Plasmalyte Glucos

Forsiktighetsregler

Elektrolyttbalanse: Ikke indisert ved hypokloremisk hypokalemisk alkalose, for primærbehandling av alvorlig metabolsk acidose eller for behandling av hypomagnesemi. Hyponatremi: Behandling med i.v. væske som har lavere natriumkonsentrasjon enn pasientens serumnatrium kan gi hyponatremi. Barn, pasienter med redusert cerebral kontroll, pasienter med ikke-osmotisk betinget vasopressinfrigjøring (f.eks. akutt sykdom, traumer, postoperativt stress, CNS-forstyrrelser) og pasienter behandlet med vasopressinagonist eller andre legemidler som kan senke serumnatrium, har særlig risiko for akutt hyponatremi, som kan gi akutt hjerneødem og livstruende hjerneskade. Hypermagnesemi eller risiko for hypermagnesemi: Parenterale magnesiumsalter bør brukes med forsiktighet ved mindre alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved myasthenia gravis. Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn på for høyt magnesiumnivå, spesielt ved eklampsi. Hypokalsemi: Gis med spesiell forsiktighet. Inneholder ikke kalsium, og økt pH i plasma pga. alkaliniserende effekt kan redusere konsentrasjonen av ionisert (ikke-proteinbundet) kalsium. Hyperkalemi eller risiko for hyperkalemi: Oppløsninger med kaliumsalter bør gis med forsiktighet ved hjertesykdom eller ved disposisjon for hyperkalemi, f.eks. nedsatt nyrefunksjon eller binyrebarksvikt, akutt dehydrering eller omfattende vevsødeleggelse som oppstår ved alvorlig forbrenning. Plasmakaliumnivå skal overvåkes spesielt nøye. Følgende kombinasjoner anbefales ikke da de øker kaliumkonsentrasjonen og kan gi potensielt dødelig hyperkalemi, særlig ved nyresvikt som øker den hyperkalemiske effekten: ACE-hemmere og, ved ekstrapolering, angiotensin II-reseptorantagonister (potensielt dødelig hyperkalemi), takrolimus eller ciklosporin. Kaliummangel: Preparatet er utilstrekkelig for å kompensere for alvorlig kaliummangel, og bør derfor ikke brukes. Væskebalanse/nyrefunksjon: Risiko for væskeoverskudd og/eller overskudd av oppløst stoff og elektrolyttforstyrrelser: Klinisk status og laboratorieparametre (væskebalanse, blod- og urinelektrolytter og syre-base-balanse) må overvåkes. Avhengig av volum og infusjonshastighet, kan i.v. administrering gi væskeoverskudd og overskudd av oppløst stoff som resulterer i overhydrering/hypervolemi. Høyt infusjonsvolum må derfor brukes under særlig overvåkning ved hjerte-, lunge- eller nyresvikt. Hypervolemi, overhydrering eller tilstander som gir natriumretensjon og ødem: Gis med spesiell forsiktighet. Oppløsninger med natriumklorid bør gis med forsiktighet ved hypertensjon, hjertesvikt, perifert ødem eller lungeødem, nedsatt nyrefunksjon, preeklampsi, aldosteronisme eller andre tilstander relatert til natriumretensjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: Gis med spesiell forsiktighet. Kan gi natrium- og/eller kalium- eller magnesiumretensjon. Syre-base-balansen: Alkalose eller risiko for alkalose: Gis med spesiell forsiktighet. Store mengder kan gi metabolsk alkalose pga. tilstedeværelsen av acetat og glukonationer. Andre advarsler: Overfølsomhets-/infusjonsreaksjoner inkl. anafylaktoide reaksjoner: Infusjonen må stoppes umiddelbart ved symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Egnede terapeutiske tiltak bør iverksettes iht. klinisk indikasjon. Oppløsninger med glukose bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot mais/-produkter. Administrering: Bruk i postoperativ periode, kort tid etter restitusjon etter nevromuskulær blokade, bør utføres med forsiktighet, da magnesiumsalter kan ha en recurariseringseffekt. Under parenteral langtidsbehandling må pasienten gis en passende ernæringsforsyning. Tilførsel av elektrolytter bør også tas i betraktning og justeres deretter. Diabetes/nedsatt nyrefunksjon: Glukosenivået bør nøye overvåkes. Insulin- og/eller kaliumbehovet kan endres. Hyperglykemi eller risiko for hyperglykemi: Brukes med forsiktighet ved nedsatt glukosetoleranse eller diabetes mellitus. Inneholder glukose og glukonat, og administrering av en mengde som overskrider kroppens metaboliseringskapasitet kan gi hyperglykemi. For å unngå hyperglykemi, bør ikke infusjonshastigheten overstige pasientens evne til å bruke glukose. Pga. glukoseinnholdet, bør ikke preparatet tilføres umiddelbart etter massiv blodoverføring (risiko for pseudoagglutinasjon). Administrering av glukoseholdige oppløsninger kan gi hyperglykemi. Preparatet bør derfor ikke brukes etter akutt iskemisk hjerneslag, da hyperglykemi har forverret hjerneiskemisk hjerneskade og svekket rekonvalesensen. Tidlig hyperglykemi er assosiert med dårlig utfall ved alvorlig traumatisk hjerneskade. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved hodeskader, spesielt i løpet av de første 24 timene etter traumet. Osmolaritet: Administrering av hyperosmotiske oppløsninger kan gi venøs irritasjon, inkl. flebitt. Gis med forsiktighet ved hyperosmolar tilstand. Interferens med laboratorietester: Falske, positive resultater ved bruk av Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test er sett. Positivt resultat bør tolkes med forsiktighet og bekreftes vha. andre diagnostiske metoder. Nyfødte, spesielt de som er født for tidlig og med lav fødselsvekt: Ved hyperglykemi bør glukoseadministrering reduseres og/eller insulin gis, eller insulindosen justeres. Nyfødte, spesielt de som er født for tidlig og med lav fødselsvekt, har økt risiko for hypo- eller hyperglykemi og trenger derfor nøye overvåkning under behandling med i.v. glukoseoppløsning for å sikre tilstrekkelig glykemisk kontroll og unngå langtidsbivirkninger. Hypoglykemi kan gi langvarige anfall, koma og hjerneskade. Hyperglykemi er assosiert med intraventrikulær blødning, sent innsettende bakterie- og soppinfeksjoner, retinopati hos premature, nekrotiserende enterokolitt, bronkopulmonal dysplasi, forlenget sykehusopphold og død. Infusjonshastighet og volum bestemmes av behandlende lege med erfaring med pediatrisk i.v. væsketerapi, og avhenger av pasientens alder, vekt, klinisk og metabolsk status, samt samtidig behandling. For å unngå fatal overinfusjon av i.v. oppløsning må spesiell oppmerksomhet rettes mot administreringsmåten. Ved bruk av sprøytepumpe til nyfødte skal ikke væskeposer forbli tilkoblet sprøyten. Ved bruk av infusjonspumpe må alle klemmer på administreringssettet være lukket før det tas ut av pumpen, eller pumpen slås av. Dette kreves uavhengig av om administreringssettet har en «anti-free-flow»-mekanisme eller ikke. Det i.v. infusjonsapparatet og administreringsutstyret må sjekkes ofte. Plasmaelektrolyttkonsentrasjonen bør overvåkes nøye hos barn, da de kan ha nedsatt evne til å regulere væske og elektrolytter.