Trisyklisk antidepressiv (TCA).

ATC-nr.: N06A A06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Trimipraminmaleat tilsv. trimipramin 10 mg, resp. 25 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Depresjon. Forsøksvis ved irritabel mage-tarm syndrom.

Dosering

Individuelt tilpasset klinisk tilstand.
Depresjon: Høyest dose fortrinnsvis ved uttalte søvnforstyrrelser. Ved å gi hele døgndosen om kvelden vil normal søvnrytme oppnås hurtig, og redusere behovet for regelmessig bruk av tradisjonelle sovemidler. Behandlingen må fortsette i ≥4 uker. Ambulant: 50-100 mg (2-4 tabletter à 25 mg) 1-2 timer før sengetid. Sykehus: Initialt 100 mg om kvelden. Dosen økes gradvis til terapeutisk effekt er oppnådd, i enkelte tilfeller til 400 mg/dag. Dosen beholdes til remisjon inntrer. Deretter reduseres dosen gradvis til vedlikeholdsnivå, vanligvis 100-200 mg/dag.
Irritabel mage-tarm syndrom: 20-50 mg om kvelden 1/2-1 time før sengetid, ev. 10 mg 3 ganger daglig.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Behandling må aldri avbrytes brått.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes i behandling av depresjon, se Forsiktighetsregler. Eldre >60 år: Døgndosen bør være mindre og behandling startes med 10 mg 3 ganger daglig, deretter gradvis økning til god klinisk virkning er oppnådd. Vedlikeholdsdose kan oftest være 30-50 mg.
Administrering: Tabletter 10 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Ubehandlet trangvinklet glaukom. Samtidig behandling med MAO-hemmere. Preparatet bør ikke gis før tidligst 2 uker etter at MAO-hemmerbehandling er avsluttet.

Forsiktighetsregler

Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Bedring oppstår ikke alltid i løpet av de første behandlingsukene og pasienten bør følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at selvmordsrisiko kan øke i de første fasene av bedring. Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i anamnesen eller betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen, spesielt ved behandlingsstart og doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på og kontakte medisinsk hjelp omgående ved klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel. Hyperglykemi/diabetes: Blodsukkeret bør overvåkes hos pasienter med kjent eller økt risiko for diabetes mellitus. Serotonergt syndrom: Nøye klinisk monitorering er påkrevd når serotonerge legemidler kombineres med trimipramin. Seponer trimipraminbehandlingen hvis serotonergt syndrom oppstår. Symptomer på serotonergt syndrom kan være: Nevromuskulær eksitasjon (klonus, hyperrefleksi, myoklonus, rigiditet), endringer i det autonome nervesystem (hypertermi, takykardi, blodtrykksendringer, diaforese, tremor, rødme, forstørrede pupiller, diaré) og endret mentaltilstand (angst, agitasjon, forvirring, koma). Forlengelse av QT-intervall: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall som: Medfødt lang QT-syndrom, bradykardi, ved samtidig bruk av legemidler som forlenger QT-intervallet, induserer bradykardi eller hypokalemi, eller ikke-korrigert elektrolyttubalanse. Barn og ungdom <18 år: Studier har ikke vist gunstig effekt. SSRIs og SNRIs har vist risiko for selvmord, selvskading og fiendtlighet og kan ikke utelukkes for trimipramin. I tillegg er trimipramin assosiert med risiko for kardiovaskulære bivirkninger i alle aldersgrupper. Det foreligger ikke langtidssikkerhetsdata mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Øvrige: Kan forsterke virkningen av katekolaminer. Bør ikke kombineres med alkohol. Forsiktighet bør utvises ved epilepsi og nedsatt krampeterskel samt ved ortostatisme, prostatahypertrofi, obstipasjon og urinretensjon. Det er rapportert tilfeller av kardiale rytmeforstyrrelser og sinus-takykardi ved bruk av trisykliske antidepressiver, og stor forsiktighet bør utvises ved hjertelidelser. Anestetika kan øke risikoen for arytmier og hypotensjon. Ved hypertyreose eller ved behandling med thyreoideahormoner kan kardiale effekter øke pga. trimipramins antikolinerge effekt. Anfall av intermitterende tåkesyn, regnbuesyn og øyesmerter krever hurtig øyelegekontroll og utelukkelse av anfallsglaukom før behandling fortsettes. Hos diabetikere kan blodsukkerkonsentrasjonen endres. Schizofrene symptomer kan forverres. Hos manisk-depressive kan den maniske fasen forsterkes. Forsiktighet utvises ved leverlidelser, og ved langtidsbehandling bør leverfunksjonen overvåkes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bør unngås ved behandlingsstart pga. tretthet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A A06
Alvorlige hypertensive reaksjoner, hyperpyretiske kriser, kramper og dødsfall har vært rapportert etter samtidig bruk av trisykliske antidepressiver (TCA) og MAO-hemmere. Samtidig behandling med CNS-depressiver, inkl. alkohol og antimuskarine stoffer, kan øke bivirkningene. Serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk av andre serotonerge legemidler (SSRI, SNRI, MAO-hemmere, litium, triptaner, tramadol, linezolid, L-tryptofan og johannesurt (prikkperikum)) og nøye klinisk overvåkning er nødvendig. Forlenget QT-intervall kan forekomme og forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med antiarytmika klasse IA og III, makrolider, fluorokinoloner, visse antifungale og antipsykotiske legemidler. Forsiktighet bør utvises ved legemidler som induserer hypokalemi (diuretika som øker utskillelsen av kalium, tarmstimulerende laksantia, glukokortikoider, tetrakosaktider) eller legemidler som induserer bradykardi (betablokkere, diltiazem, verapamil, klonidin, digitalispreparater). Barbiturater og andre enzyminduserende stoffer som rifampicin og noen antiepileptika kan øke metabolismen og redusere antidepressiv effekt. Thyreoideapreparater kan gi økt effekt av TCA. Den antihypertensive effekten av klonidin kan bli redusert av TCA. Risikoen for arytmier kan øke ved inntak av sotalol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Trisykliske antidepressiver (TCA) har gitt abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet i form av skjelvinger og kramper som har vart i dager eller uker. Gradvis dosereduksjon og stopp av behandlingen ca. 14 dager før fødsel anbefales. Enkelttilfeller av misdannelser ved bruk av TCA er sett. Tilgjengelige epidemiologiske studier vurderes imidlertid til ikke å kunne påvise noen økt risiko for misdannelser. Preparatet skal bare brukes hvis fordel oppveier mulig risiko. I siste del av svangerskapet må preparatet bare brukes på streng indikasjon.
Amming: Går over i morsmelk. Ukjent om barnet kan påvirkes. Bør ikke brukes under amming.
Trimipramin

Bivirkninger

Trisykliske antidepressiver kan gi mange bivirkninger. Hyppigst forekommende er tretthet (rapportert ved behandlingsstart hos 60%) samt antikolinerge effekter. Disse bivirkningene opptrer ofte initialt og toleranse oppnås som regel ved fortsatt behandling. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, obstipasjon. Psykiske: Søvnighet, tretthet. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser. Øvrige: Appetittøkning, vektøkning, svetting, forbigående forstyrrelse av libido og potens. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Ubehag. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner, EKG-forandringer, blodtrykksfall. Nevrologiske: Parestesier, tremor, talevansker, ataksi, parkinsonisme. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øvrige: Hodepine, svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, eosinofili. Gastrointestinale: Endret smaksoppfatning. Hud: Utslett. Lever/galle: Stigning i leverenzymer, ikterus. Nevrologiske: Epileptiske anfall. Psykiske: Delirium, hallusinasjoner, hypomani. Stoffskifte/ernæring: Galaktoré, gynekomasti. Ukjent frekvens: Tilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd i forbindelse med trimipraminbehandling eller like etter behandlingsstopp. Epidemiologiske studier, primært med pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer hos pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak risikoen er ukjent. Hyperglykemi. Epidemiologiske studier har vist økt risiko for diabetes mellitus. Forlenget QT-intervall, torsades de pointes.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A A06

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer noradrenalin- og serotonin-reopptak i nerveterminalen. Antidepressiv, sedativ og anxiolytisk virkning. Kraftig histaminantagonistisk, sedativ og antiemetisk virkning. Hemmer hvilesekresjonen i ventrikkelen med ca. 50%, mens den stimulerte sekresjon blir mindre nedsatt.
Absorpsjon: Absorberes godt. Tmax etter 2 timer.
Proteinbinding: Høy proteinbindingsgrad.
Halveringstid: 9-11 timer.
Metabolisme: I lever til hovedmetabolitten desmetyltrimipramin.
Utskillelse: I urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 11.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.06.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Surmontil, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg100 stk. (blister)
433490
Blå resept
-
147,00CSPC_ICON
25 mg100 stk. (boks)
494013
Blå resept
-
147,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

ambulant (ambulerende, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.