Trevicta

Janssen

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A X13

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N05A X13
Paliperidon
 
PNEC: 250 μg/liter
Salgsvekt: 1,520798 kg
Miljørisiko: Bruk av paliperidon gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paliperidon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paliperidon er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 25.10.2016) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 175 mg, 263 mg, 350 mg og 525 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Paliperidonpalmitat tilsv. paliperidon 175 mg, 263 mg, 350 mg og 525 mg, polysorbat 20, polyetylenglykol 4000, sitronsyremonohydrat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH ca. 7.


Indikasjoner

Injeksjonspreparat til bruk hver 3. måned, til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne som er klinisk stabile på paliperidonpalmitat injeksjonspreparat til bruk 1 gang i måneden (Xeplion).

Dosering

Voksne: Pasienter som er behandlet adekvat, helst i ≥4 måneder, med paliperidonpalmitat injeksjonspreparat til bruk 1 gang i måneden (Xeplion), og ikke trenger dosejustering, kan bytte til paliperidonpalmitat injeksjonspreparat til bruk hver 3. måned. Trevicta skal startes opp i stedet for neste planlagte dose av Xeplion (±7 dager). Dosen skal baseres på forrige dose med Xeplion, ved å benytte en 3,5 ganger høyere dose som vist i følgende tabell:

Hvis siste dose av Xeplion er

Start med Trevicta i følgende dose

50 mg

175 mg

75 mg

263 mg

100 mg

350 mg

150 mg

525 mg

Trevicta administreres deretter ved i.m. injeksjon 1 gang hver 3. måned (±2 uker). Ved behov kan dosejustering foretas hver 3. måned innenfor doseområdet 175-525 mg basert på individuell tolerabilitet og/eller effekt. Pga. de langtidsvirkende egenskapene, er det mulig at respons på en endret dose ikke vises før etter flere måneder. Hvis pasienten fortsatt har symptomer, bør de behandles iht. klinisk praksis.
Bytte fra andre antipsykotika: Pasienter skal ikke bytte direkte fra andre antipsykotika da behandling med paliperidonpalmitat injeksjonspreparat til bruk hver 3. måned kun skal innledes etter at pasienten er stabilisert på paliperidonpalmitat injeksjonspreparat til bruk 1 gang i måneden.
Bytte fra Trevicta til andre antipsykotika: Ved seponering må det tas hensyn til depotegenskapene. Bytte til Xeplion: Xeplion skal administreres på tidspunktet hvor neste Trevictadose skulle vært administrert, ved å bruke en 3,5 ganger lavere dose. Bytte til daglige orale paliperidon depottabletter: Daglig dosering med paliperidon depottabletter skal starte 3 måneder etter siste Trevictadose, og behandling fortsettes med paliperidon depottabletter som beskrevet i følgende tabell:

Siste Trevictadose
(uke 0)

Ukenummer etter siste Trevictadose

 

Uke 12 t.o.m. uke 18

Uke 19 t.o.m. uke 24

F.o.m. uke 25

 

Daglig dose av paliperidon depottabletter

 

175 mg

3 mg

3 mg

3 mg

263 mg

3 mg

3 mg

6 mg

350 mg

3 mg

6 mg

9 mg

525 mg

6 mg

9 mg

12 mg

Alle doser av paliperidon depottabletter 1 gang daglig bør tilpasses individuelt til den enkelte pasient, hvor det tas hensyn til variabler som årsak til bytte, respons på tidligere paliperidonbehandling, alvorlighetsgrad av psykotiske symptomer og/eller tendens til bivirkninger.
Utelatt/glemt dose:

Hvis planlagt dose er utelatt/glemt og tid fra siste injeksjon er

Tiltak

>31/2-<4 måneder

Injeksjonen bør administreres så snart som mulig og deretter gjenopptas injeksjoner hver 3. måned.

4-9 måneder

Bruk det anbefalte reinitieringsregimet vist i tabellen nedenfor.

>9 måneder

Reinitier behandling med Xeplion, som beskrevet i Xeplions preparatomtale. Trevicta kan deretter gjenopptas etter at pasienten er behandlet adekvat, helst i ≥4 måneder, med Xeplion.

Anbefalt gjenoppstartsregime etter 4-9 måneders manglende behandling med Trevicta:

Hvis siste dose med Trevicta var

Administrer Xeplion, 2 doser med 1 ukes mellomrom (i deltoidmuskel)

Administrer deretter Trevicta (i deltoid eller glutealmuskel)

 

Dag 1

Dag 8

1 måned etter dag 8

175 mg

50 mg

50 mg

175 mg

263 mg

75 mg

75 mg

263 mg

350 mg

100 mg

100 mg

350 mg

525 mg

100 mg

100 mg

525 mg

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert. Basert på erfaring med oral paliperidon kreves ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke studert. Ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥50-<80 ml/minutt) bør dosen justeres og pasienten stabiliseres på Xeplion, og deretter overføres til Trevicta. Trevicta er ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre >65 år: Effekt og sikkerhet ikke fastslått. For eldre pasienter med normal nyrefunksjon er anbefalt dosering den samme som for voksne.
Tilberedning/Håndtering: NB! For fullstendige instruksjoner, se informasjon beregnet på helsepersonell i pakningsvedlegget.
Administrering: NB! Hele bruksanvisningen skal leses før bruk for å sikre korrekt administrering, se informasjon beregnet på helsepersonell i pakningsvedlegget. Skal ikke blandes med andre legemidler. Sprøyten skal ristes kraftig før bruk i minst 15 sekunder med løst håndledd og sprøytespissen pekende oppover for å sikre homogen løsning, og må administreres innen 5 minutter etter risting. Skal kun administreres vha. de tynnveggede kanylene som følger med i pakningen. Kun beregnet til i.m. bruk. Skal ikke administreres på annen måte. Hver injeksjon skal kun gis av helsepersonell som gir hele dosen som 1 enkeltinjeksjon. Det skal injiseres langsomt, dypt inn i deltoid- eller glutealmuskelen. Forsiktighet må utvises for å unngå utilsiktet injeksjon i et blodkar. Ved ubehag på injeksjonsstedet bør et bytte fra gluteal til deltoid (og omvendt) vurderes ved neste injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Akutt agitert eller alvorlig psykotisk tilstand: Bør ikke brukes til behandling av akutt agiterte eller alvorlig psykotiske tilstander når umiddelbar symptomkontroll kreves. QT-tid: Det bør utvises forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom eller familiær QT-forlengelse, samt ved samtidig bruk av andre legemidler som antas å forlenge QT-tiden. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS er rapportert. Ved tegn/symptomer på MNS skal paliperidon seponeres (det bør tas hensyn til de langtidsvirkende egenskapene). Tardiv dyskinesi/ekstrapyramidale symptomer: Legemidler med antagonistisk effekt på dopaminreseptorer er forbundet med induksjon av tardiv dyskinesi. Ved tegn/symptomer på tardiv dyskinesi, bør seponering av alle antipsykotika, inkl. paliperidon vurderes (hensyn til de langtidsvirkende egenskapene bør tas). Forsiktighet skal utvises hos pasienter som får psykostimulantia (f.eks. metylfenidat) og paliperidon samtidig, da ekstrapyramidale symptomer kan oppstå ved justering av ett eller begge legemidler. Gradvis seponering av stimulantbehandling anbefales. Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose: Tilfeller av leukopeni, nøytropeni og agranulocytose er rapportert. Pasienter med anamnese med klinisk signifikant lavt antall leukocytter eller legemiddelindusert leukopeni/nøytropeni bør overvåkes de første behandlingsmånedene, og seponering bør vurderes ved første tegn på klinisk signifikant fall i leukocytter i fravær av andre årsaksfaktorer. Pasienter med klinisk signifikant nøytropeni bør overvåkes nøye for feber og andre symptomer/tegn på infeksjon, og behandles raskt dersom slike symptomer/tegn oppstår. Pasienter med alvorlig nøytropeni (absolutt nøytrofiltall <1 × 109/liter) bør seponere Trevicta og få oppfølging av leukocytter til bedring inntrer (det bør tas hensyn til de langtidsvirkende egenskapene). Overfølsomhetsreaksjoner: Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk reaksjon) kan oppstå selv hos pasienter som tidligere har tolerert oral risperidon eller oral paliperidon. Hyperglykemi og diabetes mellitus: Hyperglykemi, diabetes mellitus og forverring av underliggende diabetes, inkl. diabeteskoma og ketoacidose, er rapportert. God klinisk oppfølging anbefales i samsvar med retningslinjer for antipsykotika. Pasienten bør overvåkes for symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og pasienter med diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverring av glukosekontroll. Vektøkning: Signifikant vektøkning er rapportert. Vekten bør sjekkes regelmessig. Bruk ved prolaktinavhengige svulster: Vevskulturstudier indikerer at cellevekst i humane brystsvulster kan stimuleres av prolaktin. Brukes med forsiktighet hos pasienter med en svulst som kan være prolaktinavhengig. Ortostatisk hypotensjon: Paliperidon kan indusere ortostatisk hypotensjon pga. den alfablokkerende aktiviteten. Bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt eller iskemi, ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom eller tilstander som disponerer for hypotensjon (f.eks. dehydrering og hypovolemi). Krampeanfall: Bør brukes med forsiktighet ved krampeanfall i anamnesen eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Nedsatt nyrefunksjon: Paliperidonplasmakonsentrasjonen er økt ved nedsatt nyrefunksjon, se Dosering. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Eldre med demens: Ikke studert. Anbefales ikke pga. økt risiko for total dødelighet og cerebrovaskulære bivirkninger. Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer: Risiko må veies mot nytte pga. økt risiko for MNS, samt økt følsomhet overfor antipsykotika. Manifestering av denne økte sensitiviteten kan omfatte forvirring, redusert årvåkenhet, postural ustabilitet med hyppige fall, i tillegg til ekstrapyramidale symptomer. Priapisme: Er rapportert. Pasienten skal rådes til å oppsøke lege umiddelbart dersom priapisme ikke har opphørt innen 4 timer. Regulering av kroppstemperatur: Antipsykotika er forbundet med forstyrrelse av kroppens evne til å redusere kroppens kjernetemperatur. Forsiktighet anbefales hos pasienter som forventes å komme i situasjoner som kan gi økt kjernetemperatur, f.eks. anstrengende trening, eksponering for ekstrem varme, samtidig behandling med legemidler med antikolinerg aktivitet eller dehydrering. Venøs tromboembolisme (VTE): Tilfeller av VTE er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer identifiseres før og under behandlingen, og forebyggende tiltak iverksettes. Antiemetisk effekt: Antiemetisk effekt er sett; kan maskere tegn og symptomer på overdosering av enkelte legemidler eller på tilstander som intestinal obstruksjon, Reyes syndrom og hjernesvulst. Administrering: Se Dosering. Perioperativt atonisk irissyndrom (IFIS): IFIS er sett under kataraktkirurgi hos pasienter behandlet med legemidler med α1a-antagonistisk effekt. IFIS kan øke faren for komplikasjoner i øyet under og etter operasjonen. Øyekirurgen skal informeres om nåværende eller tidligere bruk av paliperidon før operasjonen. Fordel ved å seponere behandlingen før en kataraktoperasjon er ikke fastslått, og må veies opp mot risikoen. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, og er praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner pga. mulige effekter på nervesystemet og synet, som sedasjon, søvnighet, synkope, tåkesyn. Det anbefales å ikke kjøre bil eller betjener maskiner inntil følsomheten for preparatet er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A X13
Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av legemidler kjent for å forlenge QT-tiden, f.eks. antiarytmika klasse Ia og klasse III, visse antihistaminer, visse antibiotika, visse andre antipsykotika og visse malariamidler. Paliperidons potensiale til å påvirke andre legemidler: Forventes ikke å forårsake klinisk relevante farmakokinetiske interaksjoner med legemidler som metaboliseres av CYP450-isozymer. Pga. paliperidons effekt på CNS, bør forsiktighet utvises ved samtidig bruk av andre sentraltvirkende legemidler, f.eks. anxiolytika, de fleste antipsykotika, hypnotika, opiater og alkohol. Paliperidon kan motvirke effekten av levodopa og andre dopaminagonister. Hvis denne kombinasjonen anses som nødvendig, spesielt i sluttfasen av Parkinsons sykdom, skal laveste effektive dose av hver behandling forskrives. Økt risiko for ortostatisk hypotensjon ved samtidig bruk av andre legemidler som har dette potensialet, f.eks. andre antipsykotika og TCA. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som er kjent for å senke krampeterskelen (f.eks. fentiaziner eller butyrofenoner, TCA eller SSRI, tramadol, meflokin etc.). Andre legemidlers potensiale til å påvirke paliperidon: Det er ingen indikasjoner på at CYP2D6 og CYP3A4 spiller en betydelig rolle i paliperidons metabolisme. Samtidig bruk av paliperidon depottabletter 1 gang daglig og karbamazepin 200 mg 2 × daglig forårsaket en reduksjon på ca. 37% i gjennomsnittlig steady state Cmax og AUC for paliperidon. Denne reduksjonen forårsakes i betydelig grad av en 35% økning i nyreclearance av paliperidon, sannsynligvis som følge av at karbamazepin induserer P-gp i nyrene. Lav reduksjon i mengden virkestoff som utskilles uendret i urinen indikerer at det var liten effekt på CYP-metabolismen eller biotilgjengeligheten til paliperidon ved samtidig bruk av karbamazepin. Større reduksjoner i plasmakonsentrasjonen av paliperidon kan forekomme ved høyere karbamazepindoser. Ved oppstart eller seponering av karbamazepin skal paliperidondosen revurderes og hhv. økes eller reduseres ved behov. Det bør tas hensyn til Trevictas langtidsvirkende egenskaper. Samtidig bruk av risperidon eller oral paliperidon: Da paliperidon er den aktive hovedmetabolitten til risperidon, bør det utvises forsiktighet ved samtidig administrering over lengre tid. Sikkerhetsdata som omfatter samtidig bruk av andre antipsykotika er begrensede. Samtidig bruk av paliperidon og psykostimulantia: Kombinert bruk av psykostimulantia (f.eks. metylfenidat) og paliperidon kan medføre ekstrapyramidale symptomer ved endring av én eller begge behandlinger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/utilstrekkelige data. I.m. injisert paliperidonpalmitat og oralt administrert paliperidon var ikke teratogent i dyrestudier, men andre typer reproduksjonstoksisitet ble sett. Nyfødte eksponert for paliperidon i 3. trimester har risiko for bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Uro, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker eller spisevansker er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye. Skal ikke brukes under graviditet, med mindre det er helt nødvendig. Paliperidon er påvist i plasma i inntil 18 måneder etter 1 enkeltdose av Trevicta; de langtidsvirkende egenskapene bør tas hensyn til, da maternell eksponering før og under graviditet kan medføre bivirkninger hos det nyfødte barnet.
Amming: Paliperidon skilles ut i morsmelk; det er sannsynlig at spedbarn som ammes påvirkes. Paliperidon er påvist i plasma i inntil 18 måneder etter 1 enkeltdose av Trevicta; de langtidsvirkende egenskapene bør tas hensyn til, da spedbarn som ammes kan være utsatt for risiko som følge av bruk av Trevicta lenge før ammingen. Skal ikke brukes ved amming.
Fertilitet: Ingen relevant effekt.
Paliperidon

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAnemi, redusert antall hvite blodceller, trombocytopeni
SjeldneNøytropeni, økt eosinofiltall
Ukjent frekvensAgranulocytose
Endokrine
VanligeHyperprolaktinemi
SjeldneGlukosuri, SIADH
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast, tannpine
Mindre vanligeAbdominalt ubehag, dysfagi, flatulens, gastroenteritt, munntørrhet
SjeldneFekal inkontinens, fekalom, hevelse i tunge, keilitt, pankreatitt
Ukjent frekvensIleus, intestinal obstruksjon
Generelle
VanligeAsteni, fatigue, feber, reaksjon på injeksjonsstedet
Mindre vanligeAnsiktsødem, brystsmerter, brystubehag, indurasjon, malaise, unormal gange, ødem (inkl. generalisert ødem, perifert ødem, pittingødem), økt kroppstemperatur
SjeldneFrysninger, hypotermi, legemiddelabstinenssyndrom, tørste
På injeksjonsstedet: Abscess, cellulitt, cyste, hematom
Ukjent frekvensHypotermi
På injeksjonsstedet: Nekrose, sår
Hjerte
VanligeTakykardi
Mindre vanligeAV-blokk, bradykardi, hjerteledningsforstyrrelse, palpitasjoner, posturalt ortostatisk takykardisyndrom, QT-forlengelse, unormalt EKG
SjeldneAtrieflimmer, sinusarytmi
Ukjent frekvensIskemi
Hud
Mindre vanligeAkne, alopesi, eksem, erytem, pruritus, tørr hud, urticaria, utslett
SjeldneFlass, hyperkeratose, legemiddelutslett
Ukjent frekvensAngioødem, hudmisfarging, seboreisk dermatitt
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
VanligeInfluensa, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanligeBronkitt, cellulitt, cystitt, luftveisinfeksjon, onykomykose, otitt, pneumoni, sinusitt, tonsillitt
SjeldneAbscess, akarodermatitt, underhudsabscess, øyeinfeksjon
Kar
VanligeHypertensjon
Mindre vanligeHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
SjeldneFlushing, venetrombose
Ukjent frekvensLungeemboli
Kjønnsorganer/bryst
VanligeAmenoré, galaktoré
Mindre vanligeEjakulasjonsforstyrrelse, erektil dysfunksjon, gynekomasti, menstruasjonsforstyrrelser (inkl. forsinket menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, oligomenoré), seksuell dysfunksjon, smerter i brystene
SjeldneBrystforstørrelse, brystspenning, ubehag i brystene, vaginal utflod
Ukjent frekvensPriapisme
Lever/galle
VanligeTransaminasestigning
Mindre vanligeForhøyede leverenzymverdier, økt γ-GT
Ukjent frekvensGulsott
Luftveier
VanligeHoste, tett nese
Mindre vanligeDyspné, epistakse, faryngolaryngeal smerte, hvesing, kongestion i luftveier
SjeldneLungestuvning, ralling, søvnapnésyndrom
Ukjent frekvensAspirasjonspneumoni, dysfoni, hyperventilering
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, muskel-skjelettsmerter, ryggsmerter
Mindre vanligeLeddstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, nakkesmerte, økt CK
SjeldneHovne ledd, rabdomyolyse
Ukjent frekvensUnormal kroppsholdning
Nevrologiske
VanligeAkatisi, dyskinesi, dystoni, hodepine, parkinsonisme, sedasjon/søvnighet, svimmelhet, tremor
Mindre vanligeDysartri, dysgeusi, hypoestesi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, postural svimmelhet, psykomotorisk hyperaktivitet, synkope, tardiv dyskinesi
SjeldneBalanseforstyrrelse, bevissthetstap, cerebral iskemi, koordinasjonsforstyrrelse, kramper (inkl. grand mal-kramper), malignt nevroleptikasyndrom, manglende respons på stimuli, nedsatt bevissthet
Ukjent frekvensDiabeteskoma, hodeskjelving
Nyre/urinveier
Mindre vanligeDysuri, pollakisuri, urininkontinens
SjeldneUrinretensjon
Psykiske
Svært vanligeInsomni (inkl. innsovningsvansker, intermediær insomni)
VanligeAngst, depresjon, rastløshet
Mindre vanligeMani, mareritt, nedsatt libido, nervøsitet, søvnforstyrrelse
SjeldneAnorgasmi, avstumpet affekt, forvirringstilstand, katatoni, somnambulisme
Ukjent frekvensSøvnrelatert spiseforstyrrelse
Skader/komplikasjoner
Mindre vanligeFall
Stoffskifte/ernæring
VanligeHyperglykemi, nedsatt appetitt, vekttap, vektøkning
Mindre vanligeAnoreksi, diabetes mellitus, hyperinsulinisme, økt appetitt, økt kolesterolnivå, økt triglyseridnivå
SjeldneDiabetisk ketoacidose, hypoglykemi, polydipsi
Ukjent frekvensVannforgiftning
Svangerskap
Ukjent frekvensNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Øre
Mindre vanligeTinnitus, vertigo, øresmerte
Øye
Mindre vanligeKonjunktivitt, tåkesyn, tørre øyne
SjeldneFotofobi, glaukom, okulær hyperemi, økt lakrimasjon, øyebevegelsesforstyrrelse, øyerulling
Ukjent frekvensFloppy iris-syndrom (intraoperativt)

For nærmere beskrivelse av bivirkningene, se SPC.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
PsykiskeInsomni (inkl. innsovningsvansker, intermediær insomni)
Vanlige
EndokrineHyperprolaktinemi
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast, tannpine
GenerelleAsteni, fatigue, feber, reaksjon på injeksjonsstedet
HjerteTakykardi
InfeksiøseInfluensa, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
KarHypertensjon
Kjønnsorganer/brystAmenoré, galaktoré
Lever/galleTransaminasestigning
LuftveierHoste, tett nese
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettsmerter, ryggsmerter
NevrologiskeAkatisi, dyskinesi, dystoni, hodepine, parkinsonisme, sedasjon/søvnighet, svimmelhet, tremor
PsykiskeAngst, depresjon, rastløshet
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi, nedsatt appetitt, vekttap, vektøkning
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi, redusert antall hvite blodceller, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominalt ubehag, dysfagi, flatulens, gastroenteritt, munntørrhet
GenerelleAnsiktsødem, brystsmerter, brystubehag, indurasjon, malaise, unormal gange, ødem (inkl. generalisert ødem, perifert ødem, pittingødem), økt kroppstemperatur
HjerteAV-blokk, bradykardi, hjerteledningsforstyrrelse, palpitasjoner, posturalt ortostatisk takykardisyndrom, QT-forlengelse, unormalt EKG
HudAkne, alopesi, eksem, erytem, pruritus, tørr hud, urticaria, utslett
ImmunsystemetOverfølsomhet
InfeksiøseBronkitt, cellulitt, cystitt, luftveisinfeksjon, onykomykose, otitt, pneumoni, sinusitt, tonsillitt
KarHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/brystEjakulasjonsforstyrrelse, erektil dysfunksjon, gynekomasti, menstruasjonsforstyrrelser (inkl. forsinket menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, oligomenoré), seksuell dysfunksjon, smerter i brystene
Lever/galleForhøyede leverenzymverdier, økt γ-GT
LuftveierDyspné, epistakse, faryngolaryngeal smerte, hvesing, kongestion i luftveier
Muskel-skjelettsystemetLeddstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, nakkesmerte, økt CK
NevrologiskeDysartri, dysgeusi, hypoestesi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, postural svimmelhet, psykomotorisk hyperaktivitet, synkope, tardiv dyskinesi
Nyre/urinveierDysuri, pollakisuri, urininkontinens
PsykiskeMani, mareritt, nedsatt libido, nervøsitet, søvnforstyrrelse
Skader/komplikasjonerFall
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, diabetes mellitus, hyperinsulinisme, økt appetitt, økt kolesterolnivå, økt triglyseridnivå
ØreTinnitus, vertigo, øresmerte
ØyeKonjunktivitt, tåkesyn, tørre øyne
Sjeldne
Blod/lymfeNøytropeni, økt eosinofiltall
EndokrineGlukosuri, SIADH
GastrointestinaleFekal inkontinens, fekalom, hevelse i tunge, keilitt, pankreatitt
GenerelleFrysninger, hypotermi, legemiddelabstinenssyndrom, tørste
På injeksjonsstedet: Abscess, cellulitt, cyste, hematom
HjerteAtrieflimmer, sinusarytmi
HudFlass, hyperkeratose, legemiddelutslett
InfeksiøseAbscess, akarodermatitt, underhudsabscess, øyeinfeksjon
KarFlushing, venetrombose
Kjønnsorganer/brystBrystforstørrelse, brystspenning, ubehag i brystene, vaginal utflod
LuftveierLungestuvning, ralling, søvnapnésyndrom
Muskel-skjelettsystemetHovne ledd, rabdomyolyse
NevrologiskeBalanseforstyrrelse, bevissthetstap, cerebral iskemi, koordinasjonsforstyrrelse, kramper (inkl. grand mal-kramper), malignt nevroleptikasyndrom, manglende respons på stimuli, nedsatt bevissthet
Nyre/urinveierUrinretensjon
PsykiskeAnorgasmi, avstumpet affekt, forvirringstilstand, katatoni, somnambulisme
Stoffskifte/ernæringDiabetisk ketoacidose, hypoglykemi, polydipsi
ØyeFotofobi, glaukom, okulær hyperemi, økt lakrimasjon, øyebevegelsesforstyrrelse, øyerulling
Ukjent frekvens
Blod/lymfeAgranulocytose
GastrointestinaleIleus, intestinal obstruksjon
GenerelleHypotermi
På injeksjonsstedet: Nekrose, sår
HjerteIskemi
HudAngioødem, hudmisfarging, seboreisk dermatitt
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarLungeemboli
Kjønnsorganer/brystPriapisme
Lever/galleGulsott
LuftveierAspirasjonspneumoni, dysfoni, hyperventilering
Muskel-skjelettsystemetUnormal kroppsholdning
NevrologiskeDiabeteskoma, hodeskjelving
PsykiskeSøvnrelatert spiseforstyrrelse
Stoffskifte/ernæringVannforgiftning
SvangerskapNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
ØyeFloppy iris-syndrom (intraoperativt)

For nærmere beskrivelse av bivirkningene, se SPC.

Klasseeffekter: Ventrikulære arytmier (ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi), plutselig, uforklarlig død, hjertestans og torsades de pointes og tilfeller av venøs tromboemboli er rapportert med antipsykotika (ukjent frekvens).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Forsterkning av paliperidons kjente farmakologiske effekter, bl.a. døsighet og sedasjon, takykardi og hypotensjon, QT-forlengelse og ekstrapyramidale symptomer. Torsades de pointes og ventrikkelflimmer er rapportert hos en pasient ved overdosering med oral paliperidon. Ved akutt overdosering bør muligheten for involvering av flere legemidler vurderes.
Behandling: Det bør tas hensyn til de langtidsvirkende egenskapene og den lange eliminasjons t1/2 ved vurdering av behandlingsbehov og rehabilitering. Generelle støttetiltak skal benyttes. Etabler og oppretthold frie luftveier og sikre tilstrekkelig oksygenering og ventilering. Kardiovaskulær overvåkning bør starte umiddelbart og bør inkludere kontinuerlig EKG-overvåkning mtp. mulige arytmier. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt skal behandles med passende tiltak, som i.v. væske og/eller sympatomimetika. Ved alvorlige ekstrapyramidale symptomer skal antikolinergika gis. Nøye tilsyn og overvåkning skal fortsette inntil pasienten er rehabilitert.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A X13

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Paliperidon blokkerer selektivt monoamineffekter. Binder sterkt til serotonerge 5-HT2- og dopaminerge D2-reseptorer. Blokkerer også α1-adrenerge reseptorer og i litt mindre grad H1-histaminerge og α2-adrenerge reseptorer. Binder ikke til kolinerge reseptorer. Dominerende sentral serotoninantagonisme kan redusere paliperidons tendens til å forårsake ekstrapyramidale bivirkninger.
Absorpsjon: Pga. ekstremt lav vannløselighet oppløses formuleringen langsomt etter i.m. injeksjon før det hydrolyseres til paliperidon og absorberes systemisk. Frisetting av virkestoff starter dag 1 og varer i 18 måneder.
Proteinbinding: 74%.
Halveringstid: Tilsynelatende t1/2 er 84-95 og 118-139 etter hhv. deltoid- og glutealinjeksjoner.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

Sist endret: 05.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trevicta, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
175 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/2 kanyler)
556818
Blå resept
-
7175,50CSPC_ICON
263 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/2 kanyler)
499628
Blå resept
-
9709,60CSPC_ICON
350 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/2 kanyler)
444201
Blå resept
-
12132,90CSPC_ICON
525 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/2 kanyler)
456623
Blå resept
-
16357,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

brystsvulst (brystkreft, brystcancer, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkeratose: Fortykkelse av det ytterste hudlaget.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kolinerge reseptorer: Reseptorer (nerveender) som er følsomme for acetylkolin. Forekommer bl.a. i det parasympatiske nervesystemet. De kolinerge reseptoreene deles inn i 2 typer; nikotinerge og muskarinerge reseptorer.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

onykomykose (neglesopp, neglesoppinfeksjon, tinea unguium): Overfladisk betennelse som primært skyldes infeksjon med dermatofytter eller gjærsopp.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

otitt (ørebetennelse, øreinfeksjon): Betennelse i øret. Klassifiseres som otitis externa (betennelse i øregangen), otitis media (betennelse i mellomøret) og otitis interna (betennelse i det indre øret).

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

tonsillitt (betennelse i tonsillene, halsmandelbetennelse): Betennelse i mandlene som skyldes infeksjon med virus eller bakterier.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).