Symbicort

AstraZeneca


Adrenergikum + kortikosteroid.

R03A K07 (Budesonid, Formoterol)



INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 160 µg/4,5 µg: Hver avgitte dose inneh.: Budesonid 160 µg, formoterolfumaratdihydrat 4,5 µg, apafluran (HFA 227), povidon, makrogol 1000. Hver målte dose inneh.: Budesonid 200 µg, formoterolfumaratdihydrat 6 µg pr. inhalasjon.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av voksne kols-pasienter med FEV1 <70% av forventet normalverdi (post-bronkodilatator) og en eksaserbasjonshistorikk på tross av regelmessig bronkodilaterende behandling.

Dosering

Kols: Voksne ≥18 år: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Budesonid og formoterol elimineres primært via levermetabolisme, og økt eksponering kan forventes ved alvorlig levercirrhose. Barn og ungdom <18 år: Ikke relevant. Eldre: Ingen spesielle doseringskrav.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Terapeutisk effekt kan avta når beholderen er kald. Stikk ikke hull på beholderen. Beholderen skal ikke ødelegges, punkteres eller brennes, selv om den ser ut til å være tom.
Administrering: Det anbefales vanligvis å bruke et inhalasjonskammer (f.eks. AeroChamber Plus Flow Vu eller AeroChamber Plus), spesielt hos pasienter som har, eller sannsynligvis vil ha, vansker for å koordinere utløsing av dosen med inhalasjon. Pasienter bør instrueres i riktig bruk og håndtering av inhalator og inhalasjonskammer, og inhalasjonsteknikken deres bør undersøkes for å sikre optimal tilførsel av legemiddel til lungene. For bruksanvisning, se pakningsvedlegg. For å minimere risikoen for candidainfeksjoner i orofarynks, bør munnen skylles med vann etter inhalasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Det anbefales alltid å ha akuttinhalator tilgjengelig. Vedlikeholdsdose bør tas som forskrevet, selv ved symptomfrihet. Behandlingen bør ikke avbrytes uten tilsyn av lege. Dersom pasienter mener behandlingen ikke er effektiv må lege oppsøkes. Plutselig og progressiv forverring av kols er potensielt livstruende, og pasienten trenger øyeblikkelig medisinsk utredning. I slike tilfeller må det vurderes om det er behov for økt kortikosteroidbehandling, f.eks. orale kortikosteroider eller antibiotikabehandling ved infeksjon. Paradoksale bronkospasmer kan forekomme og føre til økning i pipende/hvesende pust og kortpustethet umiddelbart etter dosering. Ved paradoksal bronkospasme anbefales umiddelbar seponering, evaluering og alternativ behandling om nødvendig. Paradoksal bronkospasme responderer på hurtigvirkende inhalert bronkodilatator, og skal behandles umiddelbart. Systemiske effekter som kan forekomme, spesielt ved bruk av høye doser over lengre perioder, inkluderer Cushings syndrom, cushingoide trekk, binyrebarksuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert benmineraltetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden ulike psykiatriske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn). Potensielle effekter på bentetthet bør vurderes, spesielt ved samtidige risikofaktorer for osteoporose og ved bruk av høye doser over lengre perioder. Langtidsstudier med inhalert budesonid med daglige doser på gjennomsnittlig 400 µg til barn eller 800 µg til voksne, har ikke vist signifikant effekt på benmineraltetthet. Effekt ved høyere doser er ukjent. Ved mistanke om nedsatt binyrebarkfunksjon pga. tidligere systemisk steroidbehandling, skal forsiktighet utvises ved overføring til Symbicort. Inhalert budesonid vil normalt redusere behovet for perorale steroider, men ved overføring fra orale steroider er det risiko for redusert binyrereserve i en betydelig tidsperiode. Normalisering kan ta betydelig tid etter at behandling med orale steroider er avsluttet, og ved oral steroidavhengighet kan overføring til inhalert budesonid gi risiko for nedsatt adrenal funksjon i lengre tid. I slike tilfeller bør HPA-aksens funksjon overvåkes jevnlig. Langvarig behandling med høye doser inhalasjonskortikosteroider, spesielt doser som er høyere enn anbefalt, kan også gi klinisk signifikant binyrebarksuppresjon. Ytterligere systemisk kortikosteroiddekning bør derfor vurderes i perioder med stress, som ved alvorlige infeksjoner eller elektiv kirurgi. Hurtig reduksjon av steroiddosen kan gi akutt binyrekrise. Symptomer og tegn kan være uklare, men kan inkludere anoreksi, abdominalsmerte, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, nedsatt bevissthetsnivå, anfall, hypotensjon og hypoglykemi. Behandling med supplerende systemiske steroider bør ikke avbrytes brått. Ved overgang fra oral behandling vil en generelt lavere systemisk steroideffekt oppleves, noe som kan føre til forekomst av allergiske eller artrittiske symptomer som rhinitt, eksem og muskel- og leddsmerter. Spesifikk behandling bør innledes for disse lidelsene. En generell utilstrekkelig glukokortikoideffekt bør mistenkes hvis det, i sjeldne tilfeller, sees symptomer som tretthet, hodepine, kvalme og oppkast. I disse tilfellene er det noen ganger nødvendig med en midlertidig økning av den orale glukokortikoiddosen. Forsiktighet bør utvises ved tyreotoksikose, feokromocytom, diabetes mellitus, ubehandlet hypokalemi, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, idiopatisk subvalvulær aortastenose, alvorlig hypertensjon, aneurisme eller andre alvorlige hjerte-/karlidelser som iskemisk hjertesykdom, takyarytmier eller alvorlig hjertesvikt. Forsiktighet bør utvises ved forlenget QTC-intervall. Formoterol kan indusere forlenget QTC-intervall. Behovet for kortikosteroid til inhalasjon bør revurderes ved aktiv eller sovende lungetuberkulose, sopp og virusinfeksjon i luftveiene. Potensielt alvorlig hypokalemi kan oppstå som følge av høye doser β2-agonister. Behandling med β2-agonister kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet. Ekstra blodsukkermåling bør vurderes hos diabetikere. Synsforstyrrelser er rapportert ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn eller andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker. Dette kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs chorioretinopati (CSCR). En økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kolspasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Leger bør være på vakt for mulig utvikling av pneumoni hos kolspasienter, da kliniske kjennetegn på slike infeksjoner kan ligne symptomer på eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for pneumoni hos kolspasienter inkluderer røyking, høy alder, lav BMI og alvorlig kols.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Potente CYP3A4-hemmere kan øke plasmanivået av budesonid betydelig, og samtidig bruk bør unngås. Dersom dette ikke er mulig, bør tiden mellom administrering av hemmer og budesonid være lengst mulig. Samtidig behandling med β2-agonist og legemidler som kan indusere hypokalemi, eller forsterke hypokalemiske effekter, kan forsterke mulige hypokalemiske effekter av β2-agonisten. Det anbefales at serumkaliumnivået overvåkes under disse omstendighetene. Hypokalemi kan øke risikoen for arytmier hos pasienter som behandles med digitalisglykosider. Betablokkere kan svekke eller hemme effekten av formoterol. Samtidig behandling med betablokkere (inkl. øyedråper) dersom det ikke er helt nødvendig, anbefales ikke. Samtidig behandling med kinidin, disopyramid, prokainamid, fenotiaziner og TCA kan forlenge QTC-intervallet og øke risiko for ventrikulære arytmier. L-dopa, L-tyroksin, oksytocin og alkohol nedsetter kardial toleranse overfor β2-agonister. Samtidig behandling med MAO-hemmere, inkl. legemidler med tilsvarende egenskaper slik som furazolidon og prokarbazin, kan utløse hypertensive reaksjoner. Forhøyet risiko for arytmier hos pasienter som får samtidig anestesibehandling med halogenerte hydrokarboner. Samtidig bruk av andre betaagonister eller antikolinerge legemidler kan ha en mulig additiv bronkodilaterende effekt.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen adekvate data. Bør kun brukes under graviditet når nytte oppveier potensiell risiko.
Amming: Budesonid: Utskilles i morsmelk. Formoterol: Overgang i morsmelk er ukjent. Ved bruk til ammende må det vurderes om fordelen for mor oppveier mulig risiko for barnet.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Endokrine
Svært sjeldneBinyresuppresjon, Cushings syndrom, redusert bentetthet, veksthemming
Gastrointestinale
Mindre vanligeKvalme
Hjerte
VanligePalpitasjoner
Mindre vanligeTakykardi
SjeldneArytmier (f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler)
Svært sjeldneAngina pectoris, forlenget QTc-tid
Hud
Mindre vanligeBlåmerke
Immunsystemet
SjeldneUmiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. eksem, urticaria, kløe, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon)
Infeksiøse
VanligeOrofaryngeal candidiasis, pneumoni (hos kolspasienter)
Kar
Svært sjeldneBlodtrykkssvingninger
Luftveier
VanligeHeshet, hoste, mild halsirritasjon
SjeldneBronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper
Nevrologiske
VanligeHodepine, tremor
Mindre vanligeSvimmelhet
Svært sjeldneSmaksforstyrrelse
Psykiske
Mindre vanligeAggresjon, angst, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse
Svært sjeldneAtferdsforstyrrelse (primært hos barn), depresjon
Stoffskifte/ernæring
SjeldneHypokalemi
Svært sjeldneHyperglykemi
Øye
Mindre vanligeTåkesyn
Svært sjeldneGlaukom, katarakt
Paradoksal bronkospasme kan opptre i meget sjeldne tilfeller.
Systemiske effekter av inhalerte kortikosteroider kan forekomme, spesielt ved høye doser forskrevet over lengre perioder. Det er mye mindre sannsynlig at disse effektene forekommer med inhalerte enn med orale kortikosteroider. Mulige systemiske effekter inkluderer Cushings syndrom, cushingoid utseende, binyresuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt og glaukom. Økt mottakelighet overfor infeksjoner og nedsatt evne til å tilpasse seg stress kan også forekomme. Effekter er sannsynligvis avhengig av dose, eksponeringstid, samtidig og tidligere steroideksponering og individuell følsomhet.
Behandling med β2-reseptoragonister kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet.
FrekvensBivirkning
Vanlige
HjertePalpitasjoner
InfeksiøseOrofaryngeal candidiasis, pneumoni (hos kolspasienter)
LuftveierHeshet, hoste, mild halsirritasjon
NevrologiskeHodepine, tremor
Mindre vanlige
GastrointestinaleKvalme
HjerteTakykardi
HudBlåmerke
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
NevrologiskeSvimmelhet
PsykiskeAggresjon, angst, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse
ØyeTåkesyn
Sjeldne
HjerteArytmier (f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler)
ImmunsystemetUmiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. eksem, urticaria, kløe, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon)
LuftveierBronkospasme
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
Svært sjeldne
EndokrineBinyresuppresjon, Cushings syndrom, redusert bentetthet, veksthemming
HjerteAngina pectoris, forlenget QTc-tid
KarBlodtrykkssvingninger
NevrologiskeSmaksforstyrrelse
PsykiskeAtferdsforstyrrelse (primært hos barn), depresjon
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
ØyeGlaukom, katarakt
Paradoksal bronkospasme kan opptre i meget sjeldne tilfeller.
Systemiske effekter av inhalerte kortikosteroider kan forekomme, spesielt ved høye doser forskrevet over lengre perioder. Det er mye mindre sannsynlig at disse effektene forekommer med inhalerte enn med orale kortikosteroider. Mulige systemiske effekter inkluderer Cushings syndrom, cushingoid utseende, binyresuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt og glaukom. Økt mottakelighet overfor infeksjoner og nedsatt evne til å tilpasse seg stress kan også forekomme. Effekter er sannsynligvis avhengig av dose, eksponeringstid, samtidig og tidligere steroideksponering og individuell følsomhet.
Behandling med β2-reseptoragonister kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Formoterol: Tremor, hodepine, palpitasjoner. Isolerte tilfeller av takykardi, hyperglykemi, hypokalemi, forlenget QTC-intervall, arytmier, kvalme og oppkast. Budesonid: Ved kronisk bruk i høye doser kan systemeffekter som hyperkortisisme og binyrebarksuppresjon forekomme. Akutt budesonidoverdosering, selv med svært høye doser, forventes ikke å være et klinisk problem.
Behandling: Støttende og symptomatisk behandling kan være aktuelt. Dersom Symbicort-behandlingen må stanses skal behandling med passende inhalasjonskortikosteroid vurderes.

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjonspreparat med kortikosteroid (budesonid) og selektiv β2-agonist (formoterol).
Virkningsmekanisme: Budesonid har en doseavhengig antiinflammatorisk effekt i lungene ved inhalasjon, noe som reduserer symptomer, gir færre kols-eksaserbasjoner og mindre alvorlige bivirkninger enn systemiske kortikosteroider. Eksakt virkningsmekanisme er ukjent. Formoterol gir hurtig og langtidsvirkende relaksering av glatt bronkialmuskulatur ved luftveisobstruksjon. Den bronkodilaterende effekten er doseavhengig, inntrer innen 1‑3 minutter og varer i minst 12 timer etter en enkelt dose.
Absorpsjon: Tmax for budesonid og formoterol er hhv. 30 og 15 minutter.
Proteinbinding: Ca. 50% for formoterol og ca. 90% for budesonid.
Fordeling: Vd er ca. 4 liter/kg for formoterol og 3 liter/kg for budesonid.
Halveringstid: Formoterol: Systemisk clearance ca. 1,4 liter/minutt, terminal eliminasjons t1/2 er gjennomsnittlig 17 timer. Budesonid: Systemisk clearance ca. 1,2 liter/minutt, plasmaeliminasjons t1/2 etter i.v. dosering er gjennomsnittlig 4 timer.
Metabolisme: Formoterol inaktiveres via konjugeringsreaksjoner. Budesonid metaboliseres i høy grad (ca. 90%) via førstepassasjemetabolisme i lever til metabolitter med lav kortikosteroidaktivitet.
Utskillelse: Formoterol: Via urin, 8-13% uforandret. Budesonid: Via urin, uforandret eller i konjugert form.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet etter åpning av folieposen er 3 måneder. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Beskyttes mot frost og direkte sollys. Skal romtempereres før bruk og skal ikke utsettes for temperaturer >50°C.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Symbicort, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
160 µg/4,5 µg120 doser (inhalator)
064208
Blå resept
-
399,90C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 27.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.06.2018