ingen interaksjoner ved samtidig bruk av alkohol, temazepam, furosemid, alfentanil, tramadol, morfin, lidokain, tiopental eller propofol. Ondansetron metaboliseres via flere CYP450-enzymer (CYP3A4, CYP2D6, og CYP1A2). Hemming eller redusert aktivitet av et enzym (f.eks. pga. en genetisk defekt i CYP2D6) vil normalt kompenseres av andre enzymer og resultere i liten eller ingen signifikant endring i hverken clearance eller dosering. Samtidig bruk av apomorfinhydroklorid er kontraindisert. Pasienter behandlet med sterke CYP3A4-induktorer (fenytoin, karbamazepin og rifampicin) har en økt clearance av ondansetron og blodkonsentrasjonene av ondansetron er dermed redusert. Serotonergt syndrom er sett etter samtidig bruk av andre serotonerge legemidler, inkl. SSRI og SNRI. Ondansetron kan redusere analgetisk effekt av tramadol. Ondansetron sammen med QT-forlengende legemidler kan resultere i ytterligere QT-forlengelse. Samtidig bruk med kardiotoksiske legemidler (f.eks. antrasykliner) kan øke risiko for arytmier.
Graviditet, amming og fertilitet
Ondansetron
Muligens en svært liten økt risiko for åpen leppe-gane spalte. Tre ekstra tilfeller per 10 000 eksponert for ondansetron i første trimester.
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
GraviditetSkal ikke brukes under 1. trimester. Økt risiko for orofaciale misdannelser hos fosteret, f.eks. leppespalte, ved bruk under 1. trimester. Dyrestudier viser ingen direkte eller indirekte reproduksjonstoksiske effekter. Fertile kvinner bør vurdere bruk av prevensjonsmidler.
AmmingUtskilles i melk hos dyr. Overgang i human morsmelk er ukjent. Bruk under amming anbefales ikke.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Svimmelhet (primært ved hurtig i.v. administrering)
Øye
Sjeldne
Forbigående synsforstyrrelse (f.eks. tåkesyn) hovedsakelig ved i.v. administrering
Svært sjeldne
Forbigående blindhet, hovedsakelig etter i.v. administrering2
1Inkl. ekstrapyramidale reaksjoner som okulogyre kriser/dystoniske reaksjoner og dyskinesi, men uten tegn på klinisk sekvele.
2De fleste tilfellene gikk over etter 20 minutter. De fleste pasientene hadde fått kjemoterapi, inkl. cisplatin. Noen av tilfellene hadde kortikal opprinnelse.
Pediatrisk populasjon: Bivirkningsprofilen for barn og ungdom var sammenlignbar med bivirkningene hos voksne.
Forbigående blindhet, hovedsakelig etter i.v. administrering2
Ukjent frekvens
Hjerte
Hjerteiskemi
1Inkl. ekstrapyramidale reaksjoner som okulogyre kriser/dystoniske reaksjoner og dyskinesi, men uten tegn på klinisk sekvele.
2De fleste tilfellene gikk over etter 20 minutter. De fleste pasientene hadde fått kjemoterapi, inkl. cisplatin. Noen av tilfellene hadde kortikal opprinnelse.
Pediatrisk populasjon: Bivirkningsprofilen for barn og ungdom var sammenlignbar med bivirkningene hos voksne.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <16 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 48 mg (peroralt) og 35-84 mg (i.v.) ga lett og 250 mg (peroralt) og 120-150 mg (i.v.) ga lett til moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Serotonin (5HT3)-antagonister, A04A A
SymptomerDet er rapportert synsforstyrrelser, alvorlig konstipasjon, hypotensjon og en vasovagal episode med forbigående andregrads AV-blokk. EKG-overvåking anbefales ved overdosering. Hos barn 1-2 år er tilfeller forenlig med serotonergt syndrom sett etter overdose av oralt ondansetron (>4 mg/kg).
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeBlokkerer 5-HT3-reseptorer på nevroner både i det perifere og sentrale nervesystem.
AbsorpsjonCmax etter peroral og i.m. tilførsel nås etter hhv. ca. 1,5 time og 10 minutter. Oral biologisk tilgjengelighet ca. 60%. Ubetydelig økt biotilgjengelighet ved samtidig matinntak. Ekvivalent systemisk absorpsjon nås etter i.m. og i.v. administrering.
Proteinbinding70-76%.
FordelingVd ca. 140 liter.
HalveringstidCa. 3 timer, men kan hos eldre være ca. 5 timer. Endres ikke hos pasienter med langsom spartein- og debrisokrinmetabolisme. Barn 3-12 år har lavere clearance og Vd, sammenlignet med voksne. Begge parametrene øker lineært med kroppsvekt, og er sammenlignbare med voksne ved 12 års alder.
MetabolismeUtstrakt metabolisering. <5% utskilles uforandret i urin.
A04A A01
Ondansetron
PNEC: 3,2 μg/liter
Salgsvekt: 11,72307 kg
Miljørisiko: Bruk av ondansetron gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ondansetron har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ondansetron er potensielt persistent.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 24.08.2020) er utarbeidet av Novartis.
Injeksjonsvæsken må beskyttes mot lys. Ferdigblandet infusjonsvæske kan oppbevares i 12 timer. Miksturflasken bør alltid oppbevares stående, og skal ikke oppbevares i kjøleskap.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
Injeksjonsvæske: 23.03.2022
Mikstur: 15.02.2023
Smeltetabletter: 13.12.2022
Tabletter: 21.12.2021
Sist endret: 10.03.2023 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)