Synarela

Forsiktighetsregler

Nafarelin hemmer hypofysegonadesystemet og eggløsning. Hvis en glemmer å ta enkelte doser, kan eggløsning forekomme. Ikke-hormonelle antikonsepsjonsmidler anbefales derfor under behandling. Hvis graviditet oppstår under behandling skal preparatet seponeres og pasienten informeres om potensiell risiko for fosterskade og​/​eller spontanabort. Siden det er en kjent risiko for abort i denne pasientgruppen, er årsakssammenheng med nafarelinacetat usikker. Under behandling sees en reduksjon av bentettheten, hovedsakelig i trabekulær bensubstans, med gjennomsnittlig 1% pr. måned. Total vertebral benmasse målt vha. DPA er redusert med gjennomsnittlig 5,9%. Ved behandlingsslutt er betydelig remineralisering sett, og ved ny DPA-måling 6 måneder etter behandlingsslutt var total vertebral benmasse 1,4% lavere enn før behandlingsstart. Hvis ytterligere behandling av endometriose overveies etter 1 behandlingssyklus, bør bentettheten måles før ny behandling for å sikre at verdiene er innenfor normalområdet. Ovariecyster er rapportert i løpet av de første 2 månedene, mange av disse hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCO). Ingen data på bruk ved kontrollert ovarial stimulering hos kvinner med PCO. Risiko for uttalt follikkelstimulering. Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) er sett ved bruk av nafarelin i kombinasjon med gonadotropin. Pasienter som gjennomgår kontrollert ovarial stimulering før in vitro-fertilisering, skal overvåkes nøye. Hvis det oppstår tegn på OHSS, skal behandlingen avsluttes umiddelbart. Normal hypofysegonadesystem-funksjon gjenopprettes innen 4-8 uker etter avsluttet behandling. Diagnostisk test av hypofysegonadefunksjonen under behandling og 4-8 uker etter avsluttet behandling, kan derfor gi feilaktige resultater. Klinisk erfaring foreligger kun for kvinner >18 år. Det er økt risiko for depressive episoder (kan være alvorlige) ved behandling med GnRH-agonister. Pasienten bør informeres om dette, og egnet behandling gis dersom symptomer oppstår. Hjelpestoffer: Inneholder benzalkoniumklorid, som har en konsentrasjons- og tidsavhengig toksisk effekt (inkl. irreversibel hemming av mobilitet) på cilia, og induserer også histopatologiske forandringer i neseslimhinnen. Langtidsbruk kan gi ødem i neseslimhinnen. Ved mistanke om vedvarende ødem bør andre alternativer vurderes.