Spravato

Antidepressiv, NMDA-antagonist.

NESESPRAY, oppløsning 28 mg: Hver nesespraybeholder (2 sprayer) inneh.: Esketamin 28 mg, sitronsyremonohydrat, dinatriumedetat, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

I kombinasjon med et SSRI eller SNRI, til voksne med behandlingsresistent klinisk depresjon som ikke har respondert på minst 2 forskjellige behandlinger med antidepressiver i den pågående moderate til alvorlige depressive episoden. I kombinasjon med oral antidepressiv behandling, til voksne med en moderat til alvorlig episode av klinisk depresjon, som akutt korttidsbehandling for rask reduksjon av depressive symptomer, som basert på klinisk vurdering utgjør en psykiatrisk nødsituasjon.

Dosering

Beslutning om å forskrive esketamin skal tas av en psykiater. Administreres av pasienten selv, under direkte tilsyn av helsepersonell. En behandlingsrunde består av nasal administrering og en påfølgende observasjonsperiode. Observasjon både under og etter administrering skal foregå i tilrettelagte kliniske fasiliteter. Etter bedring av depressive symptomer anbefales behandling i minst 6 måneder.
Vurdering før behandling: Før administrering skal blodtrykket måles. Ved forhøyet blodtrykk ved baseline skal risikoen ved kortvarige blodtrykksøkninger og fordelen av behandling vurderes. Skal ikke administreres hvis en økning i blodtrykk eller intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko. For pasienter med klinisk signifikante eller ustabile kardiovaskulære eller respiratoriske tilstander er det nødvendig med ekstra forholdsregler. Hos disse skal esketamin administreres i lokaler hvor nødvendig utstyr for gjenoppliving, samt helsepersonell med erfaring innen hjerte-lungeredning, er tilgjengelig.
Behandlingsresistent klinisk depresjon: Doseringsanbefalingene er vist i tabell 1 og tabell 2 (eldre ≥65 år). Det anbefales at dosen som tas i slutten av induksjonsfasen opprettholdes i vedlikeholdsfasen. Dosejusteringer bør baseres på effekt og tolerabilitet av foregående dose. I vedlikeholdsfasen bør doseringen individualiseres til laveste frekvens for å opprettholde remisjon/respons.
Tabell 1: Anbefalt dosering hos voksne <65 år med behandlingsresistent klinisk depresjon:

Induksjonsfase		Vedlikeholdsfase
Uke 1-4: Startdose dag 1: 56 mg Påfølgende doser: 56 mg eller 84 mg 2 ganger i uken		Uke 5-8: 56 mg eller 84 mg 1 gang i uken Fra uke 9: 56 mg eller 84 mg hver 2. uke eller 1 gang i uken
Tegn på terapeutisk effekt bør evalueres på slutten av induksjonsfasen for å fastslå behov for fortsatt behandling		Behov for fortsatt behandling bør revurderes regelmessig

Tabell 2: Anbefalt dosering hos voksne ≥65 år med behandlingsresistent klinisk depresjon:

Induksjonsfase		Vedlikeholdsfase
Uke 1-4: Startdose dag 1: 28 mg Påfølgende doser: 28 mg, 56 mg eller 84 mg 2 ganger i uken, alle doseendringer skal være i trinn på 28 mg		Uke 5-8: 28 mg, 56 mg eller 84 mg 1 gang i uken, alle doseendringer skal være i trinn på 28 mg Fra uke 9: 28 mg, 56 mg eller 84 mg hver 2. uke eller 1 gang i uken, alle doseendringer skal være i trinn på 28 mg
Tegn på terapeutisk effekt bør evalueres på slutten av induksjonsfasen for å fastslå behov for fortsatt behandling		Behov for fortsatt behandling bør revurderes regelmessig

Etter bedring av depressive symptomer anbefales behandling i minst 6 måneder.
Akutt korttidsbehandling av psykiatrisk nødsituasjon som følge av klinisk depresjon: Anbefalte dosering hos voksne (<65 år) er 84 mg 2 ganger i uken i 4 uker. Dosereduksjon til 56 mg bør foretas basert på tolerabilitet. Etter 4 ukers behandling skal oral antidepressiv (AD) behandling fortsettes, basert på klinisk vurdering. Hos disse pasientene skal behandling med Spravato være en del av en omfattende klinisk behandlingsplan.
Anbefalinger for mat- og væskeinntak før administrering: Da noen pasienter kan oppleve kvalme og oppkast etter administrering, bør pasienten rådes til ikke å spise minst 2 timer før, og ikke å drikke væske minst 30 minutter før administrering.
Nasale kortikosteroider eller nasale slimhinneavsvellende midler: Pasienter som trenger et nasalt kortikosteroid eller et nasalt slimhinneavsvellende middel på doseringsdagen bør rådes til å ikke bruke disse legemidlene senere enn 1 time før administrering av esketamin.

Seponering: Seponering av esketamin krever ikke nedtrapping. Risikoen for abstinenssymptomer er lav.

Glemt dose: Pasienter som har glemt behandlingsrunde(r) i løpet av de første 4 behandlingsukene skal fortsette med nåværende doseringsplan. Hos pasienter med behandlingsresistent klinisk depresjon som glemmer behandlingsrunde(r) i vedlikeholdsfasen og får forverring av depresjonssymptomer, basert på klinisk vurdering, skal det vurderes å gå tilbake til tidligere doseringsplan (se tabell 1 og 2).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett (Child-Pugh A) eller moderat (Child-Pugh B) nedsatt leverfunksjon. Maksimaldosen på 84 mg skal imidlertid brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Esketamin er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), og bruk anbefales ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasienter i dialyse er ikke undersøkt. Barn og ungdom ≤17 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Bruk er ikke relevant hos barn <7 år. Eldre: Hos eldre er startdosen ved behandlingsresistent klinisk depresjon 28 mg (dag 1, startdose, se tabell 2 ovenfor). Påfølgende doser bør økes i trinn på 28 mg opp til 56 mg eller 84 mg, basert på effekt og tolerabilitet. Spravato er ikke undersøkt hos eldre som akutt korttidsbehandling av psykiatrisk nødsituasjon som følge av klinisk depresjon. Etnisitet: Hos pasienter av japansk opprinnelse har effekt av esketamin blitt undersøkt, men ikke fastslått.

Administrering: Kun til nasal bruk. Etter administrering skal blodtrykket måles på nytt etter ca. 40 minutter, og deretter som klinisk indisert. Pga. fare for sedasjon, dissosiasjon og blodtrykksøkning, skal pasienten overvåkes av helsepersonell inntil pasienten anses klinisk stabil og klar for hjemreise. Nesespraybeholderen er en enhet til engangsbruk som leverer totalt 28 mg esketamin, i 2 sprayer (1 spray pr. nesebor). For å hindre tap av legemiddel skal beholderen ikke aktiveres (primes) før bruk. Den er tiltenkt å administreres av pasienten under tilsyn av helsepersonell, ved bruk av 1 beholder (for en 28 mg dose), 2 beholdere (for en 56 mg dose) eller 3 beholdere (for en 84 mg dose), med 5 minutters hvile mellom bruk av hver enhet. Ved nysing rett etter administrering skal det ikke brukes en ny beholder. Bruk av samme nesebor til 2 påfølgende sprayer: Ved administrering i samme nesebor skal det ikke brukes en ny beholder.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter hvor en økning i blodtrykk eller intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko: Pasienter med aneurisme (inkl. i intrakraniell, torakal eller abdominal aorta eller i perifere arterielle årer), pasienter med historie med intracerebral blødning, nylig (siste 6 uker) kardiovaskulær hendelse, inkl. hjerteinfarkt.

Forsiktighetsregler

Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Det er ikke vist effekt mht. forebygging av selvmord eller reduksjon av selvmordstanker. Bruk av Spravato utelukker ikke behov for sykehusinnleggelse hvis klinisk indisert, selv om pasienten opplever bedring etter en startdose. Behandlingen av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Depresjon er assosiert med en økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring, og pasienten bør derfor følges opp nøye. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før oppstart av behandlingen, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. Nevropsykiatriske og motoriske forstyrrelser: Somnolens, sedasjon, dissosiative symptomer, persepsjonsforstyrrelser, svimmelhet, vertigo og angst er sett. Disse effektene kan svekke oppmerksomhet, dømmekraft, tenking, reaksjonstid og motoriske ferdigheter. I hver behandlingsrunde bør pasienten overvåkes under tilsyn av helsepersonell for å vurdere når pasienten anses stabil. Respirasjonshemming: Kan forekomme etter rask i.v. injeksjon av høye doser esketamin brukt til anestesi. Respirasjonshemming er ikke sett ved bruk av nesespray, men sjeldne tilfeller av dyp sedasjon er rapportert. Samtidig bruk av CNS-dempende midler kan øke risikoen for sedasjon. Det er nødvendig med nøye overvåkning for sedasjon og respirasjonshemming. Effekt på blodtrykk: Kan gi en forbigående økning i systolisk og/eller diastolisk blodtrykk som er maksimal ca. 40 minutter etter administrering, og varer ca. 1-2 timer. En betydelig blodtrykksøkning kan oppstå etter enhver behandlingsrunde. Kontraindisert hos pasienter hvor en økning i blodtrykk eller intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko. Før forskrivning av esketamin bør pasienter med andre kardiovaskulære eller cerebrovaskulære tilstander undersøkes nøye for å fastslå om mulig nytte oppveier risiko. Hos pasienter hvor blodtrykket før administrering anses som forhøyet (som en generell veiledning: >140/90 mm Hg for pasienter <65 år og >150/90 mm Hg for pasienter ≥65 år), bør livsstil og/eller farmakologisk behandling justeres for å redusere blodtrykket før behandlingsoppstart. Hvis blodtrykket er forhøyet før administrering, bør en beslutning om å utsette esketaminbehandling baseres på nytte-/risikobalansen hos den enkelte pasient. Blodtrykket skal måles ca. 40 minutter etter dosering, og deretter som klinisk indisert til verdiene faller. Hvis blodtrykket forblir forhøyet over lengre tid, bør det omgående søkes assistanse fra leger med erfaring med blodtrykksbehandling. Pasienter som får symptomer på hypertensiv krise bør umiddelbart henvises til akuttbehandling. Pasienter med klinisk signifikante eller ustabile kardiovaskulære eller respiratoriske tilstander: Hos disse skal behandling kun startes dersom nytten oppveier risikoen, og administrering skal foregå i lokaler hvor nødvendig utstyr for gjenoppliving, samt helsepersonell med erfaring innen hjerte-lungeredning, er tilgjengelig. Eksempler på tilstander som skal vurderes omfatter, men er ikke begrenset til: Signifikant lungeinsuffisiens, inkl. kols, søvnapné med sykelig fedme (BMI ≥35), ukontrollert brady- eller takyarytmi som gir hemodynamisk ustabilitet, historie med hjerteinfarkt (disse pasientene skal være klinisk stabile og uten hjertesymptomer før administrering), hemodynamisk signifikant hjerteklaffsykdom eller hjertesvikt (NYHA klasse III-IV). Legemiddelmisbruk, avhengighet, abstinens: Individer med historie med legemiddelmisbruk eller avhengighet kan ha større risiko for misbruk/feilbruk av esketamin. Før forskrivning skal risiko for misbruk/feilbruk vurderes, og pasienter som får esketamin skal overvåkes for utvikling av atferd/tilstander relatert til misbruk/feilbruk, inkl. russøkende atferd. Avhengighet og toleranse er sett ved langtidsbruk av ketamin. Hos ketaminavhengige er abstinenssymptomer som sug, angst, skjelving, svetting og palpitasjoner sett ved seponering. Andre risikopopulasjoner: Skal brukes med forsiktighet ved følgende tilstander (disse pasientene bør undersøkes nøye før forskrivning, og behandling skal kun startes dersom nytten oppveier risikoen): Forekomst av eller historie med psykose, forekomst av eller historie med mani eller bipolar lidelse, hypertyreose som er utilstrekkelig behandlet, historie med hjerneskade, hypertensjonsencefalopati, intratekal behandling med ventrikulær shunt eller andre tilstander forbundet med økt intrakranielt trykk. Eldre (≥65 år): Eldre kan ha større risiko for å falle etter mobilisering, og skal derfor overvåkes nøye. Alvorlig nedsatt leverfunksjon: Pga. forventet økt eksponering og manglende klinisk erfaring, er esketamin ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Levertoksisitet er sett ved kronisk ketaminbruk, og muligheten for en slik effekt som følge av langtidsbruk av esketamin kan derfor ikke utelukkes. Urinveissymptomer: Urinveis- og blæresymptomer er sett. Det anbefales å overvåke for urinveis- og blæresymptomer, og henvise til egnet helsepersonell hvis symptomene vedvarer. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Somnolens, sedasjon, dissosiative symptomer, persepsjonsforstyrrelser, svimmelhet, vertigo og angst er sett. Før administrering skal pasienten instrueres om å ikke utøve potensielt risikofylte aktiviteter som krever full mental årvåkenhet og motorisk koordinasjon, slik som å føre et kjøretøy eller bruke maskiner, før neste dag etter en god natts søvn.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av CNS-dempende midler (f.eks. benzodiazepiner, opioider, alkohol) kan øke sedasjon, som derfor skal overvåkes nøye. Blodtrykket skal overvåkes nøye ved samtidig bruk av psykostimulantia (f.eks. amfetamin, metylfenidat, modafinil, armodafinil) eller andre legemidler som kan øke blodtrykket (f.eks. xantinderivater, ergometrin, thyreoideahormoner, vasopressin eller MAO-hemmere).

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist at ketamin induserer nevrotoksisitet hos fostre i utvikling. En tilsvarende risiko med esketamin kan ikke utelukkes. Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Hvis en kvinne blir gravid under behandling, skal behandlingen seponeres og pasienten informeres så snart som mulig om mulig risiko for fosteret og kliniske/terapeutiske alternativer.

Amming: Det er ukjent om esketamin skilles ut i human morsmelk. Data fra dyr har vist utskillelse av esketamin i melk. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist negativ påvirkning på fertilitet og reproduksjonsevne.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Kvalme, oppkast
Vanlige	Munntørrhet, oral hypoestesi
Mindre vanlige	Økt spyttsekresjon
Generelle
Vanlige	Asteni, føle seg unormal, følelse av kroppstemperaturendringer, følelse av å være beruset, gråt
Mindre vanlige	Ganglagsforstyrrelser
Hjerte
Vanlige	Takykardi
Hud
Vanlige	Hyperhidrose
Mindre vanlige	Kaldsvette
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Luftveier
Vanlige	Halsirritasjon, nasal kløe, neseubehag, orofarynkssmerter, uttørring av neseslimhinne (inkl. nasal skorpedannelse)
Nevrologiske
Svært vanlige	Dysgeusi, hodepine, hypoestesi, somnolens, svimmelhet
Vanlige	Dysartri, letargi, mental svekkelse, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, sedasjon, tremor
Mindre vanlige	Nystagmus, psykomotorisk hyperaktivitet
Nyre/urinveier
Vanlige	Akutt vannlatingsbehov, dysuri, pollakisuri
Psykiske
Svært vanlige	Dissosiasjon
Vanlige	Agitasjon, angst, derealisasjon, endret tidsoppfatning, eufori, forvirringstilstand, hallusinasjon (inkl. synshallusinasjon), illusjoner, irritabilitet, panikkanfall
Mindre vanlige	Dysfori, emosjonell uro, psykomotorisk hemming
Undersøkelser
Svært vanlige	Økt blodtrykk
Øre
Svært vanlige	Vertigo
Vanlige	Hyperakusi, tinnitus
Øye
Vanlige	Tåkesyn

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast
Nevrologiske	Dysgeusi, hodepine, hypoestesi, somnolens, svimmelhet
Psykiske	Dissosiasjon
Undersøkelser	Økt blodtrykk
Øre	Vertigo
Vanlige
Gastrointestinale	Munntørrhet, oral hypoestesi
Generelle	Asteni, føle seg unormal, følelse av kroppstemperaturendringer, følelse av å være beruset, gråt
Hjerte	Takykardi
Hud	Hyperhidrose
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Halsirritasjon, nasal kløe, neseubehag, orofarynkssmerter, uttørring av neseslimhinne (inkl. nasal skorpedannelse)
Nevrologiske	Dysartri, letargi, mental svekkelse, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, sedasjon, tremor
Nyre/urinveier	Akutt vannlatingsbehov, dysuri, pollakisuri
Psykiske	Agitasjon, angst, derealisasjon, endret tidsoppfatning, eufori, forvirringstilstand, hallusinasjon (inkl. synshallusinasjon), illusjoner, irritabilitet, panikkanfall
Øre	Hyperakusi, tinnitus
Øye	Tåkesyn
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Økt spyttsekresjon
Generelle	Ganglagsforstyrrelser
Hud	Kaldsvette
Nevrologiske	Nystagmus, psykomotorisk hyperaktivitet
Psykiske	Dysfori, emosjonell uro, psykomotorisk hemming

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: 112 mg gitt til friske forsøkspersoner ga ingen tegn på toksisitet og/eller negative kliniske utfall, men var forbundet med høyere forekomst av bivirkninger, inkl. svimmelhet, hyperhidrose, somnolens, hypoestesi, følelse av å være unormal, kvalme og oppkast. Livstruende symptomer forventes (basert på erfaring med ketamin gitt i 25 ganger vanlig anestesidose). Kliniske symptomer beskrives som kramper, hjertearytmier og respirasjonsstans. Det er lite sannsynlig at en sammenlignbar supraterapeutisk dose av esketamin er mulig å administrere intranasalt.

Behandling: Muligheten for at flere legemidler er involvert skal overveies. Kliniske symptomer skal behandles. Tett oppfølging og overvåkning skal fortsette til pasienten restitueres.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Esketamin er S-enantiomeren av racemisk ketamin, og er en ikke-selektiv, ikke-kompetitiv antagonist av N-metyl-D-aspartat (NMDA)-reseptoren, en ionotrop glutamatreseptor. Ved NMDA-reseptorantagonisme gir esketamin en forbigående økning i glutamatfrisetting, som gir økt stimulering av α-amino-3-hydroksy-5-metyl-4-isoksazolpropionsyrereseptoren (AMPAR), og påfølgende økning av nevrotrop signaldannelse, som kan bidra til gjenopprettelse av synaptisk funksjon i hjerneregionene involvert i reguleringen av humør og emosjonell atferd. Gjenopprettelse av dopaminerg nevrotransmisjon i hjerneregioner som er involvert i belønning og motivasjon, og redusert stimulering av hjerneregioner som er involvert i anhedoni, kan bidra til den raske responsen.

Absorpsjon: Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet av 84 mg esketamin administrert som nesespray er ca. 48%. Esketamin absorberes raskt fra neseslimhinnen og kan måles i plasma innen 7 minutter etter en 28 mg dose. T_max er vanligvis 20-40 minutter etter siste nesespray i en behandlingsrunde. Økning i C_max og AUC_∞ er doseavhengig ved doser på 28 mg, 56 mg og 84 mg. Farmakokinetisk profil er lik etter en enkeltdose og gjentatt dosering, uten akkumulering i plasma, ved administrering 2 ganger i uken.

Proteinbinding: 43-45%, uavhengig av lever- eller nyrefunksjon. Esketamin er ikke et substrat for transportørene P-gp, BCRP eller OATP1B1 eller OATP1B3. Esketamin hemmer ikke disse transportørene eller MATE1 og MATE2-K eller OCT2, OAT1 eller OAT3.

Fordeling: Gjennomsnittlig Vd_ss for i.v. administrert esketamin er 709 liter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig clearance av i.v. administrert esketamin er ca. 89 liter/time. C_max faller raskt de første timene, deretter mer gradvis. Gjennomsnittlig terminal t_¹/₂ etter nasal administrering er vanligvis 7-12 timer.

Metabolisme: I stor grad i leveren. Primær metabolismevei i humane levermikrosomer er N-demetylering til noresketamin. De viktigste CYP450-enzymene involvert er CYP2B6 og CYP3A4. Andre CYP-enzymer, inkl. CYP2C19 og CYP2C9, bidrar i langt mindre grad. Noresketamin metaboliseres deretter ved CYP-avhengig metabolisme til andre metabolitter, hvorav noen gjennomgår glukuronidering.

Utskillelse: Etter i.v. administrering gjenfinnes ca. 78% og 2%, og etter oral administrering gjenfinnes ca. 86% og 2%, i hhv. urin og feces, hovedsakelig som esketaminmetabolitter. <1% utskilles i urin som uendret legemiddel.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres etter rekvisisjon fra sykehus.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Spravato, NESESPRAY, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
28 mg	1 stk. (nesespraybeholder) 432424	- -	2643,70	A
	2 stk. (nesespraybeholder) 541206	- -	5227,40	A
	3 stk. (nesespraybeholder) 459285	- -	7811,10	A

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 08.03.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.02.2021

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Bipolar lidelse (Bipolar forstyrrelse, Manisk-depressiv lidelse, Bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

BMI (Body Mass Index, KMI): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP (Cytokrom P-450, CYP450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

CYP2B6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Dysuri (Smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Eufori (Oppstemthet, Euforisk sinnsstemning): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerte-lungeredning (HLR): Førstehjelp ved hjertestans eller resirasjonssvikt.

Hjertearytmi (Arytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Tyreotoksikose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

Opioid: Opioider er substanser som virker på opioidreseptorer i CNS (hjernen) og utøver smertestillende effekt. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

SNRI: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

SSRI: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene): Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Vasopressin (ADH, Antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.