Vermox

Situasjonskriterium

Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten.

Klinisk konsekvens

Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % basert på en studie med andre kraftige induktorer).

Interaksjonsmekanisme

Johannesurt øker metabolismen av mebendazol.

Dosetilpasning

Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med johannesurt. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. I stedet for å øke dosen, vil det i mange tilfeller være enklere å ikke ta johannesurt i den perioden behandlingen pågår. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres.

Legemiddelalternativer

Det kan være det enkleste å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

Luder PJ, Siffert B, Witassek F et al. Treatment of hydatid disease with high oral doses of mebendazole. Long-term follow-up of plasma mebendazole levels and drug interactions. Eur J Clin Pharmacol 1986; 31: 443–8.

Situasjonskriterium

Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten.

Klinisk konsekvens

Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % for rifampicin basert på en studie med andre kraftige induktorer).

Interaksjonsmekanisme

Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av mebendazol.

Dosetilpasning

Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres.

Legemiddelalternativer

Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

Luder PJ, Siffert B, Witassek F et al. Treatment of hydatid disease with high oral doses of mebendazole. Long-term follow-up of plasma mebendazole levels and drug interactions. Eur J Clin Pharmacol 1986; 31: 443–8.