Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg/150 mg/200 mg/245 mg: Hver tablett inneh.: Elvitegravir 150 mg, kobicistat 150 mg, emtricitabin 200 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil 245 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), indigokarminaluminiumlakk (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne ≥18 år: Behandling av infeksjon med humant immunsviktvirus type 1 (hiv‑1) hos pasienter som er antiretroviralt behandlingsnaive eller infisert med hiv‑1 uten kjente mutasjoner assosiert med resistens mot noen av de 3 antiretrovirale midlene. Ungdom 12-18 år, ≥35 kg: Behandling av infeksjon med hiv‑1 hos pasienter som er infiserte med hiv‑1 uten kjente mutasjoner assosiert med resistens mot noen av de 3 antiretrovirale midlene, og som har opplevd toksisitet som utelukker bruk av andre regimer som ikke inneholder tenofovirdisoproksil. Se Forsiktighetsregler.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i hiv-behandling.
Voksne og ungdom 12-18 år, ≥35 kg
1 tablett daglig.
Glemt dose​/​Oppkast Dersom 1 dose er glemt og det er gått <18 timer, skal den glemte dosen tas så snart som mulig og normal doseringsplan følges. Ved oppkast innen 1 time etter inntak skal en ny tablett tas.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A og B). Ikke studert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh C) og anbefales derfor ikke.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Voksne: Behandling skal ikke startes ved ClCR <70 ml​/​minutt. Skal seponeres dersom ClCR synker <50 ml​/​minutt under behandlingen, da dette krever justering av doseringsintervallet for emtricitabin og tenofovirdisoproksil. Se Forsiktighetsregler. Ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Bør seponeres ved nedsatt nyrefunksjon under behandling.
  • Barn <12 år eller <35 kg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
  • Eldre >65 år: Ingen tilgjengelige data for å kunne gi doseanbefaling. Skal administreres med forsiktighet pga. større sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon.
Administrering Skal tas med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter som tidligere har seponert behandling med tenofovirdisoproksil pga. renal toksisitet, med eller uten reversering av effekt etter seponering. Samtidig bruk av legemidler som er svært avhengige av CYP3A for clearance og hvor forhøyede plasmakonsentrasjoner er forbundet med alvorlige​/​livstruende bivirkninger. Legemidlene inkluderer, men er ikke begrenset til følgende: Alfuzosin, amiodaron, kinidin, dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, cisaprid, lovastatin, simvastatin, pimozid, lurasidon, sildenafil for behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, oralt administrert midazolam og triazolam. Samtidig bruk av legemidler som er sterke CYP3A-induktorer pga. mulig tap av virologisk respons samt resistens. Legemidlene inkluderer, men er ikke begrenset til følgende: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin og johannesurt (prikkperikum). Samtidig bruk av dabigatraneteksilat, et P-gp-substrat.

Forsiktighetsregler

Nyreeffekter, voksne: Se Dosering. Emtricitabin og tenofovir utskilles hovedsakelig via nyrene. Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon, forhøyet kreatinin, hypofosfatemi og proksimal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) er rapportert etter bruk av tenofovirdisoproksil. Nyreovervåkning, voksne: ClCR og konsentrasjon av glukose og protein i urinen bør beregnes hos alle pasienter. Behandling anbefales ikke ved ClCR <90 ml​/​minutt, med mindre det er foretrukket behandling etter at tilgjengelige behandlingsalternativer er vurdert. ClCR, serumfosfat, glukose og protein i urinen bør kontrolleres hver 4. uke det 1. året, og deretter hver 3. måned. Ved risiko for nedsatt nyrefunksjon er hyppigere kontroll av nyrefunksjonen nødvendig. Kobicistat hemmer tubulær sekresjon av kreatinin og kan føre til moderat økning i serumkreatinin og moderat senkning i ClCR. Pasienter med økning i serumkreatinin >26,5 µmol​/​liter (0,3 mg​/​dl) fra baseline, må overvåkes nøye for nyresikkerhet. Nyrehåndtering, voksne: Ved serumfosfatnivå <0,48 mmol​/​liter (1,5 mg​/​dl) eller hvis ClCR synker til <70 ml​/​minutt, bør ny kontroll av nyrefunksjonen foretas innen 1 uke, herunder måling av glukose- og kaliumkonsentrasjon i blod og glukosekonsentrasjon i urin. Seponering anbefales hvis ClCR faller til <70 ml​/​minutt under behandlingen, med mindre potensielle fordeler ved denne kombinasjonen oppveier mulig risiko. Seponering bør også vurderes ved progressiv nedsettelse av nyrefunksjonen der ingen annen årsak kan identifiseres. Behandlingen bør seponeres ved ClCR <50 ml​/​minutt eller ved serumfosfat <0,32 mmol​/​liter (1 mg​/​dl). Beneffekter, voksne: Benmisdannelser som osteomalasi, som kan manifestere seg som vedvarende eller forverrede bensmerter og i sjeldne tilfeller bidra til benbrudd, kan være forbundet med tenofovirdisoproksilindusert proksimal renal tubulopati. Redusert benmineraltetthet (BMD) er sett med tenofovirdisoproksil hos hiv- eller HBV‑infiserte pasienter. Dette ble generelt bedre etter seponering av behandlingen. Alternativ behandling bør vurderes hos osteoporosepasienter med en historikk med benfrakturer. Hvis benmisdannelser mistenkes eller oppdages, bør egnet undersøkelse gjennomføres. Nyre- og beneffekter hos barn og ungdom: Det er usikkerhet forbundet med langsiktige effekter av tenofovirdisoproksil på ben- og nyretoksisitet, og reversibilitet av nyretoksisitet kan ikke fastslås med sikkerhet. Det anbefales derfor en tverrfaglig tilnærming for å veie individuelle fordeler mot risiko, velge egnet overvåkning under behandling (inkl. beslutning om seponering) og vurdere behovet for supplering. Nyreeffekter, barn og ungdom: Nyrebivirkninger forenlige med proksimal renal tubulopati er rapportert hos hiv-1-infiserte barn (2-12 år). Nyreovervåkning, barn og ungdom: Nyrefunksjonen (ClCR, glukose og protein i urin) bør evalueres før behandlingsstart, og ClCR, serumfosfat, glukose og protein i urin bør overvåkes under behandling som beskrevet for voksne. Nyrehåndtering, barn og ungdom: Ved serumfosfatnivå <0,96 mmol​/​liter (3 mg​/​dl) bør ny kontroll av nyrefunksjonen foretas innen 1 uke, inkl. måling av glukose og kalium i blod, og glukose i urin. Dersom nyremisdannelser mistenkes eller avdekkes, bør nefrolog konsulteres for å vurdere seponering. Seponering bør også vurderes ved progressiv reduksjon i nyrefunksjon når andre årsaker ikke er avdekket. Ungdom med økning i serumkreatinin >26,5 µmol​/​liter (0,3 mg​/​dl) bør overvåkes nøye. Nedsatt nyrefunksjon, barn og ungdom: Ikke anbefalt. Bør ikke igangsettes, og bør seponeres ved nedsatt nyrefunksjon under behandling. Beneffekter, barn og ungdom: Dersom benmisdannelser avdekkes eller mistenkes, bør en endokrinolog og​/​eller nefrolog konsulteres. Pasienter som samtidig er infisert med hiv- og hepatitt B- eller C-virus: Pasienter med kronisk HBV- eller HCV‑infeksjon, som samtidig behandles med antiretrovirale midler, har økt risiko for alvorlige og potensielt dødelige hepatiske bivirkninger. Skal ikke administreres samtidig med andre legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil, lamivudin eller adefovirdipivoksil for behandling av HBV-infeksjon. Seponering hos pasienter som er infisert med både hiv og HBV kan være assosiert med alvorlig akutt forverring av hepatitt, og disse pasientene må overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst flere måneder etter seponering. Om relevant, kan det være berettiget å gjenoppta behandlingen av hepatitt B. Hos pasienter med fremskredet leversykdom eller cirrhose anbefales det ikke å seponere behandlingen, ettersom forverring av hepatitt etter seponert behandling kan føre til hepatisk dekompensasjon. Potensiell risiko​/​fordel ved samtidig bruk av ledipasvir​/​sofosbuvir, sofosbuvir​/​velpatasvir eller sofosbuvir​/​velpatasvir​/​voksilaprevir med tenofovir, særlig gitt med en forsterket hiv-proteasehemmer (ritonavir eller kobicistat), bør vurderes, særlig ved økt risiko for nedsatt nyrefunksjon. Leversykdommer​/​nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Sikkerhet og effekt er ikke påvist ved signifikante underliggende leversykdommer. Farmakokinetikken til emtricitabin er ikke studert ved nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikken til elvitegravir, kobicistat og tenofovir er studert ved moderat nedsatt leverfunksjon. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser under antiretroviral kombinasjonsterapi (CART), og bør overvåkes i samsvar med vanlig praksis. Seponering må vurderes hvis leversykdommen forverres. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For lipider er det i noen tilfeller vist at det er en effekt av behandlingen. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Nukleos(t)idanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon hos hiv‑negative spedbarn eksponert for nukleosidanaloger in utero og​/​eller postnatalt er rapportert. Disse behandles hovedsakelig med regimer som inneholder zidovudin. De viktigste bivirkningene som er rapportert er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi), ofte forbigående. I sjeldne tilfeller har det vært senere forekommende nevrologiske forstyrrelser (hypertoni, kramper, unormal atferd), men det er ukjent om dette er forbigående eller permanent. Disse funnene skal vurderes for alle barn eksponert for nukleos(t)idanaloger in utero, som har alvorlige kliniske funn med ukjent etiologi, spesielt nevrologiske funn. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide, for å forhindre vertikal hiv-overføring. Immunreaktiveringssyndrom: Hos hiv‑infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og medføre alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er særlig sett i løpet av de første ukene eller månedene etter oppstart. Relevante eksempler omfatter cytomegalovirus-retinitt, generaliserte og​/​eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og, om nødvendig, behandles. Autoimmune forstyrrelser (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er også rapportert å forekomme ved immunreaktivering. Tid til inntreden er imidlertid varierende, og disse bivirkningene kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienter som får antiretroviral terapi, kan fortsette å utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner forbundet med hiv-infeksjon, og bør derfor holdes under nøye observasjon av lege med erfaring fra behandling av hiv-relaterte lidelser. Osteonekrose: Det anses å være flere etiologiske faktorer (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere BMI), men osteonekrose er rapportert i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv‑sykdom og​/​eller langtidseksponering overfor CART. Lege bør kontaktes ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Samtidig administrering av andre legemidler: Preparatet er indisert som et komplett behandlingsregime ved hiv‑1-infeksjon og skal ikke brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Skal ikke administreres samtidig med andre legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil, lamivudin eller adefovirdipivoksil for behandling av hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon. Samtidig bruk med eller etter nylig bruk av nyretoksiske legemidler, f.eks. aminoglykosider, amfotericin B, foscarnet, ganciklovir, pentamidin, vankomycin, cidofovir eller interleukin‑2 bør unngås. Hvis dette ikke er mulig må nyrefunksjonen overvåkes ukentlig. Akutt nyresvikt etter start av en høy dose eller flere NSAID har forekommet ved bruk av tenofovirdisoproksil hos pasienter med risikofaktorer for nyredysfunksjon. Ved samtidig bruk av et NSAID bør nyrefunksjonen overvåkes tilstrekkelig. Krav til bruk av prevensjon: Kvinner som kan bli gravide bør enten bruke et hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder minst 30 µg etinyløstradiol og drospirenon eller norgestimat som progestogen, eller alternativ pålitelig prevensjon. Samtidig bruk av oralt prevensjonsmiddel som inneholder andre progestogener bør unngås. Plasmakonsentrasjonen av drospirenon forventes å øke etter samtidig bruk, og klinisk overvåkning anbefales pga. potensialet for hyperkalemi. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter bør imidlertid informeres om at svimmelhet, tretthet og søvnløshet kan forekomme.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Se Kontraindikasjoner. Skal ikke brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Skal ikke brukes sammen med enkelte legemidler som primært metaboliseres av CYP3A, pga. mulig økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene, og potensielt alvorlige og​/​eller livstruende reaksjoner som perifer vasospasme eller iskemi, myopati inkl. rabdomyolyse, eller forlenget​/​økt sedasjon eller respirasjonshemming. Samtidig bruk med andre CYP3A-induktorer kan gi betydelig redusert plasmakonsentrasjon av kobicistat og elvitegravir, og gi tap av terapeutisk effekt og resistensutvikling. Kobicistat er en kraftig CYP3A-hemmer og et CYP3A-substrat. Kobicistat er også en svak CYP2D6-hemmer og metaboliseres, i mindre grad, av CYP2D6. Kobicistat hemmer transporten av bl.a. P-gp, BCRP, OATP1B1 og OATP1B3. Samtidig bruk med legemidler som primært metaboliseres av CYP3A eller CYP2D6, eller som er substrater av P‑gp, BCRP, OATP1B1 eller OATP1B3, kan gi økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene, og gi forlenget terapeutisk effekt og økte bivirkninger. Samtidig bruk med legemidler der den aktive metabolitten dannes via CYP3A kan redusere plasmakonsentrasjon av disse metabolittene. Samtidig bruk med CYP3A-hemmere kan senke kobicistatclearance, noe som gir økt plasmakonsentrasjon av kobicistat. Elvitegravir er en svak induktor og kan ha potensiale for å indusere CYP2C9 og​/​eller induserbare UGT‑enzymer, slik at plasmakonsentrasjonen av substrater kan reduseres. Elvitegravir metaboliseres av CYP3A og, i mindre grad, av UGT1A1. CYP3A‑induktorer er forventet å øke elvitegravirclearance, noe som gir redusert plasmakonsentrasjon av elvitegravir, som igjen kan føre til tap av terapeutisk effekt og resistensutvikling. Samtidig bruk av kortikosteroider som primært metaboliseres av CYP3A kan øke risikoen for systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon. Samtidig bruk anbefales ikke med mindre potensiell nytte oppveier risiko. Pasienten bør da overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter. Som et alternativ bør andre kortikosteroider som er mindre avhengig av CYP3A-metabolisme vurderes, spesielt ved langtidsbruk. For samtidig kutan bruk av kortikosteroider følsomme for CYP3A-hemming, se preparatomtalen til kortikosteroidet vedrørende betingelser​/​bruk som øker systemisk absorpsjon. Det bør gå minst 4 timer før​/​etter bruk av antacida, legemidler eller orale kosttilskudd som inneholder polyvalente kationer, da samtidig bruk gir lavere plasmakonsentrasjon av elvitegravir, pga. lokal kompleksering i mage-tarmkanalen. Anbefales ikke brukt sammen med legemidler som elimineres via nyrene. Ettersom emtricitabin og tenofovir primært elimineres i nyrene, kan samtidig bruk med legemidler som reduserer nyrefunksjonen eller konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon, øke serumkonsentrasjonen av emtricitabin, tenofovir og​/​eller legemidlene som brukes samtidig. Sikkerheten av tenofovir sammen med ledipasvir​/​sofosbuvir, sofosbuvir​/​velpatasvir eller sofosbuvir​/​velpatasvir​/​voksilaprevir og en farmakokinetisk forsterker (f.eks. kobicistat) er ikke fastslått. Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet og med hyppig overvåkning av nyrene dersom andre alternativer ikke er tilgjengelige, særlig ved risiko for nyredysfunksjon. Bruk bør unngås sammen med eller etter nylig bruk av nyretoksiske legemidler. Samtidig bruk med didanosin anbefales ikke pga. 40-60% økt systemisk eksponering av didanosin. Samtidig bruk med klopidogrel anbefales ikke. Det er ikke sett eller forventet klinisk signifikante interaksjoner med entekavir, famciklovir, famotidin, omeprazol, prasugrel, ribavirin og sertralin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen​/​begrensede data. Behandling med kobicistat og elvitegravir i 2. og 3. trimester av graviditet reduserer elvitegravireksponering. Kobicistatnivåene reduseres og vil muligens ikke gi tilstrekkelig forsterkning. Dette kan medføre virologisk svikt og økt risiko for mor til barn-overføring av hiv-infeksjon. Derfor bør ikke behandling initieres under graviditet, og kvinner som blir gravide bør settes på et alternativt regime.
AmmingElvitegravir og kobicistat: Overgang i morsmelk er ukjent. Emtricitabin og tenofovir: Går over i morsmelk. For å unngå hiv-overføring anbefales det at hiv-smittede kvinner ikke ammer.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Opptil 30% av emtricitabindosen og ca. 10% av tenofovirdosen kan fjernes ved hemodialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeElvitegravir er en hiv‑1-INSTI («integrase strand transfer inhibitor»). Integrase er et enzym som er nødvendig for virusreproduksjon. Hemming av integrase hindrer integrering av hiv‑1‑DNA i genom‑DNA hos verten, og blokkerer dannelsen av hiv‑1‑provirus og spredning av virusinfeksjonen. Kobicistat er en selektiv CYP3A-hemmer. Hemming av CYP3A fremmer systemisk eksponering for CYP3A‑substrater, som elvitegravir, hvor en CYP3A‑avhengig metabolisme begrenser biotilgjengeligheten og forkorter t1/2. Emtricitabin er en nukleosidanalog av cytidin. Tenofovirdisoproksil konverteres til tenofovir, som er en nukleotidanalog av adenosinmonofosfat. Både emtricitabin og tenofovir har aktivitet som er spesifikk for hiv-1, hiv-2 og HBV. Emtricitabin og tenofovir fosforyleres av cellulære enzymer og danner hhv. emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat, som kompetitivt hemmer hiv-1 revers transkriptase, noe som fører til DNA-kjedeterminering. Både emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat er svake hemmere av mammalsk DNA-polymerase, og det var ikke tegn til mitokondriektoksisitet in vitro eller in vivo.
AbsorpsjonTmax etter inntak med mat for elvitegravir, kobicistat, emtricitabin og tenofovir er hhv. 4 timer, 3 timer, 3 timer og 2 timer. Administrering sammen med et lett eller et fettrikt måltid gir økt eksponering for elvitegravir og tenofovir. Kobicistateksponering er upåvirket av et lett måltid. Emtricitabineksponering er upåvirket både ved et lett og et fettrikt måltid.
ProteinbindingElvitegravir 98‑99%, kobicistat 97‑98%, emtricitabin <4%. In vitro proteinbinding av tenofovir til plasma- eller serumprotein er hhv. <0,7% og <7,2%.
HalveringstidMedian terminal t1/2 for elvitegravir er ca. 12,9 timer, og ca. 3,5 timer for kobicistat. Eliminasjons t1/2 for emtricitabin er ca. 10 timer, og ca. 12-18 timer for tenofovir. Systemisk emtricitabinclearance er gjennomsnittlig 307 ml​/​minutt. Tilsynelatende tenofovirclearance er i gjennomsnitt ca. 307 ml​/​minutt, hvor clearance via nyrene er estimert til å være ca. 210 ml​/​minutt.
MetabolismeElvitegravir gjennomgår oksidativ metabolisme via CYP3A (hovedsakelig), og glukuronidering via UGT1A1​/​3 (i mindre grad). Kobicistat metaboliseres via CYP3A- og​/​eller CYP2D6‑mediert oksidering og gjennomgår ikke glukuronidering.
UtskillelseEtter oral administrering av elvitegravir​/​ritonavir gjenfinnes 94,8% av dosen i feces, noe som samsvarer med den hepatobiliære eliminasjonen av elvitegravir; 6,7% gjenfinnes i urin. Hhv. 86% og 8,2% av kobicistatdosen gjenfinnes i feces og urin. Emtricitabin utskilles hovedsakelig i nyrene med komplett gjenfinning av dosen oppnådd i urin (ca. 86%) og feces (ca. 14%). 13% av emtricitabindosen gjenfinnes i urin som 3 metabolitter. Tenofovir utskilles hovedsakelig via nyrene både via filtrering og et aktivt tubulært transportsystem, med ca. 70‑80% av dosen utskilt uendret i urinen etter i.v. administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Hold boksen tett lukket.

 

Pakninger, priser og refusjon

Stribild, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
150 mg/150 mg/200 mg/245 mg 30 stk. (boks)
168038

H-resept

 10 824,60 C

SPC (preparatomtale)

Stribild TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg/150 mg/200 mg/245 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

06/2024


Sist endret: 26.08.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)