Revlimid

Forsiktighetsregler

Når lenalidomid gis i kombinasjon med andre legemidler, se gjeldende Felleskatalogtekster før oppstart av behandling. Graviditet: Kontraindisert. Betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet skal oppfylles, med mindre det foreligger pålitelige bevis for at pasienten er infertil (for kriterier, se SPC). Prevensjon: Fertile kvinner må bruke minst én effektiv prevensjon i minst 4 uker før behandlingsstart, under behandlingen og i inntil minst 4 uker etter avsluttet behandling, samt ved avbrutt dosering, med mindre pasienten forplikter seg til absolutt og kontinuerlig avholdenhet, bekreftet på månedlig basis. Kombinasjons-p-piller anbefales ikke pga. økt risiko for venøs tromboembolisme (VTE). Risikoen for VTE vedvarer i 4-6 uker etter seponering av kombinasjons-p-piller. Effekt av prevensjonssteroider kan reduseres ved samtidig deksametasonbehandling. Implantater og livmorinnlegg som avgir levonorgestrel er assosiert med økt infeksjonsrisiko på innføringstidspunktet og uregelmessige vaginale blødninger. Profylaktisk antibiotikabehandling bør vurderes, særlig ved nøytropeni. Innsetting av livmorinnlegg som avgir kobber anbefales ikke, pga. mulig infeksjonsrisiko på innføringstidspunktet og menstruelt blodtap. Etter bruk av effektiv prevensjon i minst 4 uker skal medisinsk overvåket graviditetstest utføres under konsultasjonen ved forskrivning, eller i løpet av de 3 siste dager før besøk hos forskrivende lege. Ideelt sett skal graviditetstest, utstedelsen av en resept og utlevering skje på samme dag. Medisinsk overvåket graviditetstest skal gjentas minst hver 4. uke, t.o.m. minst 4 uker etter endt behandling hos fertile kvinner, unntatt i tilfeller med bekreftet eggledersterilisering, inkl. kvinner som praktiserer absolutt og kontinuerlig avholdenhet. Menn, inkl. de som har gjennomgått vasektomi, skal bruke kondom i hele behandlingsperioden, i perioder med avbrutt dosering og i 7 dager etter avsluttet behandling, hvis partneren er gravid eller fertil og ikke bruker prevensjon. Andre forholdsregler: Pasienten skal ikke gi blod eller sæd under behandlingen (inkl. ved doseringsavbrudd) og i minst 7 dager etter seponering. Forskrivende lege skal informere pasienter om forventet teratogen risiko samt strenge prevensjonstiltak i samsvar med det graviditetsforebyggende programmet, og gi pasienten opplæringsbrosjyrer, pasientkort og​/​eller tilsv. verktøy som avtalt med hver nasjonale kompetente myndighet. Hjerteinfarkt: Pasienter med kjente risikofaktorer for hjerteinfarkt, inkl. tidligere trombose, bør overvåkes nøye, og det bør iverksettes tiltak for å begrense risikofaktorer. Venøse og arterielle tromboemboliske komplikasjoner: Ved myelomatose er kombinasjonen av lenalidomid og deksametason assosiert med økt risiko for venøs tromboemboli. Hos pasienter med myelomatose eller myelodysplastisk syndrom og mantelcellelymfom er behandling med lenalidomid som monoterapi assosiert med en lavere risiko for venøs tromboemboli enn hos pasienter med myelomatose behandlet med lenalidomid i kombinasjonsbehandling. Pasienter med kjente risikofaktorer for tromboembolisme, inkl. tidligere trombose, bør overvåkes nøye. Tiltak bør iverksettes for å begrense risikofaktorer. Ved en hemoglobinkonsentrasjon på >12 g​/​dl bør administrering av erytropoetiske midler seponeres. Pasienten skal gis beskjed om å oppsøke medisinsk hjelp ved symptomer på tromboembolisme. Profylakse med antitrombotiske midler anbefales, særlig ved andre risikofaktorer for trombose. Avgjørelsen om å iverksette tromboseprofylakse skal tas etter nøye vurdering av de underliggende risikofaktorer hos den enkelte pasient. Behandlingen skal seponeres ved tromboembolisk komplikasjon, og standard antikoagulasjonsbehandling startes. Når pasienten er stabilisert, og ev. følger av den tromboemboliske komplikasjonen er håndtert, kan lenalidomidbehandlingen startes igjen med opprinnelig dose basert på en nytte-risikoanalyse. Pasienten bør fortsette med antikoagulasjonsbehandling under lenalidomidbehandlingen. Lungehypertensjon: Lungehypertensjon (inkl. fatal) er sett. Pasienten bør vurderes for tegn​/​symptomer på underliggende hjerte- og lungesykdom før oppstart og under behandling med lenalidomid. Nøytropeni og trombocytopeni: De viktigste dosebegrensende toksiske virkningene inkl. nøytropeni og trombocytopeni. En fullstendig blodcelletelling skal utføres ved basislinje, hver uke i de første 8 ukene av behandlingen og deretter hver måned for å monitorere mht. cytopeni. Hos pasienter med mantelcellelymfom bør overvåkningsplanen være hver 2. uke i syklus 3 og 4, og deretter ved starten av hver syklus. Hos pasienter med follikulært lymfom skal det benyttes en ukentlig overvåkningsplan i de første 3 ukene av syklus 1 (28 dager), annenhver uke i syklus 2-4, og deretter ved starten av hver syklus. Avbrutt dosering og​/​eller en dosereduksjon kan være nødvendig. Ved nøytropeni bør bruk av vekstfaktorer under behandlingen vurderes. Pasienten skal informeres om å rapportere febrile episoder umiddelbart. Forsiktighet skal utvises ved samtidig administrering av lenalidomid og andre myelosuppressive midler. Nydiagnostisert myelomatose ved vedlikeholdsbehandling med lenalidomid hos pasienter som har gjennomgått ASCT: Vedlikeholdsbehandling med lenalidomid hos NDMM-pasienter som har gjennomgått ASCT gir høyere forekomst av nøytropeni grad 4 og trombocytopeni grad 3 og 4. Behandlingsrelatert nøytropeni som medfører seponering av lenalidomid er sett. Febril nøytropeni grad 4 er også sett. Pasienten bør rådes til å omgående rapportere feberepisoder. Behandlingsavbrudd og​/​eller dosereduksjon kan være nødvendig. Pasient og lege anbefales å være observante med tanke på tegn og symptomer på blødninger, herunder petekkier og epistakse, spesielt ved samtidig bruk av legemidler med tendens til å indusere blødning. Nydiagnostisert myelomatose ved kombinasjon av lenalidomid med bortezomib​/​deksametason, hvor transplantasjon ikke er aktuelt: Nøytropeni grad 4 ble observert med en lavere frekvens i gruppen med lenalidomid i kombinasjon med bortezomib og deksametason. Febril nøytropeni grad 4 ble observert med tilsvarende frekvens i RVd- og Rd-gruppen (0,0% vs. 0,4%). Pasienten bør rådes til å rapportere feberepisoder omgående, behandlingsavbrudd og​/​eller dosereduksjon kan være nødvendig. Trombocytopeni grad 3 eller 4 ble observert med høyere frekvens. Nydiagnostisert myelomatose ved kombinasjon av lenalidomid med melfalan​/​prednison, hvor transplantasjon ikke er aktuelt: Kombinasjon av lenalidomid med melfalan og prednison ved nydiagnostisert myelomatose gir en høyere forekomst av nøytropeni grad 4 og trombocytopeni grad 3 og 4. Myelomatose med minst 1 tidligere behandling: Kombinasjon av lenalidomid og deksametason er assosiert med høyere forekomst av nøytropeni grad 4, og febril nøytropeni grad 4 kan forekomme. Kombinasjonen gir også høyere forekomst av trombocytopeni grad 3 og grad 4. Myelodysplastisk syndrom (MDS): Behandling med lenalidomid hos pasienter med MDS er assosiert med en høyere forekomst av grad 3 og 4 nøytropeni og trombocytopeni. Mantelcellelymfom: Hos pasienter med mantelcellelymfom er lenalidomid assosiert med høyere forekomst av nøytropeni grad 3 og 4, sammenlignet med pasienter i kontrollgruppen. Follikulært lymfom: Kombinasjonen av lenalidomid og rituksimab hos pasienter med follikulært lymfom er assosiert med en høyere forekomst av nøytropeni, febril nøytropeni og trombocytopeni grad 3 eller 4. Skjoldkjertel: Overvåkning av skjoldkjertelens funksjon anbefales ved oppstart og fortløpende, da hypo- og hypertyreose kan forekomme. Perifer nevropati: Kombinasjonen av lenalidomid og bortezomib i.v. og deksametason hos myelomatosepasienter er forbundet med høyere frekvens av perifer nevropati. Frekvensen var lavere ved administrering av bortezomib s.c. Tumor flare-reaksjon (TFR) og tumorlysesyndrom (TLS): Pga. lenalidomids antineoplastiske aktivitet kan komplikasjoner i form av TLS oppstå. Tilfeller av TLS og TFR, inkl. fatale tilfeller, er rapportert. Pasienter med stor tumorbelastning før lenalidomidbehandling har stor risiko for TLS og TFR, og forsiktighet skal utvises når lenalidomid gis til disse pasientene. Pasientene bør nøye overvåkes, særlig 1. syklus eller ved doseøkninger, og relevante forholdsregler skal tas. Mantelcellelymfom: Det anbefales nøye overvåkning og vurderinger med tanke på TFR. Pasienter med høy MIPI (Mantel cell lymphoma International Prognostic Index) ved diagnostisering eller store tumorer (minst én lesjon på ≥7 cm som lengste diameter) ved baseline kan ha risiko for TFR. Tumor flare-reaksjon kan ligne på sykdomsprogresjon (PD). Beslutningen om å iverksette terapeutiske tiltak mot TFR bør tas etter nøye klinisk vurdering av hver enkelt pasient (se Dosering). Follikulært lymfom: Det anbefales nøye overvåkning og vurderinger med tanke på TFR. Tumor flare kan ligne på PD. Beslutningen om å iverksette terapeutiske tiltak mot TFR bør tas etter nøye klinisk vurdering av hver enkelt pasient (se Dosering). Det anbefales nøye overvåkning og vurderinger med tanke på TLS. Pasienten skal hydreres godt og motta TLS-profylakse i tillegg til ukentlige blodkjemipaneler under den første syklusen eller lenger, som klinisk indisert. Tumorbelastning: Lenalidomid er ikke anbefalt til behandling av pasienter med mantelcellelymfom med stor tumorbelastning dersom andre behandlingsalternativer er tilgjengelige. Allergiske reaksjoner og alvorlige hudreaksjoner: Allergiske reaksjoner inkl. angioødem, anafylaktisk reaksjon og alvorlige hudreaksjoner, herunder SJS, TEN og DRESS, er rapportert. Pasienter må informeres om tegn​/​symptomer på disse reaksjonene, og om å søke legehjelp umiddelbart ved symptomer. Lenalidomid skal seponeres ved angioødem, anafylaktisk reaksjon, eksfoliativt eller bulløst utslett, eller ved mistanke om SJS, TEN eller DRESS, og ikke gjenopptas etter seponering ved slike reaksjoner. Avhengig av alvorlighetsgrad bør lenalidomidavbrudd eller seponering vurderes ved andre former for hudreaksjoner. Tidligere allergiske reaksjoner ved talidomidbehandling krever nøye overvåkning pga. mulig kryssreaksjon. Ved tidligere alvorlig utslett ved talidomidbehandling bør lenalidomid ikke gis. Malignitet: Økning av ny primær malignitet (Second Primary Malignancies, SPM) er observert i kliniske undersøkelser av tidligere behandlede myelomatosepasienter som får lenalidomid​/​deksametason. Ikke-invasiv SPM består av basalcelle- eller plateepitelkreft. De fleste tilfeller av invasiv SPM er maligne solide tumorer. Hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose som fikk lenalidomid i kombinasjon med bortezomib og deksametason, var forekomst av hematologisk SPM 0,00-0,16 pr. 100 personår, og forekomsten av solide tumorer ved SPM var 0,21-1,04 pr. 100 personår. Risikoen for hematologisk SPM skal tas i betraktning før behandling med lenalidomid startes opp i kombinasjon med melfalan eller rett etter høydose melfalan og ASCT. Legen skal evaluere pasienten nøye før og under behandling ved standard kreftscreening for forekomst av SPM, og sette i gang relevant behandling. Ny primær malignitet ved follikulært lymfom: Ikke-melanom hudkreft er en identifisert risikofaktor og omfatter plateepitelkarsinom i huden og basalcellekarsinom. Leger bør overvåke pasienter med tanke på utvikling av SPM. Både de mulige fordelene av lenalidomid og risikoen for SPM skal overveies ved vurdering av behandling med lenalidomid. Leversykdom: Leversvikt, inkl. fatale tilfeller, er rapportert hos pasienter behandlet med lenalidomid i kombinasjonsbehandling; akutt leversvikt, toksisk hepatitt, cytolytisk hepatitt, kolestatisk hepatitt og blandet cytolytisk​/​kolestatisk hepatitt er rapportert. Overvåkning av leverfunksjonen er anbefalt, spesielt ved tidligere eller samtidig virusinfeksjon i leveren, eller dersom lenalidomid kombineres med legemidler forbundet med leverdysfunksjon. Infeksjon med eller uten nøytropeni: Pasienter med myelomatose er utsatte for å utvikle infeksjoner, inkl. pneumoni. Pasienter med kjente risikofaktorer for infeksjoner bør overvåkes nøye. Alle pasienter bør rådes til å oppsøke legehjelp omgående ved første tegn på infeksjon, noe som tillater tidlig behandling for å redusere alvorlighetsgraden. Virusreaktivering: Hepatitt B-virusstatus bør fastslås før oppstart av behandling med lenalidomid. For pasienter som tester positivt for HBV-infeksjon, anbefales det å konsultere en lege med ekspertise innen behandling av hepatitt B. Det bør utvises forsiktighet når lenalidomid brukes hos pasienter som tidligere har vært infisert med HBV, inkl. pasienter som er anti-HBc-positive men HbsAg-negative. Disse pasientene bør overvåkes nøye for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandlingen. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): PML, inkl. fatale tilfeller, er rapportert flere måneder til år etter behandlingsoppstart. De fleste tilfellene er sett ved samtidig behandling med deksametason eller annen immunsuppressiv kjemoterapi. Pasienten bør overvåkes jevnlig, og PML vurderes i differensialdiagnosen ved nye eller forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsrelaterte tegn​/​symptomer. Pasienten bør også rådes til å informere partner​/​omsorgsperson om behandlingen, da de kan oppdage symptomer pasienten selv ikke legger merke til. Vurderingen for PML bør baseres på nevrologiske undersøkelser, MR av hjernen og testing for JC-virus (JCV)-DNA i cerebrospinalvæske eller hjernebiopsi ved PCR. Negativ JCV-PCR utelukker ikke PML. Ytterligere oppfølging og evaluering kan være nødvendig dersom ingen alternativ diagnose kan stilles. Dersom PML mistenkes, skal videre dosering opphøre inntil PML er utelukket. Dersom PML bekreftes, skal lenalidomid seponeres permanent. Pasienter med nydiagnostisert myelomatose: Pasienter skal vurderes nøye mht. evne til å tolerere lenalidomid i kombinasjon, med tanke på alder, ISS-stadium III, ECOG PS ≤2 (Eastern Cooperative Oncology Group) eller Cl_CR <60 ml​/​minutt. Katarakt: Katarakt er rapportert med en høyere forekomst hos pasienter som fikk lenalidomid i kombinasjon med deksametason, spesielt når det ble brukt over lang tid. Regelmessig overvåkning av synet anbefales. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet anbefales ved bilkjøring og bruk av maskiner, da tretthet, svimmelhet, søvnighet, vertigo og uklart syn kan forekomme.