Antimykotikum, triazolderivat.

J02A C03 (Vorikonazol)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Vorikonazol 50 mg, resp. 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne og barn >2 år: Behandling av invasiv aspergillose. Behandling av candidemi hos ikke-nøytropene pasienter. Behandling av flukonazolresistente, alvorlige, invasive candidainfeksjoner (inkl. C. krusei) og alvorlige soppinfeksjoner forårsaket av Scedosporium spp. og Fusarium spp. Vorikonazol skal primært gis til pasienter med progressive, mulig livstruende infeksjoner. Profylakse mot invasive soppinfeksjoner hos høyrisikopasienter med allogent, hematopoetisk stamcelletransplantat (HSCT).

Dosering

Behandling av infeksjoner hos voksne, ungdom 12-14 år (≥50 kg) og 15-17 år (uavhengig av kroppsvekt)
Behandlingen må startes med spesifisert startdoseregime for å oppnå plasmanivå tilnærmet steady state på dag 1.

 

Pasienter ≥40 kg1

Pasienter <40 kg1

Startdoseregime
(første 24 timer)

400 mg
hver 12. time

200 mg
hver 12. time

Vedlikeholdsdose
(etter første 24 timer)

200 mg
2 ganger daglig

100 mg
2 ganger daglig

1Gjelder også pasienter ≥15 år.Behandlingsvarighet: Behandlingstiden bør være kortest mulig, avhengig av pasientens kliniske og mykologiske respons. Langtidsbbehhandling >180 dager (6 måneder) krever grundig nytte-​/​risikovurdering. Dosejustering: Ved utilstrekkelig respons, kan vedlikeholdsdosen økes til 300 mg 2 ganger daglig eller til 150 mg 2 ganger daglig for pasienter <40 kg/≥15 år. Hvis pasienten ikke tolererer behandling med en høyere dose, reduseres dosen trinnvis med 50 mg av gangen til en vedlikeholdsdose på 200 mg 2 ganger daglig (eller 100 mg 2 ganger daglig for pasienter <40 kg/≥15 år).
Behandling av infeksjoner hos barn 2-11 år og ungdom 12-14 år med lav kroppsvekt (<50 kg)
Oral dosering til barn er basert på studier hvor vorikonazol ble gitt som mikstur. Bioekvivalensen mellom mikstur og tabletter er ikke undersøkt hos barn. Dosering til ungdom 12-14 år med lav kroppsvekt (<50 kg) bør være som til barn, da metabolismen kan være mer lik som hos barn enn hos voksne.

Startdoseregime
(første 24 timer)

Ikke anbefalt

Vedlikeholdsdose
(etter første 24 timer)

9 mg/kg 2 ganger daglig
(maks. 350 mg 2 ganger daglig)

Dosejustering: Se SPC for mer informasjon. Behandlingsvarighet: Behandlingen bør være kortest mulig, avhengig av pasientens kliniske og mykologiske respons. Langtidsbehandling >180 dager (6 måneder) krever grundig nytte-​/​risikovurdering.
Profylakse hos voksne og barn >2 år
Bør initieres på transplantasjonsdagen, og kan gis i inntil 100 dager. Bør være kortest mulig, avhengig av risikoen for å utvikle invasive soppinfeksjoner (IFI), definert ved nøytropeni eller immunsuppresjon. Bør ikke fortsette utover 180 dager etter transplantasjon ved vedvarende immunsuppresjon eller transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD). Doseringsregime for profylakse er det samme som for behandling i de respektive aldersgruppene. Sikkerhet og effekt av bruk utover 180 dager er ikke tilstrekkelig undersøkt og krever grundig nytte-​/​risikovurdering. Dosejusteringer ved manglende effekt eller behandlingsrelaterte bivirkninger anbefales ikke. Ved behandlingsrelaterte bivirkninger bør seponering av vorikonazol og bruk av alternative antimykotiske midler vurderes.
Dosejusteringer ved samtidig administrering (gjelder både for behandling og profylakse)
Kan kombineres med fenytoin hvis vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes fra 200 mg til 400 mg oralt 2 ganger daglig (fra 100 mg til 200 mg oralt 2 ganger daglig for pasienter <40 kg). Kombinasjon av vorikonazol med rifabutin bør unngås, men dersom kombinasjonen er strengt nødvendig, kan vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes fra 200 mg til 350 mg oralt 2 ganger daglig (fra 100 mg til 200 mg oralt 2 ganger daglig for pasienter <40 kg). Kan kombineres med rifabutin i.v. hvis vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes til 5 mg​/​kg. Kan kombineres med efavirenz hvis vedlikeholdsdosen av vorikonazol økes til 400 mg hver 12. time og efavirenzdosen reduseres med 50%, dvs. til 300 mg 1 gang daglig. Når behandling med vorikonazol avsluttes, benyttes efavirenz startdose.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ved lett til moderat levercirrhose anbefales standard startdoseregime og halv vedlikeholdsdose. Ingen data ved alvorlig kronisk levercirrhose. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon må fordelen oppveie den potensielle risikoen, og pasienten må monitoreres nøye mtp. legemiddeltoksistet.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
  • Barn <2 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått (se Bivirkninger). Barn 2-11 år med nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Bruk er ikke undersøkt.
  • Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering Skal tas minst 1 time før eller 1 time etter mat. Svelges hele med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av CYP3A4-substratene astemizol, cisaprid, ivabradin, pimozid, kinidin eller terfenadin, da økt plasmanivå av disse legemidlene kan føre til QTC-forlengelse og i sjeldne tilfeller torsades de pointes. Samtidig bruk av rifampicin, karbamazepin, johannesurt (prikkperikum) og fenobarbital, da disse legemidlene sannsynligvis vil senke plasmanivået av vorikonazol betydelig. Samtidig bruk av vorikonazol og høy dose ritonavir (400 mg eller mer 2 ganger daglig), da ritonavir ved denne doseringen gir en betydelig reduksjon av plasmanivået av vorikonazol hos friske individer. Samtidig bruk av standard vorikonazoldoser (200 mg 2 ganger daglig) og efavirenzdoser på 400 mg 1 gang daglig eller høyere er kontraindisert, da efavirenz ved denne doseringen gir betydelig reduksjon av plasmanivået av vorikonazol hos friske individer. Vorikonazol øker også plasmanivået av efavirenz betydelig. Samtidig bruk av ergotalkaloider (inkl., men ikke begrenset til, ergotamin, dihydroergotamin), som er CYP3A4-substrater, da økt plasmanivå av disse legemidlene kan føre til ergotisme. Samtidig bruk av vorikonazol og sirolimus, da vorikonazol sannsynligvis vil øke plasmanivået av sirolimus betydelig. Samtidig bruk av naloksegol, da økt plasmakonsentrasjon av naloksegol kan utløse symptomer på opioidabstinens. Samtidig bruk av tolvaptan, da sterke CYP3A4-hemmere som vorikonazol gir signifikant økt plasmakonsentrasjon av tolvaptan. Samtidig bruk av lurasidon, da signifikant økt lurasidoneksponering kan gi alvorlige bivirkninger. Samtidig bruk ved oppstart eller dosetitrering med venetoklaks, da vorikonazol sannsynligvis vil øke venetoklaks-plasmakonsentrasjoner og risiko for tumorlysesyndrom.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Forsiktighet må utvises hos pasienter som har utviklet overfølsomhetsreaksjoner for andre azoler. Hjerte​/​kar: Vorikonazol er assosiert med QTC-forlengelse, selv om overstigning av 500 msek-terskelen ikke er sett. Sjeldne tilfeller av torsades de pointes er sett ved risikofaktorer i anamnesen, som kardiotoksisk kjemoterapi, kardiomyopati, hypokalemi og samtidig bruk av andre legemidler som kan ha vært medvirkende. Brukes med forsiktighet ved potensielle proarytmiske tilstander, som f.eks. medfødt eller ervervet QTC-forlengelse, kardiomyopati (spesielt med hjertesvikt), sinusbradykardi, eksisterende symptomatiske arytmier, eller samtidig bruk av andre legemidler kjent for å gi QTC-forlengelse. Elektrolyttforstyrrelser som f.eks. hypokalemi, -magnesemi og -kalsemi skal overvåkes, og om nødvendig korrigeres, før og under vorikonazolbehandling. Lever​/​nyre: Tilfeller av alvorlige leverreaksjoner og akutt nyresvikt, inkl. fatale, er sett. Pasienten skal overvåkes mhp. utvikling av unormal nyrefunksjon eller levertoksisitet. Klinisk oppfølging skal inkludere laboratorieevaluering av leverfunksjon, spesielt ASAT og ALAT, ved oppstart og minst ukentlig den 1. behandlingsmåneden, samt evaluering av serumkreatinin mhp. nyrefunksjon. Seponer behandlingen ved markant forhøyede verdier på leverfunksjonsprøver, med mindre medisinsk nytte-​/​risikovurdering berettiger fortsatt bruk. Kontroll av leverfunksjonen skal utføres hos både barn og voksne. Nedsatt leverfunksjon er normalt reversibel ved seponering. Binyrer: Reversible tilfeller av binyreinsuffisiens er sett ved bruk av azoler, inkl. vorikonazol. Binyreinsuffisiens er sett ved bruk av azoler med eller uten samtidig bruk av kortikosteroider. Ved bruk av azoler uten kortikosteroider er binyreinsuffisiens knyttet til direkte hemming av steroidgenese. Ved samtidig bruk av kortikosteroider kan vorikonazolassosiert CYP3A4-hemming av metabolismen føre til overskudd av kortikosteroider og binyresuppresjon. Cushings syndrom, med og uten påfølgende binyreinsuffisiens, er også sett ved samtidig bruk av vorikonazol og kortikosteroider. Pasienter på langvarig behandling med vorikonazol og kortikosteroider (inkl. inhalerte kortikosteroider, f.eks. budesonid og intranasale kortikosteroider) skal følges nøye for nedsatt binyrebarkfunksjon under behandling og når vorikonazol seponeres, og instrueres til å søke lege øyeblikkelig ved tegn på Cushings syndrom/binyreinsuffisiens. Hud; fototoksisitet: Er sett, inkl. reaksjoner som efelider, lentigo, aktinisk keratose og pseudoporfyri. Potensiell økt risiko for hudreaksjoner​/​toksisitet ved samtidig bruk av fotosensibiliserende midler (metotreksat etc.). Alle pasienter, inkl. barn, bør unngå eksponering for direkte sollys under behandlingen, og ved behov bruke beskyttende klær eller solkrem med høy solfaktor. Plateepitelkarsinom i hud (SCC): Er sett, inkl. Bowens sykdom. Ved fototoksisitet bør tverrfaglige råd søkes. Seponering og bruk av alternative antimykotika bør vurderes, og pasienten bør henvises til dermatolog. Systematisk og regelmessig vurdering bør utføres når behandling fortsetter, slik at ev. premaligne lesjoner kan oppdages og behandles tidlig. Ved funn av premaligne hudlesjoner eller plateepitelkarsinomer bør vorikonazol seponeres. Alvorlige hudbivirkninger (SCAR): SCAR, inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), som kan være livstruende eller fatale, er sett. Ved utslett skal pasienten kontrolleres nøye, og vorikonazol seponeres hvis utslettet utvikler seg. Langtidsbehandling: Langtidseksponering (behandling eller profylakse) >180 dager (6 måneder) krever grundig nytte-​/​risikovurdering. SCC, inkl. Bowens sykdom, er sett. Det bør vurderes om eksponering for vorikonazol bør begrenses. Ikke-infeksiøs periostitt med forhøyet nivå av fluor og alkalisk fosfatase er sett hos transplanterte. Ved skjelettsmerter og radiologiske funn forenlig med periostitt bør seponering vurderes etter tverrfaglig diskusjon. Øye: Langvarige synsbivirkninger (bl.a. uklart syn, optisk nevritt og papillødem) er sett. Forbigående og reversible synsendringer kan oppstå, og opphører hos de fleste spontant innen 60 minutter. Pankreas: Pasienter, spesielt barn, med risikofaktorer for akutt pankreatitt (f.eks. nylig kjemoterapi, hematopoetisk stamcelletransplantasjon), skal overvåkes nøye under behandlingen. Vurder ev. kontroll av amylase​/​lipase i serum. Barn og ungdom: Økte leverenzymverdier er sett oftere hos barn. Oral biotilgjengelighet kan være begrenset hos barn fra 2-11 år med malabsorpsjon og svært lav kroppsvekt for alderen. I slike tilfeller anbefales i.v. bruk. Hyppigheten av fototoksisitetsreaksjoner er høyere i den pediatriske populasjonen. Da utvikling mot SCC er sett, er strenge tiltak for lysbeskyttelse sterkt anbefalt. Barn som opplever fotoaldringsskader som f.eks. lentiginer eller efelider, bør unngå sol. Pasienten bør ha dermatologisk oppfølging, selv etter seponering. Profylakse: Ved profylakserelaterte bivirkninger (levertoksisitet, alvorlige hudreaksjoner inkl. fototoksisitet og SCC, alvorlige eller langvarige synsforstyrrelser og periostitt) bør seponering og bruk av alternative antimykotika vurderes. Andre legemidler: Samtidig bruk av lav dose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig), fenytoin eller rifabutin skal unngås dersom nytte ikke oppveier risiko. Ved samtidig bruk av vorikonazol og efavirenz skal dosene justeres, se Dosering. Hvis samtidig bruk av glasdegib ikke kan unngås, anbefales hyppig EKG-overvåkning pga. økt risiko for QTC-forlengelse. Samtidig bruk av vorikonazol og tyrosinkinasehemmere som metaboliseres av CYP3A4, forventes å øke plasmakonsentrasjon av tyrosinkinasehemmeren og øke risiko for bivirkninger. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales dosereduksjon av tyrosinkinasehemmeren og tett klinisk oppfølging. Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke, da vorikonazol forventes å gi signifikant økt konsentrasjon av everolimus. Tilstrekkelige data for doseringsanbefalinger i slike tilfeller finnes ikke. Ved samtidig bruk av vorikonazol og metadon anbefales hyppig overvåkning av bivirkninger og toksisitet, inkl. QTC-forlengelse. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Synsendringer kan oppstå, og pasienten må unngå potensielt farlige situasjoner, som å kjøre bil eller betjene maskiner, hvis slike symptomer oppstår.

Interaksjoner

Interagerer med hemmere eller induktorer av CYP2C19, CYP2C9 og CYP3A4 (se Kontraindikasjoner). Vorikonazol kan øke plasmanivåene av substanser som metaboliseres via disse CYP-enzymene. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av legemidler kjent for å gi QTC-forlengelse. Dersom det i tillegg er potensiale for at vorikonazol kan øke plasmanivået av substanser som metaboliseres via CYP450-isoenzymer (særlig CYP3A4-substrater, noen antihistaminer, kinidin, ivabradin, cisaprid, pimozid), er samtidig bruk kontraindisert. Samtidig bruk av efavirenz i standard doser er kontraindisert. Dosejusteringer er nødvendig ved samtidig bruk av lav dose efavirenz (300 mg 1 gang daglig). Samtidig bruk av lurasidon, naloksegol eller tolvaptan er kontraindisert, da vorikonazol forventes å signifikant øke konsentrasjonen av disse. Samtidig bruk av rifabutin eller lavdose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig) bør unngås, dersom nytte ikke oppveier risiko (se Dosering). Overvåkning for vorikonazolassosierte bivirkninger anbefales, hvis brukt sekvensielt etter flukonazol. Samtidig bruk av fenytoin bør unngås dersom nytte ikke oppveier risiko. Ved samtidig bruk anbefales nøye overvåkning av plasmanivåene av fenytoin, og vorikonazoldosen skal justeres (se Dosering). Dersom samtidig bruk av letermovir ikke kan unngås, må det overvåkes for tap av effekt av vorikonazol. Ved samtidig bruk av vorikonazol og flukloksacillin, kan plasmakonsentrasjon av vorikonazol reduseres. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales overvåkning for tap av effekt av vorikonazol (f.eks. ved terapeutisk legemiddelmonitorering). Doseøkning av vorikonazol kan være nødvendig. Ved samtidig bruk av vorikonazol og glasdegib, forventes økt plasmakonsentrasjon av glasdegib. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales hyppig EKG-overvåkning pga. økt risiko for QTC-forlengelse. Ved samtidig bruk av vorikonazol og tyrosinkinasehemmere som metaboliseres av CYP3A4, forventes økt plasmakonsentrasjon av tyrosinkinasehemmeren. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales dosereduksjon av tyrosinkinasehemmeren og nøye klinisk overvåkning. Ved samtidig bruk av antikoagulantia (warfarin eller andre kumariner), anbefales nøye overvåkning av protrombintid eller andre passende antikoagulasjonstester, og antikoagulantiadosen bør justeres ved behov. Vorikonazol vil sannsynligvis øke plasmakonsentrasjon av ivakaftor ved samtidig bruk, og øke risiko for bivirkninger. Ved samtidig bruk anbefales dosereduksjon av ivakaftor. Samtidig bruk av benzodiazepiner vil trolig øke plasmanivåene av benzodiazepiner som metaboliseres av CYP3A4, og føre til en forlenget sedativ effekt. Dosereduksjon av benzodiazepiner bør vurderes ved samtidig bruk. Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke, da vorikonazol trolig vil øke everolimuskonsentrasjonen signifikant. Økt risiko for nefrotoksisitet ved samtidig inntak av ciklosporin eller takrolimus. Dosen ciklosporin eller takrolimus bør hhv. halveres eller reduseres til en tredjedel når behandling med vorikonazol initieres hos pasienter som allerede får ciklosporin eller takrolimus. Ved seponering må konsentrasjonen av ciklosporin og takrolimus følges nøye, og dosen økes ved behov. Dosereduksjon av alfentanil, fentanyl og andre korttidsvirkende opioider med struktur lignende alfentanil, samt oksykodon og andre langtidsvirkende opioider som metaboliseres via CYP3A4, bør vurderes ved kombinasjon med vorikonazol. Utvidet og hyppig overvåkning for respirasjonsdepresjon og andre opioid-assosierte bivirkninger anbefales. Samtidig bruk av metadon kan gi økte metadonnivåer. Hyppig overvåkning av bivirkninger og toksisitet, inkl. QTC-forlengelse, anbefales. Dosereduksjon av metadon kan være nødvendig. Hyppig overvåkning av bivirkninger og toksisitet relatert til NSAID anbefales. Dosejustering av NSAID kan være nødvendig. Når vorikonazol gis til pasienter som allerede behandles med omeprazol (≥40 mg), bør omeprazoldosen halveres. Andre protonpumpehemmere som er CYP2C19-substrater kan også påvirkes av vorikonazol (økt plasmanivå). Overvåkning av bivirkninger relatert til orale antikonseptiva, samt bivirkninger relatert til vorikonazol, anbefales når disse gis samtidig. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av statiner som metaboliseres via CYP3A4, noe som kan føre til rabdomyolyse. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, bør dosereduksjon av statiner vurderes. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av sulfonylureapreparater og forårsake hypoglykemi. Nøye overvåkning av blodsukkeret anbefales, og dosereduksjon av sulfonylurea bør vurderes. Vorikonazol kan øke plasmanivåene av vinkaalkaloider og føre til nevrotoksisitet. Dosereduksjon av vinkaalkaloider bør vurderes. Vorikonazol kan hemme metabolismen av hiv-proteasehemmere, og non-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTI). Disse substansene kan også hemme metabolismen av vorikonazol. Ved samtidig behandling kan vorikonazol gi økt tretinoinkonsentrasjon og økt risiko for bivirkninger (pseudotumor cerebri, hyperkalsemi). Dosejustering av tretinoin under behandling med vorikonazol og etter seponering anbefales. Nøye overvåkning mht. legemiddeltoksisitet og​/​eller effektmangel, samt dosejustering, kan være nødvendig. Ingen dosejustering er nødvendig ved samtidig bruk av cimetidin, digoksin, indinavir, makrolidantibiotika, mykofenolsyre, prednisolon eller ranitidin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen for moren klart oppveier potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner skal alltid bruke sikker prevensjon under behandling.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Amming må opphøre ved igangsetting av behandling.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Alvorlighetsgraden av bivirkninger er generelt lett til moderat.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Hemodialyse kan bidra med å fjerne vorikonazol.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringBredspektret triazol antimykotikum med antimykotisk effekt mot Candida-arter (inkl. flukonazol-resistente C. krusei og resistente arter av C. glabrata og C. albicans) og fungicid aktivitet mot alle Aspergillus-arter som er testet. I tillegg fremviser vorikonazol in vitro fungicid aktivitet mot emerging sopp-patogener, inkl. slike som Scedosporium eller Fusarium som har begrenset følsomhet overfor eksisterende antimykotiske midler.
VirkningsmekanismeHemming av sopp-CYP450-mediert 14α-lanosterol demetylering, et essensielt trinn i ergosterol-biosyntesen. Akkumulering av 14α-metylsteroler korrelerer med påfølgende tap av ergosterol i soppens cellemembran, og kan være årsaken til antifungal effekt av vorikonazol. Vorikonazol er vist å være mer selektiv for fungale CYP450-enzymer enn for ulike mammalske CYP450-enzymsystem.
AbsorpsjonHurtig og nesten fullstendig, med Cmax 1-2 timer etter dosering. Biotilgjengelighet ca. 96%. Gjentatt dosering ved måltider med høyt fettinnhold reduserer Cmax og AUCt med hhv. 34% og 24%.
ProteinbindingCa. 58%.
FordelingVdss ca. 4,6 liter​/​kg, noe som tyder på utstrakt vevsdistribusjon.
HalveringstidTerminal t1/2 er doseavhengig og er ca. 6 timer ved 200 mg (oralt). Pga. ikke-lineær farmakokinetikk, er den terminale t1/2 ikke anvendelig til beregning av akkumulering eller eliminasjon av vorikonazol.
MetabolismeVia CYP2C19, CYP2C9 og CYP3A4.
UtskillelseElimineres via hepatisk metabolisme. <2% av dosen utskilles uforandret i urin.

 

Pakninger, priser og refusjon

VFEND, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
50 mg 30 stk. (blister)
401139

Blå resept

1 605,50 (trinnpris 1 402,80) C
200 mg 30 stk. (blister)
387442

Blå resept

5 913,00 (trinnpris 5 253,00) C

Individuell refusjon

Vorikonazol
Legemidler: Vfend, Voriconazole
Indikasjon: Invasiv aspergillose. Invasiv candidainfeksjon eller candidemi.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

VFEND TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg

VFEND TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

28.09.2023


Sist endret: 05.04.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)