Migrene

Hva er migrene?

Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet.

Migrene kan deles opp i to typer:

Migrene med aura: Før selve hodepinen har du f.eks. synsforstyrrelser, halvsidige sanseforstyrrelser eller lammelser, du er kanskje svimmel, har talevansker, øyemusklene kan være lammet, og man kan ha dobbeltsyn. Disse symptomene utvikler seg gradvis i løpet av 5-10 minutter og går over på under 1 time. Forskjellige typer symptomer kan følge hverandre. Etter disse såkalte aurasymptomene får du alvorlig hodepine, men du kan også oppleve aurasymptomer, uten etterfølgende hodepine. Aurasymptomer kan oppstå sammen med hodepinen.

Migrene uten aura: Hodepineanfall som varer 4-72 timer og har flere av de følgende karakteristika: Hodepinen er halvsidig (kan skifte side fra anfall til anfall), smerten er pulserende, hodepinen er moderat til alvorlig, og den blir verre ved fysisk aktivitet.

Cirka 2 av 3 av alle migrenepasienter har migrene uten aura.

Hvordan forløper sykdommen?

Migrene kan begynne i barndommen, hvor anfall av magesmerter kan være det dominerende symptom.

De fleste migrenetilfeller begynner i ungdommen, men de kan også oppstå senere i livet. Under graviditet faller ofte antallet av anfall hos kvinner med migrene uten aura, mens en del kvinner med migrene med aura får deres første anfall nettopp under graviditet.

Pasienter med migrene uten aura har flest anfall, men generelt faller antallet av anfall med alderen.

Hvem får sykdommen?

Migrene er en alminnelig sykdom som rammer over dobbelt så mange kvinner som menn. En fjerdedel av alle kvinner og en tiendedel av alle menn har opplevd ett eller flere migreneanfall, og cirka 3% av befolkningen har et eller flere migreneanfall i måneden. Migrene med aura går som regel igjen blant flere i familien.

Hva er årsaken til migrene?

Årsaken til migreneanfall er ukjent. En måling av blodgjennomstrømningen under anfall av migrene med aura, viser at man har nedsatt blodtilførsel som begynner i den bakeste del av storhjernen og langsomt brer seg fremover i hjernens overflate. Under selve hodepinen er de store pulsårene i hjernen utvidet. Ved migrene uten aura kan man ikke se noen endringer i hjernens blodforsyning.

En rekke ytre faktorer kan utløse et migreneanfall. Faktorene varierer fra pasient til pasient, men de kan være:

  • stress

  • tretthet

  • psykisk belastning

  • hormonelle forandringer (p-piller, menstruasjonssyklus, graviditet)

  • matvarer og nytelsesmidler (f.eks. sjokolade, alkohol, nitrittholdige matvarer)

Symptomer

Før et migreneanfall kan du i flere dager ha symptomer i form av:

Har du migrene med aura varer aurasymptomene ofte i opptil 1 time. Hodepinen kan utvikle seg enten under aurasymptomene, eller i opptil 1 time etter at aurasymptomene har holdt opp. Hodepinen kan komme på motsatt side av aurasymptomene (f.eks. vil nedsatt syn i høyre synsfelt følges av hodepine på venstre side), men ikke alltid.

Hos halvparten av alle pasienter med migrene uten aura er hodepinen halvsidig, ofte sitter den i panne- og tinningeregionene. Har du flimring foran øynene og uskarpt syn, skyldes det ofte at du er overfølsom overfor lys.

Undersøkelser

Legen vil foreta en vanlig undersøkelse, herunder måle puls, blodtrykk, temperatur og en nevrologisk undersøkelse. Hvis migrenen er begynt i 25-årsalderen, eller hvis du har langvarige aurasymptomer (f.eks. halvsidig lammelse), må du eventuelt få CT/MR-scannet hjernen og hjernens blodkar.


Hvis du plutselig opplever symptomer på aura, og ikke har hatt det før, bør du søke lege straks.

Behandling

  • Behandling av anfall består tradisjonelt i en kombinasjon av et lett smertestillende middel og et middel mot kvalme, men det kan også benyttes egne migrenemidler. Ved manglende effekt av lett smertestillende middel bør det forsøkes behandling med triptaner.

  • Forebyggende behandling kan være nødvendig hvis du har mer enn 2-3 migreneanfall i måneden. Her kan du i samråd med legen anvende flere forskjellige legemidler. Betablokkere (propranolol eller metoprolol) er førstevalg i den forbyggende migrenebehandling.

Spesielle forhold hos barn

Migrene hos barn skiller seg fra migrene hos voksne ved at anfallene er kortere, hodepinen sitter på begge sider, og det kan oppstå svimmelhet, alvorlig kvalme og brekninger. Dette kalles abdominal migrene. Barn med migrene undersøkes og behandles på samme måte som voksne.

Sist revidert: 27.06.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.


 
 
siden lastes