Rekambys

Janssen (Janssen-Cilag AS)


Antiviralt middel, ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.

J05A G05 (Rilpivirin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 900 mg: Hvert hetteglass (3 ml) inneh.: Rilpivirin 900 mg, poloksamer 338, sitronsyremonohydrat, glukosemonohydrat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid (til pH-justering og sikring av isotonisitet), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

I kombinasjon med kabotegravir injeksjonsvæske, til behandling av humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne som er virologisk supprimert (hiv-1-RNA <50 kopier​/​ml) på et stabilt antiretroviralt regime, uten eksisterende eller tidligere tegn på viral resistens mot, og ingen tidligere virologisk svikt med, legemidler i NNRTI- og INI-gruppen.
Norsk legemiddelhåndbok: Hiv‑infeksjon og aids
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandlingen skal forskrives av lege med erfaring med behandling av hiv-infeksjon. Alle injeksjoner skal administreres av helsepersonell. Før behandlingsstart skal helsepersonell foreta en grundig utvelgelse av pasienter som samtykker til den nødvendige injeksjonsplanen, og informere dem om viktigheten av å møte til de oppsatte injeksjonstimene for å opprettholde viral suppresjon og redusere risikoen for viralt tilbakefall og mulig utvikling av resistens forbundet med glemte doser. Etter seponering av rilpivirin i kombinasjon med kabotegravirinjeksjon, er det nødvendig å etablere et alternativt, fullstendig suppressivt, antiretroviralt regime senest 1 måned etter siste månedlige rilpivirininjeksjon eller 2 måneder etter siste rilpivirininjeksjon ved dosering hver 2. måned. Se preparatomtale for kabotegravir for anbefalt kabotegravirdosering. Oppstart av behandling kan enten startes med oral behandling eller uten (direkte på injeksjon). For å vurdere toleransen kan helsepersonell og pasienten vurdere å benytte rilpivirintabletter som en oral startbehandling før oppstart av Rekambys-injeksjoner (se tabell 1), eller de kan starte behandling med Rekambys direkte (se tabell 2 og 3 for anbefalinger om hhv. månedlig dosering og dosering hver 2. måned).
Oral startbehandling
Før behandlingsstart skal rilpivirintabletter, sammen med kabotegravirtabletter, tas i ca. 1 måned (minst 28 dager) for å vurdere hvordan rilpivirin og kabotegravir tolereres (se Forsiktighetsregler). 1 rilpivirintablett à 25 mg skal tas sammen med 1 kabotegravirtablett à 30 mg 1 gang daglig, til et måltid.
Tabell 1: Doseringsplan for oral startbehandling hos voksne:

Legemiddel

I 1 måned (minst 28 dager), etterfulgt av innledende injeksjon1

Rilpivirin

25 mg 1 gang daglig til et måltid

Kabotegravir

30 mg 1 gang daglig
1Se tabell 2 for doseringsplan for månedlig injeksjon og tabell 3 for doseringsplan for injeksjon hver 2. måned.
Dosering 1 gang i måneden
Innledende injeksjon: På den siste dagen med nåværende antiretroviral behandling eller oral startbehandling er den anbefalte innledende injeksjonsdosen 1 i.m. injeksjon av 900 mg (3 ml) rilpivirin. Påfølgende injeksjon: Etter den innledende injeksjonen er den anbefalte påfølgende injeksjonsdosen 1 månedlig i.m. injeksjon av 600 mg (2 ml) rilpivirin. Pasienten kan få injeksjoner opptil 7 dager før eller etter datoen i planen for månedlige injeksjoner.
Tabell 2: Anbefalt doseringsplan for månedlig i.m. injeksjon hos voksne:

 

Innledende injeksjon

Påfølgende injeksjoner

Legemiddel

Start injeksjon på siste dag av nåværende ART-behandling eller oral startbehandling (hvis det brukes)

Én måned etter innledende injeksjon og deretter månedlig

Rilpivirin

900 mg

600 mg

Kabotegravir

600 mg

400 mg
Dosering hver 2. måned
Innledende injeksjoner - 1 måneds intervall: På den siste dagen med nåværende antiretroviral behandling eller oral startbehandling er anbefalt innledende injeksjonsdose1 i.m. injeksjon med 900 mg (3 ml) rilpivirin. 1 måned senere skal en 2. i.m. injeksjon på 900 mg (3 ml) rilpivirin gis. Pasienten kan få den 2. injeksjonen opptil 7 dager før eller etter planlagt doseringsdato. Påfølgende injeksjoner - 2 måneders intervall: Etter de innledende injeksjonene er anbefalt påfølgende injeksjonsdose 1 i.m. injeksjon med 900 mg (3 ml) rilpivirin gitt hver 2. måned. Pasienten kan få injeksjoner opptil 7 dager før eller etter datoen i planen for injeksjoner hver 2. måned.
Tabell 3: Anbefalt doseringsplan for i.m. injeksjon hver 2. måned hos voksne:

 

Innledende injeksjoner

Påfølgende injeksjoner

Legemiddel

Start injeksjon på siste dag av nåværende ART-behandling eller oral startbehandling (hvis det brukes). 1 måned senere skal en andre innledende injeksjon administreres

2 måneder etter siste innledende injeksjon og deretter hver 2. måned

Rilpivirin

900 mg

900 mg

Kabotegravir

600 mg

600 mg
Doseringsanbefaling ved bytte fra månedlige injeksjoner til injeksjoner hver 2. måned
Ved bytte fra en plan med påfølgende månedlige injeksjoner til en plan med påfølgende injeksjoner hver 2. måned, skal pasienten få 1 i.m. injeksjon med 900 mg (3 ml) rilpivirin 1 måned etter siste påfølgende injeksjonsdose med 600 mg (2 ml) rilpivirin og deretter 900 mg (3 ml) hver 2. måned.
Doseringsanbefaling ved bytte fra injeksjoner hver 2. måned til månedlige injeksjoner
Ved bytte fra en plan med påfølgende injeksjoner hver 2. måned til en plan med påfølgende månedlige injeksjoner, skal pasienten få 1 i.m. injeksjon med 600 mg (2 ml) rilpivirin 2 måneder etter siste påfølgende injeksjonsdose med 900 mg (3 ml) rilpivirin, og deretter 600 mg (2 ml) hver måned.
Glemt​/​uteblitt dose Pasient som går glipp av et injeksjonsbesøk skal revurderes klinisk for å sikre at det er relevant å gjenoppta behandlingen. Se tabell 4 og 5 for doseringsanbefalinger etter en uteblitt injeksjon. Uteblitt injeksjon ved dosering 1 gang i måneden: Hvis en pasient planlegger å utsette en planlagt injeksjon >7 dager, kan daglig oral behandling (1 rilpivirintablett à 25 mg og 1 kabotegravirtablett à 30 mg) brukes som erstatning for opptil 2 påfølgende månedlige injeksjonsbesøk. Begrensede data er tilgjengelige om oralt overgangsregime med annen fullstendig suppressiv antiretroviral behandling (ART) (hovedsakelig INI-basert). 1. dose med oral behandling skal tas 1 måned (±7 dager) etter siste injeksjonsdose med rilpivirin og kabotegravir. Injeksjonsdosering skal gjenopptas den dagen oral dosering er fullført, som anbefalt i tabell 4. Ved behov for å dekke opp for >2 måneder, dvs. >2 uteblitte månedlige injeksjoner, skal et alternativt oralt regime innledes 1 måned (±7 dager) etter siste rilpivirininjeksjon.
Tabell 4: Rilpivirin doseringsanbefalinger etter uteblitte injeksjoner eller oral behandling for pasienter ved månedlig dosering:

Tid siden siste injeksjon

Anbefaling for rilpivirin

≤2 måneder

Fortsett med plan for månedlig injeksjon med 600 mg (2 ml) snarest mulig.

>2 måneder

Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), og fortsett deretter å følge plan for månedlig injeksjon med 600 mg (2 ml).
Uteblitt injeksjon ved dosering hver 2. måned: Hvis en pasient planlegger å utsette en planlagt injeksjon >7 dager, kan daglig oral behandling (1 rilpivirintablett à 25 mg og 1 kabotegravirtablett à 30 mg) brukes som erstatning for 1 besøk ved injeksjon hver 2. måned. Begrensede data er tilgjengelige om oralt overgangsregime med annen fullstendig suppressiv antiretroviral behandling (ART) (hovedsakelig INI-basert). 1. dose med oral behandling skal tas 2 måneder (±7 dager) etter siste injeksjonsdose med rilpivirin og kabotegravir. Injeksjonsdosering skal gjenopptas den dagen oral dosering er fullført, som anbefalt i tabell 5. Ved behov for å dekke opp for >2 måneder, dvs. >1 uteblitt injeksjon hver 2. måned, skal et alternativt oralt regime innledes 2 måneder (±7 dager) etter siste rilpivirininjeksjon.
Tabell 5: Rilpivirin doseringsanbefalinger etter uteblitte injeksjoner eller oral behandling for pasienter ved dosering hver 2. måned:

Uteblitt injeksjons-
besøk

Tid siden siste
injeksjon

Anbefaling

Injeksjon 2

≤2 måneder

Fortsett injeksjon med 900 mg (3 ml) snarest mulig og fortsett med plan for injeksjon hver 2. måned.

 

>2 måneder

Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), etterfulgt av en 2. innledende injeksjon à 900 mg (3 ml) 1 måned senere. Følg deretter plan for injeksjon hver 2. måned.

Injeksjon 3 eller
senere

≤3 måneder

Fortsett injeksjon med 900 mg (3 ml) snarest mulig og fortsett med plan for injeksjon hver 2. måned.

 

>3 måneder

Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), etterfulgt av en 2. innledende injeksjon à 900 mg (3 ml) 1 måned senere. Følg deretter plan for injeksjon hver 2. måned.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A eller B), men forsiktighet anbefales ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen tilgjengelige data for alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), og bruk er derfor ikke anbefalt.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom, skal kombinasjon av rilpivirin og en sterk CYP3A-hemmer kun brukes dersom fordel oppveier risiko. Forsøkspersoner med anslått ClCR <50 ml​/​minutt​/​1,73 m2 ble ikke inkludert i fase 3‑studiene. Ingen tilgjengelige data for forsøkspersoner på dialyse, men det forventes ingen forskjell i farmakokinetikk hos disse.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
  • Eldre >65 år: Begrenset informasjon. Dosejustering ikke nødvendig.
Tilberedning​/​Håndtering Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Skal ikke blandes med andre legemidler eller fortynningsvæsker. Før administrering skal hetteglasset oppnå romtemperatur (≤25°C), og kan oppbevares i esken ved romtemperatur i opptil 6 timer. Dersom det ikke brukes innen 6 timer, skal det kastes. Hetteglasset bør holdes godt og ristes kraftig i 10 sekunder. Deretter bør det snus opp ned og sjekkes at alt er resuspendert; suspensjonen skal se homogen ut. Dersom suspensjonen ikke er homogen, bør hetteglasset ristes på nytt. Små luftbobler er normalt å se. Etter at suspensjonen er trukket opp i sprøyten, skal injeksjonen gis snarest mulig, men den kan oppbevares i sprøyten i opptil 2 timer. Dersom det går >2 timer, skal legemidlet, sprøyten og nålen kastes.
Administrering Gis i.m., ventroglutealt (anbefalt) eller dorsoglutealt, se pakningsvedlegget. Forsiktighet skal utvises for å unngå utilsiktet injeksjon i en blodåre. Suspensjonen skal injiseres langsomt. Før administrering skal hetteglasset oppnå romtemperatur. Rilpivirin skal alltid injiseres samtidig med en kabotegravirinjeksjon (se preparatomtalen for kabotegravir), rekkefølgen er ikke viktig. Injeksjoner med rilpivirin og kabotegravir skal gis på separate injeksjonssteder i glutealregionen ved samme legebesøk. Helsepersonellet skal ta pasientens kroppsmasseindeks (BMI) i betraktning for å sikre at nålen er lang nok til å nå glutealmuskelen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis samtidig med følgende legemidler, da rilpivirins plasmakonsentrasjon kan reduseres signifikant (pga. CYP3A-enzyminduksjon), noe som kan medføre tap av terapeutisk effekt: Antiepileptika (karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin), antimykobakterielle midler (rifabutin, rifampicin, rifapentin), systemisk deksametason (unntatt enkeltdosebehandling), johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

Resistensrisiko etter seponering: For å minimere risiko for utvikling av viral resistens er det nødvendig å etablere et alternativt, fullstendig suppressivt, antiretroviralt regime senest 1 måned etter siste månedlige injeksjon eller 2 måneder etter siste injeksjon ved dosering hver 2. måned. Ved mistanke om virologisk svikt skal et alternativt regime etableres snarest mulig. Langtidsvirkninger: Restkonsentrasjoner av rilpivirin kan forbli i systemisk sirkulasjon hos pasienten i lang tid (opptil 4 år hos enkelte), og dette skal tas hensyn til ved seponering. Baselinefaktorer forbundet med virologisk svikt: Før behandlingsoppstart skal det tas hensyn til at en kombinasjon av minst 2 av følgende baselinefaktorer kan være forbundet med økt risiko for virologisk svikt: Lagrede rilpivirinresistensmutasjoner, hiv-1 subtype A6​/​A1 og BMI ≥30 kg​/​m2. Tilgjengelige data indikerer at virologisk svikt oppstår oftere når disse pasientene behandles med dosering hver 2. måned sammenlignet med månedlig dosering. Hos pasienter med ufullstendig eller usikker behandlingshistorie uten resistensanalyse før behandling, skal det utvises forsiktighet ved BMI ≥30 kg​/​m2 eller hiv-1 subtype A6​/​A1. Reaksjoner etter injeksjon: Utilsiktet i.v. administrering kan medføre bivirkninger som følge av forbigående høy plasmakonsentrasjon. Alvorlige reaksjoner etter injeksjon er rapportert innen minutter etter injeksjon. Disse bivirkningene inkluderte symptomer som dyspné, bronkospasme, agitasjon, abdominalkramper, utslett​/​urtikaria, svimmelhet, flushing, svetting, oral nummenhet, blodtrykksendringer og smerter (f.eks. i rygg og thorax); hendelsene var svært sjeldne og begynte å opphøre noen minutter etter injeksjonen. Enkelte av pasientene fikk symptomatisk behandling, valgt av behandlende lege. Følg bruksanvisningen i pakningsvedlegget nøye. Observer pasienten en kort periode (ca. 10 minutter) etter injeksjonen. Ved reaksjon etter injeksjon skal pasienten overvåkes og behandles som klinisk indisert. Kardiovaskulært: Skal brukes med forsiktighet ved samtidig administrering av legemiddel med kjent risiko for torsades de pointes. Ved supraterapeutiske doser (75 og 300 mg 1 gang daglig) er oralt rilpivirin forbundet med forlengelse av QTC-intervallet i EKG. Oralt rilpivirin i anbefalt dose 25 mg 1 gang daglig er ikke forbundet med klinisk relevant effekt på QTC. Plasmakonsentrasjonen etter rilpivirininjeksjoner er sammenlignbar med den ved oral rilpivirinbehandling. Samtidig infeksjon med HBV​/​HCV: Pasienter med samtidig hepatitt B-infeksjon ble ekskludert fra rilpivirinstudier. Det anbefales ikke å starte med rilpivirin ved samtidig hepatitt B-infeksjon. Hos pasienter med samtidig hepatitt B-infeksjon som fikk oralt rilpivirin, var insidensen av leverenzymøkning høyere enn hos de som ikke hadde samtidig hepatitt B-infeksjon. Legen skal sjekke gjeldende retningslinjer for behandling av hiv-infeksjon hos pasienter med samtidig HBV-infeksjon. Data for pasienter med samtidig hepatitt C-infeksjon er begrensede. Hos pasienter med samtidig hepatitt C-infeksjon som fikk oralt rilpivirin, var insidensen av leverenzymøkning høyere enn hos de som ikke hadde samtidig hepatitt C-infeksjon. Farmakokinetisk eksponering av oralt og injisert rilpivirin hos pasienter med samtidig infeksjon var sammenlignbar med de uten samtidig hepatitt C-infeksjon. Overvåkning av leverfunksjon anbefales ved samtidig hepatitt C-infeksjon. Immunreaktiveringssyndrom: Ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART) hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt, kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller latente opportunistiske patogener som kan forårsake alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er vanligvis sett de første ukene eller månedene etter CART-oppstart. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og​/​eller fokale mykobakterielle infeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumoni. Alle inflammatoriske symptomer skal evalueres og behandling innledes ved behov. Autoimmune sykdommer (slik som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er også rapportert i forbindelse med immunrekonstituering, men tid til forekomst er mer variabel, og disse hendelsene kan oppstå mange måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten skal informeres om at rilpivirin eller enhver annen antiretroviral terapi ikke kurerer hiv-infeksjonen, og at de fremdeles kan få opportunistiske infeksjoner og andre hiv-infeksjonsrelaterte komplikasjoner. Pasienten skal derfor fortsatt være under nøye klinisk overvåkning av lege med erfaring innen behandling av hiv-relaterte sykdommer. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal informeres om at fatigue, svimmelhet og somnolens kan oppstå.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Rilpivirin, i kombinasjon med kabotegravirinjeksjon, er tiltenkt som et komplett regime til behandling av hiv-1-infeksjon, og skal ikke administreres sammen med andre antiretrovirale hiv-1-legemidler. Informasjon om interaksjoner med andre antiretrovirale legemidler oppgis derfor ikke. Fra et interaksjonsperspektiv er det ingen begrensninger for bruk av andre antiretrovirale legemidler etter seponering av rilpivirin. Ved oral startbehandling med rilpivirin, og dersom glemte​/​uteblitte parenterale doser erstattes av oral rilpivirinbehandling, se preparatomtalen til rilpivirintabletter for informasjon om interaksjoner. Legemidler som påvirker rilpivirineksponering: Rilpivirin metaboliseres primært av CYP3A. CYP3A-induktorer eller -hemmere kan dermed påvirke rilpivirins clearance. Samtidig bruk av CYP3A-induktorer og -hemmere hhv. reduserer og øker plasmakonsentrasjonen av rilpivirin. CYP3A-induktorer kan dermed redusere rilpivirins terapeutiske effekt. Ved bruk av oralt rilpivirin er protonpumpehemmere kontraindisert. Samtidig bruk av klaritromycin eller erytromycin er ikke undersøkt; økt eksponering av rilpivirin forventes. Hvis mulig, skal alternativer som azitromycin vurderes. Rilpivirin skal brukes med forsiktighet ved samtidig administrering av legemidler med kjent risiko for torsades de pointes. Legemidler som påvirkes av rilpivirin: Det er lite sannsynlig at rilpivirin har klinisk relevant effekt på eksponeringen av legemidler som metaboliseres av CYP-enzymer. Ingen dosejustering nødvendig: Samtidig bruk antimykotika av azoltypen kan gi økt plasmakonsentrasjon av rilpivirin. Ingen dosejustering nødvendig ved oppstart av samtidig bruk av metadon og rilpivirin; klinisk overvåkning er imidlertid anbefalt, da justering av metadons vedlikeholdsdose kan være nødvendig hos enkelte pasienter. Rilpivirin skal ikke brukes: Karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital og fenytoin skal ikke brukes samtidig med rilpivirin, da dette kan medføre tap av terapeutisk effekt av rilpivirin (signifikant redusert plasmakonsentrasjon forventes). Rifabutin og rilpivirin skal ikke kombineres, da spesifikke doseringsanbefalinger ikke er fastslått; samtidig bruk vil sannsynligvis medføre tap av terapeutisk effekt av rilpivirin. Rifampicin eller preparater inneholdende johannesurt (prikkperikum) skal ikke kombineres med rilpivirin, da dette sannsynligvis vil medføre tap av terapeutisk effekt av rilpivirin. Systemisk deksametason (unntatt som enkeltdose) skal ikke kombineres med rilpivirin, da dette kan medføre tap av terapeutisk effekt av rilpivirin; alternativer bør vurderes, spesielt ved langtidsbruk.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetEffekt mht. graviditet er ukjent. Begrensede data. Data for oralt rilpivirin (utfallet av mellom 300-1000 graviditeter) indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-​/​neonatal toksisitet. En studie med 19 gravide behandlet med oralt rilpivirin i kombinasjon med et bakgrunnsregime under 2. og 3. trimester, og postpartum, viste lavere eksponering av oralt rilpivirin under graviditet, og virusmengden skal derfor overvåkes nøye dersom rilpivirin brukes under graviditet. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Rilpivirin er ikke anbefalt under graviditet med mindre forventet fordel oppveier mulig risiko. Et alternativ oralt regime skal vurderes i samsvar med gjeldende behandlingsretningslinjer. Etter seponering kan rilpivirin foreligge i systemisk sirkulasjon i opptil 4 år hos enkelte pasienter.
AmmingBasert på dyredata forventes det at rilpivirin vil skilles ut i human morsmelk, selv om dette ikke er bekreftet. Rilpivirin kan forekomme i human morsmelk i opptil 4 år hos enkelte pasienter etter seponering. For å unngå at spedbarnet smittes av hiv anbefales det at hiv-smittede kvinner ikke ammer.
FertilitetIngen data mht. human fertilitet. Ingen klinisk relevante effekter er sett i dyrestudier.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Begrenset erfaring fra overdosering.
BehandlingStøttende behandling som klinisk indisert, med overvåkning av vitale tegn og EKG (QT-intervall) etter behov. Da rilpivirin er sterkt proteinbundet, er det lite sannsynlig at dialyse i signifikant grad vil fjerne virkestoffet.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeAktiviteten medieres av ikke-kompetitiv hemming av hiv-1 revers transkriptase. Rilpivirin hemmer ikke humane cellulære DNA-polymerase α, β og γ.
AbsorpsjonRilpivirin depotinjeksjonsvæske har absorpsjonshastighetsbegrenset kinetikk (dvs. flip-flop-farmakokinetikk) som gir en langsom absorpsjon fra glutealmuskelen til systemisk sirkulasjon, noe som igjen medfører langvarig plasmakonsentrasjon. Etter en i.m. dose kan plasmakonsentrasjonen påvises 1. dag, og den øker gradvis til Cmax etter en median på 3-4 dager. Rilpivirin er påvist i plasma ≥52 uker etter administrering. Etter 1 år med injeksjoner månedlig eller hver 2. måned nås ca. 80% av eksponeringen ved steady state. Plasmaeksponeringen øker proporsjonalt eller litt mindre enn proporsjonalt med dosen, etter enkle og gjentatte i.m. injeksjoner ved doser 300-1200 mg.
ProteinbindingCa. 99,7%, primært til albumin.
FordelingTilsynelatende Vc​/​F etter i.m. administrering anslått til 132 liter, noe som gjenspeiler moderat distribusjon til perifert vev. Rilpivirin distribueres til cerebrospinalvæske (CSF).
HalveringstidGjennomsnittlig tilsynelatende t1/2 etter administrering er absorpsjonshastighetsbegrenset og anslått til 13-28 uker. Tilsynelatende plasmaclearance (CL​/​F) er anslått til 5,08 liter​/​time.
MetabolismeGjennomgår primært oksidativ metabolisme mediert av CYP3A.
UtskillelseI gjennomsnitt 85% og 6,1% av radioaktiviteten gjenfinnes i hhv. feces og urin etter administrering av oralt 14C-rilpivirin. I feces tilsvarte uendret rilpivirin i gjennomsnitt 25% av dosen. Kun spormengder av uendret rilpivirin (<1% av dosen) ble påvist i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Kjemisk og fysikalsk stabilitet er vist i 6 timer ved 25°C (se Tilberedning​/​Håndtering). Hetteglasset kan oppbevares i esken ved romtemperatur (høyst 25°C) i opptil 6 timer. Skal ikke settes tilbake i kjøleskap. Dersom det ikke brukes innen 6 timer, skal hetteglasset kastes. Etter at suspensjonen er trukket opp i sprøyten, skal injeksjonen administreres snarest mulig, men den kan oppbevares i sprøyten i opptil 2 timer. Dersom det går >2 timer, skal legemidlet, sprøyten og nålen kastes.

Andre opplysninger

Pakningen inneholder 1 injeksjonsnål.

 

Pakninger, priser og refusjon

Rekambys, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
900 mg 1 stk. (hettegl.)
139539

H-resept

 7 118,70 C

SPC (preparatomtale)

Rekambys DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 900 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.06.2023


Sist endret: 13.06.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)