Tasigna
Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.
Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
KAPSLER, harde 50 mg, 150 mg og 200 mg: Hver kapsel inneh.: Nilotinibhydrokloridmonohydrat tilsv. nilotinib 50 mg, resp. 150 mg og 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 50 og 150 mg: Sort jernoksid (E 172).
Indikasjoner
50 mg, 150 mg og 200 mg: Behandling av voksne, ungdom og barn med nylig diagnostisert Philadelphiakromosom-positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+KML) i kronisk fase. Behandling av barn og ungdom med Ph+KML i kronisk fase med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling, inkl. imatinib. 50 mg og 200 mg: Behandling av voksne med kronisk fase og akselerert fase Ph+KML, med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling, inkl. imatinib. Effektdata hos pasienter med KML i blastkrise mangler.Onkologi og kolonistimulerende legemidler
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
Dosering
Kroppsoverflate (m2) |
Dose i mg (2 ganger daglig) |
---|---|
Inntil 0,32 |
50 |
0,33-0,54 |
100 |
0,55-0,76 |
150 |
0,77-0,97 |
200 |
0,98-1,19 |
250 |
1,2-1,41 |
300 |
1,42-1,63 |
350 |
≥1,64 |
400 |
Voksne med nylig diagnostisert KML i kronisk fase ved 300 mg 2 × daglig og imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk fase ved 400 mg 2 × daglig |
|
Nøytrofile <1 × 109/liter og/eller trombocytter |
|
1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier. |
Voksne med imatinibresistent eller intolerant KML i akselerert fase ved 400 mg 2 × daglig |
|
Nøytrofile <0,5 × 109/liter og/eller trombocytter |
|
1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier. |
Barn og ungdom med nylig diagnostisert KML i kronisk fase ved 230 mg/m2 2 × daglig og imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk fase ved 230 mg/m2 2 × daglig |
|
Nøytrofile <1 × 109/liter og/eller trombocytter |
|
1. Avbryt nilotinibbehandling og kontroller blodverdier. |
- Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Utvis forsiktighet.
- Barn og ungdom: Erfaring mangler hos barn <2 år eller hos barn og ungdom med Ph+KML i akselerert fase eller blastkrise. Data mangler hos nylig diagnostiserte barn <10 år og begrenset informasjon hos imatinibresistente eller intolerante barn <6 år.
- Hjerteproblemer: Utvis forsiktighet ved relevante hjertesykdommer. Økt totalkolesterolnivå i serum og blodglukosenivå er sett. Lipidprofil bør bestemmes før oppstart, vurderes ved 3. og 6. måned etter oppstart og minst årlig under kronisk behandling. Blodglukosenivå bør vurderes før oppstart og overvåkes under behandling.
Tasigna «Novartis» kapsler, harde 50 mg
Merking 1: | NVR |
---|---|
Merking 2: | ABL |
Form: | Kapselformet |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 14.2x5.3 mm |
Farge: | Lysegul , Rød |
Tasigna «Novartis» kapsler, harde 150 mg
Merking 1: | BCR |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 19.4x6.9 mm |
Farge: | Rød |
Tasigna «Novartis» kapsler, harde 200 mg
Merking 1: | TKI |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 4.5x18.0 mm |
Farge: | Lysegul |
Forsiktighetsregler
Myelosuppresjon: Nilotinibbehandling er forbundet med trombocytopeni, nøytropeni og anemi. Forekomsten er hyppigere ved imatinibresistent eller intolerant KML, særlig ved KML i akselerert fase. Fullstendig blodtelling bør utføres hver 2. uke de 2 første månedene og deretter månedlig, eller etter klinisk behov. Myelosuppresjonen er ofte reversibel. QT-forlengelse: Nilotinib forlenger hjertets ventrikulære repolarisering, målt som QT-intervallet i overflate-EKG, på en konsentrasjonsavhengig måte. Signifikant QT-forlengelse kan oppstå ved utilsiktet samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere og/eller legemidler som kan forlenge QT-intervallet, og/eller hvis nilotinib tas med mat. Hypokalemi og hypomagnesemi kan forsterke effekten ytterligere. Bør brukes med forsiktighet ved QTC-forlengelse eller signifikant risiko for å utvikle dette, f.eks. ved medfødt forlenget QT-syndrom, ukontrollert eller signifikant hjertesykdom inkl. nylig gjennomgått hjerteinfarkt, kongestiv hjertesvikt, ustabil angina eller klinisk signifikant bradykardi og ved bruk av antiarytmika eller andre legemidler som fører til QT-forlengelse. Tett oppfølging anbefales mht. effekt på QTC-intervallet. EKG anbefales før behandlingsstart og når klinisk indisert. Hypokalemi eller hypomagnesemi skal korrigeres før bruk av nilotinib, og bør undersøkes jevnlig under behandlingen. Plutselig død: Mindre vanlige tilfeller (0,1-1%) av plutselige dødsfall er sett hos pasienter med imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk eller akselerert fase og med tidligere hjertesykdom eller signifikante kardiale risikofaktorer. Ofte forekom følgesykdommer til den underliggende maligniteten og samtidig bruk av andre legemidler. Unormal ventrikulær repolarisering kan ha bidratt. Væskeretensjon og ødem: Mindre vanlige tilfeller av alvorlige former for legemiddelrelatert væskeretensjon som lungeeffusjon, lungeødem og perikardiell effusjon er sett. Uventet rask vektøkning bør undersøkes nøye. Ved tegn på alvorlig væskeretensjon bør etiologien evalueres og pasienten behandles iht. dette, se Dosering. Kardiovaskulære: Hendelser som perifer arteriell okklusiv sykdom, iskemisk hjertesykdom og iskemiske cerebrovaskulære hendelser er sett. Pasienten bør rådes til å søke øyeblikkelig medisinsk hjelp ved akutte tegn eller symptomer på kardiovaskulær hendelse. Kardiovaskulær status bør evalueres og risikofaktorer overvåkes og håndteres fortløpende under behandling iht. standard retningslinjer, se Dosering. Hepatitt B-reaktivering: Er sett hos kroniske bærere av viruset etter bruk av BCR-ABL tyrosinkinasehemmere. Noen tilfeller resulterte i akutt leversvikt eller fulminant hepatitt, som førte til levertransplantasjon eller død. Det bør testes for HBV-infeksjon før behandlingsstart. Spesialist i leversykdom og hepatitt B-behandling bør konsulteres før oppstart ved positiv hepatitt B-serologi (inkl. aktiv sykdom) og ved positive tester på HBV-infeksjon under behandlingen. Dersom nilotinibbehandling er nødvendig til tross for positiv hepatitt B-serologi, bør pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på aktiv HBV-infeksjon under og i flere måneder etter behandlingsslutt. Behandlingsfri remisjon: Kvalifisering for seponering: Pasienten skal uttrykke typiske BCR-ABL-transkripter, e13a2/b2a2 eller e14a2/b3a2, for å muliggjøre kvantifisering av BCR-ABL, evaluering av hvor dyp responsen er og påvisning av mulig tap av remisjon etter seponering. Overvåkning ved seponering: Hyppig monitorering av BCR-ABL-nivåer og fullstendig blodtelling er svært viktig for å oppdage tilbakefall. Ved tap av MMR eller bekreftet tap av MR4 skal behandling gjenopptas innen 4 uker etter tilbakefall. Hos pasienter som ikke oppnår MMR etter 3 måneders behandling etter gjenoppstart, bør det gjøres en mutasjonstest for BCR-ABL-kinasedomenet. Blodlipider: Økt totalkolesterolnivå i serum og blodglukosenivå er sett. Lipidprofil bør bestemmes før oppstart, vurderes ved 3 og 6 måneder etter oppstart og minst årlig ved kronisk behandling. Dersom behandling med HMG-CoA reduktasehemmer er nødvendig, se Interaksjoner. Blodglukosenivå: Bør vurderes før oppstart og overvåkes under behandling dersom klinisk nødvendig. Serumlipase: Økning er sett. Forsiktighet anbefales ved tidligere pankreatitt. Ved abdominale symptomer i tillegg til lipaseøkning bør behandlingen avbrytes og diagnostiske tester vurderes for å ekskludere pankreatitt. Total gastrektomi: Biotilgjengeligheten kan reduseres og hyppigere oppfølging bør vurderes. Tumorlysesyndrom (TLS): Pga. mulig forekomst av TLS er korreksjon av klinisk signifikant dehydrering og behandling av høye urinsyrenivåer anbefalt før initiering. Barn og ungdom: Kan ha høyere risiko for levertoksisitet. Leverfunksjon (bilirubin og levertransaminasenivåer) bør måles månedlig eller hvis klinisk indisert. Forhøyet bilirubin og levertransaminaser bør håndteres ved midlertidig seponering, dosereduksjon og/eller seponering av nilotinib, se Dosering. Kan gi veksthemming. Nøye monitorering av vekst anbefales derfor under behandling. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, tretthet (fatigue), synsforstyrrelser eller andre effekter som kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner på en forsvarlig måte, bør unngå slike aktiviteter så lenge disse effektene vedvarer.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Ifølge preparatomtalen for arsentrioksid, må, om mulig, bruk av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet opphøre. Hvis dette ikke er mulig, se preparatomtalen til arsentrioksid for deltaljer om overvåking av pasienten og øvring håndtering.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nilotinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjoner av denne typen er kontraindisert i preparatomtalen for flukonazol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). I tillegg mulig hemmet metabolisme av niotinib via CYP3A4, noe som kan øke risikoen for forlenget QT-tid ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, vil konsentrasjon av nilotinib kunne øke til minst det dobbelte). Produsenten av nilotinib fraråder samtidig bruk.
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice hemmer metabolismen av nilotinib via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, kan man regne med at konsentrajonen av nilotinib vil synke med i størrelsesorden 80 %).
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av nilotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av nilotinib må forventes. I stedet for å øke dosen, vil det i mange tilfeller være enklere å ikke ta johannesurt i den perioden behandlingen pågår. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nilotinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av lefamulin alene er det påvist en gjennnomsnittlig økning i QTc-tiden på 11 msek. Samtidig var det 18 % som fikk en QTc-økning på minst 30 msek og 1,7 % som fikk en QTc-økning på minst 60 msek.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lonafarnib (usikkert hvor stor økningen vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lonafarnib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i lonafarnibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mitapivat (anslagsvis inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke enzymhemmeren itrakonazol). Ifølge preparatomtalen for mitapivat bør kombinasjoner med CYP3A4-hemmere unngås. Hvis dette ikke er mulig, bør pasienten følges med tanke på søvnvansker. Hvis søvnvansker oppstår, bør dosen av mitapivat reduseres som angitt i preparatomtalen.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av mitapivat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib (ukjent omgang, men kan være betydelig), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av neratinib (anslagsvis i størrelsesorden 4 ganger basert på tall med enzymhemmeren verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av neratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, skal neratinibdosen reduseres til 40 mg en gang daglig. Dersom denne dosen tolereres godt, kan neratinibdosen økes gradvis, for detaljer se preparatomtalen til neratinib. Pasienten bør i tillegg overvåkes nøye med tanke på bivirkninger, spesielt GI-bivirkninger som diare og levertoksistet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier. I tillegg økt konsentrasjon av nilotinib.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). I tillegg kan ribosiklib øke konsentrasjonen av nilotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib (i gjennomsnitt 80% vist med rifampicin). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av nilotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av nilotinib må forventes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av selumetinib (anslagsvis 30-40 % basert på teoretiske data). I preparatomtalen til selumetinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal selumetinibdosen reduseres etter et skjema som er angitt i preparatomtalen til selumetinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av selumetinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Se skjema for dosereduksjon i preparatomtalen til selumetinib. I tillegg bør pasienten følges opp ekstra med tanke på bivirkninger av selumetinib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02A A - Magnesiumforbindelser
A02A A01 - Magnesiumkarbonat
A02A A02 - Magnesiumoksid
A02A A03 - Magnesiumperoksid
A02A A04 - Magnesiumhydroksid
A02A A05 - Magnesiumsilikat
A02A A10 - Kombinasjoner
A02A B - Aluminiumforbindelser
A02A B01 - Aluminiumhydroksid
A02A B02 - Algeldrat
A02A B03 - Aluminiumfosfat
A02A B04 - Dihydroksyaluminiumnatriumkarbonat
A02A B05 - Aluminiumacetoacetat
A02A B06 - Aloglutamol
A02A B07 - Aluminiumglysinat
A02A B10 - Kombinasjoner
A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser
A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner
A02A D02 - Magaldrat
A02A D03 - Almagat
A02A D04 - Hydrotalcit
A02A D05 - Almasilat
A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner
A02B X13 - Alginsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (i gjennomsnitt ca. 30 % ved samtidig inntak av protonpumpehemmere/H2-antagonister, trolig en viss effekt også ved samtidig inntak av antacida).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av nilotinib.
Justering av doseringstidspunkt
Antacidumet bør tas minst 2 timer før eller etter lapatinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av nilotinib via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av nilotinib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av nilotinib, og nilotinibdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med kobicistat. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av brigatinib (ca. 40 % basert på farmakokinetiske simuleringsdata med moderate hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av brigatinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av brigatinib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av nilotinib via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av nilotinib
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av daridoreksant (2-3 ganger basert på tall med den moderate CYP3A4-hemmeren diltiazem).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av daridoreksant via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Daridoreksantdosen bør reduseres til halvparten, noe som vanligvis vil si fra 50 mg/d til 25 mg/d.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av deksametason (anslagsvis 50-100 % økning basert på studier med de tilsvarende kraftige enzymhemmerne diltiazem og erytromycin på effekten av metylprednisolon).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av deksametason via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon av deksametasondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og deksametasondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (kanskje rundt en fordobling ut fra effekten med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil trolig være en del lavere (kanskje rundt halvparten) i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Også verapamil hemmer CYP3A4, men ikke karselektive kalsiumantagonister eller betablokkere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av nilotinib via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av nilotinib
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av nilotinib via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av nilotinib. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (kanskje rundt en fordobling ut fra effekten med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon. Dosebehovet av nilotinib vil dessuten trolig være en del lavere (kanskje rundt halvparten) i kombinasjon med erytromycin.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Dosebehovet av nilotinib vil dessuten trolig være en del lavere i kombinasjon med erytromycin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Azitromycin (og spiramycin) påvirker ikke metabolismen av nilotinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (kanskje inntil en fordobling ut fra effekten med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil trolig være noe lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (i gjennomsnitt ca. 30 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av nilotinib.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren bør tas minst 10 timer før eller minst 2 timer etter nilotinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nilotinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (usikkert hvor stor effekten vil bli, men kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med idelalisib. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med indinavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med itrakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivosidenib (inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke CYP3A4-hemmeren itrakonazol). I tillegg økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av ivosidenib via CYP3A4. Dessuten additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må ivosidenibdosen reduseres til 250 mg én gang daglig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG, og ellers med tanke på øvrige bivirkninger av ivosidenib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kapivasertib (usikkert omfang, men basert på at den sterke CYP3A4-hemmeren itrakonazol gir rundt en fordobling i konsentrasjon, vil økningen være mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kapivasertib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen for kapivasertib skal kapivasertibdosen reduseres til 320 mg to ganger daglig (dvs. 640 mg/d) ved samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med ketokonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (kanskje rundt en fordobling ut fra effekten med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4. Dessuten additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil trolig være en del lavere (kanskje rundt halvparten) i kombinasjon med klaritromycin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger, inlusive forlenget QT-tid i EKG.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Azitromycin (og spiramycin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med telaprevir. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av larotrektinib (inntil 4-5 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av larotrektinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I preparatomtalen for larotrektinib angis det at larotrektinibdosen bør reduseres til halvparten ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere. Selv om nilotinib vanligvis regnes som en moderat og ikke som en sterk hemmer, synes det rimelig å følge samme forholdsregler også ved kombinasjon med dette midlet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B04 - Metylprednisolon
H02B X01 - Metylprednisolon, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metylprednisolon (anslagsvis 50-100 % økning basert på studier med de tilsvarende kraftige enzymhemmerne diltiazem og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av metylprednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon av metylprednisolondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og metylprednisolondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av naldemedin (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av naldemedin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av naldemedin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (ca. 40 % reduksjon er vist ved samtidig inntak av natriumsirkoniumsyklosilikat og andre legemidler med pH-avhengig absorpsjon).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av nilotinib.
Justering av doseringstidspunkt
Legemidlene bør gir med minst 2 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av omaveloksolon (20-30 % basert på den moderat sterke enzymhemmeren verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av omaveloksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av omaveloksolon bør reduseres til 100 mg daglig. Pasienten bør også følges opp videre med tanke på bivirkninger og dosen eventuelt reduseres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B F05 - Artenimol og piperakin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med posakonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (i gjennomsnitt ca. 30 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av nilotinib.
Justering av doseringstidspunkt
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av nilotinib, og nilotinibdosen eventuelt økes. Alternativt kan en H2-blokker velges. H2-blokkeren bør i så fall gis minst 10 timer før eller minst 2 timer etter nilotinib.
Legemiddelalternativer
En H2-blokker kan eventuelt velges, forutsatt at den tas mint 10 timer før eller minst 2 timer etter nilotinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rimegepant (kanskje rundt en fordobing eller mer basert på tall med andre hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av rimegepant via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Rimegepantdosen trenger ikke reduseres, men det bør gå minst 48 timer fra inntak av en dose rimegepant til den neste dosen tas.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A A07 - Sotalol
C07B A07 - Sotalol og tiazider
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sparsentan (anslagsvis ca 70 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av sparsentan via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes nøye med tanke på blodtrykk, nyrefunksjon og serum-kalium.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med telaprevir. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tofacitinib (usikkert omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av tofacitinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tofacitinib og tofacitinibdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (kanskje inntil en fordobling ut fra effekten med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil trolig være noe lavere i kombinasjon med tukatinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (kanskje rundt en fordobling ut fra effekten med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil trolig være en del lavere (kanskje rundt halvparten) i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Også diltiazem hemmer CYP3A4, men ikke karselektive kalsiumantagonister eller betablokkere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vinkaalkaloidet (usikkert hvor stor effekten vil bli), økt risiko for nevrotoksiske og hematologiske bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av vinkaalkaloidet via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av vinkaalkaloidet og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av voklosporin (2-3 ganger). Voklosporineksponeringen var i en interaksjonsstudie i gjennomsnitt 2,7 høyere i kombinasjon med den moderate CYP3A4-hemmeren verapamil. Tilsvarende effekt er forventet med de andre moderate hemmerne av CYP3A4.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av voklosporin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved samtidig bruk må dosen av voklosporin reduseres til 15,8 mg om morgenen og 7,9 mg om kvelden.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp nøye med tanke på effekt og bivirkninger av voklosporin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (gjennomsnittlig 3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med vorikonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nilotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zanubrutinib (anslagsvis i størrelsesorden en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av zanubrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Zanubrutinibdosen bør reduseres til 80 mg to ganger daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Nilotinib (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Rapporterte bivirkninger fra kliniske studier på pasienter med enten nylig diagnostisert KML i akselerert fase eller pasienter med imatinibresistent eller intolerant KML kronisk fase og KML i akselerert fase.
Endre sortering til FrekvensOrganklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Eosinofili, febril nøytropeni, leukopeni, lymfopeni, pancytopeni |
Mindre vanlige | Leukocytose, trombocytose |
Endokrine | |
Mindre vanlige | Hypertyreose, hypotyreose |
Ukjent frekvens | Sekundær hyperparatyreoidisme, tyreoiditt |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré1, forstoppelse1, kvalme, oppkast1, øvre abdominalsmerter2 |
Vanlige | Abdominal distensjon, abdominalsmerter, abdominalt ubehag, dysgeusi, dyspepsi, flatulens, pankreatitt |
Mindre vanlige | Gastritt, gastrointestinal blødning, gastroøsofageal refluks, melena, munntørrhet, orale sår, sensitive tenner, stomatitt, øsofagussmerter |
Ukjent frekvens | Diafragmabrokk, enterokolitt, gingivitt, hematemese, hemoroider, magesår, perforert gastrointestinalt sår, rektal blødning, retroperitoneal blødning, subileus, ulcerøs øsofagitt |
Generelle | |
Svært vanlige | Utmattelse |
Vanlige | Asteni, brystsmerte (inkl. ikke-kardiell brystsmerte), brystubehag, feber, malaise, perifert ødem, smerter |
Mindre vanlige | Ansiktsødem, frysninger, følelse av kroppstemperaturendringer (inkl. varmefølelse, kuldefølelse), gravitasjonsødem, influensalignende sykdom |
Ukjent frekvens | Lokalt ødem |
Hjerte | |
Vanlige | Angina pectoris, arytmi (inkl. AV-blokk, hjerteflutter, ekstrasystoler, takykardi, atrieflimmer, bradykardi), forlenget QT-tid på EKG, hjertesvikt, palpitasjoner |
Mindre vanlige | Bilyd over hjertet, cyanose, hjerteinfarkt, koronararteriesykdom, perikardeffusjon |
Ukjent frekvens | Perikarditt, redusert ejeksjonsfraksjon, ventrikkeldysfunksjon |
Hud | |
Svært vanlige | Alopesi2, kløe, utslett |
Vanlige | Akne, dermatitt (inkl. allergisk, eksfoliativ og akneiform), eksem, erytem, hyperhidrose, kontusjon, nattesvette, tørr hud, urtikaria |
Mindre vanlige | Ekkymose, eksfoliativt utslett, hevelse i ansiktet, hudsmerter, legemiddelutslett |
Ukjent frekvens | Blemme, erythema multiforme, erythema nodosum, fotosensitivitet, hudatrofi, hudcyste, hudeksfoliasjon, hudhypertrofi, hudsår, hyperkeratose, hyperpigmentering av hud, misfarging av hud, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, petekkier, psoriasis, talgkjertelhyperplasi |
Immunsystemet | |
Ukjent frekvens | Overfølsomhet |
Infeksiøse | |
Vanlige | Follikulitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon (inkl. faryngitt, nasofaryngitt, rhinitt) |
Mindre vanlige | Bronkitt, candidiasis (inkl. oral candidiasis), gastroenteritt, herpesvirusinfeksjon, urinveisinfeksjon |
Ukjent frekvens | Anal abscess, furunkel, reaktivering av hepatitt B, sepsis, subkutan abscess, tinea pedis |
Kar | |
Vanlige | Flushing, hypertensjon, perifer arteriestenose |
Mindre vanlige | Arteriell stenose i ekstremitet, arteriosklerose, claudicatio intermittens, hematom, hypertensiv krise, perifer arteriell okklusiv sykdom |
Ukjent frekvens | Hemoragisk sjokk, hypotensjon, trombose |
Kjønnsorganer/bryst | |
Mindre vanlige | Erektil dysfunksjon, gynekomasti, smerter i brystene |
Ukjent frekvens | Brystindurasjon, hevelse i brystvorten, menoragi |
Lever/galle | |
Svært vanlige | Hyperbilirubinemi (inkl. økt bilirubin i blod) |
Vanlige | Unormal leverfunksjon |
Mindre vanlige | Gulsott, hepatotoksisitet, toksisk hepatitt |
Ukjent frekvens | Hepatomegali, kolestase |
Luftveier | |
Vanlige | Anstrengelsesdyspné, dysfoni, dyspné, epistakse, hoste |
Mindre vanlige | Halsirritasjon, interstitiell lungesykdom, lungeødem, pleuraeffusjon, pleurasmerter, pleuritt, smerter i faryngolarynks |
Ukjent frekvens | Hvesing, pulmonal hypertensjon, smerter i orofarynks |
Muskel-skjelettsystemet | |
Svært vanlige | Myalgi |
Vanlige | Artralgi, flankesmerter, muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettsmerter i brystet, muskelkramper, muskelsvakhet, nakkesmerter, ryggsmerter, smerter i ekstremitet, smerter i underekstremitet |
Mindre vanlige | Hevelse i ledd, muskel-skjelettstivhet |
Ukjent frekvens | Artritt |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Vanlige | Hypoestesi, parestesi, perifer nevropati, svimmelhet |
Mindre vanlige | Bevissthetstap (inkl. synkope), hjerneinfarkt, hyperestesi, intrakraniell blødning, iskemisk hjerneslag, migrene, oppmerksomhetsforstyrrelse, transitorisk iskemisk attakk, tremor |
Ukjent frekvens | Cerebrovaskulær hendelse, dysestesi, facialisparalyse3, hjerneødem, letargi, optikusnevritt, restless legs-syndrom |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Nyresvikt, pollakisuri |
Mindre vanlige | Akutt vannlatingstrang, dysuri, nokturi |
Ukjent frekvens | Hematuri, kromaturi, urininkontinens |
Psykiske | |
Vanlige | Angst, depresjon, insomni |
Ukjent frekvens | Amnesi, desorientering, dysfori, forvirringstilstand |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hypofosfatemi (inkl. redusert fosfor i blod) |
Vanlige | Diabetes mellitus, elektrolyttubalanse (inkl. hypomagnesemi, hyperkalemi, hypokalemi, hyponatremi, hypokalsemi, hyperkalsemi, hyperfosfatemi), hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, redusert appetitt (inkl. anoreksi) |
Mindre vanlige | Dehydrering, dyslipidemi, urinsyregikt, økt appetitt |
Ukjent frekvens | Hyperurikemi, hypoglykemi |
Svulster/cyster | |
Vanlige | Hudpapillom |
Sjeldne | Tumorlysesyndrom3 |
Ukjent frekvens | Oralt papillom, paraproteinemi |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Økt ALAT, økt ASAT, økt lipase, økt lipoprotein-kolesterol (inkl. LDL og HDL), økt totalkolesterol, økte triglyserider i blod |
Vanlige | Redusert hemoglobin, redusert vekt, reduserte globuliner, økt ALP i blod, økt amylase i blod, økt CK i blod, økt GGT, økt insulin i blod, økt vekt |
Mindre vanlige | Redusert blodglukose, økt karbamid i blod, økt LDH i blod |
Ukjent frekvens | Redusert insulin C-peptid, redusert insulin i blod, økt PTH i blod, økt troponin, økt ukonjugert bilirubin i blod |
Ikke angitt | Unormale laboratoriefunn (grad 3-4)4 |
Øre | |
Vanlige | Vertigo |
Ukjent frekvens | Svekket hørsel, tinnitus, øresmerter |
Øye | |
Vanlige | Kløe i øyet, konjunktivitt, periorbitalt ødem, tørre øyne (inkl. xeroftalmi), øyeblødning |
Mindre vanlige | Fotopsi, hyperemi (skleral, konjunktival, okulær), konjunktival blødning, redusert synsskarphet, synssvekkelse, tåkesyn, øyeirritasjon, øyelokksødem |
Ukjent frekvens | Allergisk konjunktivitt, blefaritt, diplopi, fotofobi, hevelse i øyet, korioretinopati, okulær overflatesykdom, papilleødem, øyesmerter |
1Sett med frekvensen vanlig for gruppen med nylig diagnostisert KML i kronisk fase.
2Sett med frekvensen vanlig for gruppen med imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk fase og KML i akselerert fase.
3Sett etter markedsføring.
4Omfatter hematologiske toksisiteter med umiddelbar behandlingsnødvendighet inkludert benmargssuppresjon (nøytropeni, trombocytopeni, anemi) samt biokjemiske bivirkninger (økt kreatinin, økt lipase, økt ASAT, økt ALAT, hypofosfatemi, økt totalbilirubin, økt glukose, økt totalkolesterol, økte triglyserider), se SPC for frekvenser.
Rapporterte bivirkninger fra kliniske studier på pasienter med enten nylig diagnostisert KML i akselerert fase eller pasienter med imatinibresistent eller intolerant KML kronisk fase og KML i akselerert fase.
Endre sortering til OrganklasseFrekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré1, forstoppelse1, kvalme, oppkast1, øvre abdominalsmerter2 |
Generelle | Utmattelse |
Hud | Alopesi2, kløe, utslett |
Lever/galle | Hyperbilirubinemi (inkl. økt bilirubin i blod) |
Muskel-skjelettsystemet | Myalgi |
Nevrologiske | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | Hypofosfatemi (inkl. redusert fosfor i blod) |
Undersøkelser | Økt ALAT, økt ASAT, økt lipase, økt lipoprotein-kolesterol (inkl. LDL og HDL), økt totalkolesterol, økte triglyserider i blod |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Eosinofili, febril nøytropeni, leukopeni, lymfopeni, pancytopeni |
Gastrointestinale | Abdominal distensjon, abdominalsmerter, abdominalt ubehag, dysgeusi, dyspepsi, flatulens, pankreatitt |
Generelle | Asteni, brystsmerte (inkl. ikke-kardiell brystsmerte), brystubehag, feber, malaise, perifert ødem, smerter |
Hjerte | Angina pectoris, arytmi (inkl. AV-blokk, hjerteflutter, ekstrasystoler, takykardi, atrieflimmer, bradykardi), forlenget QT-tid på EKG, hjertesvikt, palpitasjoner |
Hud | Akne, dermatitt (inkl. allergisk, eksfoliativ og akneiform), eksem, erytem, hyperhidrose, kontusjon, nattesvette, tørr hud, urtikaria |
Infeksiøse | Follikulitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon (inkl. faryngitt, nasofaryngitt, rhinitt) |
Kar | Flushing, hypertensjon, perifer arteriestenose |
Lever/galle | Unormal leverfunksjon |
Luftveier | Anstrengelsesdyspné, dysfoni, dyspné, epistakse, hoste |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, flankesmerter, muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettsmerter i brystet, muskelkramper, muskelsvakhet, nakkesmerter, ryggsmerter, smerter i ekstremitet, smerter i underekstremitet |
Nevrologiske | Hypoestesi, parestesi, perifer nevropati, svimmelhet |
Nyre/urinveier | Nyresvikt, pollakisuri |
Psykiske | Angst, depresjon, insomni |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus, elektrolyttubalanse (inkl. hypomagnesemi, hyperkalemi, hypokalemi, hyponatremi, hypokalsemi, hyperkalsemi, hyperfosfatemi), hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, redusert appetitt (inkl. anoreksi) |
Svulster/cyster | Hudpapillom |
Undersøkelser | Redusert hemoglobin, redusert vekt, reduserte globuliner, økt ALP i blod, økt amylase i blod, økt CK i blod, økt GGT, økt insulin i blod, økt vekt |
Øre | Vertigo |
Øye | Kløe i øyet, konjunktivitt, periorbitalt ødem, tørre øyne (inkl. xeroftalmi), øyeblødning |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Leukocytose, trombocytose |
Endokrine | Hypertyreose, hypotyreose |
Gastrointestinale | Gastritt, gastrointestinal blødning, gastroøsofageal refluks, melena, munntørrhet, orale sår, sensitive tenner, stomatitt, øsofagussmerter |
Generelle | Ansiktsødem, frysninger, følelse av kroppstemperaturendringer (inkl. varmefølelse, kuldefølelse), gravitasjonsødem, influensalignende sykdom |
Hjerte | Bilyd over hjertet, cyanose, hjerteinfarkt, koronararteriesykdom, perikardeffusjon |
Hud | Ekkymose, eksfoliativt utslett, hevelse i ansiktet, hudsmerter, legemiddelutslett |
Infeksiøse | Bronkitt, candidiasis (inkl. oral candidiasis), gastroenteritt, herpesvirusinfeksjon, urinveisinfeksjon |
Kar | Arteriell stenose i ekstremitet, arteriosklerose, claudicatio intermittens, hematom, hypertensiv krise, perifer arteriell okklusiv sykdom |
Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon, gynekomasti, smerter i brystene |
Lever/galle | Gulsott, hepatotoksisitet, toksisk hepatitt |
Luftveier | Halsirritasjon, interstitiell lungesykdom, lungeødem, pleuraeffusjon, pleurasmerter, pleuritt, smerter i faryngolarynks |
Muskel-skjelettsystemet | Hevelse i ledd, muskel-skjelettstivhet |
Nevrologiske | Bevissthetstap (inkl. synkope), hjerneinfarkt, hyperestesi, intrakraniell blødning, iskemisk hjerneslag, migrene, oppmerksomhetsforstyrrelse, transitorisk iskemisk attakk, tremor |
Nyre/urinveier | Akutt vannlatingstrang, dysuri, nokturi |
Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, dyslipidemi, urinsyregikt, økt appetitt |
Undersøkelser | Redusert blodglukose, økt karbamid i blod, økt LDH i blod |
Øye | Fotopsi, hyperemi (skleral, konjunktival, okulær), konjunktival blødning, redusert synsskarphet, synssvekkelse, tåkesyn, øyeirritasjon, øyelokksødem |
Sjeldne | |
Svulster/cyster | Tumorlysesyndrom3 |
Ukjent frekvens | |
Endokrine | Sekundær hyperparatyreoidisme, tyreoiditt |
Gastrointestinale | Diafragmabrokk, enterokolitt, gingivitt, hematemese, hemoroider, magesår, perforert gastrointestinalt sår, rektal blødning, retroperitoneal blødning, subileus, ulcerøs øsofagitt |
Generelle | Lokalt ødem |
Hjerte | Perikarditt, redusert ejeksjonsfraksjon, ventrikkeldysfunksjon |
Hud | Blemme, erythema multiforme, erythema nodosum, fotosensitivitet, hudatrofi, hudcyste, hudeksfoliasjon, hudhypertrofi, hudsår, hyperkeratose, hyperpigmentering av hud, misfarging av hud, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, petekkier, psoriasis, talgkjertelhyperplasi |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Infeksiøse | Anal abscess, furunkel, reaktivering av hepatitt B, sepsis, subkutan abscess, tinea pedis |
Kar | Hemoragisk sjokk, hypotensjon, trombose |
Kjønnsorganer/bryst | Brystindurasjon, hevelse i brystvorten, menoragi |
Lever/galle | Hepatomegali, kolestase |
Luftveier | Hvesing, pulmonal hypertensjon, smerter i orofarynks |
Muskel-skjelettsystemet | Artritt |
Nevrologiske | Cerebrovaskulær hendelse, dysestesi, facialisparalyse3, hjerneødem, letargi, optikusnevritt, restless legs-syndrom |
Nyre/urinveier | Hematuri, kromaturi, urininkontinens |
Psykiske | Amnesi, desorientering, dysfori, forvirringstilstand |
Stoffskifte/ernæring | Hyperurikemi, hypoglykemi |
Svulster/cyster | Oralt papillom, paraproteinemi |
Undersøkelser | Redusert insulin C-peptid, redusert insulin i blod, økt PTH i blod, økt troponin, økt ukonjugert bilirubin i blod |
Øre | Svekket hørsel, tinnitus, øresmerter |
Øye | Allergisk konjunktivitt, blefaritt, diplopi, fotofobi, hevelse i øyet, korioretinopati, okulær overflatesykdom, papilleødem, øyesmerter |
Ikke angitt | |
Undersøkelser | Unormale laboratoriefunn (grad 3-4)4 |
1Sett med frekvensen vanlig for gruppen med nylig diagnostisert KML i kronisk fase.
2Sett med frekvensen vanlig for gruppen med imatinibresistent eller intolerant KML i kronisk fase og KML i akselerert fase.
3Sett etter markedsføring.
4Omfatter hematologiske toksisiteter med umiddelbar behandlingsnødvendighet inkludert benmargssuppresjon (nøytropeni, trombocytopeni, anemi) samt biokjemiske bivirkninger (økt kreatinin, økt lipase, økt ASAT, økt ALAT, hypofosfatemi, økt totalbilirubin, økt glukose, økt totalkolesterol, økte triglyserider), se SPC for frekvenser.
Rapporterte bivirkninger fra kliniske studier på pasienter med nylig diagnostisert KML i kronisk fase.
Endre sortering til FrekvensOrganklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Eosinofili, leukopeni, lymfopeni |
Mindre vanlige | Pancytopeni |
Ukjent frekvens | Febril nøytropeni |
Endokrine | |
Ukjent frekvens | Sekundær hyperparatyreoidisme |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Kvalme, øvre abdominalsmerter |
Vanlige | Abdominal distensjon, abdominalsmerter, abdominalt ubehag, diaré, dysgeusi, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast |
Mindre vanlige | Gastritt, pankreatitt, sensitive tenner |
Ukjent frekvens | Diafragmabrokk, enterokolitt, gingivitt, hemoroider, magesår, munntørrhet, rektal blødning, stomatitt, øsofagussmerter, øsofagusulcer |
Generelle | |
Svært vanlige | Utmattelse |
Vanlige | Asteni, brystsmerte (inkl. ikke-kardiell brystsmerte), brystubehag, feber, perifert ødem |
Mindre vanlige | Frysninger, følelse av kroppstemperaturendringer (inkl. varmefølelse, kuldefølelse), malaise, smerter |
Ukjent frekvens | Ansiktsødem, lokalt ødem |
Hjerte | |
Vanlige | Angina pectoris, arytmi (inkl. AV-blokk, takykardi, atrieflimmer, ventrikulære ekstrasystoler, bradykardi), forlenget QT-tid på EKG, hjerteinfarkt, palpitasjoner |
Mindre vanlige | Cyanose, hjertesvikt |
Ukjent frekvens | Diastolisk dysfunksjon, perikardeffusjon, perikarditt, redusert ejeksjonsfraksjon, venstre grenblokk |
Hud | |
Svært vanlige | Alopesi, kløe, utslett |
Vanlige | Akne, dermatitt (inkl. allergisk, eksfoliativ og akneiform), eksem, erytem, hyperhidrose, kontusjon, nattesvette, tørr hud |
Mindre vanlige | Hudsmerter, legemiddelutslett |
Ukjent frekvens | Blemme, erythema multiforme, hevelse i ansiktet, hudatrofi, hudcyste, hudeksfoliasjon, hudhypertrofi, hyperkeratose, hyperpigmentering av hud, misfarging av hud, psoriasis, talgkjertelhyperplasi, urtikaria |
Immunsystemet | |
Ukjent frekvens | Overfølsomhet |
Infeksiøse | |
Vanlige | Follikulitt, øvre luftveisinfeksjon (inkl. faryngitt, nasofaryngitt, rhinitt) |
Ukjent frekvens | Anal abscess, herpesvirusinfeksjon, oral candidiasis, reaktivering av hepatitt B, subkutan abscess, tinea pedis |
Kar | |
Vanlige | Flushing, hypertensjon |
Mindre vanlige | Arteriosklerose, claudicatio intermittens, perifer arteriell okklusiv sykdom |
Ukjent frekvens | Hematom, perifer arteriestenose |
Kjønnsorganer/bryst | |
Mindre vanlige | Erektil dysfunksjon |
Ukjent frekvens | Brystindurasjon, gynekomasti, hevelse i brystvorten, menoragi |
Lever/galle | |
Svært vanlige | Hyperbilirubinemi (inkl. økt bilirubin i blod) |
Vanlige | Unormal leverfunksjon |
Mindre vanlige | Gulsott |
Ukjent frekvens | Toksisk hepatitt |
Luftveier | |
Vanlige | Dyspné, hoste |
Mindre vanlige | Pleuraeffusjon |
Ukjent frekvens | Anstrengelsesdyspné, epistakse, pleuritt, smerter i orofarynks |
Muskel-skjelettsystemet | |
Svært vanlige | Myalgi |
Vanlige | Artralgi, muskelkramper, muskelsvakhet, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerter i ekstremitet |
Mindre vanlige | Flankesmerter, muskel-skjelettsmerter |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Vanlige | Hypoestesi, perifer nevropati, svimmelhet |
Mindre vanlige | Hjerneinfarkt, iskemisk hjerneslag, migrene, parestesi |
Ukjent frekvens | Basilarisarteriestenose, cerebrovaskulær hendelse, dysestesi, facialisparalyse1, hyperestesi, letargi, restless legs-syndrom, synkope, tremor |
Nyre/urinveier | |
Ukjent frekvens | Dysuri, kromaturi, pollakisuri |
Psykiske | |
Vanlige | Angst, depresjon, insomni |
Ukjent frekvens | Amnesi, dysfori |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hypofosfatemi (inkl. redusert fosfor i blod) |
Vanlige | Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypokalemi, hypokalsemi, redusert appetitt |
Mindre vanlige | Dyslipidemi, hyperkalemi, urinsyregikt |
Ukjent frekvens | Appetittforstyrrelse, hyperurikemi, hypoglykemi |
Svulster/cyster | |
Vanlige | Hudpapillom |
Sjeldne | Tumorlysesyndrom1 |
Ukjent frekvens | Oralt papillom, paraproteinemi |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Økt ALAT, økt ASAT, økt lipase, økt lipoprotein-kolesterol (inkl. LDL og HDL), økt totalkolesterol, økte triglyserider i blod |
Vanlige | Redusert hemoglobin, reduserte globuliner, økt ALP i blod, økt amylase i blod, økt GGT, økt insulin i blod, økt vekt |
Ukjent frekvens | Redusert insulin C-peptid, redusert insulin i blod, redusert vekt, økt PTH i blod |
Ikke angitt | Unormale laboratoriefunn (grad 3-4)2 |
Øre | |
Vanlige | Vertigo |
Øye | |
Vanlige | Kløe i øyet, konjunktivitt, tørre øyne (inkl. xeroftalmi) |
Mindre vanlige | Fotopsi, hyperemi (skleral, konjunktival, okulær), konjunktival blødning, øyelokksødem |
Ukjent frekvens | Allergisk konjunktivitt, blefaritt, korioretinopati, okulær overflatesykdom, periorbitalt ødem, tåkesyn, øyesmerter |
1Sett etter markedsføring.
2Omfatter hematologiske toksisiteter med umiddelbar behandlingsnødvendighet inkludert benmargssuppresjon (nøytropeni, trombocytopeni, anemi) samt biokjemiske bivirkninger (økt kreatinin, økt lipase, økt ASAT, økt ALAT, hypofosfatemi, økt totalbilirubin, økt glukose, økt totalkolesterol, økte triglyserider), se SPC for frekvenser.
Rapporterte bivirkninger fra kliniske studier på pasienter med nylig diagnostisert KML i kronisk fase.
Endre sortering til OrganklasseFrekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Kvalme, øvre abdominalsmerter |
Generelle | Utmattelse |
Hud | Alopesi, kløe, utslett |
Lever/galle | Hyperbilirubinemi (inkl. økt bilirubin i blod) |
Muskel-skjelettsystemet | Myalgi |
Nevrologiske | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | Hypofosfatemi (inkl. redusert fosfor i blod) |
Undersøkelser | Økt ALAT, økt ASAT, økt lipase, økt lipoprotein-kolesterol (inkl. LDL og HDL), økt totalkolesterol, økte triglyserider i blod |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Eosinofili, leukopeni, lymfopeni |
Gastrointestinale | Abdominal distensjon, abdominalsmerter, abdominalt ubehag, diaré, dysgeusi, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast |
Generelle | Asteni, brystsmerte (inkl. ikke-kardiell brystsmerte), brystubehag, feber, perifert ødem |
Hjerte | Angina pectoris, arytmi (inkl. AV-blokk, takykardi, atrieflimmer, ventrikulære ekstrasystoler, bradykardi), forlenget QT-tid på EKG, hjerteinfarkt, palpitasjoner |
Hud | Akne, dermatitt (inkl. allergisk, eksfoliativ og akneiform), eksem, erytem, hyperhidrose, kontusjon, nattesvette, tørr hud |
Infeksiøse | Follikulitt, øvre luftveisinfeksjon (inkl. faryngitt, nasofaryngitt, rhinitt) |
Kar | Flushing, hypertensjon |
Lever/galle | Unormal leverfunksjon |
Luftveier | Dyspné, hoste |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskelkramper, muskelsvakhet, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerter i ekstremitet |
Nevrologiske | Hypoestesi, perifer nevropati, svimmelhet |
Psykiske | Angst, depresjon, insomni |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypokalemi, hypokalsemi, redusert appetitt |
Svulster/cyster | Hudpapillom |
Undersøkelser | Redusert hemoglobin, reduserte globuliner, økt ALP i blod, økt amylase i blod, økt GGT, økt insulin i blod, økt vekt |
Øre | Vertigo |
Øye | Kløe i øyet, konjunktivitt, tørre øyne (inkl. xeroftalmi) |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Pancytopeni |
Gastrointestinale | Gastritt, pankreatitt, sensitive tenner |
Generelle | Frysninger, følelse av kroppstemperaturendringer (inkl. varmefølelse, kuldefølelse), malaise, smerter |
Hjerte | Cyanose, hjertesvikt |
Hud | Hudsmerter, legemiddelutslett |
Kar | Arteriosklerose, claudicatio intermittens, perifer arteriell okklusiv sykdom |
Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon |
Lever/galle | Gulsott |
Luftveier | Pleuraeffusjon |
Muskel-skjelettsystemet | Flankesmerter, muskel-skjelettsmerter |
Nevrologiske | Hjerneinfarkt, iskemisk hjerneslag, migrene, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | Dyslipidemi, hyperkalemi, urinsyregikt |
Øye | Fotopsi, hyperemi (skleral, konjunktival, okulær), konjunktival blødning, øyelokksødem |
Sjeldne | |
Svulster/cyster | Tumorlysesyndrom1 |
Ukjent frekvens | |
Blod/lymfe | Febril nøytropeni |
Endokrine | Sekundær hyperparatyreoidisme |
Gastrointestinale | Diafragmabrokk, enterokolitt, gingivitt, hemoroider, magesår, munntørrhet, rektal blødning, stomatitt, øsofagussmerter, øsofagusulcer |
Generelle | Ansiktsødem, lokalt ødem |
Hjerte | Diastolisk dysfunksjon, perikardeffusjon, perikarditt, redusert ejeksjonsfraksjon, venstre grenblokk |
Hud | Blemme, erythema multiforme, hevelse i ansiktet, hudatrofi, hudcyste, hudeksfoliasjon, hudhypertrofi, hyperkeratose, hyperpigmentering av hud, misfarging av hud, psoriasis, talgkjertelhyperplasi, urtikaria |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Infeksiøse | Anal abscess, herpesvirusinfeksjon, oral candidiasis, reaktivering av hepatitt B, subkutan abscess, tinea pedis |
Kar | Hematom, perifer arteriestenose |
Kjønnsorganer/bryst | Brystindurasjon, gynekomasti, hevelse i brystvorten, menoragi |
Lever/galle | Toksisk hepatitt |
Luftveier | Anstrengelsesdyspné, epistakse, pleuritt, smerter i orofarynks |
Nevrologiske | Basilarisarteriestenose, cerebrovaskulær hendelse, dysestesi, facialisparalyse1, hyperestesi, letargi, restless legs-syndrom, synkope, tremor |
Nyre/urinveier | Dysuri, kromaturi, pollakisuri |
Psykiske | Amnesi, dysfori |
Stoffskifte/ernæring | Appetittforstyrrelse, hyperurikemi, hypoglykemi |
Svulster/cyster | Oralt papillom, paraproteinemi |
Undersøkelser | Redusert insulin C-peptid, redusert insulin i blod, redusert vekt, økt PTH i blod |
Øye | Allergisk konjunktivitt, blefaritt, korioretinopati, okulær overflatesykdom, periorbitalt ødem, tåkesyn, øyesmerter |
Ikke angitt | |
Undersøkelser | Unormale laboratoriefunn (grad 3-4)2 |
1Sett etter markedsføring.
2Omfatter hematologiske toksisiteter med umiddelbar behandlingsnødvendighet inkludert benmargssuppresjon (nøytropeni, trombocytopeni, anemi) samt biokjemiske bivirkninger (økt kreatinin, økt lipase, økt ASAT, økt ALAT, hypofosfatemi, økt totalbilirubin, økt glukose, økt totalkolesterol, økte triglyserider), se SPC for frekvenser.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
SPC (preparatomtale)
Tasigna KAPSLER, harde 50 mg Tasigna KAPSLER, harde 150 mg Tasigna KAPSLER, harde 200 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
19.05.2022
Sist endret: 06.08.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abdominal:
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Abscess (Byll, Verkebyll):
Absorpsjon:
Akne (Kviser):
Akneiform (Akneiformt, Akneiformis):
ALAT (Alaninaminotransferase):
Allergisk konjunktivitt:
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Amnesi (Hukommelsestap):
Anal:
Anemi (Blodmangel):
Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe):
Angst (Engstelse):
Anoreksi:
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihistamin:
Antineoplastisk:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Artritt (Leddinflammasjon, Leddbetennelse):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
ASAT (Aspartataminotransferase):
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Biotilgjengelighet:
Blefaritt (Inflammasjon på øyelokkskanten, Betennelse på øyelokkskanten):
Bradykardi:
Bronkitt (Bronkieinflammasjon):
Brystubehag:
Candidiasis (Candida, Candidainfeksjon):
Cerebrovaskulær:
Claudicatio intermittens (Åreforkalkning i benene, Klaudikasjon, Røykebein):
CYP2C8:
CYP2C9:
CYP2D6:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Desorientering:
Diabetes mellitus:
Diaré (Løs mage):
Diplopi (Dobbeltsyn):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Dysestesi:
Dysfoni:
Dysfori:
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyslipidemi:
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering):
Ekkymose:
Eksem:
Eksfoliativt utslett (Avskallende utslett):
EMA (The European Medicines Agency):
Enterokolitt (Tarmkatarr, Tynn- og tykktarmsinflammasjon, Tynn- og tykktarmsbetennelse):
Eosinofili:
Epistakse (Neseblødning):
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Erytem (Hudrødme, Hudrødhet):
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
Facialisparalyse (Ansiktsparalyse):
Faryngitt (Halskatarr, Halsinflammasjon, Halsbetennelse):
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Febril nøytropeni (Nøytropen feber):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Flankesmerter:
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Flushing (Sprutrødme):
Follikulitt (Hårsekkbetennelse, Hårrotbetennelse):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet):
Fotopsi:
G-CSF (Granulocyttkolonistimulerende faktor):
Gastrektomi:
Gastritt (Magekatarr):
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse):
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Gingivitt (Tannkjøttinflammasjon, Tannkjøttbetennelse):
Gulsott (Ikterus):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
HDL (High density-lipoprotein, HDL-kolesterol):
Hematom (Blodansamling):
Hematuri (Blod i urin):
Hemoglobin (Hb):
Hemoroider:
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Hepatomegali (Forstørret lever, Leverforstørrelse):
Hjerneslag (Slag, Slaganfall, Apopleksi, Cerebralt insult):
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hudatrofi:
Hudeksfoliasjon (Huddeskvamasjon, Hudavskalling):
Hudhypertrofi (Hypertrofi av huden):
Hyperbilirubinemi:
Hyperemi:
Hyperestesi:
Hyperfosfatemi (Fosfatoverskudd):
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd):
Hyperkeratose:
Hyperkolesterolemi (Kolesteroloverskudd):
Hyperlipidemi (Hyperlipemi, Lipidoverskudd):
Hyperparatyreoidisme (Hyperparatyreose):
Hyperpigmentering av hud (Kutan hyperpigmentering, Dermal hyperpigmentering):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypertriglyseridemi (Triglyseridoverskudd):
Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Høyt stoffskifte):
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
Hypokalsemi (Kalsiummangel):
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Hyponatremi (Natriummangel):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Insomni (Søvnløshet):
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Intravenøs (I.v., Intravenøst):
Kolesterol:
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Korioretinopati:
Kreatinin:
Kvalme:
LDL (Low density-lipoprotein, LDL-kolesterol):
Leukocytose:
Leukopeni (Leukocytopeni):
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
Melena:
Menoragi (Kraftige menstruasjonsblødninger, Kraftig menstruasjon, Økt menstruasjonsblødning):
Metabolisme:
Metabolitt:
Migrene:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Muskelkramper:
Nokturi (Nattlig vannlating, Nattlig miksjon, Nattlig urinering):
Nøytropeni (Neutropeni):
Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (PPES, Hånd-fot-syndrom):
Pancytopeni:
Papilleødem (Stasepapill):
Papillom:
Parestesi:
Perifer nevropati:
Periorbitalt ødem:
Petekkier (Punkthudblødninger):
Pleuraeffusjon (Lungesekkeffusjon, Pleural effusjon):
Pleuritt (Plevritt, Lungesekkinflammasjon, Brysthinnebetennelse):
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pollakisuri (Hyppig vannlating, Økt vannlatingstrang, Økt miksjonsfrekvens, Økt urineringsfrekvens):
Pris (kr):
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Refusjon:
Retroperitoneal blødning (Retroperitoneal hemoragi):
Rhinitt (Neseslimhinneinflammasjon, Neseslimhinnebetennelse):
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
SSRI:
Statiner (HMG-CoA-reduktasehemmere):
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Subkutan (S.c., Subkutant):
Takykardi:
Tinea pedis (Fotsopp, Tinea interdigitale):
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
TLS (Tumorlysesyndrom):
Torsades de pointes:
Trombocytopeni (Trombopeni):
Trombocytose (Trombocytemi):
Trombocytter (Blodplater):
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
Tyreoiditt (Skjoldkjertelinflammasjon, Skjoldbruskkjertelbetennelse):
Underekstremitet:
Urinveisinfeksjon (UVI):
Urtikaria (Elveblest):
Ustabil angina (Ustabil angina pectoris, Ustabil hjertekrampe, UAP):
Veksthemming (Vekstretardasjon):
Væskeretensjon (Vannretensjon):
Xeroftalmi:
Øsofagitt (Spiserørsbetennelse):
Øvre abdominalsmerter (Øvre buksmerter):