Overgangsalder

Hva er overgangsalder?

Overgangsalderen (klimakteriet) er en periode i en kvinnes liv, hvor hun gradvis danner mindre av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen, for til sist å holde helt opp.

Overgangsalderen innfinner seg normalt i 45-55-årsalderen. Den varer som regel i 1-2 år, men perioden kan variere fra få måneder og opp til 10 år.

Omkring 3 av 4 kvinner har plager ved overgangsalderen. Noen slipper med et lett ubehag, andre har så kraftige plager at de søker lege. Fra puberteten til klimakteriet danner kvinner østrogen og gestagen i eggstokkene. Hormonene blir dannet etter en regelmessig syklus, som varer cirka 4 uker. I de første to ukene danner eggstokkene overveiende østrogen, og i de to siste gestagen. Hormonene virker flere steder i kroppen, og påvirker blant annet livmoren, skjeden, urinveiene og knoklene. Hormonene blir dannet i forbindelse med at eggene i livmoren modnes. I forbindelse med overgangsalderen holder eggstokkene gradvis opp med å modne egg, og samtidig går produksjonen av hormoner i stå. Det er mangelen på hormon som gir ubehaget i overgangsalderen.

Symptomer

Symptomene på overgangsalder omfatter en eller flere av disse tilstandene:

  • Hetetokter. De kan komme plutselig og på alle tidspunkter av døgnet. Samtidig kan det komme voldsom hjertebank.

  • Svetteutbrudd kommer som regel om natten og kan forstyrre søvnen.

  • Menstruasjonene blir uregelmessige med lengre tid imellom.

  • Slimhinnene i skjeden og urinrøret blir sarte og tynne, og mer mottagelige for infeksjon.

  • Bentapet stiger når østrogennivået faller. Lavt kalkinnhold i knoklene gir ingen symptomer, men øker risikoen for benbrudd.

  • Psykiske symptomer kan også dukke opp i overgangsalderen, men de skyldes ikke hormonmangel.

Undersøkelser

Legen foretar som regel en gynekologisk undersøkelse, men utover det er det sjelden behov for ytterligere undersøkelser. Hvis kvinnen er under 45 år, kan legen ta en blodprøve for å måle hormoninnholdet i blodet. Man kan bl.a. måle mengen follikkelstimulerende hormon (FSH), som er det hormonet som stimulerer eggstokkene til å utvikle egg og danne østrogen. FSH er alltid forhøyet i forbindelse med overgangsalderen.

Behandling

Mange kvinner kommer igjennom overgangsalderen uten behandling.


Medisinsk behandling:

Noen kan ha nytte av hormontilskudd i en periode. Behandlingen består av samme østrogen som kvinner selv danner i eggstokkene. Behandlingen kan hjelpe mot hetetoktene, nattesvetten og slimhinneproblemene, men hormonbehandling har ikke noen virkning på de psykiske problemene. Hvis man ikke har fått fjernet livmoren, skal østrogenbehandlingen suppleres med gestagen for å beskytte livmorslimhinnen og unngå blødningsproblemer. Hormonbehandlingen bør fortsette så lenge symptomene forventes å vedvare. De fleste kvinner fortsetter behandlingen 1-2 år. Deretter kan man ha en pause for å se om det fortsatt er plager. Det er en god idé å bli kontrollert en gang i året hos sin lege. Her kan man drøfte hvor lenge behandlingen skal fortsette, og man kan sammen med legen ta stilling til om det er kommet nye forhold som ev. har innflytelse på risikoen ved fortsatt hormonbehandling. Langvarig hormonbehandling i mer enn 5 år frarådes på grunn av økt risiko for brystkreft.

Lokale slimhinneplager kan behandles med lokalt virkende østrogen. Det finnes som krem eller stikkpiller, som man fører inn i skjeden et par ganger i uken. En annen mulighet er en hormonholdig ring som langsomt avgir hormon. Ringen skal skiftes ca. hver 3. måned. Stort sett alle kvinner tåler lokalbehandling med hormoner, og den kan gis livslangt. Det opptas kun en svært liten del i kroppen, og behandlingen har derfor ingen effekt på hetetokter eller benskjørhet.

For kvinner som ikke tåler østrogenbehandling, kan hetetokter i overgangsalderen ev. behandles med klonidin.

Sist revidert: 26.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.