Vitrakvi

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

KAPSLER, harde 25 mg og 100 mg: Hver kapsel inneh.: Larotrektinibsulfat tilsv. larotrektinib 25 mg, resp. 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Skjellakk, indigokarmin aluminiumslakk (E 132), titandioksid (E 171).

MIKSTUR, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Larotrektinibsulfat tilsv. larotrektinib 20 mg, sukrose, hydroksypropylbetadeks, glyserol, sorbitol, natriumsitrat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, sitronsyre, propylenglykol, kaliumsorbat (E 202), metylparahydroksybenzoat (E 218), renset vann. Fruktsmak, sitrus. Naturlige smaksstoffer.

Indikasjoner

Voksne og barn: Som monoterapi til behandling av pasienter med solide tumorer med et nevrotrofisk tropomyosin-reseptorkinase (NTRK) fusjonsgen, som har en sykdom som er lokalavansert, metastatisk eller hvor kirurgisk reseksjon sannsynligvis vil føre til alvorlig morbiditet, og som det ikke finnes noen tilfredsstillende behandlingsalternativer for.

Dosering

Initieres av lege med erfaring i behandling av kreft. Tilstedeværelse av NTRK-fusjonsgen i en tumorprøve skal bekreftes med validert test før behandlingsoppstart.
Voksne: 100 mg 2 ganger daglig til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår.
Barn og ungdom <18 år: Dosering basert på kroppsoverflate (BSA). 100 mg/m² 2 ganger daglig med maks. 100 mg/dose til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår.
Dosejustering: Ved alle bivirkninger av grad 2 kan fortsatt dosering være riktig, men nøye overvåkning anbefales for å sikre at toksisiteten ikke forverres. Økt ALAT- og/eller ASAT-nivå grad 2 skal følges opp med evaluering av serielle laboratorieprøver hver til annenhver uke etter toksisitet av grad 2, inntil det er fastslått om doseavbrudd eller -reduksjon er nødvendig. Ved bivirkninger grad 3 og 4: Behandling skal utsettes inntil bivirkningen forsvinner eller bedres til baselinenivå eller grad 1. Gjenoppta behandling ved neste dosejustering hvis bedring inntreffer innen 4 uker. Seponeres permanent hvis en bivirkning ikke forsvinner innen 4 uker. Anbefalte dosejusteringer ved bivirkninger:

Dosejustering	Voksne og barn med BSA ≥1 m²	Barn med BSA <1 m²
1.	75 mg 2 ganger daglig	75 mg/m² 2 ganger daglig
2.	50 mg 2 ganger daglig	50 mg/m² 2 ganger daglig
3.	100 mg 1 gang daglig	25 mg/m² 2 ganger daglig*

^*Barn som tar 25 mg/m² 2 ganger daglig skal fortsette med denne dosen selv om kroppsoverflaten blir >1 m² under behandlingen. Maks. dose skal være 25 mg/m² 2 ganger daglig ved 3. dosejustering.Seponeres permanent dersom legemidlet ikke tolereres etter 3 dosejusteringer.

Glemt dose/Oppkast: 2 doser skal ikke tas samtidig som erstatning for en glemt dose. Neste dose tas til planlagt tid. Ved oppkast etter inntak skal det ikke tas ny dose som erstatning for denne.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Startdosen skal reduseres med 50% ved moderat (Child Pugh B) til alvorlig (Child Pugh C) nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering. Eldre: Ingen dosejustering. Annet: Hvis samtidig bruk av en sterk CYP3A4-hemmer er nødvendig, skal larotrektinibdosen reduseres med 50%. Etter at hemmeren har vært seponert i 3-5 halveringstider, skal larotrektinibdosen som ble benyttet før hemmeren ble initiert, gjenopptas.

Administrering: Kapsler og mikstur har tilsvarende oral biotilgjengelighet og kan brukes om hverandre. Kan tas med eller uten mat, men ikke sammen med grapefrukt/grapefruktjuice. Kapsler: Svelges hele sammen med et glass vann. Skal ikke åpnes, tygges eller knuses pga. bitter smak. Mikstur: Gis med egnet målesprøyte med volum på 1 eller 5 ml, eller enteralt via nasogastrisk ernæringssonde. Sprøyte på 1 ml brukes for doser <1 ml, og beregnet dosevolum avrundes til nærmeste 0,1 ml. Sprøyte på 5 ml brukes for doser ≥1 ml, og beregnet dosevolum avrundes til nærmeste 0,2 ml. Skal ikke blandes med sondemat ved bruk av nasogastrisk ernæringssonde. Se bruksanvisning for orale sprøyter og ernæringssonder i SPC.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Har positive effekter for et begrenset antall tumortyper. Effekt kan være kvantitativt forskjellig avhengig av tumortype, og samtidige genetiske forandringer. Skal kun brukes hvis det ikke finnes andre behandlingsalternativer der klinisk nytte er vist, eller der slike alternativer allerede er forsøkt. Nevrologiske reaksjoner (inkl. svimmelhet, unormal gange og parestesi): De fleste reaksjoner oppstår de første 3 behandlingsmånedene. Det bør vurderes å utsette, redusere eller seponere doser avhengig av alvorlighetsgrad og symptomvarighet, se Dosering. Transaminaseforhøyelser: Økt ALAT og ASAT oppstår hyppigst de 3 første behandlingsmånedene. Leverfunksjon, inkl. vurdering av ALAT og ASAT, skal kontrolleres før 1. dose gis, månedlig i de 3 første behandlingsmånedene og deretter regelmessig. Testing skal skje hyppigere ved utvikling av transaminaseforhøyelser. Dosering skal utsettes eller seponeres permanent basert på alvorlighetsgrad. Ved utsatt dosering skal dosen justeres når behandling gjenopptas, se Dosering. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Inneholder sorbitol, og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Inneholder <1 mmol natrium i 5 ml, dvs. praktisk talt natriumfritt. Inneholder propylenglykol, samtidig bruk med andre substrater for alkoholdehydrogenase, f.eks. etanol, kan gi bivirkninger hos nyfødte. Inneholder parahydroksybenzoat: Kan gi allergiske reaksjoner (mulig først etter en stund). Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning. Svimmelhet og fatigue, hovedsakelig grad 1 og 2, er rapportert de første 3 behandlingsmånedene. Pasienten skal rådes til ikke å kjøre eller bruke maskiner til ev. negativ effekt har opphørt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Effekter av andre legemidler på larotrektinib: Samtidig bruk av sterke CYP3A-, P-gp- og BCRP-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av larotrektinib, se Dosering. Unngå samtidig bruk av sterke/moderate CYP3A4- og Pg-p-induktorer pga. risiko for redusert plasmakonsentrasjon av larotrektinib. Effekter av larotrektinib på andre legemidler: Larotrektinib er en svak hemmer av CYP3A. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av CYP3A-substrater med smalt terapeutisk vindu. Hvis samtidig bruk er nødvendig, kan det være nødvendig å redusere dosen av CYP3A-substratene pga. bivirkninger. Samtidig bruk av CYP2B6-substrater kan redusere eksponeringen av disse. Det kan ikke utelukkes at samtidig bruk av OATP1B1-substrater kan øke eksponering av disse. Larotrektinib er en svak induktor av PXR-regulerte enzymer (f.eks. CYP2C-familien og UGT). Samtidig bruk av larotrektinib med CYP2C8-, CYP2C9- eller CYP2C19-substrater kan øke eksponering av disse.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fosterskader kan ikke utelukkes. Bruk under graviditet bør unngås. Kvinner i fertil alder skal ta en graviditetstest før behandling initieres. Kvinner i fertil alder og menn i fertil alder med en kvinnelig partner i fertil alder som ikke er gravid, skal rådes til å bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 måned etter inntak av siste dose. Kvinner som bruker systemiske hormonelle prevensjonsmidler skal rådes til å bruke en barrieremetode i tillegg.

Amming: Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og i 3 dager etter inntak av siste dose.

Fertilitet: Data mangler.

Bivirkninger

De fleste er av alvorlighetsgrad 1 eller 2. Hvis ikke annet er spesifisert gjelder angitt frekvens alle grader.

Fra kliniske studier

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi, leukopeni, nøytropeni
Vanlige	Anemi², nøytropeni¹
Mindre vanlige	Leukopeni²
Gastrointestinale
Svært vanlige	Forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige	Dysgeusi⁴
Mindre vanlige	Kvalme², oppkast²
Generelle
Svært vanlige	Fatigue
Vanlige	Fatigue²
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Myalgi
Vanlige	Muskelsvakhet³, myalgi²
Nevrologiske
Svært vanlige	Svimmelhet
Vanlige	Parestesi³, svimmelhet², unormalt ganglag
Mindre vanlige	Unormalt ganglag²
Undersøkelser
Svært vanlige	Vektøkning (unormal vektøkning), økt ALAT, økt ASAT
Vanlige	Vektøkning (unormal vektøkning)², økt ALAT¹, økt ALP, økt ASAT¹

Fra kliniske studier

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi, leukopeni, nøytropeni
Gastrointestinale	Forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Fatigue
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi
Nevrologiske	Svimmelhet
Undersøkelser	Vektøkning (unormal vektøkning), økt ALAT, økt ASAT
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi², nøytropeni¹
Gastrointestinale	Dysgeusi⁴
Generelle	Fatigue²
Muskel-skjelettsystemet	Muskelsvakhet³, myalgi²
Nevrologiske	Parestesi³, svimmelhet², unormalt ganglag
Undersøkelser	Vektøkning (unormal vektøkning)², økt ALAT¹, økt ALP, økt ASAT¹
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni²
Gastrointestinale	Kvalme², oppkast²
Nevrologiske	Unormalt ganglag²

¹Bivirkninger grad 4.

²Bivirkninger grad 3 og 4.

³Inkl. bivirkninger grad 3-4, sett med frekvens vanlige.

⁴Inkl. begrepene dysgeusi og smaksforstyrrelse.

Barn og ungdom <18 år: Type bivirkninger samsvarer med de sett hos voksne, men oppkast, leukopeni, nøytropeni og økt ALP oppstår hyppigere.

Eldre ≥65 år: Sikkerhetsprofil samsvarer med den som er sett hos yngre. Bivirkningen unormal gange oppstår hyppigere.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring.

Behandling: Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling.

Egenskaper

Klassifisering: ATP-kompetitiv og selektiv tropomyosinreseptorkinase (TRK)-hemmer.

Virkningsmekanisme: Hemmer onkogene proteiner i TRK-familien, inkl. TRKA, TRKB og TRKC, som dannes etter genfusjon i NTRK1-, NTRK2- og NTRK3-gener. Disse proteinene er involvert i celleproliferasjon og -overlevelse, og fører til TRK‑fusjonspositiv kreft.

Absorpsjon: T_max 1 time. Absolutt biotilgjengelighet 34%. Eksponering hos barn <12 år ved anbefalt dosering er høyere enn hos voksne. Begrensede data mhp. eksponering hos barn 1 måned - <6 år.

Proteinbinding: 70%.

Fordeling: Vd 48 liter.

Halveringstid: Ca. 3 timer. Steady state nås innen 8 dager med systemisk akkumulering på 1,6 ganger.

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4/CYP3A5.

Utskillelse: 58% via feces og 39% via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Holdbarhet etter anbrudd: 30 dager.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Vitrakvi, KAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
25 mg	56 stk. (boks) 167776		H-resept -	16163,70	C
100 mg	56 stk. (boks) 499084		H-resept -	64546,20	C

Vitrakvi, MIKSTUR, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg/ml	100 ml (flaske) 429452		H-resept -	23188,40	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 25.03.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01/2021

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

CYP2B6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP2C8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

UGT: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.