Sedaconda

Forsiktighetsregler

Hypotensjon og respirasjonsdepresjon kan forekomme når dosen økes og sedasjonen blir dypere. Mild eller moderat hypertensjon kan oppstå når dosen reduseres eller behandlingen avsluttes, spesielt ved samtidig bruk av vasoaktive legemidler. Hos pasienter som overføres fra i.v. sedasjon til isofluran-sedasjon, kan det forekomme forbigående hypotensjon tidlig etter oppstart som kan relateres til konsentrasjonen av isofluran ved siste del av tidevolumet. Bruk av isofluran hos hypovolemiske, hypotensive og svekkede pasienter er ikke undersøkt i stor grad, og forsiktighet bør utvises ved bruk. Lavere dose kan vurderes. Ekstrem forsiktighet bør utvises hos pasienter med alvorlig sjokk som ikke responderer på vasopressorer. Begrenset erfaring med kontinuerlig bruk >48 timer. Bør kun brukes utover 48 timer dersom fordelen oppveier den poteniselle risikoen. Hos yngre barn skal det tas spesielt hensyn til reversible nevrologiske symptomer etter langvarig bruk. Under sedasjon kan det intrakranielle trykket øke noe. Forsiktighet bør utvises og slike pasienter må overvåkes eller det bør vurderes andre modaliteter for sedasjon. Kan gi respirasjonsdepresjon, som igjen kan forsterkes av premedisinering med narkotiske stoffer eller andre respirasjonsdepressiver. Øker i stor grad effekten av alle muskelrelakserende midler og effekten er mest uttalt for ikke-depolariserende muskelrelakserende midler. Potensering av nevromuskulær utmattelse kan sees ved nevromuskulære sykdommer, slik som myasthenia gravis, og preparatet bør derfor brukes med forsiktighet til disse pasientene. Opprettholdelse av normal hemodynamikk er viktig for å unngå myokardiskemi ved koronarsykdom. QT-forlengelse, assosiert med torsades de pointes (i sjeldne tilfeller fatal), er rapportert. Forsiktighet utvises ved risiko for QT-forlengelse og når generell anestesi, inkl. isofluran, administreres til pasienter med mitokondriesykdom. Kan gi leverskade, fra mild og forbigående økning av leverenzymer til fatale hepatiske nekroser i svært sjeldne tilfeller. Tidligere eksponering for halogenerte hydrokarbonanestetika, spesielt hvis intervallet er <3 måneder, kan øke risikoen for leverskade. Vurder annen type anestetikum enn halogenerte ved cirrhose, viral hepatitt eller annen leversykdom. Malign hypertermi: Hos disponerte individer kan isofluransedasjon utløse en skjelettmuskulær hypermetabolsk tilstand, som gir høyt oksygenbehov og malign hypertermi (muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmi og ustabilt blodtrykk). Vær oppmerksom på at mange av disse uspesifikke tegnene kan forekomme ved lett anestesi, akutt hypoksi, sepsis etc. Økt generell metabolisme kan gjenspeiles i økt temperatur. PCO₂ kan øke og PaO₂ og pH kan avta, og hyperkalemi og baseunderskudd kan forekomme. Behandling inkluderer opphør av utløsende substans (f.eks. isofluran), dantrolennatrium i.v. og støttende behandling (kraftige tiltak for å gjenopprette normal kroppstemperatur, nødvendig respiratorisk og sirkulatorisk støtte og håndtering av forstyrrelser i elektrolytter, væskebalanse og syre-basebalanse). Se for øvrig preparatomtalen for i.v. dantrolennatrium for ytterligere informasjon om håndtering. Nyresvikt kan oppstå senere. Hyperkalemi: Bruk av inhalasjonsanestetika er forbundet med sjelden økning i serumkalium, med hjertearytmier og dødsfall hos pediatriske pasienter i den postoperative fasen. Pasienter med latent, så vel som åpenbar, nevromuskulær sykdom, særlig Duchennes muskeldystrofi, ser ut til å være mest utsatt. Samtidig bruk av suksinylkolin er assosiert med de fleste, men ikke alle tilfellene. Disse pasientene hadde også signifikant økt serumkreatinkinasenivå, og i noen tilfeller endringer i urinen konsistent med myoglobinuri. På tross av likheten med malign hypertermi, hadde ingen av disse pasientene symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk tilstand. Tidlig og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og resistente arytmier anbefales, samt påfølgende evaluering av latent nevromuskulær sykdom.