Remeron

Remeron-S

Organon


Antidepressiv.

N06A X11 (Mirtazapin)



TABLETTER, filmdrasjerte 30 mg: Remeron: Hver tablett inneh.: Mirtazapin 30 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


SMELTETABLETTER 15 mg, 30 mg og 45 mg: Remeron-S: Hver smeltetablett inneh.: Mirtazapin 15 mg, resp. 30 mg og 45 mg, aspartam 4,65 mg, resp. 9,3 mg og 13,95 mg, mannitol, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Appelsinsmak.


Indikasjoner

Behandling av depressive episoder hos voksne.

Dosering

Voksne
Startdosen er 15 eller 30 mg pr. dag. Effektiv dose ligger vanligvis mellom 15 og 45 mg pr. dag. Effekt inntrer vanligvis etter 1-2 ukers behandling. Behandling med en adekvat dose bør gi positiv respons innen 2-4 uker. Hvis responsen er utilstrekkelig, kan dosen økes opp til maks. dose. Hvis det ikke er respons innen ytterligere 2-4 uker bør behandlingen stoppes. Depressive pasienter bør behandles over en tilstrekkelig periode på minimum 6 måneder for å sikre symptomfrihet.
Seponering Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Det anbefales å avslutte behandlingen gradvis for å unngå seponeringssymptomer, se Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Clearance av mirtazapin kan være nedsatt. Dette bør tas i betraktning ved forskrivning, særlig ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, da dette ikke er undersøkt.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Clearance av mirtazapin kan være nedsatt ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <40 ml/minutt). Dette bør tas i betraktning ved forskrivning.
  • Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er klarlagt.
  • Eldre: Samme dosering som for voksne. Doseøkning bør skje under nøye oppfølging.
Administrering Bør tas på samme tidspunkt hver dag. Tas fortrinnsvis som 1 enkeltdose om kvelden før sengetid. Kan også tas i 2 oppdelte doser (morgen og kveld, den høyeste dosen bør tas om kvelden). Kan tas med eller uten mat. Tabletter: Svelges hele med litt vann eller juice. Bør ikke tygges pga. vond smak. Kan deles i to like doser (delestrek). Smeltetabletter: For å unngå å knuse smeltetabletten, ikke trykk mot tablettlommen, se pakningsvedlegget for korrekt åpning og uttak av smeltetablett. Legges på tungen hvor den raskt vil smelte, og kan svelges med eller uten vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk med MAO-hemmere.

Forsiktighetsregler

Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og -tanker) og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett i kliniske studier hos barn og ungdom. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye for suicidale symptomer. Langtids sikkerhetsdata hos barn og ungdom mht. vekst, modning samt kognitiv og atferdsutvikling er ukjent. Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring og pasienten bør følges nøye inntil bedring inntrer. Pasient (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordstanker/-atferd, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom slike symptomer oppstår. Pga. selvmordsfaren, spesielt ved oppstart av behandling, bør færrest mulig tabletter/smeltetabletter utleveres, for å redusere risikoen for overdose. Benmargssuppresjon: Benmargssuppresjon, vanligvis i form av granulocytopeni eller agranulocytose er rapportert. Disse har for det meste vært reversible, men i noen tilfeller fatale. Behandlende lege bør være på vakt for symptomer som feber, sår hals, stomatitt eller andre tegn på infeksjon. Hvis slike symptomer opptrer, bør behandlingen stoppes og telling av blodceller foretas. Gulsott: Behandlingen skal avbrytes hvis gulsott oppstår. Tilstander der det er nødvendig med oppfølging: Forsiktig dosering, samt tett og regelmessig oppfølging er påkrevd hos pasienter med epilepsi og organisk hjernesyndrom, nedsatt lever- eller nyrefunksjon, hjertelidelser slik som ledningsforstyrrelser, angina pectoris og nylig gjennomgått hjerteinfarkt, hypotensjon, diabetes mellitus (se SPC). Generelt: Forverring av psykotiske symptomer kan opptre når antidepressiver gis til pasienter med schizofreni eller andre psykotiske forstyrrelser (paranoide tanker kan bli forsterket). Når den depressive fase i bipolar lidelse behandles, kan pasienten gå over i manisk fase. Pasienter med mani/hypomani i anamnesen bør overvåkes nøye. Mirtazapin bør seponeres dersom pasienten går inn i en manisk fase. Brå seponering etter langtidsbehandling kan noen ganger gi seponeringssymptomer som svimmelhet, agitasjon, angst, kvalme og hodepine. Forsiktighet bør utvises ved miksjonsforstyrrelser, f.eks. prostatahypertrofi, akutt trangvinkelglaukom, økt intraokulært trykk. Akatisi kan forekomme de første behandlingsukene. Hos disse pasientene kan doseøkning være skadelig. QT-forlengelse, torsades de pointes, ventrikulær takykardi og plutselig død er rapportert, som oftest assosiert med overdose eller andre risikofaktorer for QT-forlengelse, inkl. samtidig bruk av legemidler som gir QTC-forlengelse. Forsiktighet bør utvises ved kjent kardiovaskulær sykdom eller familiehistorie med QT-forlengelse, og ved samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QTC-intervallet. Alvorlige hudbivirkninger: Alvorlige hudbivirkninger inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), bulløs dermatitt og erythema multiforme, som kan være livstruende eller dødelig, er rapportert i forbindelse med mirtazapinbehandling. Seponeres umiddelbart ved tegn og symptomer på alvorlige hudbivirkninger. Ved utvikling av alvorlige hudbivirkninger skal behandlingen ikke gjenopptas på noe tidspunkt. Hyponatremi: Hyponatremi, sannsynligvis pga. unormal antidiuretisk hormonsekresjon, er rapportert. Forsiktighet anbefales hos risikopasienter, f.eks. eldre pasienter eller ved samtidig behandling med andre legemidler som forårsaker hyponatremi. Hjelpestoffer: Smeltetabletter: Inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Inneholder aspartam (en fenylalaninkilde), og kan være skadelig ved fenylketonuri. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. smeltetablett, og er så godt som natriumfritt. Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan svekke konsentrasjon og oppmerksomhet (særlig i innledende behandlingsfase). Pasienter som føler seg påvirket bør unngå å utføre potensielt farlige oppgaver som krever oppmerksomhet og god konsentrasjon, som å kjøre bil eller betjene maskiner.

Interaksjoner

Bør ikke gis samtidig med MAO-hemmere og pasienten bør heller ikke behandles med MAO-hemmer før 2 uker etter avsluttet behandling med mirtazapin. Samtidig administrering med andre serotonerge substanser (L-tryptofan, triptaner, tramadol, linezolid, metylenblått, SSRIer, venlafaksin, litium og preparater med johannesurt (prikkperikum)) kan føre til serotonergt syndrom. Forsiktighet tilrådes og en tettere klinisk overvåking er nødvendig når disse substansene kombineres med mirtazapin. Forsiktighet utvises når benzodiazepiner og andre sedativer (de fleste antipsykotika, antihistamin H1-antagonister, opioider) gis sammen med mirtazapin, pga. fare for økt sederende effekt. Kan øke alkoholens dempende effekt på CNS, og alkoholholdig drikke bør derfor unngås. INR bør overvåkes dersom warfarin gis samtidig med mirtazapin. Karbamazepin og fenytoin, kan fordoble clearance av mirtazapin. Når karbamazepin eller annen substans som induserer levermetabolisme gis samtidig med mirtazapin, kan det være nødvendig å øke mirtazapindosen. Hvis et slikt legemiddel seponeres, kan det være nødvendig å redusere mirtazapindosen. Samtidig administrering av mirtazapin og ketokonazol øker maks. plasmanivå og AUC for mirtazapin. Samtidig administrering av mirtazapin og cimetidin kan øke gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon av mirtazapin med >50%. Forsiktighet utvises og dosereduksjon vurderes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere, hiv-proteasehemmere, antimykotika av typen azolderivater, erytromycin, cimetidin eller nefazodon. Risikoen for QT-forlengelse og/eller ventrikulær arytmi (f.eks. torsades de pointes) kan øke ved samtidig bruk av legemidler som forlenger QTC-intervallet (f.eks. noen antipsykotika og antibiotika).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data indikerer ikke en økt risiko for misdannelser. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter av klinisk relevans, imidlertid er utviklingsmessig toksisitet observert. Data antyder at bruk av SSRI under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan gi økt risiko for persistent pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Selv om ingen studier har undersøkt sammenhengen mellom PPHN og mirtazapin, kan en mulig økt risiko ikke utelukkes mtp. den beslektede virkningsmekanismen. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide. Dersom mirtazapin brukes opptil eller kort tid før fødselen, anbefales postnatal overvåkning av den nyfødte for å gjøre rede for mulige effekter av avsluttet behandling.
AmmingUtskilles i morsmelk i kun svært små mengder ifølge dyrestudier og begrensede humandata. Fortsettelse/avbrytelse av amming/behandling bør avgjøres på bakgrunn av nytte-/risikovurdering.
FertilitetDyrestudier viste ingen virkning på fertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerVanligvis milde. Dempet CNS-aktivitet med desorientering og forlenget sedasjon har vært rapportert sammen med takykardi og mild hyper- eller hypotensjon. Mulighet for mer alvorlige utfall (inkl. fatale tilfeller) ved svært høye doser, spesielt ved blandede overdoser. I disse tilfellene er også QT-forlengelse og torsades de pointes rapportert.
BehandlingNødvendig symptomatisk og støttende behandling for vitale funksjoner. EKG-monitorering skal foretas. Aktivt kull eller mageskylling bør også overveies.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeMirtazapin er en presynaptisk α2-antagonist som øker noradrenerg og serotonerg nevrotransmisjon. Den økte serotonerge nevrotransmisjonen er spesifikt mediert via 5-HT1-reseptorer ettersom 5-HT2- og 5-HT3-reseptorene blokkeres av mirtazapin. Begge enantiomerene av mirtazapin antas å bidra til den antidepressive effekten, S-enantiomeren ved å blokkere α2- og 5-HT2-reseptorer, og R-enantiomeren ved å blokkere 5-HT3-reseptorer. Den histamin H1-antagonistiske effekten er ansvarlig for preparatets sederende egenskaper. Har praktisk talt ingen antikolinerg aktivitet og kun begrenset effekt på det kardiovaskulære system, f.eks. ortostatisk hypotensjon (terapeutiske doser).
AbsorpsjonRaskt, biotilgjengelighet ca. 50%. Tmax ca. 2 timer. Lineær kinetikk ved anbefalt dosering. Matinntak påvirker ikke farmakokinetikken.
ProteinbindingCa. 85%.
Halveringstid20-40 timer. Lengre t1/2, opptil 65 timer, har vært observert. Kortere t1/2 er sett hos unge menn. Steady state nås etter 3-4 dager.
MetabolismeMetaboliseres ved demetylering og oksidasjon, fulgt av konjugering. In vitro-data indikerer at CYP2D6 og CYP1A2 er involvert i dannelsen av 8-hydroksymetabolitten av mirtazapin. CYP3A4 er antatt å være ansvarlig for dannelsen av N-demetyl- og N-oksidmetabolittene. Demetylmetabolitten er farmakologisk aktiv og ser ut til å ha samme farmakokinetiske profil som modersubstansen.
UtskillelseI urin og feces i løpet av få dager. Clearance kan være redusert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

 

Pakninger, priser og refusjon

Remeron, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
30 mg 30 stk. (endose)
014159
Blå resept 169,70 (trinnpris 129,90) C

Remeron-S, SMELTETABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
15 mg 30 stk. (endose)
010554
Blå resept 114,80 C
30 mg 96 stk. (endose)
011050
Blå resept 463,10 C
45 mg 96 stk. (endose)
011061
Blå resept 714,40 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Remeron TABLETTER, filmdrasjerte 30 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Remeron-S SMELTETABLETTER 15 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Remeron-S SMELTETABLETTER 30 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Remeron-S SMELTETABLETTER 45 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.09.2021


Sist endret: 17.09.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)