Intravenøs infusjon og/eller injeksjon av mer enn 100 milliliter i løpet av en 12 timers periode er forbudt, unntatt som ledd i legitim medisinsk behandling i forløpet av sykehusbehandling, ved utførelse av kirurgiske prosedyrer eller ved kliniske diagnostiske undersøkelser.
Erstatning av væske- og elektrolyttap eller midlertidig erstatning av væskevolum (alene eller sammen med kolloid).
Dosering
Individuell. Avhenger av alder, vekt og klinisk tilstand. Samtidig behandling med andre legemidler skal initieres av lege med erfaring i pediatrisk i.v. væskebehandling. Væskebalanse og serumelektrolytter skal overvåkes før og under administrering.
Midlertidig gjenoppretting av blodvolum
3-5 ganger volumet av blodtapet.
Ved lengre behandling
Voksne, inkl. eldre, og ungdom ≥12 år: 500-3000 ml/døgn. Barn <12 år: Kroppsvekt 0-10 kg: 100 ml/kg/døgn. Kroppsvekt 10-20 kg: 1000 ml + (50 ml/kg over 10 kg)/døgn. Kroppsvekt >20 kg: 1500 ml + (20 ml/kg over 20 kg)/døgn.
Tilberedning/Håndtering Ta ikke av ytterposen før posen skal brukes. Den indre posen ivaretar preparatets sterilitet. Skal kun brukes hvis oppløsningen er klar, uten synlige partikler og posen er uten skader. Seriekobling skal unngås pga. risiko for luftemboli, da gjenværende luft kan bli trukket fra den 1. posen før væskeinfusjon fra den 2. posen er ferdig. Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere, kan føre til luftemboli dersom beholderen ikke er fullstendig tømt for luft før bruk. Bruk av i.v. administreringssett med lufting og med luftventil i åpen posisjon, kan føre til luftemboli. Slike sett med lufting og åpen luftventil bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere. Blandbarhet: Før legemiddel tilsettes Viaflo-beholderen skal kompatibilitet kontrolleres. Det tilsatte legemidlets bruksanvisning skal følges. Det tilsatte legemidlet må være oppløselig og stabilt i vann ved samme pH (5-6) som for Ringer-Acetat-oppløsningen. Blanding med legemidler som inneholder karbonat, sulfat eller fosfat skal unngås. Grunnet utfelling er Ringer-Acetat-oppløsningen uforlikelig med (inkl., men ikke begrenset til) amfotericin B, kortison, erytromycinlaktobionat, etamivan, etylalkohol, tiopentalnatrium, dinatriumedetat.
Administrering Til i.v. infusjon (kan gis via perifer vene). Gis umiddelbart etter at infusjonssettet er tilkoblet. Administreringshastighet: Voksne: Vanligvis 40 ml/kg/døgn. Barn: Gjennomsnittlig 5 ml/kg/time, men varierer; kroppsvekt 0-10 kg: 6-8 ml/kg/time, kroppsvekt 10-20 kg: 4-6 ml/kg/time, kroppsvekt >20 kg: 2-4 ml/kg/time.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ekstracellulær hyperhydrering eller hypervolemi. Ceftriakson og Ringer-Acetat-oppløsningen er kontraindisert hos premature nyfødte spedbarn og nyfødte spedbarn født til termin (≤28 dager gamle), selv om separate infusjonsslanger brukes (risiko for fatal utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt i blodstrømmen).
Forsiktighetsregler
Fatale reaksjoner ved utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt i lunger og nyrer hos premature og fullbårne nyfødte spedbarn <1 måned, er sett. Ceftriakson skal ikke blandes med eller gis samtidig med i.v. kalsiumoppløsninger, selv ikke via ulike infusjonsslanger eller ulike infusjonssteder. Gjelder alle pasienter uansett alder. Ceftriakson og kalsium kan imidlertid gis sekvensielt etter hverandre hos pasienter >28 dager, ved bruk av infusjonsslanger på ulike steder, eller om infusjonsslanger skiftes ut eller skylles grundig med fysiologisk saltvann mellom infusjonene for å unngå utfelling. Sekvensiell infusjon av ceftriakson og kalsiumholdige preparater skal unngås ved hypovolemi. Pasienter med hjerte- eller lungesvikt, ødem, ascitisk cirrhose eller nyresvikt skal overvåkes nøye ved infusjon av store volum. I.v. væskebehandling med oppløsninger med lavere natriumkonsentrasjon enn pasientens serumnatrium kan gi hyponatremi. Barn, pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket, pasienter med ikke-osmotisk utskillelse av vasopressin (f.eks. ved akutt sykdom, traume, postoperativt stress, CNS-sykdommer), og pasienter som får vasopressinagonister og andre legemidler som senker serumnatrium, er spesielt utsatt for akutt hyponatremi. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hjerneødem og livstruende hjerneskade. Klinisk status og laboratorieverdier (væskebalanse, blod- og urinelektrolytter, syre-basebalanse) skal overvåkes. Elektrolyttnivå i plasma (natremi, kloremi, kalemi, magnesemi og kalsemi) skal kontrolleres nøye. Hos barn skal plasmaelektrolyttnivåer overvåkes nøye pga. mulig nedsatt evne til å regulere væsker og elektrolytter. Gis med forsiktighet ved hjertesykdom, hyperkalemi eller tilstander som kan gi hyperkalemi som f.eks. nyre- eller adrenokortikal svikt, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, myasthenia gravis, akutt dehydrering, omfattende vevsskader som forekommer ved alvorlige brannskader, nyresvikt, ved sykdom som gir forhøyet vitamin D-konsentrasjon (f.eks. sarkoidose), kalsiumholdige nyrestener eller ved tidligere tilfeller med slike stener, eller ved digitalisbehandling. Kalsiumklorid er vevsirriterende og forsiktighet skal utvises for å forhindre ekstravasasjon under i.v. injeksjon. Skal ikke gis via samme infusjonssystem ved samtidig blodoverføring pga. risiko for koagulasjon. Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn på magnesiumoverskudd, særlig ved eklampsibehandling. Forsiktighet skal utvises ved postoperativ bruk etter nevromuskulær blokkering, da magnesiumsalter kan føre til tilbakefall av nevromuskulær blokkering. Inneholder acetationer som kan gi metabolsk alkalose og bør gis med spesiell forsiktighet ved alkalose eller ved risiko for alkalose. Oppløsningen egner seg ikke for behandling av alvorlig metabolsk eller respiratorisk acidose. Eldre: Ved valg av infusjonsoppløsning og volum/infusjonshastighet til eldre skal det tas hensyn til større sannsynlighet for hjerte-, nyre- og leversykdom og/eller andre sykdommer eller annen samtidig legemiddelbehandling.
Interaksjoner
Forholdsregler bør tas
B05B B01 - Elektrolytter
B05X A02 - Natriumhydrogenkarbonat
Litium N05A N01
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av litium. Størrelsen på nedgangen avhenger av hvor mye natrium som tilføres, men en reduksjon i litiumkonsentrasjonen på inntil 40 % er beskrevet.
Interaksjonsmekanisme
Ekstra tilførsel av natrium fører til at litium at skilles ut i nyrene sammen med overskuddet av natrium.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av serumkonsentrasjonen av litium.
Nedsatt konsentrasjon av litium. Størrelsen på nedgangen avhenger av hvor mye natrium som tilføres, men en reduksjon i litiumkonsentrasjonen på inntil 40 % er beskrevet.
Interaksjonsmekanisme
Ekstra tilførsel av natrium fører til at litium at skilles ut i nyrene sammen med overskuddet av natrium.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av serumkonsentrasjonen av litium.
Ceftriakson skal ikke blandes med eller gis samtidig med i.v. kalsiumoppløsninger, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Serumnatriumsenkende legemidler kan øke risiko for ervervet hyponatremi etter i.v. væskebehandling som er utilstrekkelig tilpasset pasientens behov for væskevolum og natriuminnhold (f.eks. diuretika, NSAID, antipsykotika, SSRI, opioider, antiepileptika, oksytocin og kjemoterapeutika). Samtidig tilførsel av suksametonium og kalium kan gi betydelig hyperkalemi og forsterket negativ effekt på hjerterytmen. Magnesiumsalter kan forsterke effekten av nevromuskulære blokkere (suksametonium, vekuronium eller tubokurarin), og samtidig administrering med nevromuskulære blokkere anbefales ikke. Kalium- og/eller natriumretensjon som effekt av visse legemidler bør tas i betraktning, som f.eks. kortikoider/-steroider, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister, takrolimus og ciklosporin. Kalsium øker risikoen for toksiske effekter av digitalisglykosider. Alkalisering av urinen øker elimineringen av visse legemidler (som salisylater, litium og barbiturater) og reduserer elimineringen av kinidin og sympatomimetika (som amfetamin, dekstroamfetaminsulfat, efedrin og pseudoefedrin). Bør gis med forsiktighet til pasienter behandlet med tiaziddiuretika eller vitamin D, pga. økt risiko for hyperkalsemi.
Graviditet, amming og fertilitet
Kan brukes under graviditet og amming. Bruk under fødsel kan gi økt risiko for hyponatremi, spesielt i kombinasjon med oksytocin.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Ekstravasasjon, feber, infeksjon på injeksjonsstedet, lokal smerte eller reaksjon, veneirritasjon, venetrombose eller flebitt som utgår fra injeksjonsstedet
Sjeldne
Brystsmerter, følelse av tilsnøring i brystet
Hjerte
Vanlige
Hjertesvikt ved hjerteforstyrrelser
Sjeldne
Bradykardi, takykardi
Immunsystemet
Ukjent frekvens
Overfølsomhetsreaksjoner, allergiske reaksjoner eller anafylaktiske/anafylaktoide symptomer, urtikaria
Ekstravasasjon, feber, infeksjon på injeksjonsstedet, lokal smerte eller reaksjon, veneirritasjon, venetrombose eller flebitt som utgår fra injeksjonsstedet
Hjerte
Hjertesvikt ved hjerteforstyrrelser
Luftveier
Lungeødem
Sjeldne
Generelle
Brystsmerter, følelse av tilsnøring i brystet
Hjerte
Bradykardi, takykardi
Svært sjeldne
Nevrologiske
Krampeanfall pga. acetat-indusert alkalose
Ukjent frekvens
Immunsystemet
Overfølsomhetsreaksjoner, allergiske reaksjoner eller anafylaktiske/anafylaktoide symptomer, urtikaria
SymptomerOverbelastning av væske og natrium med risiko for ødem (perifert ødem og/eller lungeødem), spesielt ved nedsatt renal utskillelse av natrium. Hyperkalemi, spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Hyperkalsemi, hyperkloremi, tap av bikarbonat med en surgjørende effekt, hypermagnesemi.
BehandlingAlle tilsetningsstoffer i oppløsningen skal vurderes. Umiddelbar legehjelp og behandling kan kreves. Intervensjoner inkluderer seponering, dosereduksjon og andre tiltak som kreves for den spesifikke kliniske tilstanden.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringOppløsningen har ca. samme elektrolyttsammensetning som den ekstracellulære væsken.
MetabolismeAcetat oksideres til bikarbonat, primært i muskler og perifere vev, og har en svak alkaliserende effekt som gjør oppløsningen egnet for pasienter med acidosetendens.
Oppbevaring og holdbarhet
Holdbarhet under bruk: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, når tilberedt under aseptiske forhold.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
Individuell refusjon
Infusjonsoppløsninger ved dehydrering eller til parenteral ernæring Legemidler: Infusjonsoppløsninger og infusjonskonsentrater (flere ulike) Indikasjon: Dehydrering som er så alvorlig at parenteral behandling med elektrolytter er nødvendig. Sykdom som er så alvorlig at parenteral ernæring er nødvendig.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
03.08.2020
Sist endret: 27.01.2021 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)