Rekambys
Antiviralt middel, ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.
DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 900 mg: Hvert hetteglass (3 ml) inneh.: Rilpivirin 900 mg, poloksamer 338, sitronsyremonohydrat, glukosemonohydrat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid (til pH-justering og sikring av isotonisitet), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
I kombinasjon med kabotegravir injeksjonsvæske, til behandling av humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne som er virologisk supprimert (hiv-1-RNA <50 kopier/ml) på et stabilt antiretroviralt regime, uten eksisterende eller tidligere tegn på viral resistens mot, og ingen tidligere virologisk svikt med, legemidler i NNRTI- og INI-gruppen.Dosering
Behandlingen skal forskrives av lege med erfaring med behandling av hiv-infeksjon. Alle injeksjoner skal administreres av helsepersonell. Før behandlingsstart skal helsepersonell foreta en grundig utvelgelse av pasienter som samtykker til den nødvendige injeksjonsplanen, og informere dem om viktigheten av å møte til de oppsatte injeksjonstimene for å opprettholde viral suppresjon og redusere risikoen for viralt tilbakefall og mulig utvikling av resistens forbundet med glemte doser. Etter seponering av rilpivirin i kombinasjon med kabotegravirinjeksjon, er det nødvendig å etablere et alternativt, fullstendig suppressivt, antiretroviralt regime senest 1 måned etter siste månedlige rilpivirininjeksjon eller 2 måneder etter siste rilpivirininjeksjon ved dosering hver 2. måned. Se preparatomtale for kabotegravir for anbefalt kabotegravirdosering. Oppstart av behandling kan enten startes med oral behandling eller uten (direkte på injeksjon). For å vurdere toleransen kan helsepersonell og pasienten vurdere å benytte rilpivirintabletter som en oral startbehandling før oppstart av Rekambys-injeksjoner (se tabell 1), eller de kan starte behandling med Rekambys direkte (se tabell 2 og 3 for anbefalinger om hhv. månedlig dosering og dosering hver 2. måned).Tabell 1: Doseringsplan for oral startbehandling hos voksne:
Legemiddel |
I 1 måned (minst 28 dager), etterfulgt av innledende injeksjon1 |
---|---|
Rilpivirin |
25 mg 1 gang daglig til et måltid |
Kabotegravir |
30 mg 1 gang daglig |
Tabell 2: Anbefalt doseringsplan for månedlig i.m. injeksjon hos voksne:
|
Innledende injeksjon |
Påfølgende injeksjoner |
---|---|---|
Legemiddel |
Start injeksjon på siste dag av nåværende ART-behandling eller oral startbehandling (hvis det brukes) |
Én måned etter innledende injeksjon og deretter månedlig |
Rilpivirin |
900 mg |
600 mg |
Kabotegravir |
600 mg |
400 mg |
Tabell 3: Anbefalt doseringsplan for i.m. injeksjon hver 2. måned hos voksne:
|
Innledende injeksjoner |
Påfølgende injeksjoner |
---|---|---|
Legemiddel |
Start injeksjon på siste dag av nåværende ART-behandling eller oral startbehandling (hvis det brukes). 1 måned senere skal en andre innledende injeksjon administreres |
2 måneder etter siste innledende injeksjon og deretter hver 2. måned |
Rilpivirin |
900 mg |
900 mg |
Kabotegravir |
600 mg |
600 mg |
Tabell 4: Rilpivirin doseringsanbefalinger etter uteblitte injeksjoner eller oral behandling for pasienter ved månedlig dosering:
Tid siden siste injeksjon |
Anbefaling for rilpivirin |
---|---|
≤2 måneder |
Fortsett med plan for månedlig injeksjon med 600 mg (2 ml) snarest mulig. |
>2 måneder |
Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), og fortsett deretter å følge plan for månedlig injeksjon med 600 mg (2 ml). |
Tabell 5: Rilpivirin doseringsanbefalinger etter uteblitte injeksjoner eller oral behandling for pasienter ved dosering hver 2. måned:
Uteblitt injeksjons- |
Tid siden siste |
Anbefaling |
---|---|---|
Injeksjon 2 |
≤2 måneder |
Fortsett injeksjon med 900 mg (3 ml) snarest mulig og fortsett med plan for injeksjon hver 2. måned. |
|
>2 måneder |
Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), etterfulgt av en 2. innledende injeksjon à 900 mg (3 ml) 1 måned senere. Følg deretter plan for injeksjon hver 2. måned. |
Injeksjon 3 eller |
≤3 måneder |
Fortsett injeksjon med 900 mg (3 ml) snarest mulig og fortsett med plan for injeksjon hver 2. måned. |
|
>3 måneder |
Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), etterfulgt av en 2. innledende injeksjon à 900 mg (3 ml) 1 måned senere. Følg deretter plan for injeksjon hver 2. måned. |
- Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A eller B), men forsiktighet anbefales ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen tilgjengelige data for alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), og bruk er derfor ikke anbefalt.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom, skal kombinasjon av rilpivirin og en sterk CYP3A-hemmer kun brukes dersom fordel oppveier risiko. Forsøkspersoner med anslått ClCR <50 ml/minutt/1,73 m2 ble ikke inkludert i fase 3‑studiene. Ingen tilgjengelige data for forsøkspersoner på dialyse, men det forventes ingen forskjell i farmakokinetikk hos disse.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
- Eldre >65 år: Begrenset informasjon. Dosejustering ikke nødvendig.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis samtidig med følgende legemidler, da rilpivirins plasmakonsentrasjon kan reduseres signifikant (pga. CYP3A-enzyminduksjon), noe som kan medføre tap av terapeutisk effekt: Antiepileptika (karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin), antimykobakterielle midler (rifabutin, rifampicin, rifapentin), systemisk deksametason (unntatt enkeltdosebehandling), johannesurt (prikkperikum).Forsiktighetsregler
Resistensrisiko etter seponering: For å minimere risiko for utvikling av viral resistens er det nødvendig å etablere et alternativt, fullstendig suppressivt, antiretroviralt regime senest 1 måned etter siste månedlige injeksjon eller 2 måneder etter siste injeksjon ved dosering hver 2. måned. Ved mistanke om virologisk svikt skal et alternativt regime etableres snarest mulig. Langtidsvirkninger: Restkonsentrasjoner av rilpivirin kan forbli i systemisk sirkulasjon hos pasienten i lang tid (opptil 4 år hos enkelte), og dette skal tas hensyn til ved seponering. Baselinefaktorer forbundet med virologisk svikt: Før behandlingsoppstart skal det tas hensyn til at en kombinasjon av minst 2 av følgende baselinefaktorer kan være forbundet med økt risiko for virologisk svikt: Lagrede rilpivirinresistensmutasjoner, hiv-1 subtype A6/A1 og BMI ≥30 kg/m2. Tilgjengelige data indikerer at virologisk svikt oppstår oftere når disse pasientene behandles med dosering hver 2. måned sammenlignet med månedlig dosering. Hos pasienter med ufullstendig eller usikker behandlingshistorie uten resistensanalyse før behandling, skal det utvises forsiktighet ved BMI ≥30 kg/m2 eller hiv-1 subtype A6/A1. Reaksjoner etter injeksjon: Utilsiktet i.v. administrering kan medføre bivirkninger som følge av forbigående høy plasmakonsentrasjon. Alvorlige reaksjoner etter injeksjon er rapportert innen minutter etter injeksjon. Disse bivirkningene inkluderte symptomer som dyspné, bronkospasme, agitasjon, abdominalkramper, utslett/urtikaria, svimmelhet, flushing, svetting, oral nummenhet, blodtrykksendringer og smerter (f.eks. i rygg og thorax); hendelsene var svært sjeldne og begynte å opphøre noen minutter etter injeksjonen. Enkelte av pasientene fikk symptomatisk behandling, valgt av behandlende lege. Følg bruksanvisningen i pakningsvedlegget nøye. Observer pasienten en kort periode (ca. 10 minutter) etter injeksjonen. Ved reaksjon etter injeksjon skal pasienten overvåkes og behandles som klinisk indisert. Kardiovaskulært: Skal brukes med forsiktighet ved samtidig administrering av legemiddel med kjent risiko for torsades de pointes. Ved supraterapeutiske doser (75 og 300 mg 1 gang daglig) er oralt rilpivirin forbundet med forlengelse av QTC-intervallet i EKG. Oralt rilpivirin i anbefalt dose 25 mg 1 gang daglig er ikke forbundet med klinisk relevant effekt på QTC. Plasmakonsentrasjonen etter rilpivirininjeksjoner er sammenlignbar med den ved oral rilpivirinbehandling. Samtidig infeksjon med HBV/HCV: Pasienter med samtidig hepatitt B-infeksjon ble ekskludert fra rilpivirinstudier. Det anbefales ikke å starte med rilpivirin ved samtidig hepatitt B-infeksjon. Hos pasienter med samtidig hepatitt B-infeksjon som fikk oralt rilpivirin, var insidensen av leverenzymøkning høyere enn hos de som ikke hadde samtidig hepatitt B-infeksjon. Legen skal sjekke gjeldende retningslinjer for behandling av hiv-infeksjon hos pasienter med samtidig HBV-infeksjon. Data for pasienter med samtidig hepatitt C-infeksjon er begrensede. Hos pasienter med samtidig hepatitt C-infeksjon som fikk oralt rilpivirin, var insidensen av leverenzymøkning høyere enn hos de som ikke hadde samtidig hepatitt C-infeksjon. Farmakokinetisk eksponering av oralt og injisert rilpivirin hos pasienter med samtidig infeksjon var sammenlignbar med de uten samtidig hepatitt C-infeksjon. Overvåkning av leverfunksjon anbefales ved samtidig hepatitt C-infeksjon. Immunreaktiveringssyndrom: Ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART) hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt, kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller latente opportunistiske patogener som kan forårsake alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er vanligvis sett de første ukene eller månedene etter CART-oppstart. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumoni. Alle inflammatoriske symptomer skal evalueres og behandling innledes ved behov. Autoimmune sykdommer (slik som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er også rapportert i forbindelse med immunrekonstituering, men tid til forekomst er mer variabel, og disse hendelsene kan oppstå mange måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten skal informeres om at rilpivirin eller enhver annen antiretroviral terapi ikke kurerer hiv-infeksjonen, og at de fremdeles kan få opportunistiske infeksjoner og andre hiv-infeksjonsrelaterte komplikasjoner. Pasienten skal derfor fortsatt være under nøye klinisk overvåkning av lege med erfaring innen behandling av hiv-relaterte sykdommer. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal informeres om at fatigue, svimmelhet og somnolens kan oppstå.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Rekambys, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
900 mg | 1 stk. (hettegl.) 139539 |
7 118,70 | C |
04/2024
Sist endret: 03.06.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)