Symbicort

Adrenergikum + kortikosteroid.

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 160 µg/4,5 µg: Hver avgitte dose inneh.: Budesonid 160 µg, formoterolfumaratdihydrat 4,5 µg, apafluran (HFA 227), povidon, makrogol 1000. Hver målte dose inneh.: Budesonid 200 µg, formoterolfumaratdihydrat 6 µg pr. inhalasjon.

Indikasjoner

Symptomatisk behandling av voksne kols-pasienter med FEV₁ <70% av forventet normalverdi (post-bronkodilatator) og en eksaserbasjonshistorikk på tross av regelmessig bronkodilaterende behandling.

Dosering

Kols: Voksne ≥18 år: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Budesonid og formoterol elimineres primært via levermetabolisme, og økt eksponering kan forventes ved alvorlig levercirrhose. Barn og ungdom <18 år: Ikke relevant. Eldre: Ingen spesielle doseringskrav.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Terapeutisk effekt kan avta når beholderen er kald. Stikk ikke hull på beholderen. Beholderen skal ikke ødelegges, punkteres eller brennes, selv om den ser ut til å være tom.

Administrering: Det anbefales vanligvis å bruke et inhalasjonskammer (f.eks. AeroChamber Plus Flow Vu eller AeroChamber Plus), spesielt hos pasienter som har, eller sannsynligvis vil ha, vansker for å koordinere utløsing av dosen med inhalasjon. Pasienter bør instrueres i riktig bruk og håndtering av inhalator og inhalasjonskammer, og inhalasjonsteknikken deres bør undersøkes for å sikre optimal tilførsel av legemiddel til lungene. For bruksanvisning, se pakningsvedlegg. For å minimere risikoen for candidainfeksjoner i orofarynks, bør munnen skylles med vann etter inhalasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Det anbefales alltid å ha akuttinhalator tilgjengelig. Vedlikeholdsdose bør tas som forskrevet, selv ved symptomfrihet. Behandlingen bør ikke avbrytes uten tilsyn av lege. Dersom pasienter mener behandlingen ikke er effektiv må lege oppsøkes. Plutselig og progressiv forverring av kols er potensielt livstruende, og pasienten trenger øyeblikkelig medisinsk utredning. I slike tilfeller må det vurderes om det er behov for økt kortikosteroidbehandling, f.eks. orale kortikosteroider eller antibiotikabehandling ved infeksjon. Paradoksale bronkospasmer kan forekomme og føre til økning i pipende/hvesende pust og kortpustethet umiddelbart etter dosering. Ved paradoksal bronkospasme anbefales umiddelbar seponering, evaluering og alternativ behandling om nødvendig. Paradoksal bronkospasme responderer på hurtigvirkende inhalert bronkodilatator, og skal behandles umiddelbart. Systemiske effekter som kan forekomme, spesielt ved bruk av høye doser over lengre perioder, inkluderer Cushings syndrom, cushingoide trekk, binyrebarksuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert benmineraltetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden ulike psykiatriske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn). Potensielle effekter på bentetthet bør vurderes, spesielt ved samtidige risikofaktorer for osteoporose og ved bruk av høye doser over lengre perioder. Langtidsstudier med inhalert budesonid med daglige doser på gjennomsnittlig 400 µg til barn eller 800 µg til voksne, har ikke vist signifikant effekt på benmineraltetthet. Effekt ved høyere doser er ukjent. Ved mistanke om nedsatt binyrebarkfunksjon pga. tidligere systemisk steroidbehandling, skal forsiktighet utvises ved overføring til Symbicort. Inhalert budesonid vil normalt redusere behovet for perorale steroider, men ved overføring fra orale steroider er det risiko for redusert binyrereserve i en betydelig tidsperiode. Normalisering kan ta betydelig tid etter at behandling med orale steroider er avsluttet, og ved oral steroidavhengighet kan overføring til inhalert budesonid gi risiko for nedsatt adrenal funksjon i lengre tid. I slike tilfeller bør HPA-aksens funksjon overvåkes jevnlig. Langvarig behandling med høye doser inhalasjonskortikosteroider, spesielt doser som er høyere enn anbefalt, kan også gi klinisk signifikant binyrebarksuppresjon. Ytterligere systemisk kortikosteroiddekning bør derfor vurderes i perioder med stress, som ved alvorlige infeksjoner eller elektiv kirurgi. Hurtig reduksjon av steroiddosen kan gi akutt binyrekrise. Symptomer og tegn kan være uklare, men kan inkludere anoreksi, abdominalsmerte, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, nedsatt bevissthetsnivå, anfall, hypotensjon og hypoglykemi. Behandling med supplerende systemiske steroider bør ikke avbrytes brått. Ved overgang fra oral behandling vil en generelt lavere systemisk steroideffekt oppleves, noe som kan føre til forekomst av allergiske eller artrittiske symptomer som rhinitt, eksem og muskel- og leddsmerter. Spesifikk behandling bør innledes for disse lidelsene. En generell utilstrekkelig glukokortikoideffekt bør mistenkes hvis det, i sjeldne tilfeller, sees symptomer som tretthet, hodepine, kvalme og oppkast. I disse tilfellene er det noen ganger nødvendig med en midlertidig økning av den orale glukokortikoiddosen. Forsiktighet bør utvises ved tyreotoksikose, feokromocytom, diabetes mellitus, ubehandlet hypokalemi, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, idiopatisk subvalvulær aortastenose, alvorlig hypertensjon, aneurisme eller andre alvorlige hjerte-/karlidelser som iskemisk hjertesykdom, takyarytmier eller alvorlig hjertesvikt. Forsiktighet bør utvises ved forlenget QT_C-intervall. Formoterol kan indusere forlenget QT_C-intervall. Behovet for kortikosteroid til inhalasjon bør revurderes ved aktiv eller sovende lungetuberkulose, sopp og virusinfeksjon i luftveiene. Potensielt alvorlig hypokalemi kan oppstå som følge av høye doser β₂-agonister. Behandling med β₂-agonister kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet. Ekstra blodsukkermåling bør vurderes hos diabetikere. Synsforstyrrelser er rapportert ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn eller andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker. Dette kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs chorioretinopati (CSCR). En økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kolspasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Leger bør være på vakt for mulig utvikling av pneumoni hos kolspasienter, da kliniske kjennetegn på slike infeksjoner kan ligne symptomer på eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for pneumoni hos kolspasienter inkluderer røyking, høy alder, lav BMI og alvorlig kols.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Potente CYP3A4-hemmere kan øke plasmanivået av budesonid betydelig, og samtidig bruk bør unngås. Dersom dette ikke er mulig, bør tiden mellom administrering av hemmer og budesonid være lengst mulig. Samtidig behandling med β₂-agonist og legemidler som kan indusere hypokalemi, eller forsterke hypokalemiske effekter, kan forsterke mulige hypokalemiske effekter av β₂-agonisten. Det anbefales at serumkaliumnivået overvåkes under disse omstendighetene. Hypokalemi kan øke risikoen for arytmier hos pasienter som behandles med digitalisglykosider. Betablokkere kan svekke eller hemme effekten av formoterol. Samtidig behandling med betablokkere (inkl. øyedråper) dersom det ikke er helt nødvendig, anbefales ikke. Samtidig behandling med kinidin, disopyramid, prokainamid, fenotiaziner og TCA kan forlenge QT_C-intervallet og øke risiko for ventrikulære arytmier. L-dopa, L-tyroksin, oksytocin og alkohol nedsetter kardial toleranse overfor β₂-agonister. Samtidig behandling med MAO-hemmere, inkl. legemidler med tilsvarende egenskaper slik som furazolidon og prokarbazin, kan utløse hypertensive reaksjoner. Forhøyet risiko for arytmier hos pasienter som får samtidig anestesibehandling med halogenerte hydrokarboner. Samtidig bruk av andre betaagonister eller antikolinerge legemidler kan ha en mulig additiv bronkodilaterende effekt.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen adekvate data. Bør kun brukes under graviditet når nytte oppveier potensiell risiko.

Amming: Budesonid: Utskilles i morsmelk. Formoterol: Overgang i morsmelk er ukjent. Ved bruk til ammende må det vurderes om fordelen for mor oppveier mulig risiko for barnet.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Endokrine
Svært sjeldne	Binyresuppresjon, Cushings syndrom, redusert bentetthet, veksthemming
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Kvalme
Hjerte
Vanlige	Palpitasjoner
Mindre vanlige	Takykardi
Sjeldne	Arytmier (f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler)
Svært sjeldne	Angina pectoris, forlenget QTc-tid
Hud
Mindre vanlige	Blåmerke
Immunsystemet
Sjeldne	Umiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. eksem, urticaria, kløe, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon)
Infeksiøse
Vanlige	Orofaryngeal candidiasis, pneumoni (hos kolspasienter)
Kar
Svært sjeldne	Blodtrykkssvingninger
Luftveier
Vanlige	Heshet, hoste, mild halsirritasjon
Sjeldne	Bronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Muskelkramper
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, tremor
Mindre vanlige	Svimmelhet
Svært sjeldne	Smaksforstyrrelse
Psykiske
Mindre vanlige	Aggresjon, angst, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse
Svært sjeldne	Atferdsforstyrrelse (primært hos barn), depresjon
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Hypokalemi
Svært sjeldne	Hyperglykemi
Øye
Mindre vanlige	Tåkesyn
Svært sjeldne	Glaukom, katarakt

Paradoksal bronkospasme kan opptre i meget sjeldne tilfeller.

Systemiske effekter av inhalerte kortikosteroider kan forekomme, spesielt ved høye doser forskrevet over lengre perioder. Det er mye mindre sannsynlig at disse effektene forekommer med inhalerte enn med orale kortikosteroider. Mulige systemiske effekter inkluderer Cushings syndrom, cushingoid utseende, binyresuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt og glaukom. Økt mottakelighet overfor infeksjoner og nedsatt evne til å tilpasse seg stress kan også forekomme. Effekter er sannsynligvis avhengig av dose, eksponeringstid, samtidig og tidligere steroideksponering og individuell følsomhet.

Behandling med β₂-reseptoragonister kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Hjerte	Palpitasjoner
Infeksiøse	Orofaryngeal candidiasis, pneumoni (hos kolspasienter)
Luftveier	Heshet, hoste, mild halsirritasjon
Nevrologiske	Hodepine, tremor
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Kvalme
Hjerte	Takykardi
Hud	Blåmerke
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper
Nevrologiske	Svimmelhet
Psykiske	Aggresjon, angst, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse
Øye	Tåkesyn
Sjeldne
Hjerte	Arytmier (f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler)
Immunsystemet	Umiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. eksem, urticaria, kløe, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon)
Luftveier	Bronkospasme
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi
Svært sjeldne
Endokrine	Binyresuppresjon, Cushings syndrom, redusert bentetthet, veksthemming
Hjerte	Angina pectoris, forlenget QTc-tid
Kar	Blodtrykkssvingninger
Nevrologiske	Smaksforstyrrelse
Psykiske	Atferdsforstyrrelse (primært hos barn), depresjon
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi
Øye	Glaukom, katarakt

Paradoksal bronkospasme kan opptre i meget sjeldne tilfeller.

Behandling med β₂-reseptoragonister kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Formoterol: Tremor, hodepine, palpitasjoner. Isolerte tilfeller av takykardi, hyperglykemi, hypokalemi, forlenget QT_C-intervall, arytmier, kvalme og oppkast. Budesonid: Ved kronisk bruk i høye doser kan systemeffekter som hyperkortisisme og binyrebarksuppresjon forekomme. Akutt budesonidoverdosering, selv med svært høye doser, forventes ikke å være et klinisk problem.

Behandling: Støttende og symptomatisk behandling kan være aktuelt. Dersom Symbicort-behandlingen må stanses skal behandling med passende inhalasjonskortikosteroid vurderes.

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjonspreparat med kortikosteroid (budesonid) og selektiv β₂-agonist (formoterol).

Virkningsmekanisme: Budesonid har en doseavhengig antiinflammatorisk effekt i lungene ved inhalasjon, noe som reduserer symptomer, gir færre kols-eksaserbasjoner og mindre alvorlige bivirkninger enn systemiske kortikosteroider. Eksakt virkningsmekanisme er ukjent. Formoterol gir hurtig og langtidsvirkende relaksering av glatt bronkialmuskulatur ved luftveisobstruksjon. Den bronkodilaterende effekten er doseavhengig, inntrer innen 1‑3 minutter og varer i minst 12 timer etter en enkelt dose.

Absorpsjon: T_max for budesonid og formoterol er hhv. 30 og 15 minutter.

Proteinbinding: Ca. 50% for formoterol og ca. 90% for budesonid.

Fordeling: Vd er ca. 4 liter/kg for formoterol og 3 liter/kg for budesonid.

Halveringstid: Formoterol: Systemisk clearance ca. 1,4 liter/minutt, terminal eliminasjons t_¹/₂ er gjennomsnittlig 17 timer. Budesonid: Systemisk clearance ca. 1,2 liter/minutt, plasmaeliminasjons t_¹/₂ etter i.v. dosering er gjennomsnittlig 4 timer.

Metabolisme: Formoterol inaktiveres via konjugeringsreaksjoner. Budesonid metaboliseres i høy grad (ca. 90%) via førstepassasjemetabolisme i lever til metabolitter med lav kortikosteroidaktivitet.

Utskillelse: Formoterol: Via urin, 8-13% uforandret. Budesonid: Via urin, uforandret eller i konjugert form.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet etter åpning av folieposen er 3 måneder. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Beskyttes mot frost og direkte sollys. Skal romtempereres før bruk og skal ikke utsettes for temperaturer >50°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Symbicort, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
160 µg/4,5 µg	120 doser (inhalator) 064208		Blå resept -	399,90	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 27.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.06.2018

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

BMI (Body Mass Index, KMI): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Grå stær (Katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

HPA-akse (Hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-akse, Hypothalamus-hypofyse-binyre-akse): (HPA: Hypothalamic-Pituitary-Adrenal) En tenkt akse mellom hypothalamus, hypofyse og binyrer; 3 organer som via hormoner/signalstoff påvirker hverandre og regulerer kroppsfunksjoner som metabolisme, hjerte-karsystem, immunsystem, CNS og reproduksjon.

Hyperglykemi (Høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoglykemi (Lavt blodsukker, Føling, Insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Levercirrhose (Skrumplever, Cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Pneumoni (Lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Tyreotoksikose (Hypertyreoidisme, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Tyroksin (T4, Tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Veksthemming (Vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.