Votubia

Novartis


Proteinkinasehemmer.

L01E G02 (Everolimus)



DISPERGERBARE TABLETTER 2 mg, 3 mg og 5 mg: Hver dispergerbar tablett inneh.: Everolimus 2 mg, resp. 3 mg og 5 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.


TABLETTER 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 2,5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Tabletter: Behandling av voksne med nyreangiomyolipom assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med risiko for komplikasjoner (basert på faktorer som tumorstørrelse eller tilstedeværelse av aneurisme, eller tilstedeværelse av multiple eller bilaterale tumorer), men som ikke krever umiddelbar operasjon. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i totalt angiomyolipomvolum. Dispergerbare tabletter: Behandling av pasienter ≥2 år hvis refraktære partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, er assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC). Dispergerbare tabletter og tabletter: Behandling av pasienter med subependymal gigantcelleastrocytom (SEGA) assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med behov for terapeutisk intervensjon, men som ikke kan opereres. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i SEGA-volum.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av pasienter med TSC og terapeutisk legemiddelmonitorering. Behandlingen bør fortsette så lenge man ser en klinisk nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet.
Nyreangiomyolipom assosiert med TSC
Anbefalt dose 10 mg 1 gang daglig.
SEGA assosiert med TSC
Forsiktig dosetitrering kan være nødvendig for å oppnå optimal terapeutisk effekt. Tolererbar og effektiv dose vil variere fra pasient til pasient. Samtidig behandling med antiepileptika vil kunne påvirke everolimusmetabolismen og bidra til variasjon. Individuell dosering basert på kroppsoverflate (BSA) ved hjelp av Dubois-formel, der benevningen for vekt (W) er kg og for høyde (H) er cm: BSA = (W0,425 × H0,725) × 0,007184. Anbefalt startdose for voksne og barn ≥3 år er 4,5 mg/m2. En høyere startdose på 7 mg/m2 er anbefalt for barn 1-<3 år. Ulike styrker kan kombineres for å oppnå ønsket dose. Tabletter: Bunnkonsentrasjoner av everolimus i fullblod bør måles minst 1 uke etter behandlingsstart. Dosen bør titreres til en bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Dosen kan økes for å oppnå høyere bunnkonsentrasjon innenfor målkonsentrasjonen for optimal effekt, sett i forhold til tolerabilitet. Individuell dosering bør titreres ved å øke dosen trinnvis med 2,5 mg for å oppnå den ønskede bunnkonsentrasjonen for optimal klinisk respons. Effekt, sikkerhet, samtidig behandling og nåværende bunnkonsentrasjon bør vurderes når dosetitrering planlegges. Individuell dosetitrering kan baseres på enkel beregning: Ny everolimusdose = nåværende dose × (ønsket konsentrasjon/nåværende konsentrasjon). F.eks., en pasients nåværende dose basert på BSA er 2,5 mg med en steady state-konsentrasjon på 4 ng/ml. For å oppnå ønsket konsentrasjon >nedre Cmin-grense på 5 ng/ml (f.eks. 8 ng/ml), vil ny everolimusdose være 5 mg (økning på 2,5 mg fra nåværende daglige dose). I de tilfeller hvor den endrede dosen ikke er et multiplum av 2,5 mg, bør det avrundes til neste tilgjengelige tablettstyrke. Doseanbefalinger er tilsvarende for barn og voksne med SEGA, unntatt barn 1-<3 år og ved nedsatt leverfunksjon. SEGA-volum bør evalueres etter ca. 3 måneder, og påfølgende dosejusteringer må ta hensyn til endringer i SEGA-volum, tilhørende bunnkonsentrasjon og tolerabilitet. Ved stabil dose bør bunnkonsentrasjoner monitoreres så lenge behandlingen varer, hver 3.-6. måned ved endringer i kroppsoverflate, eller hver 6.-12. måned ved stabil kroppsoverflate. Dispergerbare tabletter: Bunnkonsentrasjoner av everolimus i fullblod måles minst 1 uke etter behandlingsstart. Dosen bør titreres til en bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Dosen kan økes for å oppnå høyere bunnkonsentrasjon innenfor målkonsentrasjonen for optimal effekt, sett i forhold til tolerabilitet. Individuell dosering bør titreres ved å øke dosen trinnvis med 1-4 mg for å oppnå den ønskede konsentrasjonen for optimal klinisk respons. Effekt, sikkerhet, samtidig behandling og nåværende bunnkonsentrasjon bør vurderes når dosetitrering planlegges. Individuell dosetitrering kan basered på enkel beregning: Ny everolimusdose = nåværende dose × (ønsket konsentrasjon/nåværende konsentrasjon). F.eks., en pasients nåværende dose basert på BSA er 4 mg med en steady state-konsentrasjon på 4 ng/ml. For å oppnå en ønsket konsentrasjon >nedre Cmin-grense på 5 ng/ml (f.eks. 8 ng/ml), vil ny everolimusdose være 8 mg (økning på 4 mg fra nåværende daglige dose). Doseanbefalinger er tilsvarende for barn og voksne med SEGA, unntatt barn 1-<3 år og ved nedsatt leverfunksjon. SEGA-volum bør evalueres etter ca. 3 måneder, og påfølgende dosejusteringer må ta hensyn til endringer i SEGA-volum, tilhørende bunnkonsentrasjon og tolerabilitet.
TSC med refraktære anfall
Anbefalt startdose for behandling av anfall:

Alder

Startdose uten samtidig administrering med CYP3A4-/P-gp-induktor

Startdose med samtidig administrering med CYP3A4-/P-gp-induktor

<6 år

6 mg/m2

9 mg/m2

≥6 år

5 mg/m2

8 mg/m2

Ulike styrker dispergerbare tabletter kan kombineres for å oppnå ønsket dose. Doseringsanbefalinger hos barn med anfall er de samme som hos voksne, bortsett fra i aldersgruppen 2-<6 år, og ved nedsatt leverfunksjon. Ved stabil dose hos pasienter som har TSC med refraktære anfall og SEGA bør bunnkonsentrasjoner monitoreres så lenge behandlingen varer, hver 3.-6. måned ved endringer i kroppsoverflate, eller hver 6.-12. måned ved stabil kroppsoverflate.
Bytte av legemiddelform
Tabletter og dispergerbare tabletter kan ikke brukes om hverandre, og skal ikke kombineres for å oppnå ønsket dose. Ved bytte av legemiddelform skal dosen justeres til nærmeste styrke i mg for den nye legemiddelformen, og bunnkonsentrasjonen av everolimus bør måles minst 1 uke senere.
Dosejustering ved bivirkninger
Dosereduksjon og/eller midlertidig doseavbrudd kan være nødvendig for å håndtere alvorlige eller ikke‑tolererbare bivirkninger. Ved grad 1-bivirkninger er dosejustering vanligvis ikke nødvendig. Ved dosereduksjon er anbefalt dose ca. 50% lavere enn forutgående daglig dose. For dosereduksjoner under laveste tilgjengelige styrke bør dosering annenhver dag vurderes. Anbefalinger ved dosereduksjon ved spesifikke bivirkninger:

Bivirkning

Dosejustering

Ikke-infeksiøs pneumonitt:

Grad 21

Vurder å avbryte behandlingen inntil symptomene forbedres til grad ≤1. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Seponer behandlingen ved manglende forbedring innen 4 uker.

Grad 31

Behandlingsavbrudd inntil symptomer forbedres til grad ≤1. Vurder restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Dersom toksisitet av grad 3 gjenoppstår, vurder seponering.

Grad 41

Seponer preparatet.

Stomatitt:

Grad 21

Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Start opp igjen med samme dose. Hvis stomatitten går tilbake til grad 2, avbryt dosen til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.

Grad 31

Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.

Grad 41

Seponer preparatet.

Andre ikke-hematologiske toksisiteter (unntatt metabolske hendelser):

Grad 21

Ingen dosejustering nødvendig ved tolererbar toksisitet. Ved utolererbar toksisitet, midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Start opp igjen med samme dose. Hvis toksisiteten går tilbake til grad 2, avbryt behandlingen til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.

Grad 31

Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Vurder å starte opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Dersom toksisitet av grad 3 gjenoppstår må seponering vurderes.

Grad 41

Seponer preparatet.

Metabolske hendelser (f.eks. hyperglykemi, dyslipidemi):

Grad 21

Ingen dosejustering nødvendig.

Grad 31

Midlertidig doseavbrudd. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.

Grad 41

Seponer preparatet.

Trombocytopeni:

Grad 21
(<75, ≥50 × 109/liter)

Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1 (≥75 × 109/liter). Start opp igjen med samme dose.

Grad 31 og 41
(<50 × 109/liter)

Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1 (≥75 × 109/liter). Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.

Nøytropeni:

Grad 21
(≥1 × 109/liter)

Ingen dosejustering nødvendig.

Grad 31
(<1, ≥0,5 × 109/liter)

Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1 × 109/liter). Start opp igjen med samme dose.

Grad 41
(<0,5 × 109/liter)

Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1 × 109/liter). Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.

Febril nøytropeni:

Grad 31

Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1,25 × 109/liter) og ingen feber. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.

Grad 41

Seponer preparatet.

1Gradering er basert på National Cancer Institute (NCI) sine felles kriterier for terminologi ved uønskede hendelser (CTCAE) v3.0.
Terapeutisk monitorering
Terapeutisk monitorering av everolimusblodkonsentrasjonen vha. en validert metode kreves hos pasienter som behandles for SEGA og bør vurderes for pasienter som behandles for TSC. Bunnkonsentrasjonen bør måles minst 1 uke etter 1. dose, etter hver doseendring, etter oppstart eller endring av samtidig administrerte CYP3A4-hemmere eller etter enhver forandring i leverfunksjon (Child-Pugh). Bunnkonsentrasjoner bør måles 2-4 uker etter oppstart eller endring av samtidig administrerte CYP3A4-induktorer.
Glemt dose Ved glemt dose skal ikke dobbel dose tas, men den neste forskrevne dosen tas som vanlig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Nyreangiomyolipom assosiert med TSC: Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke dokumentert. Voksne >18 år: Lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A): Anbefalt startdose er 7,5 mg. Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B): Anbefalt startdose er 5 mg. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C): Kun dersom effekt oppveier risiko, maks. dose er 2,5 mg. Dosejustering bør gjøres dersom Child-Pugh-status endres. SEGA assosiert med TSC: Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Voksne >18 år: Lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A): 75% av anbefalt startdose. Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B): 50% av anbefalt startdose. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C): Kun dersom mulig nytte oppveier risiko. 25% av anbefalt dose (avrundet til nærmeste styrke) skal ikke overskrides.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
  • Barn: SEGA assosiert med TSC: Sikkerhet, effekt og farmakokinetisk profil hos barn <1 år er ikke fastslått. Potensial for forsinket vekst/utvikling ved langtidsbehandling er ukjent. TSC med refraktære anfall: Sikkerhet, effekt og farmakokinetisk profil hos barn <2 år er ikke fastslått.
  • Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering Tas oralt 1 gang daglig til samme tid hver dag. Skal tas konsekvent med eller uten mat. Grapefruktjuice skal unngås. Dispergerbare tabletter: Skal kun tas som suspensjon og skal ikke svelges hele, tygges eller knuses. Suspensjonen kan klargjøres i en oral sprøyte eller et lite glass og må administreres umiddelbart, se pakningsvedlegg. Dersom suspensjonen ikke gis innen 60 minutter etter klargjøring skal den kastes og en ny suspensjon klargjøres. Kun vann kan brukes som væske. Det er viktig at hele dosen inntas. Tabletter: Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges eller knuses. Pasienter med TSC som har SEGA og som ikke kan svelge tabletter kan løse opp tabletten(e) i et glass med ca. 30 ml vann ved å røre forsiktig til tabletten(e) er helt oppløst (ca. 7 minutter), og innta blandingen umiddelbart. Etter at oppløsningen er drukket opp skal enhver rest bli refordelt i samme vannmengde og drikkes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller rapamycinderivater.

Forsiktighetsregler

Ikke-infeksiøs pneumonitt: Tilfeller av ikke-infeksiøs pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom) er svært vanlig hos pasienter som bruker everolimus ved langtkommet nyrecellekarsinom (RCC). Noen alvorlige, og i sjeldne tilfeller med fatalt utfall. Diagnosen bør vurderes ved uspesifikke luftveissymptomer som hypoksi, pleural effusjon, hoste eller dyspné, og der infeksjoner, neoplastiske eller andre ikke-legemiddelrelaterte årsaker er ekskludert. Er ikke-infeksiøs pneumonitt en differensialdiagnose, bør opportunistiske infeksjoner som pneumocystis jiroveci (carinii) utelukkes. Ved utvikling av radiologiske endringer som tyder på ikke-infeksiøs pneumonitt og få/ingen symptomer, kan behandling fortsette uten dosejustering. Ved moderate symptomer bør behandlingsavbrudd vurderes inntil symptombedring. Bruk av kortikosteroider kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere. Ved alvorlige symptomer på ikke-infeksiøs pneumonitt bør behandlingen avbrytes. Bruk av kortikosteroider inntil kliniske symptomer forsvinner, kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere, avhengig av individuelle kliniske omstendigheter. Infeksjoner: Everolimus kan predisponere for bakterie-, sopp-, virus- eller protozoinfeksjoner, inkl. infeksjoner med opportunistiske patogener. Lokale og systemiske infeksjoner, inkl. pneumoni, andre bakterielle infeksjoner, invasive soppinfeksjoner som aspergillose, candida eller pneumocystis jiroveci (carinii) pneumoni (PJP/PCP) og virusinfeksjoner, inkl. reaktivering av hepatitt B-virus er sett. Noen infeksjoner var alvorlige, inkl. fatale tilfeller. Ved diagnostisering av en infeksjon må egnet behandling igangsettes umiddelbart, og avbrudd eller seponering av everolimus vurderes. Pågående infeksjoner bør være ferdigbehandlet før initiering av everolimus. Ved invasiv systemisk soppinfeksjon, bør everolimus umiddelbart seponeres permanent, og egnet antifungal behandling gis. PJP-/PCP-profylakse bør vurderes ved samtidig bruk av kortikosteroider/andre immunsuppressiver, da tilfeller av PJP/PCP er sett, inkl. fatale, som kan forbindes med samtidig bruk. Overfølsomhetsreaksjoner: Er sett. Stomatitt: Stomatitt, inkl munnsår og oral mukositt, er vanlig. Alkoholfritt munnvann med kortikosteroid gitt profylaktisk (hos voksne) og/eller terapeutisk, kan redusere forekomst og alvorlighetsgrad av stomatitt de 8 første ukene. Preparater som inneholder alkohol, hydrogenperoksid, jod og timianderivater bør unngås, da disse kan forverre tilstanden. Antifungale midler bør ikke brukes med mindre soppinfeksjon er diagnostisert. Monitorering og behandling av soppinfeksjon anbefales, spesielt hos pasienter som behandles med steroider. Blødning: Alvorlige tilfeller av blødninger, inkl. fatale, er sett under onkologibehandling. Forsiktighet anbefales, spesielt ved samtidig bruk med virkestoff kjent for å påvirke blodplatefunksjonen eller som kan øke blødningsrisikoen, samt hos pasienter med tidligere blødningssykdommer. Vær på vakt for tegn/symptomer på blødning gjennom hele behandlingsperioden, spesielt ved flere risikofaktorer for blødning. Laboratorietester og overvåkning: Nyrer: Økt serumkreatinin, vanligvis svak, og proteinuri er sett. Måling av nyrefunksjon, inkl. måling av blod-urea-nitrogen (BUN), protein i urinen eller serumkreatinin, anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Tilfeller av nyresvikt (inkl. akutt nyresvikt), inkl. fatale, er sett. Nyrefunksjon bør overvåkes, spesielt ved tilleggsfaktorer som øker risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon. Blodglukose: Hyperglykemi er sett. Måling av fastende serumglukose anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Hyppigere måling anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som kan indusere hyperglykemi. Hvis mulig bør optimal glykemisk kontroll nås før behandlingsstart. Blodlipider: Dyslipidemi er sett. Måling av blodkolesterol og triglyserider før oppstart og deretter jevnlig, i tillegg til egnet medisinsk behandling, er anbefalt. Hematologiske parametre: Redusert hemoglobin, lymfocytter, nøytrofile granulocytter og blodplater er sett. Fullstendig blodtelling anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Sårheling: Forsiktighet utvises ved bruk av everolimus i perioden før og etter operasjon pga. svekket sårheling. Strålebehandling: Kraftige og alvorlige strålingsreaksjoner, som stråleindusert øsofagitt, pneumonitt og hudskade, inkl. fatale tilfeller, er sett ved bruk under eller kort tid etter strålebehandling. Pga. potensering av strålingstoksisitet bør forsiktighet utvises ved bruk i nær tidsmessig tilknytning til strålebehandling. Oppblussing av stråleinduserte hudreaksjoner (radiation recall syndrome, RRS) er sett hos pasienter som tidligere har fått strålebehandling. Ved RRS, bør midlertidig avbrudd eller seponering vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har en liten eller moderat påvirkning. Pasienten bør informeres om å være forsiktig ved bilkjøring eller ved bruk av maskin dersom fatigue oppleves under behandling.

Interaksjoner

Everolimus er CYP3A4-substrat, substrat og moderat hemmer av P-gp. Absorpsjon og eliminasjon kan påvirkes av substanser som påvirker CYP3A4 og/eller P-gp. Samtidig bruk av potente CYP3A4-/P-gp-hemmere anbefales ikke, siden det medfører økt everolimuskonsentrasjon. Hvis samtidig bruk av moderate CYP3A4- og/eller P-gp-hemmere ikke kan unngås, anbefales det at bunnkonsentrasjonen av everolimus og pasientens kliniske tilstand overvåkes. Dosejusteringer av everolimus kan være nødvendig. Dersom slik behandling er nødvendig, kan dosen reduseres til 5 mg eller 2,5 mg ved nyreangiomyolipom assosiert med TSC, og daglig everolimusdose reduseres med ca. 50% ved SEGA assosiert med TSC. Ytterligere dosereduksjon kan være nødvendig for å håndtere bivirkninger. Bunnkonsentrasjon av everolimus bør måles minst 1 uke etter oppstart av moderat CYP3A4-/P-gp-hemmer. Dersom behandling med moderat hemmer avsluttes, vurder en utvaskingsperiode på minst 2-3 dager (gjennomsnittlig elimineringstid for de vanligst brukte moderate hemmere) før everolimusdosen endres tilbake til tidligere dosering. Bunnkonsentrasjonen av everolimus bør sjekkes minst 1 uke senere. Kombinasjon med grapefruktjuice eller annen mat, som påvirker CYP3A4/P-gp, bør unngås. Samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer bør unngås. Pasienter som samtidig behandles med potente CYP3A4-induktorer vil kunne behøve en høyere everolimusdose, og ved nyreangiomyolipom assosiert med TSC bør dosen økes til 20 mg med en økning på 5 mg om gangen (på dag 4 og 8). Ved SEGA assosiert med TSC bør dosen titreres opp til bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Ved konsentrasjon <5 ng/ml, kan daglig dose økes med 2,5 mg for tabletter og 1-4 mg for dispergerbare tabletter hver 2. uke, ved å sjekke bunnivå og vurdere tolerabiliteten før dosen økes. Pasienter med anfall som samtidig får sterke CYP3A4-induktorer har behov for en høyere everolimusstartdose for å oppnå bunnkonsentrasjoner på 5-15 ng/ml. Tillegg av en annen sterk CYP3A4-induktor samtidig krever ikke nødvendigvis ytterligere dosejustering. Vurder bunnivået av everolimus 2 uker etter oppstart av tilleggsinduktoren. Juster om nødvendig dosen trinnvis med 2,5 mg for tabletter eller 1-4 mg for dispergerbare tabletter, for å opprettholde ønsket bunnkonsentrasjon. Seponering av 1 eller flere sterke CYP3A4-induktorer krever ikke nødvendigvis ytterligere dosejustering. Vurder bunnivået av everolimus 2 uker etter seponering av 1 eller flere sterke CYP3A4-induktorer. Dersom behandling med alle potente CYP3A4-induktorer avsluttes, vurder en utvaskingsperiode på minst 3-5 dager før everolimusdosen endres tilbake til tidligere dosering. Bunnkonsentrasjonen av everolimus bør sjekkes minst 2-4 uker senere. Johannesurt (prikkperikum) bør ikke brukes under everolimusbehandling. Dersom everolimus tas sammen med oralt administrerte CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu, bør pasienten monitoreres for uønskede hendelser som beskrevet i preparatomtalen til det oralt administrerte CYP3A4-substratet. Ved samtidig bruk av antiepileptisk legemiddel med smalt terapeutisk vindu, bør pasienten monitoreres for uønskede hendelser som beskrevet i preparatomtalen for antiepileptikumet, og dosejustering kan vurderes. Samtidig bruk med ACE-hemmere kan gi økt risiko for angioødem (f.eks. opphovning i luftveier eller tunge, med eller uten pustevansker). En tilleggseffekt på bivirkninger kan ikke utelukkes når everolimus gis i forbindelse med en ketogen diett. Vaksiner: Bruk av levende vaksiner bør unngås. For barn med SEGA som ikke trenger øyeblikkelig behandling, anbefales det å fullføre barnevaksinasjonsprogrammet iht. lokale retningslinjer før behandlingsstart. For potensering av toksisitet ved strålebehandling, se Forsiktighetsregler.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIkke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Sikkerhet er ikke fastslått. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske, inkl. embryotoksiske og føtotoksiske effekter.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Skal ikke brukes under amming, og amming skal ikke startes før 2 uker etter siste dose.
FertilitetOm everolimus forårsaker sterilitet hos menn og kvinner er ukjent. Sekundær amenoré og assosiert ubalanse i LH/FSH er imidlertid sett hos kvinner. Fertile kvinner må bruke svært effektiv prevensjon under og inntil 8 uker etter avsluttet behandling. Mannlige pasienter skal ikke forbys å forsøke å gjøre en kvinne gravid.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
For beskrivelse av utvalgte bivirkninger se Forsiktighetsregler og SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrensede data tilgjengelig. Støttende tiltak bør igangsettes. Det er svært viktig å undersøke blodnivået av everolimus ved mistanke om overdosering. Fjernes ikke via dialyse i relevant grad.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBindes til det intracellulære proteinet FKBP-12 og danner et kompleks som hemmer aktiviteten av mTOR-kompleks-1 (mTORC1). Dette reduserer aktiviteten til S6 ribosomal proteinkinase (S6K1) og eukaryot elongeringsfaktor 4E-bindingsprotein (4EBP-1), og påvirker dermed translasjon av proteiner involvert i cellesyklus, angiogenese og glykolyse. Nivået av vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) som potenserer angiogene prosesser i tumoren reduseres.
AbsorpsjonTmax 1-2 timer. Steady state nås innen 2 uker. Steady state kan oppnås tidligere hos pasienter <3 år. Måltider med høyt fettinnhold reduserer AUC og Cmax med hhv. 22% og 54%. Måltider med lavt fettinnhold reduserer AUC med 32% og Cmax med 42%.
ProteinbindingCa. 74%.
FordelingBlod-/plasmaratio er konsentrasjonsavhengig og varierer fra 17-73% i doseområdet 5-5000 ng/ml. Vd: 191 liter i sentralt kompartment og 517 liter i perifert kompartment.
HalveringstidCa. 30 timer.
MetabolismeEverolimus er substrat for CYP3A4 og P-gp.
Utskillelse80% via feces, 5% via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Begge legemiddelformer: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Kun tabletter: Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Votubia, DISPERGERBARE TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
2 mg 30 stk. (blister)
399306
H-resept 12 612,70 C
3 mg 30 stk. (blister)
467959
H-resept 18 931,10 C
5 mg 30 stk. (blister)
047018
H-resept 30 654,00 C

Votubia, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
2,5 mg 30 stk. (blister)
068276
H-resept 15 765,10 C
5 mg 30 stk. (blister)
138514
H-resept 28 915,90 C
10 mg 30 stk. (blister)
549685
H-resept 40 503,30 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


SPC (preparatomtale)

Votubia DISPERGERBARE TABLETTER 2 mg

Votubia DISPERGERBARE TABLETTER 3 mg

Votubia DISPERGERBARE TABLETTER 5 mg

Votubia TABLETTER 2,5 mg

Votubia TABLETTER 5 mg

Votubia TABLETTER 10 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.06.2022


Sist endret: 31.10.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)