Xarelto

Antitrombotisk middel, faktor Xa-hemmer.

GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon 1 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Rivaroksaban 1 mg, natriumbenzoat (E 211), vannfri sitronsyre, hypromellose, mannitol, cellulose (mikrokrystallinsk med karmellosenatrium), sukralose, xantan, maltodekstrin, propylenglykol, akasiagummi, smaksstoffer. Søt og kremete smak.

Indikasjoner

Nyfødte født på termin, spedbarn og småbarn, barn og ungdom <18 år: Behandling av venøs tromboembolisme (VTE) og forebygging av tilbakevendende VTE etter minst 5 dager med innledende parenteral behandling med antikoagulanter.

Dosering

Dose og administreringshyppighet fastslås basert på kroppsvekt. 1 ml mikstur gir 1 mg rivaroksaban.

Anbefalt dosering hos pasienter fra nyfødte født på termin (etter ≥10 dager med oral føde og som veier ≥2,6 kg) til barn og ungdom <18 år

Kroppsvekt (kg)		Dose			Total daglig dose	Egnet sprøyte
Min.	Maks.	1 gang daglig	2 ganger daglig	3 ganger daglig	Total daglig dose	Egnet sprøyte
2,6	<3			0,8 mg	2,4 mg	1 ml
3	<4			0,9 mg	2,7 mg	1 ml
4	<5			1,4 mg	4,2 mg	5 ml
5	<7			1,6 mg	4,8 mg	5 ml
7	<8			1,8 mg	5,4 mg	5 ml
8	<9			2,4 mg	7,2 mg	5 ml
9	<10			2,8 mg	8,4 mg	5 ml
10	<12			3 mg	9 mg	5 ml
12	<30		5 mg		10 mg	5 ml eller 10 ml
30	<50	15 mg			15 mg	10 ml
≥50		20 mg			20 mg	10 ml

Barnets vekt skal overvåkes og dosen vurderes regelmessig, spesielt hos barn <12 kg, for å sikre opprettholdelse av terapeutisk dose. Dosejustering skal kun skje basert på endring i kroppsvekt. Ved kroppsvekt ≥30 kg: Mikstur eller tabletter 15 eller 20 mg gis 1 gang daglig.

Doseringshyppighet

1 gang daglig: Dosene skal tas med ca. 24 timers mellomrom. 2 ganger daglig: Dosene skal tas med ca. 12 timers mellomrom. 3 ganger daglig: Dosene skal tas med ca. 8 timers mellomrom.

Behandlingsoppstart

Behandling bør startes etter minst 5 dager med innledende parenteral antikoagulantbehandling. Behandling skal kun initieres hos nyfødte født på termin til <6 måneder hvis barnet er født etter svangerskapsuke 37, har vekt ≥2,6 kg og har fått oral føde i ≥10 dager.

Behandlingsvarighet

Alle barn, unntatt de <2 år med kateterrelatert trombose: Behandling bør fortsette i ≥3 måneder og kan forlenges i opptil 12 måneder når klinisk nødvendig. Ingen tilgjengelige data støtter dosereduksjon etter 6 måneders behandling. Nytte-/risikoforhold ved fortsatt behandling etter 3 måneder bør vurderes individuelt og ta hensyn til risiko for tilbakevendende trombose og potensiell blødningsrisiko. Barn <2 år med kateterrelatert trombose:Behandling bør fortsette i ≥1 måned. Behandling kan forlenges i opptil 3 måneder når klinisk nødvendig. Nytte-/risikoforhold ved fortsatt behandling etter 1 måned bør vurderes individuelt og ta hensyn til risiko for tilbakevendende trombose og potensiell blødningsrisiko.

Overgang fra parenterale antikoagulanter til rivaroksaban

Hos pasienter som samtidig får parenteral antikoagulant, skal rivaroksaban gis 0-2 timer før neste planlagte dose av det parenterale legemidlet (f.eks. lavmolekylært heparin) eller når et kontinuerlig administrert parenteralt legemiddel seponeres (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin).

Overgang fra rivaroksaban til parenterale antikoagulanter

Seponer rivaroksaban og gi 1. dose med parenteral antikoagulant når neste dose med rivaroksaban skulle vært gitt.

Overgang fra vitamin K-antagonister (VKA) til rivaroksaban

VKA-behandling bør avbrytes og rivaroksaban initieres når INR er ≤2,5. Rivaroksabaninntak gir falsk økt INR-verdi. INR skal ikke brukes til å måle antikoagulerende aktivitet for rivaroksaban.

Overgang fra rivaroksaban til vitamin K-antagonister (VKA)

Utilstrekkelig antikoagulering kan oppstå. Vedvarende tilstrekkelig antikoagulering bør sikres ved enhver overføring til alternativ antikoagulant. Rivaroksaban kan bidra til økt INR. Ved bytte må rivaroksabanbehandling fortsette i 48 timer etter 1. dose med VKA. Etter 2 dager med samtidig administrering, skal en INR innhentes før neste planlagte dose av rivaroksaban. Samtidig administrering av rivaroksaban og VKA bør opphøre når INR er ≥2. Når rivaroksaban seponeres, kan pålitelig INR-testing utføres 24 timer etter siste dose.

Glemt dose Dosering 1 gang daglig: Glemt dose tas så snart som mulig, men kun på samme dag. Hvis dette ikke er mulig, skal pasienten hoppe over dosen og fortsette med neste dose som forskrevet. Det skal ikke tas dobbel dose som erstatning for glemt dose. Dosering 2 ganger daglig: Glemt morgendose tas umiddelbart, den kan tas sammen med kveldsdosen. Glemt kveldsdose kan kun tas i løpet av samme kveld. Pasienten skal ikke ta 2 doser morgenen etter. Dosering 3 ganger daglig: Den daglige planen med intervaller på ca. 8 timer skal fortsettes ved neste planlagte dose uten kompensering for glemt dose. Alle regimer: Neste dag fortsettes doseringen med vanlig regime med 1, 2 eller 3 ganger daglig.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ingen kliniske data hos barn. Kontraindisert ved leversykdom forbundet med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko, inkl. cirrhosepasienter med Child Pugh B og C.

Nedsatt nyrefunksjon: Barn ≥1 år med lett nedsatt nyrefunksjon (GFR: 50-80 ml/minutt/1,73 m²): Ingen dosejustering nødvendig. Barn ≥1 år med moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR: <50 ml/minutt/1,73 m²): Ikke anbefalt, da kliniske data mangler. Barn <1 år: Nyrefunksjon skal kun fastslås ved serumkreatinin. Ikke anbefalt ved serumkreatininresultater >97,5-prosentil, da data ikke er tilgjengelig. Referanseverdier av serumkreatinin hos barn <1 år:

Alder	97,5-prosentil for kreatinin (µmol/liter)	97,5-prosentil for kreatinin (mg/dl)
Dag 1	81	0,92
Dag 2	69	0,78
Dag 3	62	0,70
Dag 4	58	0,66
Dag 5	55	0,62
Dag 6	53	0,60
Dag 7	51	0,58
Uke 2	46	0,52
Uke 3	41	0,46
Uke 4	37	0,42
Måned 2	33	0,37
Måned 3	30	0,34
Måned 4-6	30	0,34
Måned 7-9	30	0,34
Måned 10-12	32	0,36

Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått ved andre indikasjoner enn behandling av VTE og forebygging av tilbakevendende VTE. Bruk ved andre indikasjoner anbefales ikke.

Tilberedning/Håndtering Før administrering må granulatet suspenderes til en homogen suspensjon med vann uten kullsyre, til en endelig konsentrasjon på 1 mg/ml. Bruk flasken med 51,7 ml til barn <4 kg og flasken med 103,4 ml til barn ≥4 kg. Flasken skal ristes i 60 sekunder etter rekonstituering og i 10 sekunder før administrering av hver dose. Se detaljer for klargjøring og administrering i pakningsvedlegg/opplæringsvideo tilgjengelig via QR-koden angitt i Pasientkortet.

Administrering Skal tas sammen med mating/mat. Kan gis via nasogastrisk sonde/magesonde. Hver dose skal umiddelbart etterfølges av inntak av en vanlig porsjon væske og kan omfatte væskevolum som brukes til mating. Ved utspytt av dosen/oppkast <30 minutter etter inntak, skal ny dose gis. Ved oppkast >30 minutter etter inntak, skal dosen ikke gis på nytt og neste dose tas som planlagt. Sprøyter til administrering: Gis med sprøyter til oral dosering som følger med i pakningen. For å sikre nøyaktig dosering bør sprøytene brukes på følgende måte (se tabell for anbefalt dosering): Kroppsvekt <4 kg: 1 ml sprøyte (med gradering i trinn på 0,1 ml). Kroppsvekt ≥4 kg og <30 kg: 5 ml sprøyte (med gradering i trinn på 0,2 ml). Kroppsvekt ≥12 kg: 10 ml sprøyte (med gradering i trinn på 0,5 ml). Kroppsvekt ≥12 kg og <30 kg: Sprøyter på enten 5 ml eller 10 ml. For å sikre at riktig volum gis, anbefales det at helsepersonell gir råd til pasient/omsorgsperson om hvilken sprøyte som skal brukes. Nasogastrisk-/magesonde: Gastrisk plassering av sonden skal bekreftes før administrering. Administrering distalt for magen skal unngås, da dette kan gi redusert absorpsjon. Sonden skylles med vann etter administrering. Det skal gis ernæring via nasogastrisk-/magesonde umiddelbart etterpå. Ved kroppsvekt ≥2,6 kg og <30 kg: Kun mikstur skal brukes, ikke tabletter. Ved kroppsvekt ≥30 kg: Hvis mikstur ikke er tilgjengelig og tabletter ikke kan svelges, kan tabletter på 15 mg eller 20 mg knuses og blandes med vann eller eplepuré umiddelbart før administrering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv klinisk signifikant blødning. Lesjoner/tilstander, dersom dette anses å være en betydelig risiko for alvorlig blødning. Kan omfatte nåværende/nylig gastrointestinal ulcussykdom, eksisterende ondartede svulster med høy risiko for blødning, nylig skade i hjerne/ryggrad, nylig kirurgisk inngrep i hjerne/ryggrad/øyeregion, nylig intrakraniell blødning, kjente/mistenkte øsofagusvaricer, arteriovenøse misdannelser, vaskulære aneurismer eller større intraspinale/intracerebrale vaskulære abnormaliter. Samtidig behandling med alle andre antikoagulanter, f.eks. ufraksjonert heparin, lavmolekylært heparin (enoksaparin, dalteparin etc.), heparinderivater (fondaparinuks etc.), orale antikoagulanter (warfarin, dabigatraneteksilat, apiksaban etc.), unntatt i spesielle tilfeller ved bytte av antikoagulasjonsbehandling eller når ufraksjonert heparin administreres i doser som er nødvendig for å holde sentralt vene-/arteriekateter åpent. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko, inkl. cirrhosepasienter med Child Pugh B og C. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Klinisk overvåkning iht. praksis for antikoagulasjon anbefales i hele behandlingsperioden. Ikke anbefalt til barn <6 måneder som ble født før svangerskapsuke 37, veier <2,6 kg eller som har fått oral føde i <10 dager. Blødningsrisiko: Pasienten skal observeres nøye for tegn på blødning. Brukes med forsiktighet ved økt blødningsrisiko. Administrering skal avbrytes ved alvorlig blødning. Blødninger i slimhinner (dvs. epistakse, gingival-, gastrointestinal-, og urogenitalblødninger, inkl. unormale vaginal-/økte menstruasjonsblødninger) og anemi er sett hyppigere under langtidsbehandling med rivaroksaban sammenlignet med VKA-behandling. I tillegg til klinisk overvåkning kan hemoglobin-/hematokrittester være nyttig for å oppdage skjulte blødninger og fastslå klinisk relevans av synlige blødninger. Ved økt blødningsrisiko må pasienten overvåkes nøye mht. symptomer på blødningskomplikasjoner og anemi etter behandlingsstart. Uforklarlige fall i hemoglobinnivå/blodtrykk må undersøkes for å lokalisere blødning. Rutinemessig overvåkning av eksponering kreves ikke, men rivaroksabannivå målt ved kalibrerte kvantitative anti-faktor Xa-tester kan være nyttig ved kliniske avgjørelser, f.eks. ved overdosering og hastekirurgi. Anbefales ikke ved økt blødningsrisiko, f.eks. ved: Kongenitale/ervervede blødningsforstyrrelser, ukontrollert arteriell hypertensjon, annen gastrointestinal sykdom utenom aktiv ulcerasjon som potensielt kan gi blødningskomplikasjoner (f.eks. inflammatorisk tarmsykdom, øsofagitt, gastritt og gastroøsofageal reflukssykdom), vaskulær retinopati og bronkiektasi eller tidligere blødning i lungene. Data hos barn med cerebral vene- og sinusvenetrombose som har CNS-infeksjon er begrenset. Blødningsrisiko bør derfor evalueres nøye før og under behandling. Pasienter med kreft: Kan gi økt risiko for blødning og trombose. Individuell fordel av antitrombotisk behandling bør veies opp mot blødningsrisiko ved aktiv kreft, avhengig av tumorplassering, antineoplastisk behandling og sykdomsstadium. Tumorer i mage-tarmkanal/urogenitalsystem er forbundet med økt blødningsrisiko under rivaroksabanbehandling. Kontraindisert ved ondartede neoplasmer med høy blødningsrisiko. Pasienter med kunstige klaffer: Skal ikke brukes som tromboseprofylakse ved nylig utført kateterbasert implantasjon av aortaklaffer (TAVR). Bruk anbefales ikke til pasienter med kunstige hjerteklaffer pga. manglende data. Pasienter med antifosfolipidsyndrom: Bruk anbefales ikke hos pasienter med tidligere trombose diagnostisert med antifosfolipidsyndrom, særlig trippelpositive pasienter (for lupus antikoagulant, antikardiolipin antistoffer, og anti-beta 2-glykoprotein I antistoffer), da behandling kan være assosiert med økt forekomst av tilbakevendende trombotiske hendelser. LE-pasienter som er hemodynamisk ustabile eller pasienter som trenger trombolyse/lungeembolektomi: Ikke anbefalt som alternativ til ufraksjonert heparin hos pasienter med lungeemboli som er hemodynamisk ustabile eller som kan få trombolyse/lungeembolektomi, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Spinal-/epiduralanestesi eller lumbalpunksjon: Risiko for utvikling av epiduralt/spinalt hematom som kan gi langvarig/permanent lammelse, når nevroaksial anestesi (spinal-/epiduralanestesi) eller spinal-/epiduralpunksjon brukes. Risikoen kan øke ved postoperativ bruk av inneliggende epiduralkatetre, samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen eller ved traumatisk/gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. Pasienten må overvåkes hyppig mht. symptomer på nedsatt nevrologisk funksjon (f.eks. nummenhet/svakhet i bena, tarm- eller blæredysfunksjon). Rask diagnostisering og behandling er nødvendig ved nevrologisk utfall. Før nevroaksial intervensjon må lege vurdere nytte/risiko hos antikoagulerte pasienter og hos pasienter som skal antikoaguleres for tromboseprofylakse. I slike situasjoner er det ingen klinisk erfaring med bruk av rivaroksaban. For å redusere blødningsrisiko forbundet med samtidig bruk av nevroaksial anestesi (epidural/spinal) eller lumbalpunksjon, bør det tas hensyn til rivaroksabans farmakokinetiske profil. Innsetting og uttak av epiduralkateter eller lumbalpunksjon utføres helst når antikogulanteffekten er beregnet å være lav. Eksakt tidspunkt for tilstrekkelig lav antikoagulanteffekt er ukjent, og bør veies opp mot hvor mye diagnostisk prosedyre haster. Da data for når nevroaksialt kateter skal settes inn eller fjernes hos barn som er under rivaroksabanbehandling mangler, skal rivaroksaban seponeres og en kortvirkende parenteral antikoagulant vurderes i slike tilfeller. Invasiv prosedyre/kirurgisk inngrep: Ved behov for invasiv prosedyre/kirurgisk inngrep, bør behandling avbrytes minst 24 timer før inngrepet, dersom dette er mulig, basert på klinisk vurdering. Dersom inngrepet ikke kan utsettes, skal økt blødningsrisiko vurderes mot behovet for rask utførelse av inngrepet. Behandling bør gjenopptas så snart som mulig etter invasiv prosedyre/kirurgisk inngrep, dersom klinisk situasjon tillater dette og tilstrekkelig hemostase er etablert, noe som bestemmes av behandlende lege. Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er sett. De fleste tilfellene oppstår i løpet av de første behandlingsukene. Rivaroksaban bør seponeres umiddelbart ved tegn på alvorlig hudutslett (f.eks. utslett som sprer seg, hissig utslett og/eller blemmer), eller andre tegn på overfølsomhet som oppstår sammen med lesjoner på slimhinnene. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Laboratorieparametre: Koagulasjonsparametre (f.eks. PT, aPTT, HepTest) påvirkes som forventet iht. rivaroksabans virkningsmekanisme. Hjelpestoffer: Inneholder 1,8 mg natriumbenzoat pr. ml. Natriumbenzoat kan gi økt hyppighet av gulsott hos nyfødte (<4 uker), som kan utvikles til kjerneikterus. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Ved bivirkninger som synkope og svimmelhet bør pasienten ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Interaksjoner hos barn og ungdom er ukjent. Interaksjonsdata og advarsler angitt nedenfor er basert på data innhentet hos voksne, og skal tas i betraktning. Rivaroksaban hverken hemmer eller induserer viktige CYP-isoformer, som CYP3A4. Sterke CYP3A4- og P-gp-hemmere som azolantimykotika eller hiv-proteasehemmere kan øke AUC, C_max og farmakodynamiske effekter av rivaroksaban, noe som kan gi økt blødningsrisiko. Samtidig behandling anbefales ikke. Sterke hemmere av kun én av rivaroksabans eliminasjonsveier, enten CYP3A4 eller P-gp, forventes å øke plasmakonsentrasjon av rivaroksaban i mindre grad. Interaksjoner med klaritromycin, erytromycin eller flukonazol er sannsynligvis ikke klinisk relevant hos de fleste pasienter, men kan potensielt være betydelig hos høyrisikopasienter. Samtidig bruk med erytromycin ved nedsatt nyrefunksjon ga økt AUC og C_max av rivaroksaban. Samtidig bruk med dronedaron bør unngås pga. begrensede data. Additiv effekt på anti-faktor Xa-aktiviteten uten noen tilleggseffekter på koagulasjonsprøver (PT, aPTT) er sett ved samtidig bruk med enoksaparin. Forsiktighet skal utvises ved samtidig behandling med andre antikoagulantia, pga. økt blødningsrisiko. Se Kontraindikasjoner. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen: NSAID, ASA, platehemmere, SSRI og SNRI. Ved risiko for ulcerøs gastrointestinal sykdom kan profylaktisk behandling vurderes. Ved overgang fra warfarin (INR 2-3) til rivaroksaban (20 mg) eller fra rivaroksaban (20 mg) til warfarin (INR 2-3) øker protrombintid/INR (neoplastin) mer enn additivt, mens effekter på aPTT, hemming av faktor Xa-aktivitet og endogent trombinpotensial (ETP) er additive. Ved behov for å teste farmakodynamiske effekter av rivaroksaban i overgangsperioden kan anti-faktor Xa-aktivitet, PiCT og HepTest brukes, da disse ikke påvirkes av warfarin. På 4. dag etter siste warfarindose, viser alle tester (inkl. PT, aPTT, hemming av faktor Xa-aktivitet og ETP) kun effekten av rivaroksaban. Ved behov for å teste de farmakodynamiske effektene av warfarin i overgangsperioden, kan INR-målinger benyttes ved C_trough for rivaroksaban (24 timer etter forrige inntak av rivaroksaban), da denne testen påvirkes minimalt av rivaroksaban ved dette tidspunktet. Ingen farmakokinetisk interaksjon er sett mellom warfarin og rivaroksaban. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer kan gi redusert plasmakonsentrasjon av rivaroksaban, og samtidig bruk bør derfor unngås med mindre pasienten overvåkes nøye for symptomer på trombose.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert. Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Reproduksjonstoksiske effekter vist hos dyr. Unge kvinner i fertil alder bør unngå å bli gravide under behandling.

AmmingKontraindisert. Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data fra dyr indikerer at rivaroksaban utskilles i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avsluttes/avstås fra.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Kan forbindes med økt risiko for skjult/synlig blødning fra vev/organer, noe som kan gi posthemoragisk anemi. Symptomer og alvorlighetsgrad (inkl. dødelig utgang) varierer ut fra lokalisering, grad eller omfang av blødningen og/eller anemien. Blødningsrisiko kan være økt hos visse pasientgrupper, f.eks. ved ukontrollert alvorlig arteriell hypertensjon og/eller ved samtidig behandling som påvirker hemostasen. Menstruasjonsblødninger kan øke og/eller bli forlenget. Blødningskomplikasjoner kan manifesteres som svakhet, blekhet, svimmelhet, hodepine eller uforklarlig hevelse, dyspné og uforklarlig sjokk. Symptomer på hjerteiskemi som brystsmerter eller angina pectoris er sett som en konsekvens av anemi. Komplikasjoner sekundært til alvorlig blødning, som kompartmentsyndrom og nyresvikt pga. hypoperfusjon, eller antikoagulantrelatert nefropati er sett. Det må derfor tas hensyn til muligheten for blødning ved evaluering av tilstanden til enhver antikoagulert pasient. Sikkerhetsprofilen hos barn og ungdom <18 år er tilsvarende som hos voksne, og samsvarende på tvers av aldersundergruppene, selv om vurderingen er begrenset av et lavt antall pasienter. Bivirkningene er hovedsakelig av mild til moderat alvorlighetsgrad.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi (inkl. respektive laboratorieparametre)
Mindre vanlige	Trombocytopeni⁴, trombocytose (inkl. økt blodplatetall)¹
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré, dyspepsi, forstoppelse¹, gastrointestinal blødning (inkl. rektal blødning), gastrointestinale/abdominale smerter, gingival blødning, kvalme, oppkast¹^,³
Mindre vanlige	Munntørrhet
Generelle
Vanlige	Feber¹^,³, nedsatt generell styrke og energi (inkl. fatigue, asteni), perifert ødem
Mindre vanlige	Malaise
Sjeldne	Lokalt ødem¹
Hjerte
Mindre vanlige	Takykardi⁴
Hud
Vanlige	Ekkymose, kløe (inkl. mindre vanlige tilfeller av generalisert kløe), kutan/subkutan blødning, utslett
Mindre vanlige	Urtikaria
Svært sjeldne	DRESS, Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Mindre vanlige	Allergisk dermatitt, allergisk reaksjon, allergisk ødem, angioødem
Svært sjeldne	Anafylaktisk reaksjon (inkl. anafylaktisk sjokk)
Kar
Vanlige	Hematom, hypotensjon
Lever/galle
Vanlige	Økte transaminaser
Mindre vanlige	Nedsatt leverfunksjon, økt ALP¹, økt bilirubin⁴, økt GGT¹
Sjeldne	Gulsott, hepatitt (inkl. hepatocellulær skade), kolestase, økt konjugert bilirubin (med eller uten samtidig økt ALAT)⁵
Luftveier
Vanlige	Epistakse³, hemoptyse
Svært sjeldne	Eosinofil pneumoni
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Smerter i ekstremitet¹
Mindre vanlige	Hemartrose
Sjeldne	Muskelblødning
Ukjent frekvens	Kompartmentsyndrom sekundært til blødning
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine³, svimmelhet
Mindre vanlige	Cerebral og intrakraniell blødning, synkope
Nyre/urinveier
Vanlige	Blødninger i urogenitaltractus (inkl. hematuri og menoragi)², nedsatt nyrefunksjon (inkl. økt kreatinin i blod, økt karbamid i blod)
Ukjent frekvens	Antikoagulantrelatert nefropati, nyresvikt/akutt nyresvikt sekundært til blødning som er tilstrekkelig til å forårsake hypoperfusjon
Skader/komplikasjoner
Vanlige	Blødning etter prosedyre (inkl. postoperativ anemi og sårblødning), kontusjon, sårsekresjon¹
Sjeldne	Vaskulær pseudoaneurisme⁶
Undersøkelser
Mindre vanlige	Økt amylase¹, økt LDH¹, økt lipase¹
Øye
Vanlige	Øyeblødning (inkl. konjunktival blødning)

For beskrivelse av enkelte bivirkninger, se Forsiktighetsregler og SPC.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi (inkl. respektive laboratorieparametre)
Gastrointestinale	Diaré, dyspepsi, forstoppelse¹, gastrointestinal blødning (inkl. rektal blødning), gastrointestinale/abdominale smerter, gingival blødning, kvalme, oppkast¹^,³
Generelle	Feber¹^,³, nedsatt generell styrke og energi (inkl. fatigue, asteni), perifert ødem
Hud	Ekkymose, kløe (inkl. mindre vanlige tilfeller av generalisert kløe), kutan/subkutan blødning, utslett
Kar	Hematom, hypotensjon
Lever/galle	Økte transaminaser
Luftveier	Epistakse³, hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet	Smerter i ekstremitet¹
Nevrologiske	Hodepine³, svimmelhet
Nyre/urinveier	Blødninger i urogenitaltractus (inkl. hematuri og menoragi)², nedsatt nyrefunksjon (inkl. økt kreatinin i blod, økt karbamid i blod)
Skader/komplikasjoner	Blødning etter prosedyre (inkl. postoperativ anemi og sårblødning), kontusjon, sårsekresjon¹
Øye	Øyeblødning (inkl. konjunktival blødning)
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Trombocytopeni⁴, trombocytose (inkl. økt blodplatetall)¹
Gastrointestinale	Munntørrhet
Generelle	Malaise
Hjerte	Takykardi⁴
Hud	Urtikaria
Immunsystemet	Allergisk dermatitt, allergisk reaksjon, allergisk ødem, angioødem
Lever/galle	Nedsatt leverfunksjon, økt ALP¹, økt bilirubin⁴, økt GGT¹
Muskel-skjelettsystemet	Hemartrose
Nevrologiske	Cerebral og intrakraniell blødning, synkope
Undersøkelser	Økt amylase¹, økt LDH¹, økt lipase¹
Sjeldne
Generelle	Lokalt ødem¹
Lever/galle	Gulsott, hepatitt (inkl. hepatocellulær skade), kolestase, økt konjugert bilirubin (med eller uten samtidig økt ALAT)⁵
Muskel-skjelettsystemet	Muskelblødning
Skader/komplikasjoner	Vaskulær pseudoaneurisme⁶
Svært sjeldne
Hud	DRESS, Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon (inkl. anafylaktisk sjokk)
Luftveier	Eosinofil pneumoni
Ukjent frekvens
Muskel-skjelettsystemet	Kompartmentsyndrom sekundært til blødning
Nyre/urinveier	Antikoagulantrelatert nefropati, nyresvikt/akutt nyresvikt sekundært til blødning som er tilstrekkelig til å forårsake hypoperfusjon

For beskrivelse av enkelte bivirkninger, se Forsiktighetsregler og SPC.

¹Sett ved forebygging av VTE hos voksne som gjennomgår elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi.

²Menoragi er svært vanlig ved behandling av DVT, LE og forebygging av tilbakefall hos kvinner <55 år.

³Frekvensen er «svært vanlige» hos barn og ungdom <18 år.

⁴Frekvensen er «vanlige» hos barn og ungdom <18 år.

⁵Frekvensen er «mindre vanlige» hos barn og ungdom <18 år.

⁶Frekvensen er «mindre vanlige» ved forebygging av aterotrombotiske hendelser etter perkutan koronarintervensjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Sjeldne tilfeller av overdoser <1,96 gram er sett. Begrensede data om overdosering hos barn.

SymptomerPga. begrenset absorpsjon forventes maks. effekt og ingen ytterligere økning i gjennomsnittlig plasmaeksponering ved supraterapeutiske doser på ≥50 mg.

BehandlingPasienten overvåkes nøye for blødningskomplikasjoner eller andre bivirkninger. Medisinsk kull kan vurderes. Et spesifikt reverseringsmiddel er ikke fastslått hos barn. Ved blødningskomplikasjon skal neste dose utsettes eller behandling seponeres. Behandling tilpasses individuelt ut fra alvorlighetsgrad og lokalisering av blødning. Egnet symptomatisk behandling kan brukes ved behov, f.eks. mekanisk kompresjon (f.eks. ved alvorlig epistaksis), kirurgiske prosedyrer for blødningskontroll, væskebehandling og hemodynamisk støtte, blodprodukter (pakkede røde blodceller eller ferskfrosset plasma, avhengig av anemi eller koagulopati) eller blodplater. Dersom blødningen ikke kan kontrolleres med nevnte tiltak bør administrering av en spesifikk prokoagulant vurderes, f.eks. protrombinkomplekskonsentrat (PCC), aktivert protrombinkomplekskonsentrat (APCC) eller rekombinant faktor VIIa (r-FVIIa). Det er imidlertid lite erfaring med bruk av disse legemidlene.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSelektiv hemming av faktor Xa blokkerer indre og ytre reaksjonsvei i blodkoagulasjonskaskaden, og hemmer både trombindannelse og trombeutvikling. Hemmer ikke trombin (aktivert faktor II), og ingen effekt på blodplater er vist. Doseavhengig hemming av faktor Xa-aktiviteten er sett. PT påvirkes doseavhengig av rivaroksaban, nøye korrelert til plasmakonsentrasjoner (r-verdi = 0,98) når Neoplastin brukes til analysen. Andre reagenser gir annet resultat. PT skal avleses i løpet av sekunder, fordi INR kun er kalibrert og validert for kumariner, og ikke kan brukes til andre antikoagulanter. APTT og HepTest er doseavhengig forlenget, men anbefales ikke til vurdering av farmakodynamisk effekt av rivaroksaban. Koagulasjonsparametre trenger ikke overvåkes som klinisk rutine under behandling. Dersom klinisk indisert kan imidlertid rivaroksabannivå måles vha. kalibrerte kvantitative anti-faktor Xa-tester. Nedre grense for kvantifisering må tas i betraktning når anti-Xa-test brukes for å kvantifisere plasmakonsentrasjon hos barn. Terskelverdi for effekt- eller sikkerhetshendelser hos barn er ikke fastslått.

AbsorpsjonVoksne (tabletter): Raskt, med C_max etter 2-4 timer. Variasjonen i farmakokinetikk er moderat med interindividuell variasjon i området 30-40%. Barn og ungdom <18 år: Rask absorpsjon etter oral administrering under eller rett etter amming/matinntak. Reduksjon i relativ biotilgjengelighet ved økende doser er sett, noe som antyder absorpsjonsbegrensninger for høyere doser, også ved samtidig matinntak. Sammenlignet med tabletter sees en reduksjon i AUC og C_max på hhv. 29% og 56% når granulat frigjøres i proksimal tynntarm. Eksponering er ytterligere redusert ved frigjøring i distal tynntarm/oppadstigende tykktarm. Administrering utenfor magesekken bør derfor unngås.

ProteinbindingCa. 92-95%, for det meste til serumalbumin.

FordelingBarn og ungdom <18 år: Vd_ss er avhengig av kroppsvekt, gjennomsnittlig 113 liter ved kroppsvekt 82,8 kg.

HalveringstidTerminal t_¹/₂: 5-9 timer hos unge og 11-13 timer hos eldre. Estimert t_¹/₂ hos barn reduseres med synkende alder; f.eks. 3 timer hos barn 2-12 år og 1,6 timer hos barn <0,5 år.

MetabolismeVoksne: Via CYP3A4, CYP2J2 og CYP-uavhengige mekanismer. Basert på in vitro-undersøkelser er rivaroksaban substrat for P-gp og BCRP.

UtskillelseVoksne: Ca. ²/₃ av dosen gjennomgår metabolsk nedbrytning, der halvparten utskilles renalt og andre halvparten utskilles via feces. ¹/₃ gjennomgår direkte renal utskillelse i form av uforandret virkestoff i urinen, hovedsakelig via aktiv renal sekresjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke fryses. Rekonstituert mikstur oppbevares i opprett posisjon. Etter rekonstituering er miksturen stabil i 14 dager.

Pakninger, priser og refusjon

Xarelto, GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
1 mg/ml	51,7 ml (flaske til barn <4 kg) 466032	Blå resept	169,80	C
1 mg/ml	103,4 ml (flaske til barn ≥4 kg) 103294	Blå resept	303,40	C

SPC (preparatomtale)

Xarelto GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon 1 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

06/2024

Sist endret: 16.08.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)