PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg, 500 mg og 1000 mg: Hvert hetteglass inneh.: Syklofosfamidmonohydrat tilsv. syklofosfamid 200 mg, resp. 500 mg og 1000 mg.


TABLETTER 50 mg: Hver tablett inneh.: Syklofosfamidmonohydrat tilsv. syklofosfamid 50 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Sukkerdrasjert.


Indikasjoner

Maligne lymfom, Non-Hodgkins lymfom, hodgkins sykdom. Kronisk lymfatisk leukemi, akutt leukemi. Myelom, makroglobulinemi. Som palliativ behandling ved svulster med metastaser, særlig ovarialcancer, brystcancer, småcellet lungecancer, neuroblastom, seminom. Profylaktisk i forbindelse med operasjon av kjemoterapiømfintlige maligne svulster. Som immunsuppressiv behandling ved Wegeners granulomatose, Goodpastures syndrom og sirkulerende antikoagulans (faktor VIII-antistoffer). I spesielle tilfeller ved revmatoid artritt med affeksjon av indre organer, nefrotisk syndrom, SLE, autoimmun hemolytisk anemi og idiopatisk trombocytopenisk purpura.

Dosering

Gis i samråd med lege som har erfaring med syklofosfamid. Initialt gis syklofosfamid vanligvis i.v. Vedlikeholdsbehandling kan ofte gjennomføres med tabletter. Behandlingen må individualiseres. Dosering, varighet og/eller intervaller avhenger av terapeutisk indikasjon, skjema for kombinasjonsterapi, generell helsetilstand og organfunksjon samt resultat av laboratorieprøver (spesielt blodcellekontroller). Ved kombinasjon med andre cytostatika med lignende toksisitet, kan dosereduksjon eller forlengelse av terapifrie intervaller være nødvendig.
Immunsuppressiv behandling: Voksne: Vanligvis 100-200 mg/dag. Barn: Ca. 3 mg/kg/dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kan assosieres med nedsatt aktivering av syklofosfamid. Behandlingseffekten kan endres og skal tas hensyn til ved valg av dose samt vurdering av respons. Nedsatt nyrefunksjon: Redusert urinutskillelse fører til økt plasmanivå av syklofosfamid samt metabolitter, spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Dette kan gi økt toksisitet og skal vurderes ved dosebestemmelse. Syklofosfamid og metabolitter er dialyserbare. Konsekvent intervall mellom administrering og dialyse skal vurderes hos dialysekrevende pasienter. Eldre: Kontroller toksisitet og gjør ev. dosejustering ved nedsatt lever-, nyre-, hjerte-, eller andre organfunksjoner og samtidige sykdommer, eller ved bruk av andre legemidler.
Tilberedning/Håndtering: Ved direkte injeksjon skal pulver til injeksjonsvæske oppløses i fysiologisk saltvann (natriumklorid 9 mg/ml). Ved oppløsning i vann, er syklofosfamid hypoton, og skal ikke injiseres direkte. Må være fullstendig oppløst før parenteral administrering. Inspiseres visuelt mht. tilstedeværelse av partikler og misfarging. Pulveret oppløses i isoton natriumkloridoppløsning (4-5 ml pr. 100 mg syklofosfamid, hvilket vil gi en oppløsning med 20-25 mg syklofosfamid pr. ml). Rystes til det er oppløst, hvilket tar noen minutter. For infusjon kan pulveret blandes med natriumklorid-, glukose- eller fruktoseoppløsninger. Holdbarhet for oppløsninger med aminosyrer er ikke kjent. Syklofosfamid er inaktivt, og forårsaker ikke nekrose dersom det blir satt ekstravasalt. Oppløsninger med benzylalkohol kan redusere stabiliteten av syklofosfamid.
Administrering: Gis om morgenen for å stimulere til diurese og redusere risiko for urinveisforgiftning. Nødvendige mengder væske gis oralt eller ved infusjon, under eller like etter administrering. Parenteral administrering: Gis vanligvis i.v. Injeksjonen må skje hurtig: 20 ml oppløsning (500 mg) innen 3-5 minutter, høyere doser gis enten i.v. i 15-30 minutter eller som drypp i 2-3 timer. For å redusere sannsynligheten for bivirkninger som er avhengig av administreringshastigheten (f.eks. opphovning i ansikt, hodepine, nesetetthet, brennende følelse i hodebunnen), skal syklofosfamid gis som injeksjon eller som veldig langsom infusjon. I.v. administrering gis fortrinnsvis som infusjon. Varigheten av infusjonen skal også tilpasses volum og oppløsningsvæske.

Kontraindikasjoner

Kjent hypersensitivitet for syklofosfamid, metabolitter eller noen av hjelpestoffene. Sterkt nedsatt benmargsfunksjon (spesielt ved tidligere behandling med cytostatika og/eller strålebehandling). Pågående cystitt. Pågående infeksjoner. Obstruksjon av urinstrøm.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet må utvises ved ikteriske tilstander, utbredte skjelettmetastaser, samtidig røntgenbehandling, alvorlig forstyrret lever- og nyrefunksjon, hjertesykdom i anamnesen, kakeksi, samt benmargsskader (agranulocytose, myeloftise). Tablettene bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Syklofosfamid kan påvirke normal sårtilheling. Myelosuppresjon, immunsuppresjon, infeksjoner: Bør ikke gis ved leukocytttall <2 × 109/liter og/ eller ved trombocyttall <50 × 109/liter. Urinveier og nyretoksisitet: Ev. urinveisobstruksjon må utelukkes eller korrigeres. Adekvat behandling med mesna og/eller rikelig væsketilførsel for å fremkalle diurese, kan markant redusere frekvens og alvorlighetsgrad av blæretoksisitet. Det er viktig at blæren tømmes regelmessig. Tidligere eller samtidig strålebehandling, eller behandling med busulfan, kan øke risikoen for syklofosfamidindusert hemoragisk cystitt. Urinforgiftning kan forekomme etter kort- og langtidsbruk. Det er rapportert om hemoragisk cystitt etter enkeltdoser, i tillegg er det rapportert om pyelitt, uretritt og hematuri. Sårdannelse/nekrose, fibrose/kontraktur og sekundær blærecancer kan forekomme. Hyponatremi, assosiert med økt totalvæskevolum i kroppen, akutt vannforgiftning og et syndrom som ligner SIADH («syndrome of inappropriate secretion of antidiuretic hormone»), er rapportert, også med dødelig utgang. Stor forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av indometacin ut fra at et rapportert alvorlig tilfelle av akutt overhydrering. Kardiotoksisitet, bruk ved kardiologiske sykdommer: Risikofaktorer kan være høye doser, høy alder, tidligere strålebehandling i hjerteregionen og/eller tidligere eller samtidig behandling med andre kardiotoksiske stoffer. Akutt kardiotoksisitet er rapportert ved en enkelt dose på <20 mg/kg. Myokarditt og myoperikarditt er rapportert, som kan følges av signifikant perikardisk bloduttredelse og hjertetamponade, og som kan gi alvorlig, noen ganger dødelig kongestiv hjertesvikt. Histopatologisk undersøkelse har først og fremst vist hemoragisk myokarditt. Hemoperikard har forekommet sekundært til hemoragisk myokarditt og myokardial nekrose. Supraventrikulære arytmier samt ventrikkelarytmier er rapportert hos pasienter med og uten andre tegn på kardiotoksisitet. Lungetoksisitet: Pneumonitt og lungefibrose er rapportert under og etter behandling. Pneumonitt kan utvikles år etter behandling. Akutt lungetoksisitet er rapportert etter en enkeltdose. Lunge-venøs-okklusiv sykdom og andre typer lungetoksisitet er også rapportert. Sekundære maligniteter: Økt risiko for urinveiscancer, lymfom, tyreoid cancer, sarkomer og andre tumorer. Risiko for blærecancer kan merkbart reduseres ved å forebygge hemoragisk cystitt. Venøs-okklusiv leversykdom (VOLD): Er rapportert. Cytostatikabehandling med syklofosfamid, ved forberedelse til benmargstransplantasjon, kombinert med stråling av hele kroppen, busulfan eller andre stoffer, er en viktig risikofaktor for VOLD-utvikling. Klinisk syndrom utvikles vanligvis 1-2 uker etter transplantasjon. Gradvis VOLD-utvikling er også rapportert ved langvarig lavdose immunsuppressiv behandling med syklofosfamid, også med dødelig utgang. Risikofaktorer ved høydose cellebegrensende behandling: Preeksisterende forstyrrelser i leverfunksjon, tidligere strålebehandling av abdomen. Lav ytelsesevne på karnofskyindeks, kriterier for aktivitetsstatus ved kreftsykdom. Anafylaktiske reaksjoner, kryssoverfølsomhet med andre alkylerende stoffer: Anafylaktiske reaksjoner, inkl. med dødelig utgang, samt mulig kryssoverfølsomhet med andre alkylerende stoffer, er rapportert. Paravenøs administrering: Ved utilsiktet paravenøs administrering, skal infusjonen stoppes umiddelbart. Ekstravaskulær syklofosfamidoppløsning aspireres med kanylen og andre tiltak iverksettes. Risiko for vevsskade er liten da aktivering hovedsakelig finner sted i lever. Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Se Dosering. Behandlingskontroll: Ved vedlikeholdsdosering må behandlingen avbrytes hvis antallet leukocytter synker <2000 og gjenopptas når antallet er 3000-4000. Ved høydoseterapi skal det ikke gis ny støtdose hvis leukocyttallet er <3500-4500. Dette må kontrolleres minst 1 gang/uke. Ved tegn på toksisk benmargsdepresjon skal også erytrocytter og trombocytter kontrolleres. Bruk av hematopoetisk stimulerende midler (kolonistimulerende faktorer og erytropoetisk stimulerende stoffer) kan vurderes for å redusere risikoen for myelosuppressive komplikasjoner og/eller bidra til å lette tilførsel av planlagt dosering. For å unngå hemoragisk cystitt bør ekstra væske tilføres, ev. diuretika. Cystitt kan også forebygges om behandlingen kombineres med mesna. Ved mikro- og makrohematuri, må behandlingen øyeblikkelig seponeres. Urinsediment skal regelmessig kontrolleres. Glukosemetabolismen hos diabetikere, samt forstyrret lever- og nyrefunksjon før behandling, krever også regelmessig kontroll. Både menn og kvinner i fertil alder bør bruke prevensjonsmidler under og minst 6-12 måneder etter behandling.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Aktiveres og metaboliseres via CYP450. Samtidig bruk av CYP450-induktorer eller -hemmere kan føre til interaksjoner og påvirke behandlingseffekten. Substanser som forsinker aktiveringen av syklofosfamid, og som kan påvirke behandlingseffekten er: Amiodaron, prepitant, bupropion, busulfan, ciprofloksacin, flukonazol, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, posakonazol, prasugrel, sulfonamider, telitromycin, tiotepa, vorikonazol. Konsentrasjonsøkning av cytotoksiske metabolitter kan forekomme ved bruk av induktorer, f.eks. rifampicin, fenobarbital, karbamazepin, fenytoin, prikkperikum (johannesurt) og kortikosteroider. Risikoen for induksjon av CYP450 må vurderes ved behandling før eller samtidig med kjente induktorer. Substanser som kan øke konsentrasjonen av toksiske metabolitter, ved å hemme nedbrytningen og redusere nyreutskillelsen: Allopurinol, cimetidin, hydroklortiazider. Samtidig bruk av hiv-proteasehemmere kan øke konsentrasjon av cytotoksiske metabolitter. Regimer basert på proteasehemmere er assosiert med høyere forekomst av infeksjoner og nøytropeni ved bruk av syklofosfamid, doksorubicin og etoposid (CDE), enn ved bruk av NNRTI-baserte regimer. Interaksjoner som påvirker farmakokinetikken for andre legemidler: Ciklosporin: Lavere ciklosporinserumkonsentrasjon er observert ved samtidig bruk. Dette kan føre til økt forekomst av «Graft versus Host Disease». Digoksin, β-acetyldigoksin: Svekket intestinal absorpsjon av digoksin og β-acetyldigoksin er rapportert. Verapamil: Svekket intestinal absorpsjon av oral verapamil er rapportert. Farmakodynamiske interaksjoner: Både økt og redusert effekt av warfarin er rapportert. Forlenget nevromuskulær blokade er rapportert ved samtidig behandling med depolariserende muskelavslappende midler (f.eks suksametonium). Kombinasjonen bør unngås. Syklofosfamids immunsuppressive effekt kan gi redusert vaksinerespons. Bruk av vaksine med levende virus kan gi vaksinefremkalt infeksjon. Følgende legemidler kan potensere toksiske effekter av syklofosfamid: Antrasykliner, cytarabin, trastuzumab (kardiologiske), ACE-hemmere, natalizumab, paklitaksel, zidovudin (hematologiske), azatioprin (levertoksiske), amfotericin B (nyretoksiske), amiodaron, G-CSF, GM-CSF (granulocytt og granulocytt-makrofag kolonistimulerende faktor, lungetoksiske), tamoksifen (tromboemboliske effekter). Strålebehandling av hjerteregion kan øke risikoen for hjertetoksisitet. Alkohol bør unngås under syklofosfamidbehandling pga. økt forekomst av syklofosfamidindusert kvalme og brekninger.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placentabarrieren. Har en gentoksisk effekt og kan gi fosterskade. Misdannelser hos barn født etter behandling i 1. trimester er rapportert. Eksponering av syklofosfamid i livmor kan gi spontanabort, forsinket fosterutvikling og tydelige fostertoksiske effekter hos nyfødte, inkl. leukopeni, anemi, pancytopeni, alvorlig benmargshypoplasi og gastroenteritt. Ved bruk under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid under eller etter behandling, skal det informeres om muligheten for fosterskade. Seksuelt aktive kvinner og menn skal bruke effektiv prevensjon. Kvinner skal ikke bli gravide under behandling. Menn skal ikke befrukte kvinner under og i inntil 6 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Går over i morsmelk. Nøytropeni, trombocytopeni, lavt hemoglobin og diaré er rapportert hos barn som ammes. Kvinner må ikke amme under behandling eller i inntil 48 timer etter at behandling er stoppet.
Fertilitet: Interfererer med oogenesen og spermatogenesen. Kan gi sterilitet hos begge kjønn. Utvikling av sterilitet synes å være avhengig av dose, behandlingsvarigheten og gonadefunksjon. Steriliteten kan være irreversibel hos noen.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni (som kan føre til sekundærinfeksjoner og feber), trombocytopeni, anemi, nøytropeni. Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré, forstoppelse, magesmerter. Hud: Alopesi, utslett, urticaria. Lever/galle: Leverfunksjonsforstyrrelser. Nyre/urinveier: Steril hemoragisk cystitt hos ca. 10% ved høydose eller langtidsbruk. Øye: Konjunktivitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Endokrine: SIADH. Gastrointestinale: Hemoragisk enterokolitt, stomatitt, akutt pankreatitt, sårdannelse i slimhinnen. Hjerte/kar: Kardiotoksiske effekter. Hud: Misfarging av håndflater, negler og fotsåler. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, azoospermi/aspermi. Luftveier: Kronisk interstitiell lungefibrose, rhinitt. Nevrologiske: Svimmelhet. Nyre/urinveier: Nekrose i nyretubuli, hemoragisk uretritt, fibrose i urinblæren, atypiske epitelceller i urinblære, renale lesjoner. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, væskeretensjon, anoreksi. Svulster/cyster: Sekundære maligniteter. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Feber, hodepine, reaksjoner på administreringsstedet, betennelse. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Ukjent: Blod/lymfe: Myelosuppresjon (manifestert som benmargssvikt), pancytopeni, lymfopeni, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), hemolytisk uremisk syndrom (med trombotisk mikroangiopati). Endokrine: Vannintoksikasjon. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, kolitt, enteritt, blindtarmbetennelse, væskeansamling i buken, betennelse i spyttkjertel, abdominalt ubehag. Hjerte/kar: Hjertestans, kardiogent sjokk, arytmier, ventrikulær arytmi, ventrikkelflimmer, ventrikkel takykardi, supraventrikulær arytmi, atrieflimmer, takykardi, bradykardi, perikardial effusjon (inkl. hjertetamponade), myokardial blødning, hjerteinfarkt, hjertesvikt, venstre ventrikkelsvikt, redusert ejeksjonsfraksjon, kardiomyopati, myokarditt, perikarditt, QT-forlengelse, palpitasjon, lungeemboli, venøs trombose, vaskulitt, perifer iskemi, hyper- og hypotensjon, rødme. Hud: Erythema multiforme, palmar-plantar erytrodysestesi syndrom, erytem i strålebehandlede områder («Raditation recall»-dermatitt, dermatitt, hudinflammasjon, kløe inkl. inflammatorisk kløe), erytem, blemmer, ansiktshevelse, økt svetteutskillelse. Immunsystemet: Immunsuppresjon, overfølsomhetsreaksjon. Infeksiøse: Sepsis, inkl. septisk sjokk, pneumoni, infeksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Oligomenoré, infertilitet, svikt i eggstokkfunksjon/sykdom, forstyrrelser i eggløsningen, oligospermi, testikkelatrofi, redusert østrogen i blod, økt gonadotropin i blod. Lever/galle: Venøs-okklusiv leversykdom, hepatitt, kolestatisk hepatitt, cytolytisk hepatitt, kolestase, levertoksisitet med leversvikt, hepatisk encefalopati, ascites, hepatomegali, gulsott, økt bilirubin i blodet, unormal leverfunksjon, økte nivåer av leverenzymer (ASAT, ALAT, ALP, γ-GT). Luftveier: Lunge venøs-okklusiv sykdom, akutt åndenødssyndrom (ARDS), uspesifikk lungesykdom, obliterativ bronkiolitt, pneumonitt, allergisk alveolitt, organisert pneumoni, pulmonal hypertensjon, pleural effusjon, pulmonært ødem, bronkospasme, hypoksi, dyspné, hoste, nesetetthet, nasalt ubehag, rhinoré, nysing, smerter i svelg. Medfødte og genetiske sykdommer: Intrauterin fosterdød, fostermisdannelse, forsinket fosterutvikling, fostertoksiske effekter (inkl. myelosuppresjon og gastroenteritt). Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, kramper, sklerodermi, myalgi, artralgi. Nevrologiske: Encefalopati, kramper, nevrotoksisitet, posterior reversibel leukoencefalopatisyndrom, myelopati, perifer nøyropati, polynevropati, nevralgi, dysestesi, hypoestesi, parestesi, skjelvinger, dysgeusi, hypogeusi, parosmi. Nyre/urinveier: Nyresvikt/nedsatt nyrefunksjon, nyretubuliforstyrrelser, toksisk nefropati, pyelitt, nekrose i blæren, ulcerøs cystitt, blærekontraktur, hematuri, nefrogen diabetes insipidus, økt kreatinin i blod, økning av blodurea. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Økt/redusert blodglukose. Svangerskap: For tidlig fødsel. Svulster/cyster: Myelodysplastisk syndrom, leukemi, blærecancer, thyreoideacancer, sarkom, Non-Hodgkins lymfom, urinveiscancer, nyrekarsinom, nyrebekkencancer, karsinogen effekt hos avkom, tumorlyse syndrom. Undersøkelser: Økt blodlaktatdehydrogenase, økt C-reaktivt protein. Øre: Døvhet, nedsatt hørsel, tinnitus. Øye: Nedsatt syn, økt tåreflom. Øvrige: Trombose, nekrose, flebitt, multiorgansvikt, dårlig allmenntilstand, influensalignende sykdom, ødem, brystsmerter, asteni, smerte, frysninger, tretthet, sykdomsfølelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Doseavhengig toksisitet som myelosuppresjon, urintoksisitet, kardiotoksisitet (inkl. hjertesvikt), venøs-okklusiv leversykdom og stomatitt.
Behandling: Nøye oppfølgning mht. utvikling av toksisitet, spesielt hemotoksisitet. Spesifikt antidot er ikke tilgjengelig. Syklofosfamid og metabolittene er dialyserbare. Rask hemodialyse er indisert ved overdose eller forgiftning. Støttende tiltak, inkl. hensiktsmessige, gjeldende retningslinjer for behandling av ev. samtidig infeksjon, myelosuppresjon eller andre forgiftninger. Profylaktisk cystitt behandling med mesna kan forebygge/ begrense urotoksisk effekt.

Egenskaper

Klassifisering: Alkylerende cytostatikum, sennepsgassanalog.
Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men preparatet anses gripe inn i G1- og S-fasen i cellesyklus. DNA alkyleres via dannelse av broer mellom DNA-kjedene. Syklofosfamid hemmer humoral- og cellemediert immunitet og blir derfor også brukt som immunsuppressivt middel.
Absorpsjon: Den biologiske tilgjengeligheten ved oral administrering er ca. 75% og maks. serumkonsentrasjon oppnås etter 1-3 timer.
Proteinbinding: Proteinbindingsgraden for modersubstansen er lav.
Halveringstid: 4-8 timer.
Metabolisme: Syklofosfamid biotransformeres primært i lever til aktive alkylerende metabolitter via CYP450-relaterte enzymer i lever. Mest potente metabolitter er 4-hydroksysyklofosfamid og aldofosfamid.
Utskillelse: Syklofosfamid og dets metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolittene kan forårsake kjemisk cystitt i urinblæren. Høyst 20% utskilles uforandret i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal oppbevares ved ≤25°C. Hetteglass som inneholder smeltet virkestoff skal ikke brukes. Smeltet syklofosfamid er en klar eller gulfarget viskøs væske (sees vanligvis i pulveret eller som små dråper på innsiden av hetteglasset). Ferdig tilberedt oppløsning er holdbar inntil 12 timer i romtemperatur (15-25°C), men bør brukes umiddelbart etter tilberedning.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Sendoxan, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
200 mg1 stk. (hettegl.)
461693
H-resept
-
69,90C
500 mg1 stk. (hettegl.)
433089
H-resept
-
120,30C
1000 mg1 stk. (hettegl.)
468745
H-resept
-
204,40C

Sendoxan, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 mg100 stk. (blister)
383906
H-resept
-
252,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 01.12.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.08.2020