Sevorane

AbbVie


Inhalasjonsanestetikum.

N01A B08 (Sevofluran)



VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP: 250 ml inneh.: Sevofluran 250 ml.


Indikasjoner

Inhalasjonsanestesi.

Dosering

Premedisinering skal bestemmes ut fra pasientens individuelle behov og anestesiologens skjønn.
Kirurgisk anestesi: Innledning av anestesi: Doseringen bør individualiseres. Titrering til ønsket effekt gjøres i forhold til pasientens alder og kliniske status. Korttidsvirkende barbiturat eller annet intravenøst anestesimiddel kan gis før inhalasjon av sevofluran. Innledning med sevofluran kan gis med oksygen eller en blanding av oksygen og lystgass. Ved innledning av anestesi gir en inspirert konsentrasjon av opptil 8% sevofluran vanligvis kirurgisk anestesi innen 2 minutter, både hos voksne og barn. Vedlikeholdsdosering: Kirurgisk anestesi kan opprettholdes med konsentrasjoner på 0,5-3% med eller uten samtidig tilførsel av lystgass. Det kreves vanligvis lavere konsentrasjon for å vedlikeholde kirurgisk anestesi hos eldre. Gjennomsnittlige MAC-verdier for ulike aldersgrupper:

Alder (år)

Sevofluran i oksygen

Sevofluran i 65% N2O/35% O2

0-1 måned1

3,3%

Ikke målt

1-<6 måneder

3%

Ikke målt

6 måneder-<3 år

2,8%

2%2

3-<12

2,5%

Ikke målt

25

2,6%

1,4%

40

2,1%

1,1%

60

1,7%

0,9%

80

1,4%

0,7%

1Nyfødte med fullgått svangerskap. MAC hos premature barn er ikke fastslått. 2Til barn 1-<3 år ble 60% N2O/40% O2 benyttet. Sevofluran sensibiliserer, i relativt beskjeden grad, myokard for den arytmogene effekten av eksogent tilført adrenalin (tilsv. som for isofluran). Oppvåkning: Oppvåkningen skjer vanligvis raskt etter sevoflurananestesien. Pasientene kan derfor ha behov for tidlig postoperativ smertelindring.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Klinisk skjønn skal utvises ved underliggende leversykdom, se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Bør anvendes med forsiktighet. Barn: Se tabellen for MAC-verdier. Eldre: MAC-verdier (minste alveolære konsentrasjon) for sevofluran avtar med økende alder og ved tilsetning av lystgass. Gjennomsnittlig sevoflurankonsentrasjon for å oppnå MAC hos en 80 år gammel person er ca. 50% av konsentrasjonen for en 20-åring.
Administrering: For å sikre nøyaktig kontroll med avgitt konsentrasjon, skal sevofluran administreres med fordamper som er spesielt kalibrert for sevofluran.

Kontraindikasjoner

Kjent eller mistenkt genetisk betinget disposisjon for malign hypertermi. Overfølsomhet for sevofluran eller andre halogenerte inhalasjonsanestetika (f.eks. ved tidligere mistenkt nedsatt leverfunksjon, feber eller leukocytose og/eller eosinofili etter bruk av halogenerte inhalasjonsanestetika). Generell anestesi.

Forsiktighetsregler

Bør kun administreres av personer med opplæring innen administrering av generell anestesi. Utstyr til opprettholdelse av frie luftveier, kunstig åndedrett og oksygentilførsel, samt hjerteredning, skal være lett tilgjengelig. Anafylaktiske reaksjoner er sett ved bruk av sevofluran. Utstyr og medikamenter til behandling av slike reaksjoner skal alltid være tilgjengelig. Man må vite eksakt konsentrasjonen av sevofluran levert fra fordamper. Hypotensjon og respirasjonshemming øker med økende anestesidybde. Rekonvalesens fra generell anestesi bør overvåkes nøye. Humørsvingninger kan vedvare i flere dager etter administrering. Sevofluran kan forårsake respirasjonsdepresjon som kan forsterkes av premedisinering med narkotiske stoffer eller andre midler med en depressiv effekt på respirasjonen. Respirasjonen skal overvåkes og om nødvendig assisteres. Malign hypertermi: Hos predisponerte pasienter kan potente inhalasjonsanestetika utløse en hypermetabolsk tilstand i skjelettmuskulatur, som gir høyt oksygenbehov og malign hypertermi. Dette kan være fatalt. Tidlige symptomer er hyperkapni, og kan inkludere muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmi og/eller ustabilt blodtrykk. Noen av disse uspesifikke symptomene kan også forekomme under lett anestesi, akutt hypoksi, hyperkapni og hypovolemi. Behandling inkl. seponering av sevofluran, dantrolennatrium i.v. og annen støttende behandling (inkl. omfattende innsats for å gjenopprette normal kroppstemperatur, støttende behandling til luftveier og sirkulasjon, og behandling av unormal elektrolytt- og syre-basebalanse). Nyresvikt kan opptre som senkomplikasjon, og pasientens urinmengde bør observeres og om mulig opprettholdes. Hyperkalemi: Bruk av inhalasjonsanestetika har vært assosiert med sjeldne tilfeller av hyperkalemi, som har medført hjertearytmier (noen fatale) hos barn postoperativt. Pasienter med latent eller tydelig nevromuskulær sykdom, spesielt Duchennes muskeldystrofi, ser ut til å være mest sårbare. Samtidig bruk av suksinylkolin er assosiert med de fleste av disse tilfellene. Tidlig og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og arytmier, samt evaluering av latent nevromuskulær sykdom anbefales. Det er mottatt isolerte rapporter på QT-forlengelse, som meget sjeldent har vært assosiert med torsades de pointes (i uvanlige tilfeller, fatale). Forsiktighet bør utvises ved administrering av sevofluran til disponerte pasienter. Det er mottatt isolerte rapporter på ventrikulær arytmi hos pediatriske pasienter med Pompes sykdom. Sevofluran bør anvendes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, mitokondrielle sykdommer og risiko for ICP-økning. Leversykdommer: Svært sjeldne tilfeller av lett, moderat og alvorlig postoperativ nedsatt leverfunksjon eller hepatitt, med eller uten gulsott, er rapportert. Klinisk skjønn skal utvises ved underliggende leversykdom eller ved bruk av legemidler som reduserer leverfunksjonen. Gjentatt eksponering for sevofluran innenfor kort tid (spesielt dersom intervallet er <3 måneder) kan gi økt risiko for leverskade. Hypotensjon: Ved vedlikeholdsanestesi kan økte konsentrasjoner av sevofluran gi en doseavhengig senkning av blodtrykket. Kraftig blodtrykksfall kan relateres til anestesidybden og kan korrigeres ved reduksjon av inspirert sevoflurankonsentrasjon. Spesiell forsiktighet bør utvises ved dosebestemmelse for pasienter som er hypovolemiske, hypotensive eller har redusert hemodynamikk. Det er viktig å vedlikeholde hemodynamisk stabilitet for å unngå myokardiskemi hos pasienter med koronarsykdom. Anfall: Sjeldne tilfeller av anfall er rapportert ved bruk av sevofluran, både med og uten predisponerende risikofaktorer. Pasienter med risiko for anfall bør vurderes nøye, og klinisk skjønn bør utvises ved bruk av sevofluran hos pasienter med risiko for anfall. EEG kan brukes til å optimalisere dosen og til overvåkning av pasienter predisponert for anfall. Anfall har forekommet hos barn og ungdom fra 2 måneders alder, de fleste uten predisponerende risikofaktorer. Anestesidybden bør begrenses hos barn. Utskiftning av uttørket CO2-absorber: CO2-absorber skal skiftes regelmessig uavhengig av fargen på fargeindikatoren, da det er rapportert om sjeldne tilfeller av ekstrem varme, røyk og/eller spontan brann i anestesiapparatet ved bruk av sevofluran sammen med uttørket CO2-absorber. Fargeindikatoren endres ikke nødvendigvis av uttørking. Uvanlig forsinket stigning eller uventet fall i inspirert sevoflurankonsentrasjon sammenlignet med fordamperens innstilling, kan være tegn på overoppheting av CO2-absorberbeholderen. En eksoterm reaksjon forsterker sevoflurannedbrytning og dannelsen av nedbrytningsprodukter, og kan forekomme når CO2-absorberen tørker ut, som f.eks. etter en lengre periode med strøm av tørr gass gjennom beholderen med CO2-absorber. Nedbrytningsprodukter av sevofluran (metanol, formaldehyd, CO og forbindelse A, B, C og D) er observert i respirasjonskretsen i et eksperimentelt anestesiapparat med CO2-absorbere og maks. sevoflurankonsentrasjon (8%) over en lengre periode (≥2 timer). Konsentrasjonene av formaldehyd observert i respirasjonskretsen samsvarte med nivåer som er vist å føre til mild respiratorisk irritasjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Betasympatomimetika som isoprenalin og alfa- og betasympatomimetika som adrenalin og noradrenalin bør brukes med forsiktighet under sevoflurannarkose, pga. potensiell risiko for ventrikkelarytmier. Ikke-selektive MAO-hemmere: Risiko for krise under operasjonen, behandlingen bør avbrytes 15 dager før operasjon. Samtidig bruk av suksinylkolin med inhalasjonsanestetika har vært assosiert med sjeldne økninger av kaliumnivå i serum som har resultert i hjertearytmier og død hos barn under den postoperative perioden. Sevofluran kan føre til markert hypotensjon hos pasienter behandlet med kalsiumantagonister, spesielt dihydropyridinderivater. Forsiktighet bør utvises når kalsiumantagonister gis samtidig som inhalasjonsanestetika pga. additiv negativ inotrop effekt. Sevofluran sensibiliserer myokard overfor den arytmogene effekten av eksogent administrert adrenalin. Risiko for akutt hypertensiv episode ved samtidig bruk med indirekte virkende sympatomimetika (amfetamin, efedrin). Sevofluran kan øke de negative inotrope, kronotrope og dromokrope effektene av betablokkere ved å hemme kardiovaskulære kompensasjonsmekanismer. Svekkelse av atriovaskulær ledning ble observert da verapamil og sevofluran ble administrert samtidig. Legemidler og stoffer som øker aktiviteten av CYP2E1, som isoniazid og alkohol, kan øke metabolismen av sevofluran og føre til signifikante økninger av fluoridkonsentrasjoner i plasma. Samtidig bruk av sevofluran og isoniazid kan forsterke den levertoksiske effekten av isoniazid. Alvorlig hypertensjon og forsinket oppvåkning fra anestesi med halogene inhalasjonsanestetika er sett hos pasienter som har brukt johannesurt over lang tid. Benzodiazepiner og opiater forventes å redusere MAC for sevofluran. Sevofluran kan brukes sammen med benzodiazepiner og opiater. Ved kombinasjon med sevofluran kan opiater som alfentanil og sufentanil gi et synergistisk fall i puls, blodtrykk og respirasjonshastighet. MAC avtar for sevofluran ved samtidig bruk av dinitrogenmonoksid (lystgass). MAC-ekvivalenten reduseres med ca. 50% hos voksne og 25% hos barn. Sevofluran påvirker både intensitet og varighet av nevromuskulær blokade forårsaket av ikke-depolariserende muskelrelakserende midler. Ved samtidig bruk av alfentanil-N2O-anestesi, forsterkes den nevromuskulære blokaden av pankuronium, vekuronium eller atrakurium. Dosejustering for disse muskelrelakserende midlene i kombinasjon med sevofluran tilsv. doseendringen med isofluran. Dosereduksjon av nevromuskulærblokkerende midler under innledningen av anestesien kan medføre forsinket inntreden av betingelser egnet for endotrakeal intubering eller utilstrekkelig muskelrelaksasjon, da forsterkning av nevromuskulærblokkerende midler sees noen få minutter etter oppstart av sevofluranadministrering. Under vedlikeholdsanestesi bør dosen ikke-depolariserende muskelrelaksantia sannsynligvis reduseres i forhold til dosen ved N2O-/opioidanestesi. Administrering av tilleggsdoser med muskelrelaksantia bør styres av responsen på nervestimulering.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Den dokumenterte sikkerheten av sevofluran for anestesi under keisersnitt er begrenset. Sikkerheten under fødsel og vaginal forløsning er ikke klarlagt. Sevofluran har avslappende effekt på uterus med mulig risiko for uterin blødning. Klinisk skjønn bør utvises ved bruk under fødselsanestesi.
Amming: Ukjent om sevofluran eller dens metabolitter utskilles i morsmelk. Pga. mangelfull dokumentasjon, bør ammende rådes til å avbryte amming i 48 timer etter administrering av sevofluran, samt kaste all morsmelk produsert i løpet av dette oppholdet.
Fertilitet: Reproduksjonstoksikologiske studier på rotte og kanin har ikke vist redusert fertilitet ved doser opptil 1 MAC.

 

Bivirkninger

Kan forårsake doseavhengig kardiorespiratorisk hemming. De fleste bivirkningene er milde eller moderate og forbigående. Kvalme, oppkast og delirium i den postoperative perioden kan skyldes anestesimidlet eller andre legemidler som er gitt intra- eller postoperativt, samt pasientens reaksjon på det kirurgiske inngrepet. Vanligste bivirkninger hos voksne er hypotensjon, kvalme og oppkast, hos eldre bradykardi, hypotensjon og kvalme, hos barn uro, hoste, oppkast og kvalme.

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme, oppkast
VanligeØkt spyttsekresjon
Generelle
VanligeFeber, frysninger
Ukjent frekvensBrystubehag, malign hypertermi
Hjerte
Svært vanligeBradykardi
VanligeTakykardi
Mindre vanligeKomplett AV-blokk
Ukjent frekvensHjertestans, QT-forlengelse (assosiert med torsades de pointes)
Hud
Ukjent frekvensAnsiktshevelse, kløe, kontaktdermatitt, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet
Kar
Svært vanligeHypotensjon
VanligeHypertensjon
Lever/galle
Ukjent frekvensHepatitt, levernekrose, leversvikt
Luftveier
Svært vanligeHoste
VanligeLaryngospasme, respirasjonsforstyrrelse
Ukjent frekvensBronkospasme, dyspné, kortpustethet, respirasjonsdepresjon
Nevrologiske
VanligeHodepine, somnolens, svimmelhet
Ukjent frekvensDystoni, kramper
Psykiske
Svært vanligeRastløshet
Ukjent frekvensDelirium
Skader/komplikasjoner
VanligeHypotermi
Undersøkelser
VanligeUnormal blodglukose, unormal leverfunksjonstest (forbigående leverfunksjonsforandringer), unormalt antall hvite blodceller
Økt blodfluorid (forbigående økning kan oppstå under og etter sevoflurananestesi). Konsentrasjonen av fluorid når som regel maks. innen 2 timer etter anestesien, og faller til preoperative verdier i løpet av 48 timer.

Kan forårsake doseavhengig kardiorespiratorisk hemming. De fleste bivirkningene er milde eller moderate og forbigående. Kvalme, oppkast og delirium i den postoperative perioden kan skyldes anestesimidlet eller andre legemidler som er gitt intra- eller postoperativt, samt pasientens reaksjon på det kirurgiske inngrepet. Vanligste bivirkninger hos voksne er hypotensjon, kvalme og oppkast, hos eldre bradykardi, hypotensjon og kvalme, hos barn uro, hoste, oppkast og kvalme.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme, oppkast
HjerteBradykardi
KarHypotensjon
LuftveierHoste
PsykiskeRastløshet
Vanlige
GastrointestinaleØkt spyttsekresjon
GenerelleFeber, frysninger
HjerteTakykardi
KarHypertensjon
LuftveierLaryngospasme, respirasjonsforstyrrelse
NevrologiskeHodepine, somnolens, svimmelhet
Skader/komplikasjonerHypotermi
UndersøkelserUnormal blodglukose, unormal leverfunksjonstest (forbigående leverfunksjonsforandringer), unormalt antall hvite blodceller
Økt blodfluorid (forbigående økning kan oppstå under og etter sevoflurananestesi). Konsentrasjonen av fluorid når som regel maks. innen 2 timer etter anestesien, og faller til preoperative verdier i løpet av 48 timer.
Mindre vanlige
HjerteKomplett AV-blokk
Ukjent frekvens
GenerelleBrystubehag, malign hypertermi
HjerteHjertestans, QT-forlengelse (assosiert med torsades de pointes)
HudAnsiktshevelse, kløe, kontaktdermatitt, urticaria, utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet
Lever/galleHepatitt, levernekrose, leversvikt
LuftveierBronkospasme, dyspné, kortpustethet, respirasjonsdepresjon
NevrologiskeDystoni, kramper
PsykiskeDelirium

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Avbryt tilførselen av legemidlet, opprett frie luftveier, start assistert eller kontrollert ventilasjon med rent oksygen og oppretthold adekvat kardiovaskulær funksjon.

Egenskaper

Klassifisering: Halogenert metylisopropyleter. Klar, fargeløs væske. Er kjemisk stabil og nedbrytes ikke i nærvær av sterke syrer eller sterk varme. Nedbrytes ved direkte kontakt med absorpsjonsmidler for karbondioksid. Dette gir lave nivåer av pentafluorisopropanylfluormetyleter (PIFE). Potent inhalasjonsanestetikum. De kliniske effektene endres raskt etter endringer i inspirert konsentrasjon. Oppvåkningen skjer raskt. Lav blod/gassfordelingskoeffisient, som medfører at alveolærkonsentrasjonen raskt øker ved innledningen og raskt avtar når tilførselen av anestesimidlet opphører.
Metabolisme: <5% metaboliseres i leveren til heksafluorisopropanol (HFIP) med frisetting av uorganisk fluorid. Den raske lungeeliminasjonen av sevofluran begrenser mengden som finnes tilgjengelig for metabolisering. Metabolismen induseres ikke av barbiturater.
Utskillelse: HFIP konjugeres raskt med glukuronsyre og utskilles i urinen.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Sevorane, VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
250 ml
007462
-
Byttegruppe
1609,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 18.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.03.2019