Zestoretic

Atnahs


ACE-hemmer og diuretikum.

C09B A03 (Hydroklortiazid, Lisinopril)



TABLETTER 20 mg/12,5 mg: Hver tablett inneh.: Lisinoprildihydrat tilsv. lisinopril 20 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, mannitol, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hypertensjon når monoterapi med ACE-hemmer ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

Dosering

Preparatet gis etter initial dosetitrering med monopreparater. Generelt kan dosen økes dersom ønsket terapeutisk effekt ikke oppnås i løpet av 2-4 uker på en gitt dose.
Hypertensjon
1 tablett daglig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Tiazider kan være uegnet ved nedsatt nyrefunksjon. De er ineffektive ved ClCR på 30 ml/minutt. Skal ikke brukes som initialbehandling ved nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR 30-80 ml/minutt brukes preparatet først etter titrering av de enkelte komponenter. Anbefalt initialdose av lisinopril for slike pasienter er 5-10 mg. Se også Forsiktighetsregler.
  • Barn: Sikkerhet og effekt hos barn er ikke undersøkt.
  • Eldre: I kliniske studier der lisinopril og hydroklortiazid ble administrert samtidig, var det ingen aldersrelatert forandring i effekt eller tolerabilitet.
Administrering Bør tas til samme tid hver dag. Svelges med minst et 1/2 glass vann. Kan tas med eller uten mat. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

2. og 3. trimester av svangerskapet. Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre ACE-hemmere, hydroklortiazid eller andre sulfonamidderivater. Arvelig eller idiopatisk angioødem. Alvorlig lever- eller nyresvikt (ClCR <30 ml/minutt). Angioødem i anamnesen som skyldes tidligere bruk av ACE-hemmer. Samtidig bruk med sakubitril/valsartan. Behandling med lisinopril skal ikke initieres tidligere enn 36 timer etter siste dose sakubitril/valsartan. Anuri. Hyponatremi, hyperkalsemi, behandlingsrefraktær hypokalemi. Addisons sykdom og symptomatisk hyperurikemi. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Symptomgivende hypotensjon og elektrolytt-/væskeforstyrrelser: Symptomatisk hypotensjon er sjelden ved ukomplisert hypertensjon. Vanligere ved forstyrrelser i væske- eller elektrolyttbalansen, f.eks. ved diuretikabehandling, saltrestriksjon, dialyse, brekninger, diaré eller alvorlig reninavhengig hypertensjon. Jevnlige kontroller av serumelektrolytter bør foretas hos slike pasienter. Pasienter med økt risiko for symptomatisk hypotensjon bør overvåkes nøye ved behandlingsstart og dosejustering. Spesielt bør pasienter med iskemisk hjertesykdom eller cerebrovaskulær sykdom holdes under nøye observasjon. Kraftig blodtrykksfall kan hos disse pasientene resultere i hjerteinfarkt eller cerebrovaskulær hendelse. Dersom hypotensjon oppstår, legges pasienten ned, og om nødvendig gis infusjon av fysiologisk saltvann. Forbigående hypotensjon er vanligvis ikke en kontraindikasjon for fortsatt behandling. Etter at plasmavolum og blodtrykk er korrigert, kan behandlingen fortsettes ev. med lisinopril eller hydroklortiazid alene. Ved symptomatisk hypotensjon, kan det være nødvendig med en dosereduksjon eller seponering av lisinopril/hydroklortiazid. Aorta- og mitralstenose/hypertrofisk kardiomyopati: Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med mitralstenose og obstruksjon av blodstrøm fra venstre ventrikkel slik som aortastenose eller hypertrofisk kardiomyopati. Dobbelblokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS): Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Dobbelblokade av RAAS ved disse kombinasjonene er derfor ikke anbefalt. Dersom dobbelblokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati. Nedsatt nyrefunksjon: Tiazider er ikke effektive ved ClCR ≤30 ml/minutt (dvs. moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon). Preparatet bør ikke gis ved ClCR 30-80 ml/minutt med mindre titrering av de individuelle komponenter har vist at det er behov for de doser som inngår i kombinasjonen. Ved hjertesvikt kan hypotensjon oppstå etter oppstart av behandling med ACE-hemmere, noe som kan føre til ytterligere reduksjon i nyrefunksjon. Det er rapportert akutt nyresvikt, som vanligvis er reversibel, i slike tilfeller. Hos noen pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterie til eneste gjenværende nyre, er økt blodurinstoff og serumkreatinin observert med ACE-hemmere. Økningene er vanligvis reversible etter seponering. Økte verdier er mest sannsynlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Dersom renovaskulær hypertensjon også er tilstede, øker dette risiko for uttalt hypotensjon og nyresvikt. Hos disse pasientene bør behandling startes med lave doser og forsiktig dosetitrering under nøye medisinsk overvåkning. Siden diuretika kan være en medvirkende årsak, bør nyrefunksjonen monitoreres de første ukene under behandlingen. Noen pasienter har fått økt blodurinstoff og serumkreatinin ved samtidig behandling med lisinopril og diuretika. Det er mer sannsynlig at dette oppstår hos pasienter med eksisterende nedsatt nyrefunksjon. Det kan være behov for dosereduksjon og/eller seponering av diuretika og/eller lisinopril. Tidligere diuretikabehandling: Diuretikabehandling skal seponeres 2-3 dager før initiering av lisinopril/hydroklortiazid. Dersom dette ikke er mulig bør behandling startes kun med lisinopril 5 mg. Nyretransplantasjon: Bør ikke brukes, da det ikke foreligger erfaring. Anafylaktoide reaksjoner hos dialysepasienter: Bruk av lisinopril/hydroklortiazid er ikke indisert hos pasienter som har behov for dialyse ved nyresvikt. Det bør vurderes å bruke en annen type dialysemembran eller en annen klasse antihypertensiva. Anafylaktoide reaksjoner forbundet med LDL-aferese: I sjeldne tilfeller har pasienter som behandles med ACE-hemmere mens de gjennomgår LDL-aferese med dekstransulfat, fått livstruende anafylaktiske reaksjoner. Disse symptomene kan unngås ved midlertidig seponering av behandlingen med ACE-hemmer før hver aferese. Leversykdom: Tiazider skal brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, da selv små forandringer i væske- og elektrolyttbalansen kan utløse leverkoma. I sjeldne tilfeller er ACE-hemmere forbundet med et syndrom som starter med kolestatisk gulsott eller hepatitt og utvikles til fulminant nekrose og (noen ganger) død. Mekanismen bak dette er ukjent. Pasienter som får lisinopril/hydroklortiazid og utvikler gulsott eller betydelig forhøyning av leverenzymer, bør seponere Zestoretic og følges opp medisinsk. Kirurgi/anestesi: Da lisinopril blokkerer angiotensin II-dannelsen sekundært til kompensatorisk reninfrigjøring, kan det oppstå hypotensjon under større kirurgiske inngrep eller ved anestesi med midler som gir blodtrykkssenkning. Dersom hypotensjon oppstår og dette antas å være årsaken, kan det korrigeres ved økning av plasmavolumet. Metabolske og endokrine effekter: Hos diabetespasienter som behandles med orale antidiabetika eller insulin, bør glykemisk nivå overvåkes nøye den første behandlingsmåneden med ACE-hemmer. Tiazidterapi kan gi nedsatt glukosetoleranse. Dosejustering av antidiabetika, inkl. insulin, kan være nødvendig. Økning i kolesterol- og triglyseridnivåer kan være forbundet med tiaziddiuretikaterapi. Tiazidbehandling kan utløse hyperurikemi og/eller urinsyregikt hos noen pasienter. Lisinopril kan imidlertid øke urinutskillelsen av urinsyre og derved motvirke den hyperurikemiske effekten av hydroklortiazid. Elektrolyttubalanse: For alle pasienter som får diuretikabehandling, bør det foretas regelmessig bestemmelse av serumelektrolytter med passende intervaller. Tiazidbehandling, inkl. hydroklortiazid, kan forårsake ubalanse i væske eller elektrolytter (hypokalemi, hyponatermi og hypokloremisk alkalose). Hyponatremi kan oppstå hos ødempasienter i varmt vær. Kloridmangel er vanligvis mild og krever ikke behandling. Tiazider har vist å øke urinutskillelse av magnesium, noe som kan resultere i hypomagnesemi. Tiazider kan redusere kalsiumutskillelsen i urinen og forårsake en intermitterende og svak økning av serumkalsium. Markert hyperkalsemi kan tyde på skjult hyperparatyreoidisme. Tiazider bør seponeres før undersøkelse av parathyreoideafunksjonen. Hyperkalemi: ACE-hemmere kan gi hyperkalemi pga. inhibert aldosteronfrigjøring. Effekten er vanligvis ikke signifikant ved normal nyrefunksjon. Hyperkalemi kan imidlertid forekomme ved nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus og/eller hos pasienter som tar kaliumtilskudd (inkl. salterstatninger), kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, triamteren eller amilorid) eller andre legemidler forbundet med økt serumkalium (f.eks. heparin, trimetoprim eller trimetoprim/sulfametoksazol (kotrimoksazol)), og spesielt aldosteronantagonister eller angiotensinreseptorblokkere. Kaliumsparende diuretika og angiotensinreseptorblokkere bør brukes med forsiktighet hos pasienter som tar ACE-hemmere, og serumkalium og nyrefunksjonen bør overvåkes. Diabetes: Hos diabetespasienter som behandles med orale antidiabetika eller insulin, skal glykemisk kontroll overvåkes nøye den første behandlingsmåneden med ACE-hemmer. Hypersensitivitet/angioødem: Angionevrotisk ødem med hevelse i ansiktet, ekstremiteter, leppe, tunge, glottis og/eller larynks er rapportert (sjelden). Dette kan forekomme når som helst under behandlingen. Krever øyeblikkelig seponering, behandling og nøye observasjon av pasienten til symptomene forsvinner. Selv i tilfeller der bare tungen er affisert, uten luftveisblokade, kan det kreves forlenget observasjon, da antihistamin- og kortikosteroidbehandling ikke alltid er tilstrekkelig. Dødsfall er svært sjeldent rapportert. Pasienter med ødem av tunge, glottis eller larynks, vil sannsynligvis oppleve luftveisobstruksjon, særlig ved gjennomgått kirurgi i luftveiene. I slike tilfeller må det gis øyeblikkelig hjelp. Dette kan medføre bruk av adrenalin og/eller vedlikehold av åpne luftveier. Pasienter med angioødem i anamnesen kan ha økt risiko for angioødem. Samtidig bruk av ACE-hemmere med sakubitril/valsartan er kontraindisert pga. økt risiko for angioødem. Behandling med sakubitril/valsartan skal ikke initieres tidligere enn 36 timer etter siste lisinoprildose. Behandling med lisinopril skal ikke initieres tidligere enn 36 timer etter siste dose sakubitril/valsartan. Samtidig bruk av ACE-hemmere med racekadotril, mTOR-hemmere (f.eks. sirolimus, everolimus, temsirolimus) og vildagliptin, kan gi økt risiko for angioødem (f.eks. hevelse i luftveiene eller tungen, med eller uten svekket respirasjon). Forsiktighet skal utvises ved oppstart av behandling med racekadotril, mTOR-hemmere og vildagliptin hos pasienter som allerede bruker ACE-hemmer. Hos pasienter som behandles med tiazider, kan overfølsomhetsreaksjoner oppstå, med eller uten allergi eller bronkialastma i anamnesen. Eksaserbasjon eller aktivering av systemisk lupus erythematosus er rapportert ved tiazidbruk. Desensibilisering: Pasienter under behandling med ACE-hemmer har utviklet anafylaktoide reaksjoner ved samtidig desensibiliserende behandling med insektgift (f.eks. årevingegift). De samme pasientene unngikk reaksjonene dersom ACE-hemmeren ble midlertidig seponert før hver desensibilisering, men ved feilaktig reinstitusjon av ACE-hemmer under desensibilisering vendte reaksjonen tilbake. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni/agranulocytose, trombocytopeni og anemi er rapportert hos pasienter som får ACE-hemmere. Lisinopril bør brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter med kollagen vaskulær sykdom som får immunsupprimerende behandling, behandling med allopurinol eller prokainamid, eller en kombinasjon av disse kompliserende faktorene, spesielt hos pasienter som allerede har nedsatt nyrefunksjon. Enkelte av disse pasientene utviklet alvorlig infeksjon, som i enkelte tilfeller ikke responderte på intensiv antibiotikabehandling. Dersom lisinopril brukes hos slike pasienter anbefales det å overvåke antall hvite blodceller regelmessig, og pasienten bør instrueres i rapportere tegn på infeksjon. Koroidal effusjon, akutt myopi og trangvinkelglaukom: Hydroklortiazid (et sulfonamid) kan gi en idiosynkratisk reaksjon som resulterer i koroidal effusjon med defekt i synsfeltet, forbigående myopi og akutt trangvinkelglaukom. Symptomer inkluderer akutt innsettende redusert synsskarphet eller okulær smerte og oppstår vanligvis i løpet av timer til uker etter behandlingsstart. Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan føre til permanent synstap. Den primære behandlingen er å seponere legemidlet så raskt som mulig. Umiddelbare medisinske eller kirurgiske behandlinger må vurderes dersom det intraokulære trykket forblir ukontrollert. Pasienter med tidligere sulfonamid- eller penicillinallergi kan ha høyere risiko for å utvikle akutt trangvinkelglaukom. Etnisitet: ACE-hemmere fører til høyere forekomst av angioødem hos svate enn hos ikke-svate pasienter og lisinopril kan være mindre effektivt i å senke blodtrykket hos sorte enn hos ikke-svarte pasienter. Hoste: Er rapportert ved bruk av ACE-hemmere. Hosten karakteriseres av å være uproduktiv, vedvarende og forsvinner ved seponering. Antidoping-test: Kan gi positivt analyseresultat i en antidoping-test. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at preparatet kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, ved dosejustering og i kombinasjon med alkohol, men at disse effektene er individuelle. Det bør tas hensyn til at svimmelhet og tretthet tidvis kan oppstå ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Interaksjoner

Samtidig bruk av ACE-hemmere med sakubitril/valsartan er kontraindisert, da dette øker risikoen for angioødem. Et additivt blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig bruk med andre antihypertensiver. Samtidig bruk av aliskiren bør unngås. Samtidig bruk av glyceryltrinitrat og andre nitrater eller andre vasodilatatorer kan redusere blodtrykket ytterligere. Dobbelblokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Kombinasjonen lisinopril/hydroklortiazid og litium anbefales ikke, og serumlitium bør kontrolleres regelmessig dersom samtidig bruk av ACE-hemmere og tiaziddiuretika er nødvendig. Bruk av kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, triamteren eller amilorid), kaliumtilskudd eller salterstatninger som inneholder kalium kan føre til signifikant forhøyet serumkalium, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør også utvises ved samtidig bruk av andre virkestoffer som øker serumkalium, slik som trimetoprim og trimetoprim/sulfametoksazol (kotrimoksazol). Den kaliumsparende effekten av hydroklortiazid kan forsterkes av legemidler assosiert med kaliumtap og hypokalemi. Hypokalemi kan utvikles ved samtidig bruk av steroider eller ACTH. Hypokalemi kan sensibilisere eller forsterke responsen hjertet får fra toksiske effekter av digitalis (f.eks. økt ventrikulær irritabilitet). Legemidler som induserer torsades de pointes bør brukes med forsiktighet. Samtidig bruk av ACE-hemmer med visse anestetika, TCA og antipsykotika, kan føre til ytterligere reduksjon i blodtrykket. Samtidig langtidsbruk av NSAID kan redusere den blodtrykkssenkende effekten av ACE-hemmere. NSAID og ACE-hemmere kan ha en additiv effekt på forverring av nyrefunksjon. Akutt nyresvikt kan oppstå, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon, hos eldre eller dehydrerte. Nitrittreaksjoner (symptomer på vasodilatasjon inkl. rødme, kvalme, svimmelhet og hypotensjon, som kan være svært alvorlig) etter injeksjon med gull (f.eks. natriumaurotiomalat), er rapportert hyppigere hos pasienter som behandles med ACE-hemmere. Sympatomimetika kan redusere den antihypertensive effekten. Samtidig bruk av ACE-hemmere og antidiabetika kan føre til hypoglykemisk effekt og risiko for hypoglykemi. Dette er mest uttalt i de første ukene av kombinasjonsbehandlingen, samt hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Hydroklortiazid kan forsterke elektrolyttubalansen, spesielt hypokalemi. Økt nivå av serumkalsium pga. redusert ekskresjon kan oppstå når kalsium gis samtidig med tiaziddiuretika. Hypokalemi indusert av tiazidbehandling kan øke risiko for digitalistoksisitet. Samtidig administrering av kolestyramin eller kolestipol reduserer absorpsjonen og utskillelsen av hydroklortiazid med hhv. 85% og 43%. Sulfonamiddiuretika bør tas minst 1 time før eller 4-6 timer etter disse legemidlene. Hydroklortiazid kan øke effekten av ikke-depolariserende skjelett- og muskelavslappende midler (f.eks. tubokurarin). Hypokalemi indusert av tiazidbehandling kan øke risikoen for sotalolutløst arytmi. Samtidig bruk av ACE-hemmer og allopurinol øker risiko for nyreskade, og kan føre til økt risiko for leukopeni. Samtidig bruk av ACE-hemmer og ciklosporin øker risiko for nyreskade og hyperkalemi, og overvåking av serumkalium er anbefalt. Hyperkalemi kan forekomme ved samtidig bruk av ACE- hemmere og heparin, og overvåking av serumkalium er anbefalt. Samtidig bruk av ACE-hemmer og cytostatika, immunsuppressiver eller prokainamid kan føre til økt risiko for leukopeni. Samtidig bruk av ACE-hemmer og lovastatin gir økt risiko for hyperkalemi. Behandling med tiaziddiuretika kan svekke glukosetoleransen. Behovet for andre antidiabetika, inkl. insulin, kan bli økt, redusert eller forbli uendret. Absorpsjonen av hydroklortiazid reduseres av kolestipol eller kolestyramin. Tiaziddiuretika kan øke serumkalsium pga. redusert utskillelse. Hvis kalsiumtilskudd eller vitamin D må forskrives, bør serumkalsiumnivået overvåkes og dosen justeres tilsvarende. Den hyperglykemiske effekten av diazoksid kan forsterkes av tiazider. Tiazider kan øke risikoen for bivirkninger forårsaket av amantadin. Tiazider kan redusere renal utskillelse av cytotoksiske legemidler (f.eks. syklofosfamid, metotreksat) og potensere deres myelosuppressive effekter. Postural hypotensjon kan bli forverret ved samtidig inntak av alkohol, barbiturater eller anestetika. Samtidig behandling med ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og urinsyregiktlignende komplikasjoner. Samtidig behandling med mTOR-hemmere (f.eks. temsirolimus, sirolimus, everolimus), nøytral endopeptidase (NEP)-hemmere (f.eks. racekadotril), vildagliptin eller vevsplasminogenaktivator kan øke risikoen for angioødem.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
GraviditetBehandling bør ikke startes under graviditet. Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Det er ikke tilstrekkelig epidemiologisk grunnlag for å konkludere med at eksponering for ACE-hemmere i 1. trimester gir økt risiko for teratogenese, men en liten risiko kan ikke utelukkes. Med mindre videre bruk av ACE-hemmere anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved påvist graviditet, bør preparatet seponeres umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Eksponering for ACE-hemmere i 2. eller 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Fosterets nyrefunksjon og kranium bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis mor har brukt ACE-hemmere under svangerskapet. Hydroklortiazid passerer over i placenta. Bør ikke brukes ved svangerskapsødem, ved høyt blodtrykk under svangerskapet eller ved svangerskapsforgiftning, dersom det ikke foreligger en fordelaktig effekt på sykdomsforløpet. Bør ikke brukes ved essensiell hypertensjon hos gravide, utenom i svært sjeldne situasjoner der annen behandling ikke kan benyttes.
AmmingBruk ikke anbefalt under amming. Behandlingsalternativ med etablert sikkerhetsprofil bør benyttes, spesielt under amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. Dersom lisinopril/hydroklortiazid brukes under amming skal dosene holdes så lave som mulig.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det foreligger begrensede opplysninger om overdosering med preparatet. Behandles symptomatisk med korreksjon av dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og hypotensjon. Tømming av ventrikkel, ventrikkelskylling etter nylig inntak. Pasienter holdes under nøye observasjon. Lisinopril: Symptomer ved overdose kan inkludere alvorlig hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser, sirkulatorisk sjokk, hyperventilering, takykardi, palpitasjoner, bradykardi, svimmelhet, angst, hoste og nyresvikt. Etter inntak av overdose, bør pasienten overvåkes nøye. Behandling avhenger av symptomenes alvorlighetsgrad og natur. Behandling for å hindre absorpsjon og øke utskillelsen bør iverksettes. Dersom alvorlig hypotensjon oppstår, bør pasienten plasseres i sjokkstilling og gis rask infusjon av fysiologisk saltvann. Behandling med angiotensin II og/eller katekolaminer kan være aktuelt. ACE-hemmere kan fjernes fra sirkulasjonen ved hemodialyse. Pacemaker er indikert ved terapiresistent bradykardi. Bruk av høy-flux polyakrylonitril dialysemembraner bør unngås. Vitale tegn, serumelektrolytter og kreatinin bør monitoreres hyppig. Hydroklortiazid: Symptomer pga. elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi) og dehydrering pga. høy diurese. I tillegg kan symptomer som bevisstløshet (inkl. koma), kramper, parese, hjertearytmier og nyresvikt oppstå. Bradykardi og større vagale reaksjoner behandles med atropin. Ved samtidig tilførsel av digitalis kan hypokalemi indusere arytmier.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeAACE-hemmer og diuretikum med additiv blodtrykksenkende effekt. ACE katalyserer omdannelsen av angiotensin I til angiotensin II som har sterkt vasokonstriktorisk effekt og som stimulerer aldosteronsekresjonen. Lisinoprils blodtrykkssenkende effekt skyldes sannsynligvis hovedsakelig hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet med reduserte plasmakonsentrasjoner av angiotensin II og aldosteron. Også pasienter med lav-renin hypertensjon får imidlertid redusert sitt blodtrykk. Hydroklortiazid er et tiaziddiuretikum og antihypertensivum som øker plasmareninaktiviteten. Hydroklortiazid hemmer renal reabsorpsjon av elektrolytter i distale tubuli og øker utskillelsen av natrium, klor, kalium, magnesium, hydrogenkarbonat og vann. Utskillelsen av kalsium kan bli redusert. Hydroklortiazid starter diurese innen 2 timer, med topp etter ca. 4 timer og varer 6-12 timer. Den kaliumtapende effekten av tiazider reduseres vanligvis av den kaliumsparende effekten av lisinopril.
AbsorpsjonCmax av lisinopril nås normalt innen 7 timer. Ved akutt hjerteinfarkt noe senere. Absolutt biotilgjengelighet reduseres med ca. 16% hos pasienter med hjertesvikt.
ProteinbindingLisinopril: Kun ACE-binding.
FordelingLisinopril krysser blod-hjerne-barrieren i liten grad. Hydroklortiazid krysser placenta, men ikke blod-hjerne-barrieren.
HalveringstidVed gjentatt dosering har lisinopril en effektiv t1/2 på 12,6 timer og clearance er ca. 50 ml/minutt. Hydroklortiazid: T1/2 6-15 timer. Minst 61% av dosen elimineres uforandret innen 24 timer.
UtskillelseLisinopril: Hovedsakelig uendret via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Beskyttes mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Zestoretic, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
20 mg/12,5 mg 98 stk. (blister)
028035
Blå resept 248,50 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Zestoretic TABLETTER 20 mg/12,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.11.2021


Sist endret: 09.11.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)