Zeldox

Pfizer

Antipsykotikum, indolderivat.

ATC-nr.: N05A E04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 80 mg: Hver kapsel inneh.: Ziprasidonhydrokloridmonohydrat tilsv. ziprasidon 80 mg, laktose, propylenglykol, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Schizofreni hos voksne. Maniske eller blandede episoder av moderat alvorlighetsgrad i forbindelse med bipolar lidelse hos voksne og hos barn og ungdom i alderen 10-17 år (forebygging av episoder i forbindelse med bipolar lidelse er ikke fastslått).

Dosering

Avsnittet inneholder doseringsinformasjon for styrker som ikke finnes for Zeldox. Det kan finnes andre legemidler tilgjengelig for 20 mg og 40 mg ziprasidon.
Voksne: Doseres 2 ganger daglig. Anbefalt dose ved akutt behandling av schizofreni og bipolar mani er 80 mg/dag (40 mg × 2). Avhengig av klinisk status kan daglig dose senere justeres til maks. 160 mg/dag (80 mg × 2). Hvis indisert, kan maks. anbefalt dose nås allerede 3. behandlingsdag. Maks. dose må ikke overskrides da sikkerhetsprofilen for doser >160 mg/dag ikke er bekreftet. Ved vedlikeholdsbehandling av schizofrenipasienter skal laveste effektive dose gis. I mange tilfeller kan en dose på 20 mg 2 ganger daglig være tilstrekkelig.
Barn og ungdom 10-17 år: Anbefalt dose ved akutt behandling av bipolar mani er 1 enkeltdose på 20 mg/dag. Administreres deretter i 2 daglige doser og skal titreres opp over 1-2 uker til mellom 120-160 mg/dag for pasienter som veier ≥45 kg, eller til mellom 60-80 mg/dag for pasienter som veier <45 kg. Videre dosering skal justeres basert på individuell klinisk status innenfor doseområdet 60-160 mg/dag for pasienter som veier ≥45 kg, eller 40-80 mg/dag for pasienter som veier <45 kg. Asymmetrisk dosering, med morgendoser 20 mg eller 40 mg lavere enn kveldsdosen, var tillatt i den kliniske studien. Det er spesielt viktig å ikke overskride den vektbaserte maksimaldosen ettersom sikkerhetsprofilen over maksimaldose (160 mg/dag for barn ≥45 kg og 80 mg/dag for barn <45 kg) ikke er fastslått, og ziprasidon er forbundet med doserelatert forlengelse av QT-intervall. Sikkerhet og effekt ved bruk hos barn og ungdom med schizofreni er ikke fastslått.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lavere doser bør vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Eldre >65 år: Lavere dose bør vurderes.
Administrering: Skal tas med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent QT-intervallforlengelse. Medfødt langt QT-syndrom. Nylig akutt hjerteinfarkt. Ikke-kompensert hjertesvikt. Arytmier som behandles med klasse IA og III antiarytmika. Samtidig behandling med legemidler som forlenger QT-intervallet.

Forsiktighetsregler

Sykehistorie, inkl. familieanamnese, og klinisk undersøkelse bør foretas for å identifisere pasienter hvor behandling med ziprasidon ikke er anbefalt. QT-intervall: Ziprasidon gir en mild til moderat doserelatert forlengelse av QT-intervallet. Forsiktighet utvises ved signifikant bradykardi. Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi og hypomagnesemi øker risikoen for maligne arytmier og bør korrigeres før behandling med ziprasidon startes. Ved stabil hjertesykdom bør EKG-undersøkelse vurderes før behandlingsstart. Hvis kardiale symptomer som palpitasjoner, vertigo, synkope eller krampeanfall oppstår, bør muligheten for malign hjertearytmi vurderes og kardial utredning, inkl. EKG, utføres. Hvis QTC-intervallet er >500 millisekunder, anbefales seponering. Sjeldne tilfeller av torsades de pointes er sett hos pasienter som fikk behandling med ziprasidon, og som hadde mange kompliserende risikofaktorer. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS, en sjelden, men potensiell fatal tilstand, er sett. Hvis MNS inntreffer, skal alle antipsykotiske legemidler seponeres umiddelbart. Alvorlige hudbivirkninger: Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) og andre alvorlige hudbivirkninger, som Stevens-Johnsons syndrom er sett, inkl. fatale. Behandlingen skal seponeres ved alvorlige hudbivirkninger. Tardive dyskinesier: Hvis symptomer på tardive dyskinesier oppstår ved langtidsbehandling, bør dosereduksjon eller seponering overveies. Fall: Ziprasidon kan gi somnolens, svimmelhet, postural hypertensjon og forstyrret ganglag, som kan føre til fall. Forsiktighet utvises og lavere startdose vurderes ved høyere risiko (f.eks. eldre eller ved svekket helsetilstand). Kramper: Forsiktighet anbefales ved tidligere krampeanfall. Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises. Erfaring med alvorlig leversvikt mangler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen progressiv økning i ziprasidoneksponeringen er sett ved varierende grad av nyrefunksjon, ev. endret utskillelse av metabolittene er ukjent. Økt risiko for cerebrovaskulære hendelser hos demente: Er sett for noen atypiske antipsykotika. Forsiktighet utvises ved risiko for slag. Økt mortalitet hos eldre med demens: Eldre med demens som behandles med antipsykotika, har en liten forhøyet risiko for død og/eller potensielt cerebrovaskulære bivirkninger. Er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Venøs tromboembolisme (VTE): Tilfeller av VTE er sett med antipsykotika. Da pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling med ziprasidon og forebyggende tiltak iverksettes. Priapisme: Er sett ved bruk av antipsykotika, inkl. ziprasidon. Korrelerer ikke med behandlingsvarigheten og er ikke doseavhengig. Hyperprolaktinemi: Ziprasidon kan øke prolaktinnivået. Forstyrrelser som galaktoré, amenoré, gynekomasti og impotens er sett med substanser som øker prolaktinmengden. Langvarig hyperprolaktinemi er forbundet med hypogonadisme og kan gi redusert bentetthet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring/maskinbruk: Kan gi somnolens. Pasienter som antas å kjøre bil eller bruke maskiner bør advares om dette.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A E04
En additiv effekt mellom ziprasidon og preparater som forlenger QT-intervallet kan ikke utelukkes. Ziprasidon skal ikke gis sammen med legemidler som forlenger QT-intervallet slik som klasse IA og klasse III antiarytmika, arsenikktrioksid, halofantrin, levometadylacetat, mesoridazin, tioridazin, pimozid, sparfloksacin, gatifloksacin, moksifloksacin, dolasetronmesylat, meflokin, sertindol eller cisaprid. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med andre sentraltvirkende legemidler og alkohol. Kan tas sammen med litium, men kombinasjonen kan representere en fare for farmakodynamiske interaksjoner, inkl. arytmier. Økt klinisk risiko er imidlertid ikke observert i studier. Ziprasidon kan være en moderat hemmer av CYP2D6 og CYP3A4. CYP3A4- og P‑gp‑hemmeren ketokonazol (400 mg/dag) øker serumkonsentrasjonen av ziprasidon med <40% og dets aktive metabolitter øker med hhv. 55% og 8%. Ingen ytterligere QTC-forlengelse er observert. Karbamazepinbehandling, 200 mg 2 ganger daglig i 21 dager, reduserer eksponeringen av ziprasidon med ca. 35%. Ziprasidon i kombinasjon med andre serotonerge legemidler som SSRI, er tidvis assosiert med enkeltrapporter om serotonergt syndrom. Samtidig bruk med valproat gir ingen endring i terapeutisk konsentrasjon av valproat. Da induksjon av CYP3A4 og P‑gp er relatert til hverandre, kan samtidig bruk av CYP3A4 og P-gp-induktorer som karbamazepin, rifampicin og johannesurt (prikkperikum) redusere konsentrasjonen av ziprasidon. Det er ikke utført interaksjonsstudier med ziprasidon i kombinasjon med andre legemidler hos barn.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Fertile kvinner bør bruke egnet prevensjon.
Graviditet: Anbefales ikke under graviditet pga. begrenset erfaring, med mindre fordelen for moren oppveier mulig risiko for barnet. Seponering under graviditet bør ikke gjøres brått. Nyfødte eksponert for antipsykotika i 3. trimester risikerer bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med mattilførsel er sett. Nyfødte bør følgelig overvåkes nøye.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming bør unngås under behandling og opphøre dersom behandling er påkrevd.
Fertilitet: Ingen data.
Ziprasidon

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Voksne

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneLymfopeni, økt eosinofiltall
Endokrine
Mindre vanligeHyperprolaktinemi
Gastrointestinale
VanligeDiaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, oppkast, økt spyttsekresjon
Mindre vanligeAbdominalt ubehag, dysfagi, flatulens, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, tungesykdom
SjeldneLøs avføring
Generelle
VanligeAsteni, feber, smerte, tretthet
Mindre vanligeBrystubehag, tørste
SjeldneVarmefølelse
Hjerte
VanligeTakykardi
Mindre vanligePalpitasjoner
SjeldneTorsades de pointes
Hud
VanligeUtslett
Mindre vanligeAkne, alopesi, makulopapuløst utslett, urticaria
SjeldneAllergisk dermatitt, angioødem, ansiktshevelse, DRESS, erytem, hudirritasjon, papuløst utslett, psoriasis
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
VanligeRhinitt
Kar
VanligeHypertensjon
Mindre vanligeHypertensiv krise, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
SjeldneDiastolisk hypertensjon, labilt blodtrykk, systolisk hypertensjon
Ukjent frekvensVenøs tromboembolisme
Kjønnsorganer/bryst
VanligeSeksuell dysfunksjon hos menn
Mindre vanligeAmenoré, galaktoré, gynekomasti
SjeldneErektil dysfunksjon, priapisme, økt ereksjonsfrekvens
Luftveier
Mindre vanligeDyspné, orofaryngealsmerte, tilsnøring i halsen
SjeldneHikke, laryngospasme
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelrigiditet
Mindre vanligeLeddstivhet, muskel-skjelettubehag, muskelkramper, smerte i ekstremitet, torticollis
SjeldneTrismus
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, somnolens
VanligeAkatisi, dyskinesi, dystoni, ekstrapyramidale forstyrrelser, hypertoni, parkinsonisme, sedasjon, svimmelhet, tardiv dyskinesi, tremor
Mindre vanligeAkinesi, ataksi, dysartri, grand mal-krampe, hypersomni, hypoestesi, letargi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, restless legs-syndrom, sikling, synkope, unormal gange
SjeldneFacialisparalyse, malignt nevroleptikasyndrom, parese, serotonergt syndrom
Nyre/urinveier
Mindre vanligeDysuri, urininkontinens
SjeldneEnurese, urinretensjon
Psykiske
Svært vanligeInsomni
VanligeAgitasjon, angst, mani, rastløshet
Mindre vanligeDepressive symptomer, mareritt, nedsatt libido, nervøsitet, panikkanfall
SjeldneAnorgasmi, avstumpet affekt, bradyfreni, hypomani
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeØkt appetitt
SjeldneHypokalsemi
Svangerskap
SjeldneNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Undersøkelser
VanligeVekttap, vektøkning
Mindre vanligeQTc-forlengelse, unormal leverfunksjonstest
SjeldneØkt blodlaktatdehydrogenase
Øre
Mindre vanligeTinnitus, vertigo, øresmerte
Øye
VanligeSynssvekkelse, tåkesyn
Mindre vanligeFotofobi, okulogyre kriser, tørre øyne
SjeldneAmblyopi, kløe i øyet

Voksne

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
NevrologiskeHodepine, somnolens
PsykiskeInsomni
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, oppkast, økt spyttsekresjon
GenerelleAsteni, feber, smerte, tretthet
HjerteTakykardi
HudUtslett
InfeksiøseRhinitt
KarHypertensjon
Kjønnsorganer/brystSeksuell dysfunksjon hos menn
Muskel-skjelettsystemetMuskelrigiditet
NevrologiskeAkatisi, dyskinesi, dystoni, ekstrapyramidale forstyrrelser, hypertoni, parkinsonisme, sedasjon, svimmelhet, tardiv dyskinesi, tremor
PsykiskeAgitasjon, angst, mani, rastløshet
UndersøkelserVekttap, vektøkning
ØyeSynssvekkelse, tåkesyn
Mindre vanlige
EndokrineHyperprolaktinemi
GastrointestinaleAbdominalt ubehag, dysfagi, flatulens, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, tungesykdom
GenerelleBrystubehag, tørste
HjertePalpitasjoner
HudAkne, alopesi, makulopapuløst utslett, urticaria
ImmunsystemetOverfølsomhet
KarHypertensiv krise, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/brystAmenoré, galaktoré, gynekomasti
LuftveierDyspné, orofaryngealsmerte, tilsnøring i halsen
Muskel-skjelettsystemetLeddstivhet, muskel-skjelettubehag, muskelkramper, smerte i ekstremitet, torticollis
NevrologiskeAkinesi, ataksi, dysartri, grand mal-krampe, hypersomni, hypoestesi, letargi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, restless legs-syndrom, sikling, synkope, unormal gange
Nyre/urinveierDysuri, urininkontinens
PsykiskeDepressive symptomer, mareritt, nedsatt libido, nervøsitet, panikkanfall
Stoffskifte/ernæringØkt appetitt
UndersøkelserQTc-forlengelse, unormal leverfunksjonstest
ØreTinnitus, vertigo, øresmerte
ØyeFotofobi, okulogyre kriser, tørre øyne
Sjeldne
Blod/lymfeLymfopeni, økt eosinofiltall
GastrointestinaleLøs avføring
GenerelleVarmefølelse
HjerteTorsades de pointes
HudAllergisk dermatitt, angioødem, ansiktshevelse, DRESS, erytem, hudirritasjon, papuløst utslett, psoriasis
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarDiastolisk hypertensjon, labilt blodtrykk, systolisk hypertensjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon, priapisme, økt ereksjonsfrekvens
LuftveierHikke, laryngospasme
Muskel-skjelettsystemetTrismus
NevrologiskeFacialisparalyse, malignt nevroleptikasyndrom, parese, serotonergt syndrom
Nyre/urinveierEnurese, urinretensjon
PsykiskeAnorgasmi, avstumpet affekt, bradyfreni, hypomani
Stoffskifte/ernæringHypokalsemi
SvangerskapNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
UndersøkelserØkt blodlaktatdehydrogenase
ØyeAmblyopi, kløe i øyet
Ukjent frekvens
KarVenøs tromboembolisme

Barn

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeKvalme
Generelle
VanligeFatigue
Nevrologiske
VanligeEkstrapyramidale forstyrrelser, hodepine, sedasjon, somnolens, svimmelhet

Frekvens, type og alvorlighet av bivirkningene er generelt liknende det som er sett hos voksne med bipolar lidelse eller schizofreni. Forlenget QT-intervall er sett hos barn tilsvarende det som er sett hos voksne.

Barn

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleKvalme
GenerelleFatigue
NevrologiskeEkstrapyramidale forstyrrelser, hodepine, sedasjon, somnolens, svimmelhet

Frekvens, type og alvorlighet av bivirkningene er generelt liknende det som er sett hos voksne med bipolar lidelse eller schizofreni. Forlenget QT-intervall er sett hos barn tilsvarende det som er sett hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Mest vanlige er ekstrapyramidale symptomer, somnolens, tremor og angst. Begrenset erfaring med overdosering. Ved høyeste bekreftede enkeltinntak, 12,8 g, er det sett ekstrapyramidale symptomer og et QTC-intervall på 446 millisekunder (uten kardial sekvele). Mulighet for nedsatt bevissthet, krampeanfall eller dystonireaksjon i hode og nakke etter overdose kan medføre risiko for aspirasjon ved fremkalt brekning.
Behandling: Kardiovaskulær overvåking bør igangsettes umiddelbart og bør inkludere kontinuerlig EKG-monitorering for å oppdage mulig arytmi.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A E04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Høy affinitet for dopamin type 2 (D2)-reseptorer og vesentlig høyere affinitet for serotonin type 2A (5-HT2A)-reseptorer. Interagerer også med serotonin 5-HT2C-, 5-HT1D- og 5-HT1A-reseptorer. Moderat affinitet for nevronale serotonin- og noradrenalintransportører. Moderat affinitet for histamin H1- og α1-reseptorer. Ubetydelig affinitet for muskarinerge M1-reseptorer. Antagonist til både serotonin type 2A (5-HT2A)- og dopamin type 2 (D2)-reseptorer. Den terapeutiske aktiviteten antas å være delvis mediert gjennom denne kombinasjon av antagonistisk aktivitet. Potent antagonist ved 5-HT2C- og 5-HT1D-reseptorer, en potent agonist ved 5-HT1A-reseptorer og hemmer nevronalt reopptak av noradrenalin og serotonin. Ved langtidsbehandling av schizofreni er det vist effekt på både positive og negative symptomer. Endring i kroppsvekt som for placebo. Metabolske parametre som fastende insulin, totalkolesterol, triglyserider og insulinresistens påvirkes ikke.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 60% tatt sammen med mat. Tmax 6-8 timer. Steady state etter 1-3 dager.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Vd: 1,1 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 6 timer. Gjennomsnittlig terminal t1/2 3. dag ca. 8-10 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig hepatisk, ca. 2/3 metaboliseres via reduksjon og metylering, og ca. 1/3 metaboliseres via CYP3A4 og mulig med et mindre bidrag fra CYP1A2.
Utskillelse: Ca. 20% i urinen, og ca. 66% i feces. Kun en liten mengde utskilles uforandret i feces (<4%) og urin (<1%).

Sist endret: 07.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.07.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zeldox, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
80 mg56 stk. (blister)
499020
Blå resept
Byttegruppe
1639,80 (trinnpris 693,70)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.