Remeron

Remeron-S

MSD

Antidepressiv.

ATC-nr.: N06A X11

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N06A X11
Mirtazapin
 
PNEC: 32 μg/liter
Salgsvekt: 332,045688 kg
Miljørisiko: Bruk av mirtazapin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Mirtazapin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Mirtazapin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 09.03.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 30 mg: Remeron: Hver tablett inneh.: Mirtazapin 30 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


SMELTETABLETTER 15 mg, 30 mg og 45 mg: Remeron-S: Hver smeltetablett inneh.: Mirtazapin 15 mg, resp. 30 mg og 45 mg, aspartam 4,65 mg, resp. 9,3 mg og 13,95 mg, mannitol, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Appelsinsmak.


Indikasjoner

Behandling av depressive episoder hos voksne.

Dosering

Voksne: Startdosen er 15 eller 30 mg pr. dag. Effektiv dose ligger vanligvis mellom 15 og 45 mg pr. dag. Effekt inntrer vanligvis etter 1-2 ukers behandling. Behandling med en adekvat dose bør gi positiv respons innen 2-4 uker. Hvis responsen er utilstrekkelig, kan dosen økes opp til maks. dose. Hvis det ikke er respons innen ytterligere 2-4 uker bør behandlingen stoppes. Depressive pasienter bør behandles over en tilstrekkelig periode på minimum 6 måneder for å sikre symptomfrihet.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Det anbefales å avslutte behandlingen gradvis for å unngå seponeringssymptomer, se Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Clearance av mirtazapin kan være nedsatt. Dette bør tas i betraktning ved forskrivning, særlig ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, da dette ikke er undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon: Clearance av mirtazapin kan være nedsatt ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <40 ml/minutt). Dette bør tas i betraktning ved forskrivning. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes da sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Eldre: Samme dosering som for voksne. Doseøkning bør skje under nøye oppfølging.
Administrering: Bør tas på samme tidspunkt hver dag. Tas fortrinnsvis som 1 enkeltdose om kvelden før sengetid. Kan også tas i 2 oppdelte doser (morgen og kveld, den høyeste dosen bør tas om kvelden). Kan tas med eller uten mat. Tabletter: Svelges hele med litt vann eller juice. Bør ikke tygges pga. vond smak. Kan deles i to like doser (delestrek). Smeltetabletter: For å unngå å knuse smeltetabletten, ikke trykk mot tablettlommen, se pakningsvedlegget for korrekt åpning og uttak av smeltetablett. Legges på tungen hvor den raskt vil smelte, og kan svelges med eller uten vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk med MAO-hemmere.

Forsiktighetsregler

Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og -tanker) og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett i kliniske studier hos barn og ungdom. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye for suicidale symptomer. Langtids sikkerhetsdata hos barn og ungdom mht. vekst, modning samt kognitiv og atferdsutvikling er ukjent. Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring og pasienten bør følges nøye inntil bedring inntrer. Pasient (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordstanker/-atferd, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom slike symptomer oppstår. Pga. selvmordsfaren, spesielt ved oppstart av behandling, bør færrest mulig tabletter/smeltetabletter utleveres, for å redusere risikoen for overdose. Benmargssuppresjon: Benmargssuppresjon, vanligvis i form av granulocytopeni eller agranulocytose er rapportert. Disse har for det meste vært reversible, men i noen tilfeller fatale. Behandlende lege bør være på vakt for symptomer som feber, sår hals, stomatitt eller andre tegn på infeksjon. Hvis slike symptomer opptrer, bør behandlingen stoppes og telling av blodceller foretas. Gulsott: Behandlingen skal avbrytes hvis gulsott oppstår. Tilstander der det er nødvendig med oppfølging: Forsiktig dosering, samt tett og regelmessig oppfølging er påkrevd hos pasienter med epilepsi og organisk hjernesyndrom, nedsatt lever- eller nyrefunksjon, hjertelidelser slik som ledningsforstyrrelser, angina pectoris og nylig gjennomgått hjerteinfarkt, hypotensjon, diabetes mellitus (se SPC). Generelt: Forverring av psykotiske symptomer kan opptre når antidepressiver gis til pasienter med schizofreni eller andre psykotiske forstyrrelser (paranoide tanker kan bli forsterket). Når den depressive fase i bipolar lidelse behandles, kan pasienten gå over i manisk fase. Pasienter med mani/hypomani i anamnesen bør overvåkes nøye. Mirtazapin bør seponeres dersom pasienten går inn i en manisk fase. Brå seponering etter langtidsbehandling kan noen ganger gi seponeringssymptomer som svimmelhet, agitasjon, angst, kvalme og hodepine. Forsiktighet bør utvises ved miksjonsforstyrrelser, f.eks. prostatahypertrofi, akutt trangvinkelglaukom, økt intraokulært trykk. Akatisi kan forekomme de første behandlingsukene. Hos disse pasientene kan doseøkning være skadelig. QT-forlengelse, torsades de pointes, ventrikulær takykardi og plutselig død er rapportert, som oftest assosiert med overdose eller andre risikofaktorer for QT-forlengelse, inkl. samtidig bruk av legemidler som gir QTC-forlengelse. Forsiktighet bør utvises ved kjent kardiovaskulær sykdom eller familiehistorie med QT-forlengelse, og ved samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QTC-intervallet. Hyponatremi: Hyponatremi, sannsynligvis pga. unormal antidiuretisk hormonsekresjon, er rapportert. Forsiktighet anbefales hos risikopasienter, f.eks. eldre pasienter eller ved samtidig behandling med andre legemidler som forårsaker hyponatremi. Hjelpestoffer: Smeltetabletter: Inneholder sukrose og aspartam som omdannes til fenylalanin. Kan være skadelig for pasienter med fenylketonuri. Bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, hereditær laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan svekke konsentrasjon og oppmerksomhet (særlig i innledende behandlingsfase). Pasienter som føler seg påvirket bør unngå å utføre potensielt farlige oppgaver som krever oppmerksomhet og god konsentrasjon, som å kjøre bil eller betjene maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A X11
Bør ikke gis samtidig med MAO-hemmere og pasienten bør heller ikke behandles med MAO-hemmer før 2 uker etter avsluttet behandling med mirtazapin. Samtidig administrering med andre serotonerge substanser (L-tryptofan, triptaner, tramadol, linezolid, metylenblått, SSRIer, venlafaksin, litium og preparater med johannesurt (prikkperikum)) kan føre til serotonergt syndrom. Forsiktighet tilrådes og en tettere klinisk overvåking er nødvendig når disse substansene kombineres med mirtazapin. Forsiktighet utvises når benzodiazepiner og andre sedativer (de fleste antipsykotika, antihistamin H1-antagonister, opioider) gis sammen med mirtazapin, pga. fare for økt sederende effekt. Kan øke alkoholens dempende effekt på CNS, og alkoholholdig drikke bør derfor unngås. INR bør overvåkes dersom warfarin gis samtidig med mirtazapin. Karbamazepin og fenytoin, kan fordoble clearance av mirtazapin. Når karbamazepin eller annen substans som induserer levermetabolisme gis samtidig med mirtazapin, kan det være nødvendig å øke mirtazapindosen. Hvis et slikt legemiddel seponeres, kan det være nødvendig å redusere mirtazapindosen. Samtidig administrering av mirtazapin og ketokonazol øker maks. plasmanivå og AUC for mirtazapin. Samtidig administrering av mirtazapin og cimetidin kan øke gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon av mirtazapin med >50%. Forsiktighet utvises og dosereduksjon vurderes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere, hiv-proteasehemmere, antimykotika av typen azolderivater, erytromycin, cimetidin eller nefazodon. Risikoen for QT-forlengelse og/eller ventrikulær arytmi (f.eks. torsades de pointes) kan øke ved samtidig bruk av legemidler som forlenger QTC-intervallet (f.eks. noen antipsykotika og antibiotika).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data indikerer ikke en økt risiko for misdannelser. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter av klinisk relevans, imidlertid er utviklingsmessig toksisitet observert. Data antyder at bruk av SSRI under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan gi økt risiko for persistent pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Selv om ingen studier har undersøkt sammenhengen mellom PPHN og mirtazapin, kan en mulig økt risiko ikke utelukkes mtp. den beslektede virkningsmekanismen. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide. Dersom mirtazapin brukes opptil eller kort tid før fødselen, anbefales postnatal overvåkning av den nyfødte for å gjøre rede for mulige effekter av avsluttet behandling.
Amming: Utskilles i morsmelk i kun svært små mengder ifølge dyrestudier og begrensede humandata. Fortsettelse/avbrytelse av amming/behandling bør avgjøres på bakgrunn av nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Dyrestudier viste ingen virkning på fertilitet.
Mirtazapin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensBenmargssvikt (granulocytopeni, agranulocytose, aplastisk anemi, trombocytopeni), eosinofili
Endokrine
Ukjent frekvensHyperprolaktinemi (og relaterte symptomer galaktoré og gynekomasti), uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon
Gastrointestinale
Svært vanligeMunntørrhet
VanligeDiaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Mindre vanligeOral hypoestesi
SjeldnePankreatitt
Ukjent frekvensMunnødem, økt spyttproduksjon
Generelle
VanligePerifert ødem, tretthet
Ukjent frekvensGeneralisert ødem, lokalt ødem
Hud
VanligeUtslett
Ukjent frekvensBulløs dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Kar
VanligeOrtostatisk hypotensjon
Mindre vanligeHypotensjon
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, myalgi, ryggsmerter
Ukjent frekvensRabdomyolyse
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, sedasjon, somnolens
VanligeLetargi, svimmelhet, tremor
Mindre vanligeParestesi, restless legs-syndrom, synkope
SjeldneMyoklonus
Ukjent frekvensDysartri, kramper (insulter), oral parestesi, serotonergt syndrom
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensUrinretensjon
Psykiske
VanligeAngst, forvirring, insomni, unormale drømmer
Mindre vanligeAgitasjon, hallusinasjon, mani, mareritt, psykomotorisk uro (inkl. akatisi, hyperkinesi)
SjeldneAggresjon
Ukjent frekvensSelvmordsatferd, selvmordstanker, somnambulisme
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeVektøkning, økt appetitt
Ukjent frekvensHyponatremi
Undersøkelser
SjeldneForhøyet serumtransaminaseaktivitet
Ukjent frekvensØkt CK
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleMunntørrhet
NevrologiskeHodepine, sedasjon, somnolens
Stoffskifte/ernæringVektøkning, økt appetitt
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
GenerellePerifert ødem, tretthet
HudUtslett
KarOrtostatisk hypotensjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi, ryggsmerter
NevrologiskeLetargi, svimmelhet, tremor
PsykiskeAngst, forvirring, insomni, unormale drømmer
Mindre vanlige
GastrointestinaleOral hypoestesi
KarHypotensjon
NevrologiskeParestesi, restless legs-syndrom, synkope
PsykiskeAgitasjon, hallusinasjon, mani, mareritt, psykomotorisk uro (inkl. akatisi, hyperkinesi)
Sjeldne
GastrointestinalePankreatitt
NevrologiskeMyoklonus
PsykiskeAggresjon
UndersøkelserForhøyet serumtransaminaseaktivitet
Ukjent frekvens
Blod/lymfeBenmargssvikt (granulocytopeni, agranulocytose, aplastisk anemi, trombocytopeni), eosinofili
EndokrineHyperprolaktinemi (og relaterte symptomer galaktoré og gynekomasti), uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon
GastrointestinaleMunnødem, økt spyttproduksjon
GenerelleGeneralisert ødem, lokalt ødem
HudBulløs dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Muskel-skjelettsystemetRabdomyolyse
NevrologiskeDysartri, kramper (insulter), oral parestesi, serotonergt syndrom
Nyre/urinveierUrinretensjon
PsykiskeSelvmordsatferd, selvmordstanker, somnambulisme
Stoffskifte/ernæringHyponatremi
UndersøkelserØkt CK
Bivirkninger ofte sett hos barn: Vektøkning, urticaria og hypertriglyseridemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Vanligvis milde. Dempet CNS-aktivitet med desorientering og forlenget sedasjon har vært rapportert sammen med takykardi og mild hyper- eller hypotensjon. Mulighet for mer alvorlige utfall (inkl. fatale tilfeller) ved svært høye doser, spesielt ved blandede overdoser. I disse tilfellene er også QT-forlengelse og torsades de pointes rapportert.
Behandling: Nødvendig symptomatisk og støttende behandling for vitale funksjoner. EKG-monitorering skal foretas. Aktivt kull eller mageskylling bør også overveies.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A X11

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Mirtazapin er en presynaptisk α2-antagonist som øker noradrenerg og serotonerg nevrotransmisjon. Den økte serotonerge nevrotransmisjonen er spesifikt mediert via 5-HT1-reseptorer ettersom 5-HT2- og 5-HT3-reseptorene blokkeres av mirtazapin. Begge enantiomerene av mirtazapin antas å bidra til den antidepressive effekten, S-enantiomeren ved å blokkere α2- og 5-HT2-reseptorer, og R-enantiomeren ved å blokkere 5-HT3-reseptorer. Den histamin H1-antagonistiske effekten er ansvarlig for preparatets sederende egenskaper. Har praktisk talt ingen antikolinerg aktivitet og kun begrenset effekt på det kardiovaskulære system, f.eks. ortostatisk hypotensjon (terapeutiske doser).
Absorpsjon: Raskt, biotilgjengelighet ca. 50%. Tmax ca. 2 timer. Lineær kinetikk ved anbefalt dosering. Matinntak påvirker ikke farmakokinetikken.
Proteinbinding: Ca. 85%.
Halveringstid: 20-40 timer. Lengre t1/2, opptil 65 timer, har vært observert. Kortere t1/2 er sett hos unge menn. Steady state nås etter 3-4 dager.
Metabolisme: Metaboliseres ved demetylering og oksidasjon, fulgt av konjugering. In vitro-data indikerer at CYP2D6 og CYP1A2 er involvert i dannelsen av 8-hydroksymetabolitten av mirtazapin. CYP3A4 er antatt å være ansvarlig for dannelsen av N-demetyl- og N-oksidmetabolittene. Demetylmetabolitten er farmakologisk aktiv og ser ut til å ha samme farmakokinetiske profil som modersubstansen.
Utskillelse: I urin og feces i løpet av få dager. Clearance kan være redusert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

Sist endret: 26.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.09.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Remeron, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 mg30 stk. (endose)
014159
Blå resept
Byttegruppe
140,40 (trinnpris 129,90)CSPC_ICON

Remeron-S, SMELTETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg30 stk. (endose)
010554
Blå resept
Byttegruppe
104,80CSPC_ICON
30 mg96 stk. (endose)
011050
Blå resept
Byttegruppe
369,60CSPC_ICON
45 mg96 stk. (endose)
011061
Blå resept
Byttegruppe
589,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (forhøyet iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.