Trilafon dekanoat

Orion


Antipsykotikum.

N05A B03 (Perfenazin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 108,2 mg/ml: 1 ml inneh.: Perfenazindekanoat 108,2 mg tilsv. perfenazin. 78,3 mg, propylparahydroksybenzoat (E 216), sesamolje.


Indikasjoner

Kronisk schizofreni, psykoser, mani og paranoia. Behandlingen skal innledes med perfenazin tabletter for å klarlegge pasientens reaksjon på perfenazin.

Dosering

Dosene skal tilpasses individuelt og holdes på lavest mulig nivå. Serumkonsentrasjonsmålinger i forbindelse med vedlikeholdsbehandling kan være et viktig hjelpemiddel for optimal dosering.
Kronisk schizofreni, psykoser, mani og paranoia: Etter å ha brakt symptomene under kontroll med perfenazin tabletter eller injeksjonsvæske, settes 1 ml dypt i.m. Effekten vil vanligvis vare 3-4 uker. God vedlikeholdsbehandling oppnås med 1-2 ml hver 3.-4. uke.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet og dosen justeres ved leversykdom. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonssprøyte og kanyle må være tørre da vann eller fuktighet kan føre til at oppløsningen blir blakket. Filterkanyle anbefales ved opptrekking av legemidlet. Injeksjonsvæsken trekkes opp i sprøyten med filterkanyle, deretter byttes kanylen før administrering.
Administrering: Settes dypt i.m., skal ikke gis i.v.

Kontraindikasjoner

Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av akutt medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Bloddyskrasier. Malignt nevroleptikasyndrom. Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved oppstart av behandling, ved bruk av injeksjoner og hos eldre må en være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps (til behandling av hypertensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig antipsykotikumbehandling skal vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig og pasientene bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned. Akutte ekstrapyramidale bivirkninger kan kontrolleres ved dosereduksjon og/eller innsettende behandling med antiparkinsonmiddel. Antiparkinsonmidler bør også brukes kortvarig profylaktisk ved doseringer som medfører stor risiko for slike bivirkninger. En bør være oppmerksom på tidlige symptomer på tardiv dyskinesi. Bør brukes med forsiktighet og dosen justeres ved tromboflebitt, leversykdom, nedsatt respirasjonsfunksjon, myasthenia gravis, Parkinsons sykdom, epilepsi, diabetes mellitus, høy alder og demens. VTE: Risikofaktorer bør identifiseres før og under behandling. Eldre: Økt dødelighet hos eldre med demens. QT-intervall: Fentiaziner kan forlenge QT-intervallet. Forsiktighet er anbefalt hos pasienter med hjerte-/karsykdom eller familieanamnese med forlenget QT-intervall. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Forsiktighet tilrådes ved takykardi og ikke-komplisert hjertesykdom samt hos pasienter som behandles med antihypertensive midler. Forsiktighet skal utvises ved ubehandlet trangvinklet glaukom og tendens til urinretensjon. Hyppige kontroller ved langtidsbehandling (hver 3. måned) bør utføres mhp. utvikling av bivirkninger i form av tardiv dyskinesi, munntørrhet, tann- og slimhinneskader og tendens til overvekt. Alkohol: Bør ikke kombineres med alkohol. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Hemmere av sentralnervesystemet/alkohol/analgetika: Pasienters reaksjon på alkohol og andre sentralnervøse hemmere, som f.eks. hypnotika, sedativer og sterke smertestillende midler, kan forsterkes ved bruk av fentiaziner. Samtidig bruk av narkotiske analgetika kan forårsake hypotensjon i tillegg til hemming av sentralnervesystemet og respirasjonen. TCA: Fentiaziner hemmer nedbrytning av mange antidepressiver. Serumkonsentrasjon av både antidepressiver og fentiazin økes. Sederende og antimuskarinerge effekter kan forsterkes eller forlenges. TCA kan øke risikoen for arytmi. ACE-hemmere/tiaziddiuretika: Hypotensjon kan forekomme som resultat av additiv eller synergistisk virkning. Antihypertensiver: Antihypertensiv virkning av guanetidin, klonidin og muligens andre antiadrenergika kan blokkeres. Klonidin kan redusere den antipsykotiske virkningen av fentiaziner. Betablokkere: Plasmanivå av begge legemidlene kan øke, og dosereduksjon av begge anbefales. Metrizamid: Fentiaziner kan predisponere for metrizamidinduserte krampeanfall. Fentiaziner bør seponeres 48 timer før, eller minst 24 timer etter myelografi. Adrenalin og andre sympatomimetika: Fentiaziner kan motvirke virkningen av adrenalin og andre sympatomimetika og kan gi alvorlig hypotensjon. Levodopa: Fentiaziner kan hemme antiparkinsoneffekten av levodopa. Antikolinergika: Kolinerg blokkering kan forsterkes når fentiaziner administreres samtidig med antikolinerge midler, spesielt hos eldre. Nøye kontroll og nøyaktig dosejustering trengs når fentiaziner brukes sammen med andre antikolinergika eller spasmolytika. Antikoagulantia: Fentiaziner kan endre effekten av antikoagulantia. Cimetidin: Kan øke plasmakonsentrasjonen av fentiaziner. Antacida/antidiaré-midler: Samtidig tilførsel kan påvirke absorpsjonen av fentiaziner. Antacida bør administreres minst 1 time før eller 2-3 timer etter fentiaziner. Antidiabetika: Fentiaziner er i sjeldne tilfeller assosiert med dårlig blodsukkerkontroll hos diabetikere. Amfetamin/appetittstimulerende midler: Samtidig tilførsel kan gi antagonistisk farmakologisk effekt. Forsiktighet ved bruk av andre legemidler som forlenger QT-intervallet, f.eks. andre nevroleptika, klasse IA og III antiarytmika, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, litium eller cisaprid. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som påvirker elektrolyttbalansen, da dette øker risikoen for maligne arytmier. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som kan øke blodkonsentrasjonen av fentiaziner.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal kun brukes under graviditet hvis fordelen oppveier mulig risiko. Nyfødte barn som eksponeres for antipsykotika (inkl. perfenazin) i 3. trimester av svangerskapet kan få bivirkninger som inkl. ekstrapyramidale symptomer og/eller seponeringssymptomer, med varierende alvorlighetsgrad og varighet etter fødselen. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker, eller vanskeligheter med matinntak kan forekomme. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
Amming: Går over i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Bør ikke brukes ved amming.

Bivirkninger

Ekstrapyramidale bivirkninger forekommer hos ca. 3-20% og er mest vanlig de første månedene. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Gynekomasti, galaktoré. Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Parkinsonisme, ataksi, rigiditet, tremor, hypokinesi, tardiv dyskinesi (langtidsbehandling). Øvrige: Søvnighet, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hjerte/kar: Ortostatisme. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær. Psykiske: Nedsatt konsentrasjon. Øye: Akkommodasjonsproblemer. Øvrige: Vektøkning/vektreduksjon, malignt nevroleptikasyndrom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Utslett, kløe (lysømfintlighet). Øvrige: Hodepine. Ukjent frekvens: Seponeringssyndrom hos nyfødte. Venøs tromboemboli inkl. lungeembolisme, dyp venetrombose. Klasseeffekter av nevroleptika: Forlenget QT-intervall, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi (sjeldent), plutselig død, hjertestans, torsades de pointes. Bivirkninger er som regel doseavhengige og reduseres eller opphører ved dosereduksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering bør øyeblikkelig hjelp igangsettes. Pasienten bør innlegges så raskt som mulig. Det bør vurderes om pasienten har inntatt alkohol eller andre legemidler, eller om det er andre medisinske grunner til pasientens tilstand. Symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antatt hovedvekt ved reseptorblokade av katekolaminer, særlig dopamin i CNS. Sterk spesifikk dempende og sterk antipsykotisk virkning, svak til middels sedativ-hypnotisk virkning. Sterk antiemetisk effekt.
Absorpsjon: Forestring av perfenazin gir et derivat som ved oppløsning i olje frisettes meget langsomt, dermed oppnås langsom kontinuerlig tilførsel og terapeutisk effekt forlenges.
Proteinbinding: Høy plasmaproteinbindingsgrad.
Fordeling: Hurtig til alle vev.
Halveringstid: Ca. 9 timer i plasma.
Metabolisme: Gjennomgår omfattende metabolisme både i sidekjeden og i fentiazinringsystemet. De fleste metabolittene er inaktive.
Utskillelse: Ca. 30% av inntatt dose utskilles i urin.

Andre opplysninger

Ampullene har 2 ringer som er fargekodet.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Trilafon dekanoat, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
108,2 mg/ml10 × 1 ml (amp.)
079269
Blå resept
-
1828,40C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 26.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.06.2017