FELLESKATALOGEN
INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 160 µg/4,5 µg: Hver avgitte dose inneh.: Budesonid 160 µg, formoterolfumaratdihydrat 4,5 µg, apafluran (HFA 227), povidon, makrogol 1000. Hver målte dose inneh.: Budesonid 200 µg, formoterolfumaratdihydrat 6 µg pr. inhalasjon.
Indikasjoner
Symptomatisk behandling av voksne kols-pasienter med FEV1 <70% av forventet normalverdi (post-bronkodilatator) og en eksaserbasjonshistorikk på tross av regelmessig bronkodilaterende behandling.Dosering
Kols: Voksne ≥18 år: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Budesonid og formoterol elimineres primært
via levermetabolisme, og økt eksponering kan forventes ved alvorlig
levercirrhose. Barn og ungdom <18 år: Ikke relevant. Eldre: Ingen spesielle doseringskrav.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Terapeutisk effekt kan avta når beholderen
er kald. Stikk ikke hull på beholderen. Beholderen skal ikke ødelegges,
punkteres eller brennes, selv om den ser ut til å være tom.
Administrering: Det anbefales vanligvis å bruke et inhalasjonskammer (f.eks.
AeroChamber Plus Flow Vu eller AeroChamber Plus), spesielt hos pasienter
som har, eller sannsynligvis vil ha, vansker for å koordinere utløsing
av dosen med inhalasjon. Pasienter bør instrueres i riktig bruk og
håndtering av inhalator og inhalasjonskammer, og inhalasjonsteknikken
deres bør undersøkes for å sikre optimal tilførsel av legemiddel til
lungene. For bruksanvisning, se pakningsvedlegg. For å minimere risikoen
for candidainfeksjoner i orofarynks, bør munnen skylles med vann etter
inhalasjon.
Forsiktighetsregler
Det anbefales alltid å ha akuttinhalator tilgjengelig. Vedlikeholdsdose bør tas som forskrevet, selv ved symptomfrihet. Behandlingen bør ikke avbrytes uten tilsyn av lege. Dersom pasienter mener behandlingen ikke er effektiv må lege oppsøkes. Plutselig og progressiv forverring av kols er potensielt livstruende, og pasienten trenger øyeblikkelig medisinsk utredning. I slike tilfeller må det vurderes om det er behov for økt kortikosteroidbehandling, f.eks. orale kortikosteroider eller antibiotikabehandling ved infeksjon. Paradoksale bronkospasmer kan forekomme og føre til økning i pipende/hvesende pust og kortpustethet umiddelbart etter dosering. Ved paradoksal bronkospasme anbefales umiddelbar seponering, evaluering og alternativ behandling om nødvendig. Paradoksal bronkospasme responderer på hurtigvirkende inhalert bronkodilatator, og skal behandles umiddelbart. Systemiske effekter som kan forekomme, spesielt ved bruk av høye doser over lengre perioder, inkluderer Cushings syndrom, cushingoide trekk, binyrebarksuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert benmineraltetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden ulike psykiatriske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn). Potensielle effekter på bentetthet bør vurderes, spesielt ved samtidige risikofaktorer for osteoporose og ved bruk av høye doser over lengre perioder. Langtidsstudier med inhalert budesonid med daglige doser på gjennomsnittlig 400 µg til barn eller 800 µg til voksne, har ikke vist signifikant effekt på benmineraltetthet. Effekt ved høyere doser er ukjent. Ved mistanke om nedsatt binyrebarkfunksjon pga. tidligere systemisk steroidbehandling, skal forsiktighet utvises ved overføring til Symbicort. Inhalert budesonid vil normalt redusere behovet for perorale steroider, men ved overføring fra orale steroider er det risiko for redusert binyrereserve i en betydelig tidsperiode. Normalisering kan ta betydelig tid etter at behandling med orale steroider er avsluttet, og ved oral steroidavhengighet kan overføring til inhalert budesonid gi risiko for nedsatt adrenal funksjon i lengre tid. I slike tilfeller bør HPA-aksens funksjon overvåkes jevnlig. Langvarig behandling med høye doser inhalasjonskortikosteroider, spesielt doser som er høyere enn anbefalt, kan også gi klinisk signifikant binyrebarksuppresjon. Ytterligere systemisk kortikosteroiddekning bør derfor vurderes i perioder med stress, som ved alvorlige infeksjoner eller elektiv kirurgi. Hurtig reduksjon av steroiddosen kan gi akutt binyrekrise. Symptomer og tegn kan være uklare, men kan inkludere anoreksi, abdominalsmerte, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, nedsatt bevissthetsnivå, anfall, hypotensjon og hypoglykemi. Behandling med supplerende systemiske steroider bør ikke avbrytes brått. Ved overgang fra oral behandling vil en generelt lavere systemisk steroideffekt oppleves, noe som kan føre til forekomst av allergiske eller artrittiske symptomer som rhinitt, eksem og muskel- og leddsmerter. Spesifikk behandling bør innledes for disse lidelsene. En generell utilstrekkelig glukokortikoideffekt bør mistenkes hvis det, i sjeldne tilfeller, sees symptomer som tretthet, hodepine, kvalme og oppkast. I disse tilfellene er det noen ganger nødvendig med en midlertidig økning av den orale glukokortikoiddosen. Forsiktighet bør utvises ved tyreotoksikose, feokromocytom, diabetes mellitus, ubehandlet hypokalemi, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, idiopatisk subvalvulær aortastenose, alvorlig hypertensjon, aneurisme eller andre alvorlige hjerte-/karlidelser som iskemisk hjertesykdom, takyarytmier eller alvorlig hjertesvikt. Forsiktighet bør utvises ved forlenget QTC-intervall. Formoterol kan indusere forlenget QTC-intervall. Behovet for kortikosteroid til inhalasjon bør revurderes ved aktiv eller sovende lungetuberkulose, sopp og virusinfeksjon i luftveiene. Potensielt alvorlig hypokalemi kan oppstå som følge av høye doser β2-agonister. Behandling med β2-agonister kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet. Ekstra blodsukkermåling bør vurderes hos diabetikere. Synsforstyrrelser er rapportert ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn eller andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker. Dette kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs chorioretinopati (CSCR). En økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kolspasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Leger bør være på vakt for mulig utvikling av pneumoni hos kolspasienter, da kliniske kjennetegn på slike infeksjoner kan ligne symptomer på eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for pneumoni hos kolspasienter inkluderer røyking, høy alder, lav BMI og alvorlig kols.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen adekvate data. Bør kun brukes under graviditet
når nytte oppveier potensiell risiko.
Amming: Budesonid: Utskilles i morsmelk. Formoterol:
Overgang i morsmelk er ukjent. Ved bruk til ammende må det vurderes
om fordelen for mor oppveier mulig risiko for barnet.
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Endokrine | |
Svært sjeldne | Binyresuppresjon, Cushings syndrom, redusert bentetthet, veksthemming |
Gastrointestinale | |
Mindre vanlige | Kvalme |
Hjerte | |
Vanlige | Palpitasjoner |
Mindre vanlige | Takykardi |
Sjeldne | Arytmier (f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler) |
Svært sjeldne | Angina pectoris, forlenget QTc-tid i EKG |
Hud | |
Mindre vanlige | Blåmerke |
Immunsystemet | |
Sjeldne | Umiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. eksem, urticaria, kløe, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon) |
Infeksiøse | |
Vanlige | Orofaryngeal candidiasis, pneumoni (hos kolspasienter) |
Kar | |
Svært sjeldne | Blodtrykkssvingninger |
Luftveier | |
Vanlige | Heshet, hoste, mild halsirritasjon |
Sjeldne | Bronkospasme |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Muskelkramper |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine, tremor |
Mindre vanlige | Svimmelhet |
Svært sjeldne | Smaksforstyrrelse |
Psykiske | |
Mindre vanlige | Aggresjon, angst, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse |
Svært sjeldne | Atferdsforstyrrelse (primært hos barn), depresjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Sjeldne | Hypokalemi |
Svært sjeldne | Hyperglykemi |
Øye | |
Mindre vanlige | Tåkesyn |
Svært sjeldne | Glaukom, katarakt |
Paradoksal bronkospasme kan opptre
i meget sjeldne tilfeller.
Systemiske effekter av inhalerte kortikosteroider
kan forekomme, spesielt ved høye doser forskrevet over lengre perioder.
Det er mye mindre sannsynlig at disse effektene forekommer med inhalerte
enn med orale kortikosteroider. Mulige systemiske effekter inkluderer
Cushings syndrom, cushingoid utseende, binyresuppresjon, veksthemming
hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt og glaukom. Økt
mottakelighet overfor infeksjoner og nedsatt evne til å tilpasse seg
stress kan også forekomme. Effekter er sannsynligvis avhengig av dose,
eksponeringstid, samtidig og tidligere steroideksponering og individuell
følsomhet.
Behandling med β2-reseptoragonister
kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer
i blodet.
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Hjerte | Palpitasjoner |
Infeksiøse | Orofaryngeal candidiasis, pneumoni (hos kolspasienter) |
Luftveier | Heshet, hoste, mild halsirritasjon |
Nevrologiske | Hodepine, tremor |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Kvalme |
Hjerte | Takykardi |
Hud | Blåmerke |
Muskel-skjelettsystemet | Muskelkramper |
Nevrologiske | Svimmelhet |
Psykiske | Aggresjon, angst, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse |
Øye | Tåkesyn |
Sjeldne | |
Hjerte | Arytmier (f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler) |
Immunsystemet | Umiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. eksem, urticaria, kløe, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon) |
Luftveier | Bronkospasme |
Stoffskifte/ernæring | Hypokalemi |
Svært sjeldne | |
Endokrine | Binyresuppresjon, Cushings syndrom, redusert bentetthet, veksthemming |
Hjerte | Angina pectoris, forlenget QTc-tid i EKG |
Kar | Blodtrykkssvingninger |
Nevrologiske | Smaksforstyrrelse |
Psykiske | Atferdsforstyrrelse (primært hos barn), depresjon |
Stoffskifte/ernæring | Hyperglykemi |
Øye | Glaukom, katarakt |
Paradoksal bronkospasme kan opptre
i meget sjeldne tilfeller.
Systemiske effekter av inhalerte kortikosteroider
kan forekomme, spesielt ved høye doser forskrevet over lengre perioder.
Det er mye mindre sannsynlig at disse effektene forekommer med inhalerte
enn med orale kortikosteroider. Mulige systemiske effekter inkluderer
Cushings syndrom, cushingoid utseende, binyresuppresjon, veksthemming
hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt og glaukom. Økt
mottakelighet overfor infeksjoner og nedsatt evne til å tilpasse seg
stress kan også forekomme. Effekter er sannsynligvis avhengig av dose,
eksponeringstid, samtidig og tidligere steroideksponering og individuell
følsomhet.
Behandling med β2-reseptoragonister
kan føre til økte nivåer av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer
i blodet.
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Formoterol: Tremor, hodepine, palpitasjoner.
Isolerte tilfeller av takykardi, hyperglykemi, hypokalemi, forlenget
QTC-intervall, arytmier, kvalme og oppkast. Budesonid:
Ved kronisk bruk i høye doser kan systemeffekter som hyperkortisisme
og binyrebarksuppresjon forekomme. Akutt budesonidoverdosering, selv
med svært høye doser, forventes ikke å være et klinisk problem.
Behandling: Støttende og symptomatisk behandling kan være
aktuelt. Dersom Symbicort-behandlingen må stanses skal behandling
med passende inhalasjonskortikosteroid vurderes.
Egenskaper
Klassifisering: Kombinasjonspreparat med kortikosteroid (budesonid)
og selektiv β2-agonist (formoterol).
Virkningsmekanisme: Budesonid har en doseavhengig antiinflammatorisk
effekt i lungene ved inhalasjon, noe som reduserer symptomer, gir
færre kols-eksaserbasjoner og mindre alvorlige bivirkninger enn systemiske
kortikosteroider. Eksakt virkningsmekanisme er ukjent. Formoterol
gir hurtig og langtidsvirkende relaksering av glatt bronkialmuskulatur
ved luftveisobstruksjon. Den bronkodilaterende effekten er doseavhengig,
inntrer innen 1‑3 minutter og varer i minst 12 timer etter
en enkelt dose.
Absorpsjon: Tmax for budesonid og formoterol
er hhv. 30 og 15 minutter.
Proteinbinding: Ca. 50% for formoterol og ca. 90% for budesonid.
Fordeling: Vd er ca. 4 liter/kg for formoterol og
3 liter/kg for budesonid.
Halveringstid: Formoterol: Systemisk clearance ca. 1,4 liter/minutt,
terminal eliminasjons t1/2 er gjennomsnittlig 17 timer.
Budesonid: Systemisk clearance ca. 1,2 liter/minutt, plasmaeliminasjons
t1/2 etter i.v. dosering er gjennomsnittlig 4 timer.
Utskillelse: Formoterol: Via urin, 8-13% uforandret. Budesonid:
Via urin, uforandret eller i konjugert form.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Symbicort, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:
Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
160 µg/4,5 µg | 120 doser (inhalator) 064208 | Blå resept - | 399,90 | C |
Sist endret: 27.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
26.06.2018