Pranolol

Actavis


Ikke-selektiv betablokker.

C07A A05 (Propranolol)



TABLETTER 20 mg, 40 mg og 80 mg: Hver tablett inneh.: Propranololhydroklorid 20 mg, resp. 40 mg og 80 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Angina pectoris. Hypertensjon. Arytmier, spesielt ved supraventrikulær takykardi, for reduksjon av ventrikkelfrekvensen ved atrieflimmer og ved ventrikulære ekstraslag. Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt. Migreneprofylakse. Benign essensiell tremor. Symptomatisk ved tyreotoksikose. Som tilleggsmedikasjon til alfablokkerende preparater ved feokromocytom.

Dosering

Individuell dosering og lavest mulig effektiv dose.
Angina pectoris: Voksne: Startdose 20-40 mg 3 ganger daglig, gradvis økning med 1 ukes mellomrom. Vanlig vedlikeholdsdose 160-240 mg pr. dag. Når optimal døgndose er nådd, kan den forsøksvis gis som 2 enkeltdoser.
Hypertensjon: Voksne: Vanlig startdose er 80 mg pr. dag (1 tablett à 40 mg 2 ganger daglig). Dosen økes gradvis etter behov opp til 320 mg pr. dag. Før hver dosejustering bør behandlingen pågå 1-3 uker for å sikre at det nye blodtrykksnivået har stabilisert seg. Kan også kombineres med andre antihypertensiver.
Arytmier: Voksne: Initialt 10 mg 3-4 ganger daglig. Dosen kan økes til 40 mg 3-4 ganger daglig. Barn og ungdom: Dosering bør bestemmes individuelt og følgende er kun veiledende: 0,25-0,5 mg/kg 3-4 ganger daglig, som justeres etter respons. Maks. 1 mg/kg 4 ganger daglig. Total daglig dose skal ikke overskride 160 mg.
Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt: Voksne: Behandlingsstart bør skje innen 3 uker med 40 mg 4 ganger daglig. Vedlikeholdsbehandling: 160 mg daglig fordelt på 2-3 enkeltdoser.
Migreneprofylakse: Voksne: Startdose 20 mg 3 ganger daglig i 1 uke. Dosen økes deretter til vanlig vedlikeholdsdose: 40-60 mg 3 ganger daglig.
Benign essensiell tremor: Voksne: Startdose 20 mg 2-3 ganger daglig. Med 1 ukes mellomrom økes døgndosen med 20-40 mg. Vanlig vedlikeholdsdose 40 mg 3 ganger daglig. Eldre bør ha en døgndose <120 mg.
Symptomatisk ved tyreotoksikose: Voksne: 10-40 mg 3-4 ganger daglig.
Som tilleggsmedikasjon til alfablokkerende preparater ved feokromocytom: Se SPC.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Bør foregå langsomt, se Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises ved behandlingsstart og ved initialdoser pga. mulig økt plasmahalveringstid hos disse pasientene.
Administrering: Bør tas til samme tid hver dag. Tas fortrinnsvis til mat. Svelges hele. Kan også tygges. Kan også deles (delestrek) eller knuses.

Kontraindikasjoner

Bronkial astma eller annen obstruktiv lungesykdom. Sinusknutedysfunksjon eller AV-blokk grad II og III uten pacemaker. Ikke kompenserbar hjertesvikt. Kardiogent sjokk. Prinzmetals angina. Ubehandlet feokromocytom. Alvorlig brakyardi. Alvorlig hypotensjon. Alvorlig perifer arteriell insuffisiens. Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bruk av betablokkere kan utløse eller forverre hjertesvikt og obstruktiv lungesykdom. Ved hjertesvikt må myokardets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mht. utvikling av hjertesvikt. Betablokkere kan brukes med forsiktighet ved kompensert hjertesvikt. Betablokkere har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekten av digitalis. Betablokkere må brukes med forsiktighet ved hjerteblokk grad I. Dosen bør justeres ved symptomgivende bradykardi. Bronkospasme, pga. betablokker, kan vanligvis reverseres med en β2-agonist (f.eks. terbutalin) og/eller teofyllinderivat. Både i.v. administrering og inhalasjon av β2-agonist bør vurderes. Dosetitrering etter klinisk respons, høye doser kan være nødvendig. Betablokkere kan forverre arteriell insuffisiens, psoriasis og myasthenia gravis. Forsiktighet må utvises ved ukontrollert eller vanskelig innstillbar diabetes mellitus. Betablokkere kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi, tremor), og ikke-selektive betablokkere kan forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi. Tegn på tyreotoksikose kan maskeres, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Ev. anafylaktisk reaksjon på ulike allergener kan forsterkes. Adrenalin vil da ikke alltid gi ventet effekt. Forsiktighet bør utvises ved metabolsk acidose. Ved portahypertensjon kan propranolol øke risikoen for utvikling av hepatisk encefalopati. Ved feokromocytom må det gis alfablokker 1-3 døgn før behandlingsstart med betablokker. Denne behandlingen bør institueres på sykehus. Ved hypertensive kriser ved feokromocytom er behandlingen kun indisert ved takykardi. Ved brå seponering etter langvarig behandling kan kardial hypersensitivitet for adrenerg stimulering bl.a. gi økt smerte og mulig infarktutvikling, særlig ved iskemisk hjertesykdom. Forsiktighet må utvises ved generell anestesi. Betablokkere reduserer risikoen for arytmier ved anestesi, men kan gi nedsatt reflektorisk takykardi og økt risiko for hypotensjon. Anestetikum med minst mulig grad av negativ inotrop effekt bør velges. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye og ev. bradykardi pga. vagusdominans, korrigeres med i.v. administrering av atropin (1-2 mg). Pasienten bør informeres om at svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, kan nedsette reaksjonsevnen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Vedrørende interaksjon med generelle anestetika, se Forsiktighetsregler. Økt risiko for myokarddepresjon ved kombinasjon med klasse I antiarytmika og amiodaron. Betablokkere bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med kalsiumantagonister med negativ inotrop effekt (f.eks. verapamil, diltiazem) pga. fare for uttalt bradykardi og hypotensjon, særlig ved nedsatt ventrikkelfunksjon og/eller ledningsforstyrrelser. Ved overføring fra kalsiumantagonist til betablokker eller omvendt, må ny i.v. behandling ikke startes før det er gått minst 48 timer etter seponering av tidligere behandling. Samtidig behandling med kalsiumantagonister som er dihydropyridinderivater (f.eks. nifedipin), kan gi økt risiko for hypotensjon og kan føre til hjertesvikt ved latent kardial insuffisiens. Digitalisglykosider kombinert med betablokkere kan øke atrioventrikulær overledningstid. Dosejustering av perorale antidiabetika og insulin kan være nødvendig. Ved seponering ved bruk av både betablokkere og klonidin, må betablokkeren seponeres gradvis flere dager før seponering av klonidin. Dette for å redusere potensiell rebound hypertensiv krise, som følge av klonidinseponering. Ved overgang fra klonidin til betablokker må klonidin seponeres gradvis og betablokkerbehandling startes først flere dager etter klonidinseponering. Samtidig behandling med kolinesterasehemmere kan øke risikoen for bradykardi. Samtidig behandling med alfastimulerende adrenergika (f.eks. fenylpropranolamin, adrenalin) kan øke risikoen for blodtrykksøkning. Samtidig behandling med betastimulerende adrenergika, gir gjensidig redusert effekt. Samtidig bruk av enkelte NSAID (f.eks. indometacin, ibuprofen) og steroider kan redusere blodtrykkssenkende effekt av betablokkere. Samtidig bruk av ergotaminderivater kan hos enkelte øke risikoen for vasospastiske reaksjoner. Samtidig bruk av cimetidin eller hydralazin øker plasmakonsentrasjonen av propranolol. Tilførsel av propranolol under lidokaininfusjon kan øke plasmakonsentrasjonen av lidokain med ca. 30%, og kombinasjonen bør unngås. Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig behandling med f.eks. nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater som f.eks. klorpromazin) og antidepressiver (trisykliske og de fleste SSRI). Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av kinidin, propafenon, rifampicin, teofyllin, warfarin og tioridazin. Dosejustering kan være nødvendig pga. mulig påvirkning av blodkonsentrasjonene av disse.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Reduserer perfusjonen av placenta og kan forårsake fosterdød og prematur fødsel. Intrauterin vekstreduksjon er sett i forbindelse med tilførsel over lengre tid ved mild til moderat hypertensjon hos gravide. Har gitt økt fødselsvarighet og bradykardi hos foster og det nyfødte barnet. Hypoglykemi, hypotensjon, bilirubinemi samt hindret respons på anoksi hos den nyfødte er sett. Hjerte- og lungekomplikasjoner kan oppstå en tid etter partus. Barnet bør derfor overvåkes 48-72 timer etter fødsel, spesielt hvis betablokkere ikke har vært seponert 2-3 dager før fødsel. I dyrestudier er det sett redusert navlestrøm, redusert fostervekst, forsinket forbening og økt føtal og postnatal dødelighet. Skal bare brukes hvis fordelen av bruken oppveier risikoen for fosteret.
Amming: Går over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneAgranulocytose, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanligeDiaré, kvalme, oppkast
Generelle
VanligeKalde hender og føtter, tretthet/muskelsvakhet
SjeldneSvimmelhet
Hjerte
VanligeBradykardi1
SjeldneAV-blokk, forverring av hjertesvikt
Hud
SjeldneAlopesi, hudreaksjon (som utslett), psoriasislignende hudreaksjon/forverring av psoriasis, purpura
Kar
SjeldneOrtostatisk hypotensjon (ev. med synkope)
Luftveier
VanligeKortpustethet
SjeldneBronkospasme (hos pasienter med bronkial astma eller astma i anamnesen)
Nevrologiske
SjeldneParestesi
Psykiske
VanligeMareritt, søvnforstyrrelse
SjeldneDepresjon, forvirring, hallusinasjon, psykose
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensHypoglykemi hos barn (inkl. anfall knyttet til hypoglykemi)
Øye
SjeldneSynsforstyrrelse, tørre øyne

1Hjertefrekvens <50 slag/minutt ved hvile.

Enkelttilfeller av myasthenia gravis-lignende syndrom eller forverring av symptom ved myasthenia gravis er sett.
Enkelttilfeller av hyperhidrose er sett.
Økt innhold av antinukleære antistoffer (ANA) er sett, men klinisk relevans er uklar.
FrekvensBivirkning
Vanlige
GenerelleKalde hender og føtter, tretthet/muskelsvakhet
HjerteBradykardi1
LuftveierKortpustethet
PsykiskeMareritt, søvnforstyrrelse
Mindre vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, trombocytopeni
GenerelleSvimmelhet
HjerteAV-blokk, forverring av hjertesvikt
HudAlopesi, hudreaksjon (som utslett), psoriasislignende hudreaksjon/forverring av psoriasis, purpura
KarOrtostatisk hypotensjon (ev. med synkope)
LuftveierBronkospasme (hos pasienter med bronkial astma eller astma i anamnesen)
NevrologiskeParestesi
PsykiskeDepresjon, forvirring, hallusinasjon, psykose
ØyeSynsforstyrrelse, tørre øyne
Ukjent frekvens
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi hos barn (inkl. anfall knyttet til hypoglykemi)

1Hjertefrekvens <50 slag/minutt ved hvile.

Enkelttilfeller av myasthenia gravis-lignende syndrom eller forverring av symptom ved myasthenia gravis er sett.
Enkelttilfeller av hyperhidrose er sett.
Økt innhold av antinukleære antistoffer (ANA) er sett, men klinisk relevans er uklar.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Barn: 40 mg til 1-åring ga bradykardi, 150 mg til barn 2-3 år ga moderat intoksikasjon. Voksne: 2 g ga alvorlig og 3,2 g letal intoksikasjon.
Behandling: Nøye overvåking, spesielt mht. til bradykardi, hjerteblokk, blodtrykksfall, hypoglykemi, kramper, bronkokonstriksjon. Følgende antidoter er aktuelle: Atropin 1-2 mg i.v., kan ev. gjentas, barn 50 µg. Glukagon 50-150 µg/kg i.v. over 1 minutt, kort halveringstid (10 minutter) så dosen kan gjentas. Kan senere gis infusjon av 70 µg/kg/time (voksne 1-5 mg/time) i isoton glukose. Spesifikt antidot ved myokarddepresjon er prenalterol 10 mg langsomt i.v., gjentas med 3-5 minutters intervall til sirkulasjonen stabiliseres. Meget store doser kan være nødvendig.

Egenskaper

Klassifisering: Ikke-selektiv betareseptorblokker uten egenstimulerende effekt.
Virkningsmekanisme: Hovedmekanismen er konkurrerende hemming av katekolaminer ved adrenerge betareseptorer i hjerte-karsystemet. Ved reduksjon av hjertefrekvens og kontraktilitet nedsettes hjertets arbeid og dermed også oksygenbehovet. Øvrige mekanismer bak effektene er ikke endelig klarlagt.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig fra mage-tarmkanalen. Tmax ca. 1 time. Samtidig matinntak reduserer first pass-metabolisme og øker biologisk tilgjengelighet.
Proteinbinding: Ca. 90%.
Fordeling: Høyest konsentrasjon i lunger, lever, nyrer, hjerne. Stort og varierende Vd.
Halveringstid: Ca. 5 timer. Effektvarighet betydelig lengre enn t1/2, særlig ved hypertensjon.
Metabolisme: Hovedsakelig i leveren. Betydelig first pass-metabolisme.
Utskillelse: Hovedsakelig som metabolitter via nyrene.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Pranolol, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
20 mg100 stk. (boks)
048280
Blå resept
-
80,90C
40 mg100 stk. (boks)
048322
Blå resept
-
96,30C
80 mg100 stk. (boks)
048363
Blå resept
-
108,00C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 11.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.06.2018