Pegasys

Interferon.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 135 μg og 180 μg: 1 ferdigfylt sprøyte (0,5 ml) inneh.: Peginterferon alfa-2a 135 μg, resp. 180 μg, natriumklorid, polysorbat 80, benzylalkohol, natriumacetat, eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Kronisk hepatitt B (CHB): Voksne: Behandling av hepatitt B envelope antigen (HBeAg)-positiv eller HBeAg-negativ CHB hos voksne med kompensert leversykdom og tegn på viral replikasjon, økt ALAT og histologisk verifisert leverinflammasjon og/eller fibrose. Barn og ungdom ≥3 år: Behandling av HBeAG-positiv CHB hos ikke-cirrhotiske barn og ungdom ≥3 år med tegn på viral replikasjon og vedvarende forhøyede serum-ALAT-nivåer. Kronisk hepatitt C (CHC): Voksne: I kombinasjon med andre legemidler til behandling av CHC hos voksne med kompensert leversykdom. For hepatitt C-virus (HCV) genotype spesifikk aktivitet, se Dosering og Egenskaper. Barn og ungdom ≥5 år: Pegasys i kombinasjon med ribavirin er indisert ved behandling av CHC hos barn og ungdom ≥5 år, som tidligere ikke er behandlet og som er HCV-RNA-positive. Ved beslutning om å starte behandling i barndommen, er det viktig å overveie veksthemming indusert av kombinasjonsbehandling. Reversibiliteten av veksthemming er usikker. Beslutningen om behandling bør tas i hvert enkelt tilfelle.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør startes av lege med erfaring fra behandling av pasienter med hepatitt B eller C. Monoterapi ved hepatitt C bør kun vurderes i tilfeller av kontraindikasjon mot andre legemidler. For behandlingsvarighet ved kombinasjon med andre legemidler; se også Felleskatalogteksten for det andre legemidlet.

Kronisk hepatitt B (CHB) hos voksne

Anbefalt dose og behandlingsvarighet for både HBeAg-positive og HBeAg-negative pasienter er 180 μg 1 gang pr. uke i 48 uker. For informasjon om prediktive verdier for respons under behandling, se SPC.

Kronisk hepatitt C (CHC) - tidligere ubehandlede voksne pasienter

Anbefalt dosering er 180 μg peginterferon alfa-2a s.c. 1 gang pr. uke i kombinasjon med ribavirin eller som monoterapi. Behandlingsvarighet ved kombinasjon med ribavirin: Er avhengig av pasientens virale genotype. Pasienter infisert med HCV genotype 1 og som har detekterbare HCV-RNA ved uke 4, bør få behandling i 48 uker. Behandling i 24 uker kan overveies hos pasienter infisert med genotype 1 med lavt virustall (LVL) (≤800 000 IE/ml) ved behandlingsstart, eller genotype 4, og er HCV-RNA-negative etter 4 ukers behandling, og forblir HCV-RNA-negative etter 24 ukers behandling. 24 ukers behandling er assosiert med høyere risiko for tilbakefall. Det bør derfor tas hensyn til toleranse for kombinasjonsterapi og prognostiske tilleggsfaktorer, som grad av fibrose. Forkortet behandlingsvarighet hos pasienter med genotype 1 med høyt virustall (HVL) (>800 000 IE/ml) ved behandlingsstart, og som er HCV-RNA-negative etter 4 ukers behandling, og forblir HCV-RNA-negative etter 24 ukers behandling, bør vurderes med enda større forsiktighet, siden dette signifikant kan påvirke den vedvarende virologiske responsen negativt. Pasienter infisert med genotype 2/3 og som har detekterbar HCV-RNA ved uke 4, uavhengig av virustall før behandling, bør behandles i 24 uker. Behandling i kun 16 uker kan vurderes til utvalgte pasienter infisert med genotype 2/3 med LVL (≤800 000 IE/ml) før behandlingsstart og som blir HCV-negative etter 4 ukers behandling, og forblir negative ved uke 16. Generelt kan 16 ukers behandling forbindes med redusert mulighet for respons og med høyere risiko for tilbakefall enn 24 ukers behandling. Hos disse pasientene bør tålbarheten overfor kombinasjonsterapi, og tilstedeværelse av kliniske og prognostiske faktorer i tillegg, som grad av fibrose, tas i betraktning ved vurdering av avvik fra standard 24 ukers behandlingsvarighet. Forkortet behandlingsvarighet for pasienter med genotype 2/3 med HVL (>800 000 IE/ml) før behandling og som blir HCV-negative etter 4 uker, bør vurderes med enda større forsiktighet, siden dette signifikant kan påvirke den vedvarende virologiske responsen negativt. For pasienter med genotype 5 eller 6 anbefales kombinasjonsterapi med 1000-1200 mg ribavirin i 48 uker.

Genotype	Behandlingsvarighet
Genotype 1 LVL² med RVR¹	24 uker eller 48 uker
Genotype 1 HVL³ med RVR¹	48 uker
Genotype 4 med RVR¹	24 uker eller 48 uker
Genotype 1 eller 4 uten RVR¹	48 uker
Genotype 2/3 uten RVR⁴	24 uker
Genotype 2/3 LVL med RVR⁴	16 uker eller 24 uker
Genotype 2/3 HVL med RVR⁴	24 uker

¹RVR = rask virologisk respons (udetekterbar HCV-RNA) etter 4 og 24 uker ²LVL = ≤800 000 IE/ml ³HVL = >800 000 IE/ml ⁴RVR = rask virologisk respons (udetekterbar HCV-RNA) ved uke 4Total klinisk nytte av forkortet initiell behandling i 16 uker istedenfor 24 uker er ukjent, tatt i betraktning behovet for ny behandling hos ikke-respondere og pasienter med tilbakefall. Behandlingsvarighet ved monoterapi: 48 uker.

Kronisk hepatitt C (CHC) – tidligere behandlede voksne pasienter

Anbefalt dosering er 180 µg peginterferon alfa-2a s.c. 1 gang pr. uke i kombinasjon med ribavirin. For pasienter <75 kg og ≥75 kg, gis hhv. 1000 mg og 1200 mg ribavirin daglig, uavhengig av genotype. Pasienter med påviselig virus etter 12 uker, bør seponere behandlingen. Anbefalt total behandlingsvarighet er 48 uker. For pasienter infisert med genotype 1-virus, og som tidligere ikke har respondert på behandling med peginterferon og ribavirin, er anbefalt total behandlingsvarighet 72 uker.

Hiv-HCV koinfiserte voksne pasienter

Anbefalt dosering for peginterferon alfa-2a, alene eller i kombinasjon med ribavirin, er 180 µg s.c. 1 gang pr. uke i 48 uker. For pasienter infisert med HCV genotype 1 <75 kg og ≥75 kg, gis hhv. 1000 mg og 1200 mg ribavirin daglig. For pasienter infisert med andre HCV genotyper enn genotype 1, gis 800 mg ribavirin daglig.

Dosejusteringer hos voksne ved bivirkninger

Ved moderate til alvorlige bivirkninger (vurdert klinisk eller ved laboratorieprøver) er det ofte tilstrekkelig å justere dosen til 135 µg, ev. ned til 90 µg eller 45 µg. Hematologiske: Dosereduksjon anbefales hos voksne hvis absolutt antall nøytrofiler (ANC) er >500-<750 celler/mm³. For pasienter med ANC <500 celler/mm³ bør behandlingen avbrytes inntil ANC-verdien er >1000 celler/mm³. Behandlingen kan da gjenopptas med 90 µg peginterferon alfa-2a. Dosereduksjon til 90 µg anbefales hvis antall trombocytter er >25 000-<50 000 celler/mm³. Seponering av behandlingen anbefales hvis antall trombocytter faller til <25 000 celler/mm³. Se SPC for tabell og ytterligere informasjon. Ved ribavirinintoleranse bør Pegasys monoterapi fortsette. Leverfunksjon: Varierende, abnorme verdier i leverfunksjonstester er vanlig hos pasienter med CHC. Hvis en ev. økning i ALAT er progressiv eller vedvarende, bør dosen initialt reduseres til 135 µg. Hvis ALAT-verdien likevel fortsetter å øke progressivt, eller følges av økt bilirubin eller tegn på leversvikt, bør behandlingen seponeres. Ved CHB bør behandling bør normalt ikke initieres dersom ALAT er >10 ganger den øvre referansegrensen, da dette kan indikere «immunclearance». Ved oppblussinger i ALAT bør det overveies å fortsette behandlingen med hyppigere monitorering av leverfunksjon. Dersom dosen er redusert eller holdt tilbake, kan behandling startes opp igjen så snart oppblussingen avtar.

Barn og ungdom med CHB eller CHC

Pasienter som starter behandling før fylte 18 år, bør opprettholde den pediatriske doseringen inntil behandlingen er ferdig. Dosering baseres på kroppsoverflateareal (BSA). Behandlingsvarighet for barn og ungdom ≥3 år med CHB: Anbefalt behandlingstid ved CHB er 48 uker. Før behandling av CHB startes, bør vedvarende forhøyede ALAT-nivåer i serum ha blitt dokumentert. Behandlingsvarighet for barn og ungdom ≥5 år med CHC: Behandlingsvarighet i kombinasjon med ribavirin ved CHC avhenger av viral genotype. Pasienter infisert med viral genotype 2 eller 3 bør få behandling i 24 uker, mens pasienter infisert med noen av de andre genotypene bør få behandling i 48 uker. Pasienter som fortsatt har detekterbare nivåer av HCV-RNA, til tross for en initiell behandling i 24 uker, bør avbryte behandlingen, fordi det er lite sannsynlig at de vil oppnå en vedvarende virologisk respons ved fortsatt behandling. Doseringsanbefalinger for barn og ungdom ≥3 år med CHB eller barn og ungdom ≥5 år med CHC:

Kroppsoverflateareal (BSA) (m²)		Ukentlig dose (μg)
CHC	CHB
0,71-0,74	0,54-0,74	65
0,75-1,08	0,75-1,08	90
1,09-1,51	1,09-1,51	135
>1,51	>1,51	180

Dosejusteringer ved bivirkninger hos barn og ungdom med CHC eller CHB

Basert på toksisitet kan det foretas dosejusteringer opp til 3 nivåer før doseringsavbrudd eller seponering vurderes. Anbefalt dosejusteringer for barn og ungdom med CHC eller CHB:

Startdose (μg)	1. nivå reduksjon (μg)	2. nivå reduksjon (μg)	3. nivå reduksjon (μg)
65	45	30	20
90	65	45	20
135	90	65	30
180	135	90	45

Dosejusteringer ved toksisitet (nøytropeni, trombocytopeni, ALAT) hos barn og ungdom med CHC eller CHB

Se SPC for tabell.

Dosejusteringer hos barn og ungdom >5 år med CHC ved kombinasjonsbehandling med Pegasys og ribavirin

Anbefalt ribavirindose er basert på pasientens kroppsvekt, med en dose på 15 mg/kg/dag som mål, fordelt på 2 daglige doser. Se følgende doseringsskjema under med bruk av ribavirin tabletter 200 mg. Ribavirintablettene skal ikke deles. Ribavirin doseringsanbefalinger for barn og ungdom >5-17 år med CHC:

Kroppsvekt (kg)	Daglig dose ribavirin (ca. 15 mg/kg/dag)	Antall ribavirin tabletter à 200 mg
23-33	400 mg/dag	1 tablett morgen 1 tablett kveld
34-46	600 mg/dag	1 tablett morgen 2 tabletter kveld
47-59	800 mg/dag	2 tabletter morgen 2 tabletter kveld
60-74	1000 mg/dag	2 tabletter morgen 3 tabletter kveld
≥75	1200 mg/dag	3 tabletter morgen 3 tabletter kveld

Det er viktig å bemerke at ribavirin aldri skal gis som monoterapi. Med mindre noe annet er nevnt, bør håndtering av alle andre bivirkninger følge anbefalingene for voksne. Hos barn og ungdom, vil ribavirin behandlingsrelatert toksisitet (f.eks. anemi), som plutselig oppstår under behandling, håndteres ved reduksjon av full dose. Nivåer av dosereduksjon av ribavirin finnes i tabell 8, se SPC.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet og effekt er dokumentert ved kompensert cirrhose (f.eks. Child-Pugh A), men er ikke utredet ved dekompensert cirrhose (f.eks. Child-Pugh B eller C eller blødende øsofagusvaricer).
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig hos voksne med lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Hos voksne med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt anbefales redusert dose på 135 µg 1 gang pr. uke. Pasienter med redusert nyrefunksjon bør monitoreres nøye, slik at dosen kan reduseres hvis bivirkninger oppstår.
Barn: Kontraindisert hos barn <3 år pga. hjelpestoffet benzylalkohol. Det er begrenset erfaring med behandling av barn med HCV i alderen 3-5 år, eller som har mislyktes med adekvat behandling tidligere. Det finnes ingen data for pediatriske pasienter koinfisert med HCV/hiv eller med svekket nyrefunksjon.

Tilberedning/Håndtering Se pakningsvedlegget.

Administrering Til engangsbruk. Administreres s.c. i abdomen eller lår. Bruksanvisning for administrering gis i pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet, alfa-interferoner eller noen av hjelpestoffene. Autoimmun hepatitt. Alvorlig leversykdom eller dekompensert levercirrhose. Nyfødte og barn <3 år (pga. benzylalkohol). Sykehistorie med alvorlig tidligere hjertesykdom, inkl. ustabil eller ukontrollerbar hjertesykdom, i løpet av siste 6 måneder. Hiv-HCV-pasienter med cirrhose og Child-Pugh-verdi ≥6, unntatt når dette skyldes indirekte hyperbilirubinemi forårsaket av legemidler som atazanavir og indinavir. Kombinasjon med telbivudin. Pediatriske pasienter, med eksisterende eller tidligere alvorlig psykiatrisk lidelse, spesielt alvorlig depresjon, selvmordstanker eller selvmordsforsøk.

Forsiktighetsregler

Psykiatri og CNS: Alvorlige CNS-effekter, spesielt depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk er observert hos noen pasienter under og etter avsluttet behandling. Andre CNS-effekter inkl. aggressiv atferd (noen ganger rettet mot andre sånn som drapstanker), bipolare lidelser, mani, forvirring og endret mental status er observert for alfainterferoner. Pasienter skal kontrolleres nøye for tegn og symptomer på psykiatriske lidelser. Dersom symptomer på psykiatriske lidelser forekommer, skal potensiell alvorlighetsgrad av disse bivirkningene vurderes mot behovet for behandling. Hvis psykiatriske symptomer vedvarer eller forverres, eller selvmordstanker oppdages, anbefales det at behandlingen avbrytes og at pasienten følges opp med psykiatrisk intervensjon dersom dette er hensiktsmessig. Dersom behandling vurderes som nødvendig hos pasienter med eksisterende eller tidligere alvorlige psykiatriske lidelser, skal det kun startes opp etter å ha sørget for passende individualisert diagnostikk og terapeutisk oppfølging av den psykiatriske lidelsen. Bruk av Pegasys til barn og ungdom med eksisterende eller tidligere psykiatriske lidelser er kontraindisert. HCV-pasienter med rusproblemer (alkohol, cannabis o.l.) har økt risiko for å utvikle eller forverre eksisterende psykiatriske lidelser ved interferon alfa-behandling. Dersom behandling anses nødvendig hos disse pasientene, bør eksisterende samtidig psykiatrisk sykdom og mulighet for annen stoffbruk vurderes nøye, og håndteres adekvat før behandlingsstart. Om nødvendig bør en tverrfaglig tilnærming vurderes, inkl. psykiatrisk helsepersonell eller en spesialist på avhengighet, for å evaluere, behandle og følge opp pasienten. Pasienter bør overvåkes nøye under og etter avsluttet behandling. Tidlig intervensjon er anbefalt ved tilbakefall eller utvikling av psykiatriske lidelser og stoffbruk. Vekst og utvikling (barn og ungdom): I løpet av behandling med Pegasys +/- ribavirin som varte i opptil 48 uker hos pasienter i alderen 3-17 år, var vekttap og veksthemming vanlig. Det er viktig å ta i betraktning at behandlingen med Pegasys +/- ribavirin medfører en veksthemming i løpet av behandlingen, reversibiliteten av dette er usikker. Risikoen for veksthemming bør veies opp mot sykdommens karakter hos barnet, slik som bevis for sykdomsprogresjon (særlig fibrose), komorbiditeter som kan ha negativ påvirkning av sykdomsprogresjon (slik som hiv koinfeksjon), så vel som prognostiske responsfaktorer (for HBV-infeksjon hovedsakelig HBV genotype og ALAT-nivåer, for HCV-infeksjon hovedsakelig HCV-genotype og HCV-RNA-nivåer). Når det er mulig, bør barnet behandles etter puberteten for å redusere risikoen for veksthemming. Det finnes ingen data på langtidseffekter på kjønnsmodning. Laboratorieprøver før og under behandling: Før behandling med peginterferon alfa-2a startes bør standard hematologiske og biokjemiske parametre kontrolleres. Følgende verdier anbefales ved behandlingsstart: Trombocyttall ≥90 000 celler/mm³, ANC ≥1500 celler/mm³, tilstrekkelig kontrollert thyreoideafunksjon (TSH og T₄). Hematologiske prøver bør gjentas etter 2 og 4 uker. Biokjemiske parametre bør kontrolleres etter 4 uker. I løpet av den videre behandlingen bør prøvene gjentas med jevne mellomrom (inkl. glukosemonitorering). Det er observert fall i antall leukocytter og nøytrofiler, vanligvis i løpet av de første 2 ukene av behandlingen. Videre fall etter 8 ukers behandling forkommer sjelden. Nedgangen i antall nøytrofiler er reversibel ved dosereduksjon eller seponering, normalverdier nås innen 8 uker og utgangsverdier etter ca. 16 uker. Det er også observert redusert antall trombocytter, denne reduksjonen normaliseres etter avsluttet behandling. Det bør utvises forsiktighet ved kombinasjon med andre potensielt myelosuppressiver. Risiko for utvikling av anemi foreligger, risikoen er størst hos kvinner. Bruk av peginterferon alfa-2a og ribavirin i kombinasjonsbehandling hos HCV-infiserte pasienter der tidligere behandling har sviktet, er ikke tilstrekkelig undersøkt hos pasienter som seponerte tidligere behandling pga. hematologiske bivirkninger. Leger som vurderer behandling av disse pasientene bør nøye vurdere risikoen opp mot nytten av ny behandling. Endokrine system: Unormal thyreoideafunksjon eller forverring av eksisterende thyreoideadysfunksjon er rapportert. Før behandling med peginterferon alfa-2a, må nivåene av TSH og T₄ måles. Behandlingen kan starte/fortsette hvis TSH-verdiene holdes innenfor normalområdet ved medikamentell behandling. Hvis pasientene utvikler tegn på thyreoideadysfunksjon under behandlingen, må TSH-verdien måles. Hypoglykemi, hyperglykemi og diabetes mellitus sees ved interferonbehandling. Pasienter med disse lidelser og som ikke kontrolleres effektivt med legemidler, bør hverken begynne med peginterferon alfa-2a-monoterapi eller kombinasjonsterapi med ribavirin. Pasienter som utvikler disse lidelsene under behandlingen og som ikke kan kontrolleres med legemidler, bør seponere peginterferon alfa-2a eller peginterferon alfa-2a/ribavirin. Kardiovaskulære system: Hypertensjon, supraventrikulære arytmier, hjertesvikt, brystsmerter og hjerteinfarkt er assosiert med alfa-interferoner. Det anbefales å ta et EKG på pasienter med underliggende hjertesykdom før behandlingen startes. Ved klar svekkelse av hjertefunksjonen bør behandlingen ikke initieres. Leverfunksjon: Varierende, abnorme verdier i leverfunksjonstester er vanlig hos pasienter med CHC. Hvis en ev. økning i ALAT er progressiv eller vedvarende, bør dosen reduseres. Hvis ALAT-verdien likevel fortsetter å øke progressivt, eller følges av økt bilirubin eller tegn på leversvikt, bør behandlingen seponeres. Ved CHB er sykdomsforverring under behandling ikke uvanlig, og karakterisert ved forbigående og potensielt signifikante økninger i serum ALAT. Hyppigere monitorering av leverfunksjon anbefales. Hypersensitivitet: Ved alvorlige, akutte hypersensitivitetsreaksjoner (urtikaria, angioødem, bronkospasmer, anafylaksi) må behandlingen avbrytes og adekvat behandling gis. Det er ikke nødvendig å avbryte behandlingen ved forbigående utslett. Autoimmun sykdom: Peginterferon alfa-2a må brukes med forsiktighet hos pasienter med autoimmun sykdom. Tilfeller av Vogt-Koyanagi-Harada syndrom er rapportert hos pasienter med CHC behandlet med interferon. Dette er en granulomatøs inflammatorisk lidelse som påvirker øyne, hørsel og hjerne, og ved mistanke bør antiviral behandling seponeres og kortikosteroidbehandling vurderes. Feber/infeksjoner: Feber kan forekomme i forbindelse med influensalignende symptomer ved interferonbehandling. Ved vedvarende feber må andre årsaker (spesielt alvorlige infeksjoner forårsaket av bakterier, virus eller sopp) utelukkes, særlig hos pasienter med nøytropeni. Alvorlige infeksjoner (bakterielle, virale, fungale) og sepsis er rapportert under behandling med alfa-interferoner, inkl. peginterferon alfa-2a. Passende antiinfektiv behandling bør startes umiddelbart og seponering av peginterferon alfa-2a bør vurderes. Øyeforandringer: Retinopati inkl. blødninger i retina, tåkeflekker i synsfeltet («cotton wool spots»), stasepapill, optisk nevropati og innsnevrede blodårer i retina er rapportert etter behandling med peginterferon alfa-2a. Alle pasienter bør ha en øyeundersøkelse før oppstart av behandling. Alle symptomer på redusert syn eller tap av syn må umiddelbart følges opp med komplett undersøkelse av øynene. Hos pasienter med kjent øyesykdom (f.eks. ved diabetisk- eller hypertensiv retinopati) anbefales å foreta regelmessige oftalmologiske undersøkelser mens behandlingen pågår. Behandlingen bør avbrytes hos pasienter som utvikler nye eller forverrede oftalmologiske lidelser. Lungeforandringer: Ved vedvarende eller uforklarlige lungeinfiltrater eller nedsatt lungefunksjon, bør behandlingen seponeres. Hudsykdommer: Bruk av alfa-interferoner er forbundet med forverring eller fremprovosering av psoriasis og sarkoidose. Peginterferon alfa-2a må brukes med forsiktighet hos pasienter med psoriasis og ved utbrudd eller forverring av psoriasislesjoner bør seponering vurderes. Transplantasjon: Sikkerhet og effekt av peginterferon alfa-2a- og ribavirinbehandling hos pasienter med levertransplantasjon eller andre transplantasjoner er ikke utredet. Avstøtning av lever og nyre er rapportert med peginterferon alfa-2a, alene eller i kombinasjon med ribavirin. Hiv-HCV koinfiserte pasienter: Forsiktighet ved behandling av hiv-HCV pasienter med lave CD4-tall (<200 celler/μl). Pankreatitt og/eller melkesyreacidose er sett hos 3% ved kombinasjonsbehandling med stavudin og interferon, med eller uten ribavirin. Koinfiserte pasienter som behandles med «Highly Active Anti-Retroviral Therapy» (HAART), kan ha økt risiko for utvikling av melkesyreacidose. Forsiktighet skal derfor utvises dersom peginterferon alfa-2a og ribavirin gis som tillegg til HAART-behandling. Koinfiserte pasienter med alvorlig cirrhose som behandles med HAART, har økt risiko for å utvikle leverdekompensasjon og mulig død ved kombinasjonsbehandling med interferoner og ribavirin. Ved oppstart av behandlingen kan følgende variabler hos koinfiserte pasienter med cirrhose settes i sammenheng med leverdekompensasjon: Økt serum bilirubin, redusert hemoglobin, økt alkalisk fosfatase eller redusert antall blodplater, og behandling med didanosin. Koinfiserte pasienter må monitoreres nøye under behandling mht. tegn og symptomer på leverdekompensasjon (inkl. ascites, encefalopati, blødende varicer, nedsatt syntetisk leverfunksjon, f.eks. Child-Pugh-verdi ≥7). Child-Pugh-verdien kan påvirkes av faktorer relatert til behandlingen (dvs. indirekte hyperbilirubinemi, nedsatt albumin) og kan ikke nødvendigvis tilskrives leverdekompensasjon. Behandling med peginterferon alfa-2a skal umiddelbart avbrytes ved leverdekompensasjon. Det anbefales å utvise forsiktighet hos hiv-HCV koinfiserte personer med CD4-tall <200 celler/µl, pga. begrenset dokumentasjon. Dentale og periodontale sykdommer: Ved kombinasjonsbehandling med peginterferon alfa-2a og ribavirin er det rapportert dentale og periodentale lidelser som kan føre til tap av tenner. I tillegg kan munntørrhet ha en skadelig effekt på tenner og slimhinner i munnen ved langtidsbehandling. Pasienten bør pusse tennene nøye 2 ganger daglig og ha jevnlige undersøkelser hos tannlege. Ved ev. oppkast bør munnen skylles etterpå. Hjelpestoffer: Inneholder benzylalkohol. Skal ikke gis til premature spedbarn eller nyfødte. Kan forårsake toksiske reaksjoner og anafylaktiske reaksjoner hos barn <3 år. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, det er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Peginterferon alfa-2a har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som utvikler svimmelhet, forvirring, søvnighet eller tretthet bør advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Peginterferon alfa-2a hemmer aktiviteten av CYP1A2. For pasienter som samtidig behandles med teofyllin, bør serumkonsentrasjonen av teofyllin overvåkes og dosen ev. justeres. Kombinasjon med telbuvudin kan gi økt risiko for utvikling av perifer nevropati, og er derfor kontraindisert. Samtidig administrering av ribavirin og didanosin anbefales ikke pga. økt risiko for bivirkninger. Samtidig bruk av ribavirin og zidovudin anbefales ikke pga. økt risiko for anemi. Ved samtidig bruk av metadon (median dose 95 mg, variasjon 30-150 mg) er det sett en 10-15% økning av metadonkonsentrasjonen, og pasientene bør monitoreres mht. metadontoksisitet. Risiko for QT_C-forlengelse bør vurderes, spesielt hos pasienter som står på en høy metadondose. Samtidig bruk med ribavirin og azatioprin bør unngås, da ribavirin kan interferere med azatioprin og assosieres med myelotoksisitet. Ved ev. samtidig bruk, der nytte oppveier mulig risiko, anbefales nøye hematologisk monitorering.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetDyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Potensiell human risiko er ukjent. Skal kun brukes under graviditet dersom potensiell nytte rettferdiggjør potensiell risiko for fosteret. Kombinasjonsbehandling med ribavirin: Ribavirin forårsaker alvorlige misdannelser ved bruk under graviditet og er kontraindisert ved graviditet. Kvinnelige pasienter i fertil alder må benytte sikkert prevensjonsmiddel under behandlingen og i 4 måneder etter avsluttet behandling. Mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere må bruke sikkert prevensjonsmiddel under behandling og i 7 måneder etter avsluttet behandling.

AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Potensiell risiko for at barn som ammes kan påvirkes. Amming bør derfor avbrytes før behandlingen igangsettes.

FertilitetIngen data om effekt på fertiliteten hos kvinner. Forlengelse av menstruasjonssyklus er sett hos hunnaper.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi, lymfadenopati, trombocytopeni
Sjeldne	Pancytopeni
Svært sjeldne	Aplastisk anemi
Ukjent frekvens	Erytroaplasi
Endokrine
Vanlige	Hypertyreose, hypotyreose
Mindre vanlige	Diabetes
Sjeldne	Diabetisk ketoacidose
Gastrointestinale
Svært vanlige	Abdominalsmerter, diaré, kvalme
Vanlige	Dysfagi, dyspepsi, flatulens, gingival blødning, glossitt, munntørrhet, oppkast, orale sår, stomatitt
Mindre vanlige	Gastrointestinal blødning
Sjeldne	Magesår, pankreatitt
Ukjent frekvens	Iskemisk kolitt, pigmentering av tunge
Generelle
Svært vanlige	Asteni, feber, frostanfall, irritabilitet, reaksjon på injeksjonsstedet, smerter, utmattelse
Vanlige	Brystsmerter, hetetokter, influensalignende symptomer, letargi, malaise, tørste
Hjerte
Vanlige	Palpitasjoner, perifert ødem, takykardi
Sjeldne	Angina pectoris, arytmi, atrieflimmer, hjerteinfarkt, kardiomyopati, kongestiv hjertesvikt, perikarditt, supraventrikulær takykardi
Hud
Svært vanlige	Alopesi, dermatitt, kløe, tørr hud
Vanlige	Eksem, fotosensitivitetsreaksjon, hudlidelse, hyperhidrose, nattesvette, psoriasis, urtikaria, utslett
Svært sjeldne	Angioødem, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Mindre vanlige	Sarkoidose, tyreoiditt
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus
Svært sjeldne	Idiopatisk eller trombotisk trombocytopenisk purpura
Ukjent frekvens	Avstøtning av lever og nyre, Vogt-Koyanagi-Haradas sykdom
Infeksiøse
Vanlige	Bronkitt, fungale, virale og bakterielle infeksjoner, herpes simplex, oral candidiasis, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanlige	Hudinfeksjon, pneumoni
Sjeldne	Endokarditt, otitis externa
Ukjent frekvens	Sepsis
Kar
Vanlige	Flushing
Mindre vanlige	Hypertensjon
Sjeldne	Hjerneblødning, vaskulitt
Ukjent frekvens	Perifer iskemi
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige	Erektil dysfunksjon
Lever/galle
Mindre vanlige	Unormal leverfunksjon
Sjeldne	Kolangitt, leversteatose, leversvikt
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné, hoste
Vanlige	Anstrengelsesdyspné, epistakse, nasal obstruksjon, nasofaryngitt, rhinitt, sår hals, tette bihuler
Mindre vanlige	Gisping
Sjeldne	Interstitiell pneumoni (inkl. fatalt utfall), lungeembolisme
Ukjent frekvens	Pulmonal arteriell hypertensjon
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, myalgi
Vanlige	Artritt, muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, muskelsvakhet, nakkesmerter, ryggsmerter, skjelettsmerter
Sjeldne	Myositt
Ukjent frekvens	Rabdomyolyse
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, svekket konsentrasjonsevne, svimmelhet
Vanlige	Hyperestesi, hypoestesi, mareritt, migrene, parestesi, smakssanslidelse, svakhet, svekket hukommelse, synkope, søvnproblemer, tremor
Mindre vanlige	Perifer nevropati
Sjeldne	Facialisparalyse, koma, krampeanfall
Ukjent frekvens	Hjerneiskemi
Nyre/urinveier
Sjeldne	Nyresvikt
Psykiske
Svært vanlige	Angst, depresjon, insomni
Vanlige	Aggresjon, emosjonelle forstyrrelser, humørforandringer, nervøsitet, redusert libido
Mindre vanlige	Hallusinasjon, selvmordstanker
Sjeldne	Psykotisk lidelse, selvmord
Ukjent frekvens	Bipolar lidelse, drapstanker, mani
Skader/komplikasjoner
Sjeldne	Overdose
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Anoreksi
Mindre vanlige	Dehydrering
Svulster/cyster
Mindre vanlige	Leverneoplasi
Undersøkelser
Vanlige	Redusert vekt
Øre
Vanlige	Vertigo, øresmerter
Mindre vanlige	Hørselstap
Øye
Vanlige	Tåkesyn, xeroftalmi, øyeinflammasjon, øyesmerter
Mindre vanlige	Retinal blødning
Sjeldne	Korneasår, optikusnevropati, papilleødem, retinavaskulær lidelse, retinopati
Svært sjeldne	Blindhet
Ukjent frekvens	Alvolig netthinneløsning, optikusnevritt

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, kvalme
Generelle	Asteni, feber, frostanfall, irritabilitet, reaksjon på injeksjonsstedet, smerter, utmattelse
Hud	Alopesi, dermatitt, kløe, tørr hud
Luftveier	Dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi
Nevrologiske	Hodepine, svekket konsentrasjonsevne, svimmelhet
Psykiske	Angst, depresjon, insomni
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi, lymfadenopati, trombocytopeni
Endokrine	Hypertyreose, hypotyreose
Gastrointestinale	Dysfagi, dyspepsi, flatulens, gingival blødning, glossitt, munntørrhet, oppkast, orale sår, stomatitt
Generelle	Brystsmerter, hetetokter, influensalignende symptomer, letargi, malaise, tørste
Hjerte	Palpitasjoner, perifert ødem, takykardi
Hud	Eksem, fotosensitivitetsreaksjon, hudlidelse, hyperhidrose, nattesvette, psoriasis, urtikaria, utslett
Infeksiøse	Bronkitt, fungale, virale og bakterielle infeksjoner, herpes simplex, oral candidiasis, øvre luftveisinfeksjon
Kar	Flushing
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon
Luftveier	Anstrengelsesdyspné, epistakse, nasal obstruksjon, nasofaryngitt, rhinitt, sår hals, tette bihuler
Muskel-skjelettsystemet	Artritt, muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, muskelsvakhet, nakkesmerter, ryggsmerter, skjelettsmerter
Nevrologiske	Hyperestesi, hypoestesi, mareritt, migrene, parestesi, smakssanslidelse, svakhet, svekket hukommelse, synkope, søvnproblemer, tremor
Psykiske	Aggresjon, emosjonelle forstyrrelser, humørforandringer, nervøsitet, redusert libido
Undersøkelser	Redusert vekt
Øre	Vertigo, øresmerter
Øye	Tåkesyn, xeroftalmi, øyeinflammasjon, øyesmerter
Mindre vanlige
Endokrine	Diabetes
Gastrointestinale	Gastrointestinal blødning
Immunsystemet	Sarkoidose, tyreoiditt
Infeksiøse	Hudinfeksjon, pneumoni
Kar	Hypertensjon
Lever/galle	Unormal leverfunksjon
Luftveier	Gisping
Nevrologiske	Perifer nevropati
Psykiske	Hallusinasjon, selvmordstanker
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering
Svulster/cyster	Leverneoplasi
Øre	Hørselstap
Øye	Retinal blødning
Sjeldne
Blod/lymfe	Pancytopeni
Endokrine	Diabetisk ketoacidose
Gastrointestinale	Magesår, pankreatitt
Hjerte	Angina pectoris, arytmi, atrieflimmer, hjerteinfarkt, kardiomyopati, kongestiv hjertesvikt, perikarditt, supraventrikulær takykardi
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus
Infeksiøse	Endokarditt, otitis externa
Kar	Hjerneblødning, vaskulitt
Lever/galle	Kolangitt, leversteatose, leversvikt
Luftveier	Interstitiell pneumoni (inkl. fatalt utfall), lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet	Myositt
Nevrologiske	Facialisparalyse, koma, krampeanfall
Nyre/urinveier	Nyresvikt
Psykiske	Psykotisk lidelse, selvmord
Skader/komplikasjoner	Overdose
Øye	Korneasår, optikusnevropati, papilleødem, retinavaskulær lidelse, retinopati
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Aplastisk anemi
Hud	Angioødem, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Idiopatisk eller trombotisk trombocytopenisk purpura
Øye	Blindhet
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Erytroaplasi
Gastrointestinale	Iskemisk kolitt, pigmentering av tunge
Immunsystemet	Avstøtning av lever og nyre, Vogt-Koyanagi-Haradas sykdom
Infeksiøse	Sepsis
Kar	Perifer iskemi
Luftveier	Pulmonal arteriell hypertensjon
Muskel-skjelettsystemet	Rabdomyolyse
Nevrologiske	Hjerneiskemi
Psykiske	Bipolar lidelse, drapstanker, mani
Øye	Alvolig netthinneløsning, optikusnevritt

I en klinisk studie med 114 pediatriske pasienter (behandlet med Pegasys alene eller i kombinasjon med ribavirin), var doseendringer nødvendig for omlag 1/3 av pasientene, mest vanlig pga. nøytropeni og anemi. Generelt var den observerte sikkerhetsprofilen hos barna lik den som er sett hos voksne. I studien der barn fikk kombinasjonsbehandling i opptil 48 uker med Pegasys og ribavirin, var de hyppigste bivirkningene influensalignende sykdom (91%), hodepine (64%), gastrointestinale lidelser (56%) og reaksjon på injeksjonsstedet (45%). 7 pasienter avsluttet behandlingen pga. sikkerhetsårsaker (depresjon, unormal psykiatrisk evaluering, forbigående blindhet, retinal betennelsesvæske, hyperglykemi, diabetes mellitus type 1 og anemi). De fleste bivirkningsrapportene for denne studien var av mild eller moderat alvorlighetsgrad. Alvorlige bivirkninger ble rapportert hos 2 pasienter. Veksthemming er observert. Reduksjon i hemoglobin, nøytrofile og trombocytter eller økt ALAT kan gjøre det nødvendig med dosereduksjon eller permanent seponering av behandlingen.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Det er rapportert overdosering ved daglige injeksjoner i 2 påfølgende dager, og opptil daglige injeksjoner i 1 uke. Ingen av pasientene fikk uventede, alvorlige eller behandlingstrengende reaksjoner.

SymptomerTretthet, økning i leverenzymer, nøytropeni, trombocytopeni.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringPegylert derivat av interferon alfa-2a, innehar de samme in vitro antivirale og antiproliferative egenskaper som interferon alfa-2a.

VirkningsmekanismeInterferoner utøver sine celleaktiviteter gjennom binding til spesifikke membranreseptorer på celleoverflaten. Etter binding til reseptoren initieres en rekke intracellulære mekanismer inkl. induksjon av enzymer som leder til hemming av virusreplikasjon i virusinfiserte celler, redusert celleproliferasjon og immunmodulerende aktiviteter. CHC: Pasienter som får en tidlig virologisk respons innen uke 12, har økt sannsynlighet for å oppnå vedvarende virologisk respons ved fullendt behandling. Ved kombinasjonsbehandling av pasienter med genotype 1 og genotype 2/3, oppnår hhv. 52% og 84% vedvarende virologisk respons etter respektive 48 og 24 ukers behandling. Ved kombinasjonsbehandling av pasienter med rask virologisk respons (udetekterbare HCV-RNA ved uke 4 og 24) med genotype 1 med lavt virustall, og genotype 4, oppnår minst 80% vedvarende virologisk respons etter 24 uker behandling. Blant hiv-HCV koinfiserte pasienter som får kombinasjonsbehandling for genotype 1 og genotype 2/3 oppnår hhv. 29% og 62% vedvarende virologisk respons etter 48 ukers behandling. CHB: Pasienter som viser vedvarende respons 24 uker etter avsluttet behandling, har økt sannsynlighet for histologisk forbedring. Av HBeAg-positive og HBeAg-negative pasienter, oppnår hhv. 32% og 43% HBV DNA <10⁵ kopier/ml. 32% av HBeAg-positive pasienter oppnår HBeAg serokonvertering. HBsAg serokonvertering oppnås hos 3% av både HBeAg-positive og HBeAg-negative pasienter.

AbsorpsjonEtter s.c. injeksjon er serumkonsentrasjonen av peginterferon alfa-2a målbar etter 3-6 timer. C_max nås etter 72-96 timer. Absolutt biotilgjengelighet: 84%. S.c. administrering bør begrenses til abdomen og lår, da absorpsjonsgraden er ca. 20-30% høyere her sammenlignet med absorpsjon fra andre steder på kroppen.

FordelingPeginterferon alfa-2a påvises hovedsakelig i blod og ekstracellulærvæske, Vd_ss etter i.v. injeksjon er målt til 6-14 liter.

HalveringstidTerminal t_¹/₂ etter i.v. injeksjon hos friske personer: Ca. 60-80 timer. Terminal t_¹/₂ etter s.c. injeksjon hos pasienter: Gjennomsnittlig 160 (84-353) timer. Systemisk clearance er ca. 100 ganger lavere enn clearance av det naturlig forekommende interferon alfa-2a.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses.

Pakninger, priser og refusjon

Pegasys, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
135 μg	4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte) 008767	H-resept	7 506,00	C
180 μg	4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte) 008782	H-resept	8 697,40	C

SPC (preparatomtale)

Pegasys INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 135 μg

Pegasys INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 180 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

09.03.2021

Sist endret: 07.09.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)