Smerter

Hva er smerter?

Smerte er en normal sanseopplevelse som oppstår når en ytre eller indre påvirkning (skade eller sykdom) truer med, eller beskadiger, en del av kroppen.

Smerteopplevelsen er kompleks og består utover smertesignaler i nervesystemet også av en følelsesmessig del, som f.eks. kan påvirkes av tidligere erfaringer med smerter. Opplevelsen av smerte kan bli påvirket av mange faktorer, som f.eks. angst, depresjon, stress og usikkerhet.

Man kan ikke måle smerter direkte, da opplevelsen av smerter er personlig. Men din beskrivelse av smertene kan hjelpe legen til å finne årsaken, og dermed mulighetene for behandling. Legen vil være interessert i å vite hvor smertene sitter, hvordan de føles (dunkende, pressende, stikkende, sviende, brennende, jagende), og hva som forverrer eller lindrer dem.


Akutte smerter er smerter man får ved skade eller sykdom, f.eks. i hud, knokler, muskler, sener eller indre organer. Disse smerter forsvinner, når skaden er helet eller sykdommen er behandlet. De kan vare fra et par dager til flere uker.

Akutte smerter er et hensiktsmessig faresignal, som har til formål å beskytte deg mot ytterligere skade. Akutt smerte er et hensiktsmessig faresignal, som har til hensikt å beskytte deg mot ytterligere skade. Akutt smerte er derfor normalt et symptom på en bakenforliggende sykdom, som kan kreve nærmere utredning.


Lengrevarende smerter

Lengrevarende smerter er derimot ofte uhensiktsmessige. Langvarige smerter er sjeldent farlige, men kan medføre irriterende begrensninger i ens muligheter for normal bevegelse, og gripe forstyrrende inn i ens daglige funksjonsevne.


Kroniske smerter er smerter som har vart i mer enn 3-6 måneder. Disse sees typisk ved vevsskade i bevegelsesapparatet, f.eks. slitasjegikt eller etter rygg-, kne- eller skulderoperasjoner. Et særlig problem kan være smerter ved nerveskade, som kan gi anledning til at man utvikler nevropatiske smerter. Det ser man f.eks. etter amputasjon (fantomsmerter), som oppstår fra uker til måneder etter at nerveskaden er skjedd, også selv om det er skjedd en tilheling.

Smerter er sjelden første symptom på kreft, men hos pasienter med fremskreden kreft er smerter vanlig. Smertene kan enten skyldes selve kreftsykdommen, eller være en følge av kreftbehandlingen.


Kroniske, komplekse smerter er smerter som skyldes feilsignaler i smertenervesystemet. Ofte starter tilstanden med en akutt smerte som ikke går over som man hadde forventet. Hvis alle undersøkelser viser at det ikke lenger er en god forklaring på smertene, kan det være at man har utviklet komplekse smerter. I slike tilfeller fortsetter smertesystemet å sende smertesignaler selv om skaden eller sykdommen er borte.

Hvordan forløper sykdommen?

Akutte smerter avtar og forsvinner etter helingen av ødelagt vev.

Kroniske smerter er smerter som varer i over 3-6 måneder etter helingen av det ødelagte vevet. De kan være langvarige, og i verste fall også livsvarige.

Hvem får sykdommen?

Alle kan føle smerte. Vi fødes med et velfungerende smertesystem, og selv for tidlig fødte barn kan føle smerte og reagere på det. Smertesystemet er et viktig beskyttelsessystem i de første barneårene, så vi kan lære å unngå skader. Smerter er det symptomet som oftest fører til konsultasjon hos praktiserende lege.

Hva er årsaken til smerter?

Legen forsøker alltid å finne årsaken til smerten, og hvis det er mulig behandle den underliggende sykdommen som er skyld i at du har vondt. For mange kroniske smertetilstander er det ingen mulighet for behandling av utløsende årsak, og det vil derfor være aktuelt med symptomlindring bl.a. med smertestillende legemidler.

Symptomer

Akutte smerter er et faresignal, særlig plutselige, voldsomme smerter. Det gjelder f.eks. brystsmerter ved blodpropp i hjertet, eller rygg-lyskesmerter ved nyrestensanfall. Ved sterke smerter kan du få hjertebank, hurtig puls, bli blek, svettende og redd. Du bør kontakte din lege/legevakt eller evt. ringe 113, hvis du plutselig får voldsomme smerter.


Kroniske smerter medfører ofte at du også begynner å spekulere, evt. får du søvnforstyrrelser, hukommelsesproblemer, føler sinne, blir deprimert, får angstanfall, katastrofetanker, mister livsgleden og føler deg hjelpeløs.

Undersøkelser

Din beskrivelse av smertene, hvor de er, og hvordan de tidsmessig har utviklet seg, er en stor hjelp. Legen bruker disse opplysningene for å kunne stille en diagnose og eventuelt beslutte om det skal flere undersøkelser til, som f.eks. blodprøver, røntgenbilder eller skanninger.

Behandling

Ikke-medisinsk behandling:

Utover smertestillende medisin (analgetika) finnes det en lang rekke andre former for behandling som kan være smertelindrende:

  • fysioterapi

  • massasjeøvelser

  • akupunktur

  • manipulasjonsbehandling (kiropraktorbehandling)

  • blokader med lokalbedøvende middel

Ved svært langvarige smertetilstander har de nevnte behandlingene oftest ingen eller kun kortvarig effekt, og du bør overveie om du vil fortsette behandlingen.


Ved kroniske smerter kan følgende ikke-medisinske behandlinger kanskje ha effekt:

  • avspenning

  • mindfulness

  • yoga

  • elektrisk stimulering av nervene gjennom huden ved smerter som skyldes nerveskader (Transkutan Elektronisk NerveStimulering, TENS).

Har du i forløpet av utviklingen av en kronisk smertetilstand utviklet en angsttilstand eller en depresjon, er det viktig å få det behandlet. Legen din kan hjelpe deg med å vurdere om det er behov for medisin og/eller psykologisk støtte.

Dessuten kan du få hevet smerteterskelen din ved å bli behandlet mot angsttilstander og depresjon og ved å få psykologisk støtte.


Medisinsk behandling:

Svake smertestillende midler:

Lette til moderate smerter, f.eks. hodepine (spenningshodepine), gikt, muskelsmerter og menstruasjonssmerter, kan behandles med svake smertestillende midler. Her anbefales primært paracetamol, som har færrest bivirkninger. Ved behandling av sterkere smerter kan legen supplere med et NSAID, eller med milde morfinlignende stoffer; kodein eller tramadol.

Legen er tilbakeholden med å gi NSAID, spesielt til lengre tids behandling, da du risikerer å få forskjellige bivirkninger, f.eks. magesår eller mageblødning.

Fast behandling med paracetamol og NSAID bør ikke fortsette utover noen få uker. Ved langvarig bruk av paracetamol og NSAID kan det som bivirkning til behandlingen oppstå hodepine, såkalt medisinoverforbrukshodepine. Denne typen hodepine forsvinner igjen når behandlingen med paracetamol og NSAID opphører.


Sterke smertestillende midler:

Har du sterke smerter, kan det være nødvendig å supplere behandlingen med sterkere virkende smertestillende midler som morfin eller andre morfinlignende midler. Eksempler på hvor du har nytte av denne kombinerte behandlingen, er etter større operasjoner og ved kreftsykdommer. Har du kroniske smerter av annen årsak enn kreftsykdom, er morfin og morfinlignende midler sjelden egnede til langtidsbehandling.


Atypiske smertestillende midler:

Ved nevropatiske smerter og kroniske, komplekse smerter benyttes ofte såkalte sekundære eller atypiske smertestillende midler. Det er medisin som virker dempende på signalene i smerte-nervesystemet. Det brukes enten bestemte typer epilepsimedisin, som f.eks. gabapentin eller pregabalin, eller bestemte typer antidepressiv medisin, som f.eks. amitriptylin eller duloksetin.

Spesielle forhold hos barn

Det kan være vanskelig å finne ut om små barn har smerter, fordi de ikke kan beskrive smerten eller fortelle hvor det gjør vondt. Men barn kan føle like mye smerte som voksne.

Barn har også ofte vansker med å lokalisere smerte, f.eks. kan symptomer ved mellomørebetennelse vise seg som magesmerter. Smerter hos barn viser seg som regel ved at de gråter, klynker, har nedsatt mat- og drikkelyst og kaster opp. Ved mer alvorlige tilstander kan barnet ligge helt stille og evt. med beina trukket oppunder seg.

Hovedmidlet til å behandle smerter hos barn er paracetamol. Til barn med sterke smerter bruker legen en kombinert behandling etter de samme retningslinjer som for voksne.

Sist revidert: 03.10.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.