FELLESKATALOGEN
INFUSJONSVÆSKE, oppløsning: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 5,26 g, kaliumklorid 0,37 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,3 g, natriumacetattrihydrat 3,68 g, natriumglukonat 5,02 g, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 140 mmol, K+ 5 mmol, Mg2+ 1,5 mmol, Cl- 98 mmol, acetat 27 mmol, glukonat 23 mmol. Osmolaritet: Ca. 295 mosmol/liter. pH: Ca. 7,4 (6,5-8).
Indikasjoner
Væskeerstatning ved operasjon og eksempelvis brann-/hodeskader, brudd, infeksjoner, og peritoneal irritasjon, hemoragisk sjokk og kliniske tilstander som krever rask blodtransfusjon, mild til moderat metabolsk acidose, også ved nedsatt laktatmetabolisme.Dosering
Voksne, eldre og ungdom ≥12 år
Væskebalanse, serumglukose og -natrium og andre elektrolytter bør overvåkes før og under behandling, særlig ved risiko for sykehuservervet hyponatremi, ved SIADH, og ved samtidig bruk av vasopressin eller -analoger. Overvåkning av serumnatrium er særlig viktig ved bruk av fysiologisk hypotone væsker. Infusjonshastighet og -volum avhenger av alder, vekt, klinisk tilstand og andre samtidige legemidler. Anbefalt dosering 500-3000 ml/24 timer.
Spedbarn, småbarn og barn
Bør initieres av lege med erfaring i bruk av i.v. væskebehandling. 0-10 kg: Opptil 100 ml/kg/24 timer. 10-20 kg: 1000 ml + (50 ml/kg over 10 kg)/24 timer. >20 kg: 1500 ml + (20 ml/kg over 20 kg)/24 timer.
Spesielle pasientgrupper
- Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, men bruk er beskrevet i litteratur.
- Eldre: Ved valg av infusjonsvæske, -volum og -hastighet, må det tas hensyn til at eldre generelt har større sannsynlighet for hjerte-, nyre- og leversykdom samt andre sykdommer eller samtidig legemiddelbehandling.
Tilberedning/Håndtering Se pakningsvedlegg. Kjemisk og fysisk stabilitet for tilsetninger må kontrolleres før bruk. Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere kan resultere i luftemboli hvis beholderen ikke er fullstendig tømt for luft før bruk. Bruk av i.v. administreringssett med lufting og med åpen luftventil kan resultere i luftemboli, og bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere.
Administrering Gis i.v. Kan gis før, under eller etter blodoverføring. Kan gis via perifer vene. Administreringshastighet hos voksne, eldre og ungdom: Vanligvis 40 ml/kg/24 timer. Under operasjoner kan hastighet være høyere, ca. 15 ml/kg/time. Administreringshastighet hos barn: 0-10 kg: 6-8 ml/kg/time. 10-20 kg: 4-6 ml/kg/time. >20 kg: 2-4 ml/kg/time.
Kontraindikasjoner
Hyperkalemi, nyresvikt, hjerteblokk, metabolsk- eller respiratorisk alkalose, hypoklorhydri. Overfølsomhet for innholdsstoffene.Forsiktighetsregler
Elektrolyttbalanse: Ikke indisert ved hypokloremisk hypokalemisk alkalose eller hypomagnesemi, eller som primær behandling av alvorlig metabolsk acidose. Risiko for hypermagnesemi: Parenterale magnesiumsalter må brukes med forsiktighet ved mindre alvorlige grader av nedsatt nyrefunksjon og ved myasthenia gravis. Pasienten må overvåkes for kliniske tegn på hypermagnesemi, særlig ved eklampsi. Hypokalsemi: Gis med spesiell forsiktighet. Preparatet inneholder ikke kalsium, og økt pH i plasma pga. alkaliserende effekt kan redusere konsentrasjonen av ionisert kalsium. Risiko for hyperkalemi: Oppløsninger med kaliumsalter må gis med forsiktighet ved hjertesykdom eller ved predisposisjon for hyperkalemi, f.eks. ved nyre- eller adrenokortikal svikt, akutt dehydrering eller omfattende vevsskader, som ved alvorlige brannskader. Kaliumplasmanivå overvåkes spesielt nøye. Følgende kombinasjoner anbefales ikke da de øker kaliumplasmakonsentrasjonen og kan føre til potensiell dødelig hyperkalemi, særlig ved nyresvikt som øker den hyperkalemiske effekten: 1) Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika (amilorid, kaliumkanrenoat, spironolakton, triamteren), 2) ACE-hemmere og, ved ekstrapolering, angiotensin II-reseptorantagonister (potensiell dødelig hyperkalemi) og 3) takrolimus, ciklosporin. Kaliummangel: Preparatets kaliumkonsentrasjon er utilstrekkelig for å kompensere for alvorlig kaliummangel, og bør ikke brukes til dette formål. Risiko for væskebelastning og/eller elektrolyttforstyrrelser: Klinisk status og laboratorieparametre (væskebalanse, blod- og urinelektrolytter samt syre-basebalanse) må overvåkes. Avhengig av volum og infusjonshastighet, kan i.v. administrering gi overbelastning av væske og elektrolytter, som resulterer i overhydrering/hypervolemi. Et høyt infusjonsvolum må brukes under særskilt overvåkning ved hjerte-, lunge- eller nyresvikt. Ved hjerte- eller lungesvikt og ved økt vasopressinutskillelse (inkl. SIADH) må stort volum kun gis ved nøye oppfølging pga. risiko for sykeshuservervet hyponatremi. Hyponatremi: Pasienter med økt vasopressinutskillelse (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, postoperativt stress, infeksjoner, brannskader og CNS-sykdommer), pasienter med hjerte-, lever- og nyresykdommer og pasienter som får vasopressin eller -analoger er spesielt utsatt for akutt hyponatremi etter infusjon med hypoton væske. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning, kortikal kontusjon og hjerneødem) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi. Hypervolemi/overhydrering, eller tilstander som gir natriumretensjon og ødem: Gis med særlig forsiktighet. Oppløsninger med natriumklorid må gis med forsiktighet ved hypertensjon, hjertesvikt, perifert ødem eller lungeødem, svekket nyrefunksjon, pre-eklampsi, aldosteronisme eller andre tilstander assosiert med natriumretensjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: Gis med særlig forsiktighet. Kan gi natrium- og/eller kalium- eller magnesiumretensjon. Risiko for alkalose: Gis med særlig forsiktighet. Kan gi metabolsk alkalose pga. innhold av acetat og glukonationer. Overfølsomhets-/infusjonsreaksjoner, inkl. anafylaktoide reaksjoner: Infusjonen stanses umiddelbart ved tegn/symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Klinisk indiserte behandlingstiltak iverksettes. Administrering etter nevromuskulær blokk: Bruk i postoperativ periode, kort etter restitusjon etter nevromuskulær blokk, utføres med forsiktighet da magnesiumsalter kan føre til recurariseringseffekt. Ved samtidig parenteral ernæring må elektrolyttilførselen tas hensyn til og ev. justeres. Interferens med laboratorietester for oppløsninger som inneholder glukonat: Falske, positive testresultater ved bruk av Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test er sett. Positive testresultater bør tolkes med forsiktighet og bekreftes ved bruk av andre diagnostiske metoder.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Nøye individuell nytte-/risikovurdering skal utføres før bruk ved graviditet/amming. Skal brukes med særlig forsiktighet under fødsel, spesielt i kombinasjon med oksytocin, pga. risiko for hyponatremi.FertilitetIngen informasjon.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
Overforbruk/for rask administrering kan føre til vann- og natriumoverbelastning med risiko for ødem, særlig ved nedsatt saltutskillelse fra nyrene. Ekstra nyredialyse kan være nødvendig.SymptomerHyperkalemi: Parestesi i ekstremiteter, muskelsvakhet, paralyse, arytmi, hjerteblokk, hjertestans, mental forvirring. Hypermagnesemi: Tap av dype senereflekser og pustebesvær, kvalme, oppkast, flushing, tørste, hypotensjon pga. perifer vasodilatasjon, somnolens, forvirring, muskelsvakhet, bradykardi, koma og hjertestans. Hypokalemi og metabolsk acidose, særlig ved nyresvikt: Humørsvingninger, tretthet, kortpustethet, muskelsvakhet og uregelmessige hjerteslag. Muskelhypertoni, rykninger og tetani kan utvikle seg (ved hypokalsemi).
BehandlingHvis annet legemiddel er tilsatt oppløsningen, vil tegn og symptomer på overinfusjon være relatert til legemidlet. Ved utilsiktet overinfusjon må behandlingen avbrytes, og pasienten observeres. Relevante symptomatiske og støttende tiltak iverksettes etter behov. Hyperkalemi: Tilførsel av kalsium, insulin (med glukose), natriumhydrogenkarbonat, utveksling av resiner eller dialyse. Hypermagnesemi: Pustehjelp, kalsiumklorid gitt i.v., tvunget diurese med mannitolinfusjoner. Hypokalemi og metabolsk acidose, særlig ved nyresvikt: Hensiktsmessig korrigering av væske- og elektrolyttbalansen.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeUtvidelse av det ekstracellulære rom; både interstitiell- og intravaskulær væske. Natriumacetat og glukonat er hydrogenkarbonatproduserende salter, og som sådan alkaliniserende stoffer.
Pakninger, priser og refusjon
Plasmalyte, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 10 × 1000 ml (plastpose, viaflo) 027505 |
- |
379,20 | C | |
| 20 × 500 ml (plastpose, viaflo) 145648 |
- |
677,60 | C |
Individuell refusjon
Infusjonsoppløsninger ved dehydrering eller til parenteral ernæring
Legemidler: Infusjonsoppløsninger og infusjonskonsentrater (flere ulike)
Indikasjon: Dehydrering som er så alvorlig at parenteral behandling med elektrolytter er nødvendig. Sykdom som er så alvorlig at parenteral ernæring er nødvendig.
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
15.12.2023
Sist endret: 07.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)