Kols

Hva er kols?

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en sykdom der lungefunksjonen er varig nedsatt på grunn av forsnevring av luftveiene og ødeleggelse av lungevevet. Kols er en annen sykdom enn astma. På grunn av den sterke relasjonen til røyking kalles sykdommen noen ganger for røykelunger, men denne betegnelsen er misvisende, da man godt kan få sykdommen i mild grad selv om man ikke har røyket.

Hvordan forløper sykdommen?

Kols utvikler seg over mange år. De fleste som får sykdommen, får først stilt diagnosen omkring 65-årsalderen, men enkelte røykere kan få symptomene allerede i 40-årsalderen. Da kols utvikler seg gradvis, blir de første symptomene som regel oppfattet som «røykhoste», mens det er snakk om en begynnende kronisk lungesykdom. Senere kan det komme mer konstant hoste og oppspytt, og etterhvert åndenød, som i starten kun kjennes ved større fysiske anstrengelser.

Hvis sykdommen skrider frem, tiltar åndenøden og kan være til stede ved ganske lette anstrengelser, f.eks. korte gåturer. Det lumske ved kols er at man kan utvikle sykdommen selv om man ikke har hatt kronisk hoste eller oppspytt. Karakteristisk for sykdommen er hyppige lungeinfeksjoner som akutt bronkitt eller lungebetennelse. Etter hvert som sykdommen skrider frem, kan åndenøden bli invalidiserende og gi lungesvikt, slik at lungene ikke kan forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen. Hvis sykdommen fortsetter å utvikle seg, kan den føre til behov for gjentatte sykehusinnleggelser og ha dødelig utgang.

Hvem får sykdommen?

Kols opptrer mest hos middelaldrende og eldre. Alvorlig sykdom, som innebærer at lungekapasiteten er nedsatt til under halvparten av det normale, sees svært sjelden hos personer som aldri har røykt.

Hva er årsaken til kols?

Røyking er langt den viktigste årsaken, men sterk luftforurensning på arbeidsplassen kan også føre til at man utvikler kols. Alminnelig byforurensning og passiv røyking spiller her en mindre rolle, men kan forverre symptomene hvis kols allerede er tilstede.

Symptomer

De viktigste symptomene er åndenød, tilbakevendende lungeinfeksjoner, hoste og oppspytt. Når sykdommen skrider frem, kan uttalt åndenød føre til at du blir bevegelseshemmet og får meget dårlig kondisjon. Det forverrer åndenøden ytterligere. Lungeinfeksjonene kan kreve hyppige sykehusinnleggelser. Ofte opptrer en rekke andre tilstander sammen med kols (vekttap, hjertesykdom, depresjon og benskjørhet), og det kan også være med på å nedsette livskvaliteten.

Undersøkelser

Røykere med vedvarende hoste og oppspytt og eventuelt også åndenød (f.eks. ved gange i jevnt terreng), bør gå til lege for å bli undersøkt for kols. Legen kan benytte en rekke undersøkelser til å vurdere om kols er tilstede:

  • En lungefunksjonsundersøkelse (pusteprøve) viser om lungekapasiteten er nedsatt

  • En røntgenundersøkelse av brystkassen for å se om det er lungebetennelse eller en annen lungesykdom

  • Undersøkelse av oppspytt fra lungene for å påvise eventuelle bakterier

  • Undersøkelse av oksygenmengde i blodet, som i dag kan foretas ved å sette et slags fingerbøl på fingeren (pulsoksymeter).

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Den beste forebyggelse av kols er å la være å røyke. Har man fått konstatert kols, så er det av aller største viktighet å slutte å røyke. Røykestopp gjør at hoste og oppspytt avtar i løpet av noen måneder, og at tendensen til lungeinfeksjon nedsettes. Røykestopp fører også til at lungekapasiteten bevares fremover, men dessverre kan man ikke gjenvinne den allerede tapte delen av lungefunksjonen.

For å unngå utvikling av dårlig kondisjon, som kan belaste lungene ytterligere, er det viktig at man er så fysisk aktiv som mulig. Det gjelder også pasienter med alvorlig kols, som trenger permanent oksygenbehandling. Det finnes spesielle behandlingsprogrammer med individuelt tilrettelagt fysisk trening og undervisning. Da store måltider kan forverre åndenød, bør man innta små hyppige måltider og ev. supplere med ernæringstilskudd i form av næringsholdig drikke. Det er viktig å unngå å bli undervektig, men alvorlig overvekt bør også unngås, da det kan hemme lungenes funksjon.


Medisinsk behandling:

Den medisinske behandlingen har til formål å lindre åndenød og å forebygge og behandle akutte forverringer. Forverringene kalles for eksaserbasjoner, og skyldes som regel lungeinfeksjon med virus eller bakterier.

Ved behandling av åndenød anvendes legemidler som utvider luftveiene. Disse midlene tas best som inhalasjoner, men finnes også i tablettform. Det finnes flere typer, som virker fra ca. 3 til 24 timer, og i noen preparater har man kombinert forskjellige legemidler i samme inhalator. For at legemidlene kan virke etter hensikten, er det viktig at inhalasjonen gjennomføres korrekt. Under fanen «Pasienter» finner du lenken «Bruk av inhalatorer» til oversikten over filmer om korrekt bruk av inhalatorer.

Til forebyggelse av akutte forverringer anvendes også legemidler til inhalasjon; langtidsvirkende luftveisutvidende midler og/eller inhalerte binyrebarkhormoner. I tilfeller av akutt forverring, hvor bakterier er involvert, anvendes antibiotika, primært bredspektrede penicilliner i kombinasjon med binyrebarkhormon som tabletter i 5-10 dager. Ved penicillinallergi kan du ta doksysyklin.

Hvis man har kols, anbefales det å bli vaksinert mot influensa, og ved alvorlig kols, er det også fornuftig å bli vaksinert mot lungebetennelse.

Sist revidert: 11.04.2019



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.