Transiderm-Nitro

Nitroglyserinpreparat, kardilaterende middel ved hjertesykdom.

DEPOTPLASTER 5 mg/24 timer og 10 mg/24 timer: Hvert plaster inneh.: Glyseroltrinitrat 25 mg (10 cm² avgir 5 mg/24 timer), resp. 50 mg (20 cm² avgir 10 mg/24 timer), dimetikon, vannfri kolloidal silika, medisinsk limstoff av silikon.

Indikasjoner

Profylaktisk mot angina pectoris.

Dosering

Individuell. Den laveste effektive dosen bør alltid benyttes. Behandlingen innledes vanligvis med 1 depotplaster 5 mg/24 timer (0,2 mg/time). Vedlikeholdsdose: 10 mg/24 timer (0,4 mg/time), kan ved behov økes til 20 mg/24 timer (0,8 mg/time). En nitratfri periode på 8-12 timer hvert døgn minsker risikoen for toleranseutvikling eller effekttap. Plasteret fjernes den del av døgnet hvor pasienten erfaringsmessig har færrest symptomer (vanligvis om natten). Preparatet er ikke beregnet for umiddelbar lindring av akutte anginapectoris anfall. Ved akutte anfall bør hurtigvirkende glyseroltrinitrat brukes i tillegg.

Seponering: Brå seponering/nedtrapping bør unngås pga. risiko for angina pectoris-anfall og overlappende behandling bør igangsettes.

Spesielle pasientgrupper: Barn: Bruk anbefales ikke pga. manglende erfaring.

Administrering: Nytt plaster festes på intakt, ubehåret, tørr og ren hud, f.eks. på overkroppen eller overarmen, og presses mot huden med flat hånd i 10-20 sekunder. Festes aldri på rød eller sår hud. Huden bør ikke være innsmurt med hudlotion eller krem. Applikasjonsstedet bør endres regelmessig og samme hudområde bør ikke brukes på nytt før etter flere dager for å unngå lokal irritasjon. Plasteret tar ikke skade av vann (bading), fuktighet (svette) eller fysisk aktivitet. Brukt plaster må brettes sammen (med yttersiden ut) og kastes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller glyseroltrinitrat og relaterte organiske nitratforbindelser. Akutt sirkulasjonssvikt assosiert med betydelig hypotensjon (sjokk). Myokardinsuffisens pga. obstruksjon, som ved aorta- eller mitralstenose eller konstriktiv perikarditt. Hjertetamponade. Konstriktiv perikarditt. Obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Alvorlig hypotensjon (systolisk blodtrykk <90 mm Hg) og hypovolemi. Tilstander assosiert med økt intrakranielt trykk. Samtidig behandling med hemmere av fosfodiesterase type 5 (PDE5), f.eks. sildenafil, pga. forsterkning av vasodilaterende effekt.

Forsiktighetsregler

Hypoksemi, alvorlig anemi, nylig gjennomgått hjerteinfarkt, akutt hjertesvikt: Forsiktighet bør utvises ved arteriell hypoksemi som skyldes alvorlig anemi da biotransformasjon av glyseroltrinitrat er redusert. Særskilt forsiktighet skal utvises ved hypoksemi og ubalansert ventilasjon/perfusjon pga. lungesykdommer eller iskemisk hjertefeil. Ved alveolær hypoventilasjon oppstår vasokonstriksjon i lungen for å shunte perfusjon fra områder med alveolær hypoksi til bedre ventilerte områder i lungen (Euler-Liljestrand-mekanisme). Ved angina pectoris, hjerteinfarkt eller cerebral iskemi kan nitrater forverre balansen mellom ventilasjon/perfusjon og føre til ytterligere nedgang i arterielt partielt oksygentrykk. Ved nylig gjennomgått hjerteinfarkt eller akutt hjertesvikt, bør behandling gjennomføres med forsiktighet og under nøye medisinsk overvåkning og/eller hemodynamisk monitorering. Aorta- og mitralstenose: Nitrater kan gi blodtrykksfall og kraftig reduksjon av minuttvolumet. Hypotensjon: Ved utvikling av signifikant hypotensjon bør fjerning av plasteret vurderes. Forverret angina pectoris: Nitrater kan forverre angina forårsaket av hypertrofisk kardiomyopati. Muligheten for hyppigere angina-anfall under plasterfrie perioder bør vurderes, og i slike tilfeller er annen tilleggsbehandling mot angina pectoris ønskelig. Alvorlig lever-/nyresykdom: Brukes med forsiktighet ved nedsatt lever-/nyrefunksjon pga. redusert eliminasjon av glyseroltrinitrat. Toleranseutvikling: Toleranseutvikling eller avtagende effekt forekommer ved kontinuerlig eller hyppig dosering av langtidsvirkende nitrater, inkl. transdermale systemer. Etter hvert som toleranse for nitratplastrene utvikles, kan effekten av sublingual nitroglyserin på treningstoleranse delvis reduseres. Nitratfrie intervaller på 8-12 timer hvert døgn anbefales for å forhindre toleranseutvikling. Seponering: Se Dosering. MR, defibrillator og diatermi: Plasteret inneholder et aluminiumslag. Plasteret skal derfor fjernes før kroppen utsettes for magnetiske eller elektriske felter, f.eks. ved MR, kardioversjon eller ved bruk av DC-defibrillator (eksplosjonsfare) eller diatermi. Hodepine: Ved hodepine som vedvarer under periodevis behandling, bør milde smertestillende prøves. Hodepine som ikke responderer på behandling er en indikasjon for å redusere dosen av glyseroltrinitrat eller avbryte behandlingen. Pulsøkning: En svakt reflektorisk indusert pulsøkning kan, hvis nødvendig, unngås ved kombinert behandling med en betablokker. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at nedsatt reaksjonsevne, hodepine og i sjeldne tilfeller ortostatisk hypotensjon og svimmelhet kan oppstå, særlig ved behandlingsstart, og at bilkjøring eller bruk av maskiner bør unngås.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av følgende legemidler er kontraindisert: Samtidig bruk av alle former for nitrater og PDE5-hemmere, f.eks. sildenafil, kan gi betydelig blodtrykksfall som kan gi alvorlige bivirkninger, f.eks. synkope eller hjerteinfarkt, hos disponerte pasienter. Samtidig bruk av følgende legemidler krever forsiktighet: Glyseroltrinitrat sin hypotensive effekt kan potenseres ved samtidig bruk av vasodilaterende midler, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, betablokkere, diuretika, andre antihypertensiver, TCA, sedativer og alkohol. Glyseroltrinitrat kan øke biotilgjengeligheten av dihydroergotamin. Ved koronar arteriesykdom krever dette spesiell oppmerksomhet, siden dihydroergotamin antagoniserer effekten av glyseroltrinitrat og kan føre til koronar vasokonstriksjon. Muligheten for at NSAID (unntatt ASA) kan redusere effekten av glyseroltrinitrat kan ikke utelukkes. Samtidig bruk av amifostin og ASA kan potensere hypotensiv effekt av glyseroltrinitrat.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke fastslått pga. begrenset human erfaring. Skal kun brukes under graviditet hvis fordel oppveier mulig risiko. Brukes med forsiktighet, spesielt i 1. trimester.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Ukjent om diende barn kan få skadelige effekter. Beslutning må tas om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hodepine (ofte forbigående, doseavhengig). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Kontaktdermatitt, erytem på applikasjonsstedet (forsvinner vanligvis få timer etter at plasteret fjernes), pruritus, brennende følelse, irritasjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Takykardi, ortostatisk hypotensjon, rødming, økt puls. Svært sjeldne (<1/10 000): Nevrologiske: Svimmelhet. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Generalisert utslett.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Plasterets frigjøringsmembran reduserer sannsynligheten for overdosering.

Behandling: Fjern plasteret. Symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker avslappende på glatt muskulatur via dannelse av nitrogenoksid (NO) og cGMP. Relakserer glatt muskulatur i hele kroppen. Den kardilaterende effekten er mest uttalt på venesiden, noe som fører til pooling av blod i venene med redusert diastolisk fylling av hjertet (preload) med påfølgende redusert oksygenbehov i myokardet. Glyseroltrinitrat virker også på arteriolene, reduserer systemisk karmotstand og derved afterload hvilket også kan bidra til å redusere myokardets oksygenbehov. Glyseroltrinitrat dilaterer koronarkar og forårsaker trolig en redistribusjon av blodstrømmen til det iskemiske subendokardet.

Absorpsjon: Ca. 2 timer etter applikasjon når plasmakonsentrasjonen et likevektsnivå som opprettholdes. Plasmakonsentrasjonen synker raskt når plasteret fjernes. Glyseroltrinitrat akkumuleres ikke ved gjentatt applikasjon.

Proteinbinding: 61-64% for glyseroltrinitrat, 23% for 1,2-glyceryldinitrat og 11% for 1,3-glyceryldinitrat.

Halveringstid: T_¹/₂ til glyseroltrinitrat, 1,2-glyseryldinitrat og glyserylmononitrat er hhv. 10, 30-60, og 5-6 minutter.

Metabolisme: Denitreres raskt raskt til glyceryldinitrat og mononitrater vha. glutationavhengig organisk nitratreduktase i lever. I tillegg indikerer in vitro data en betydelig biotransformasjon av glyseroltrinitrat i røde blodlegemer.

Utskillelse: Glyseroltrinitrat utskilles renalt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Transiderm-Nitro, DEPOTPLASTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
5 mg/24 timer	100 stk. 501991		Blå resept -	520,80	C
10 mg/24 timer	100 stk. 501719		Blå resept -	715,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 27.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.02.2013

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ACE-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

ASA (Acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypoventilasjon (Hypoventilering): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

Hypovolemi (Volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Iskemi (Manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

MR (Magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Rødming (Flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.