Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg: Hver tablett inneh.: Tapentadol (som hydroklorid) 50 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne: Lindring av moderate til sterke, akutte smerter som bare kan behandles adekvat med opioidanalgetika.

Dosering

Doseringen bør tilpasses individuelt etter smertegrad, tidligere behandlingserfaring og muligheten til oppfølging. Tas i enkeltdoser hver 4.-6. time.
Behandlingsstart
50 mg hver 4.-6. time. Høyere startdoser kan være nødvendig, avhengig av smerteintensitet og tidligere analgesibehov. 1. doseringsdag kan det tas en tilleggsdose så snart som 1 time etter startdosen, hvis smertekontroll ikke nås. Dosen bør deretter titreres individuelt til et nivå som gir adekvat analgesi og begrenser bivirkninger, under tett legeoppfølging. Totale døgndoser >700 mg 1. behandlingsdag og vedlikeholdsdoser >600 mg er hittil ikke undersøkt, og anbefales ikke.
Behandlingstid
Preparatet er tiltenkt akutte smertesituasjoner. Dersom langtidsbehandling forventes eller blir nødvendig, og effektiv smertelindring i fravær av uakseptable bivirkninger nås, bør muligheten for å bytte til tapentadol depottabletter vurderes. Fortsatt bruk av tapentadol må vurderes regelmessig.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Gradvis nedtrapping anbefales, da abstinenssymptomer kan oppstå etter brå seponering.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Behandling bør startes med laveste tilgjengelig styrke, dvs. 50 mg, og ikke gis oftere enn hver 8. time. Ved behandlingsstart anbefales ikke høyere daglig dose enn 150 mg. Videre behandling bør gjenspeile vedlikehold av analgesi med akseptabel tolerabilitet, som oppnås ved kortere eller lengre doseringsintervall. Preparatet er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk anbefales ikke.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Preparatet er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og bruk anbefales ikke.
  • Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
  • Eldre ≥65 år: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig. Da det er mer sannsynlig at eldre har nedsatt nyre- og leverfunksjon, bør det imidlertid utvises forsiktighet.
Administrering Tas med eller uten mat. Bør tas med tilstrekkelig væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Situasjoner hvor opioide μ-reseptoragonister er kontraindisert, dvs. ved signifikant respirasjonshemming (i fravær av oppfølging eller resusciteringsutstyr), ved akutt eller alvorlig bronkialastma eller hyperkapni, ved kjent eller mistenkt paralytisk ileus samt ved akutt forgiftning med alkohol, hypnotika, sentraltvirkende analgetika eller psykotrope virkestoffer (se Interaksjoner).

Forsiktighetsregler

Toleranse- og problematisk opioidbruk (misbruk og avhengighet): Toleranse, fysisk og psykologisk avhengighet, samt problematisk opioidbruk («opioid use disorder», OUD) kan utvikles ved gjentatt bruk. Misbruk eller tilsiktet feilbruk kan føre til overdose og​/​eller død. Risiko for utvikling av OUD er økt hos pasienter med eget eller familiært stoffmisbruk (inkl. alkoholmisbruk) i anamnesen, hos røykere eller hos pasienter med andre psykiske lidelser (f.eks. alvorlig depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser) i anamnesen. Pasienten bør følges opp ved legemiddelsøkende atferd. Dette inkluderer gjennomgang av samtidig bruk av opioider og psykoaktive legemidler (som benzodiazepiner). Det bør vurderes å konsultere en spesialist i avhengighetsmedisin dersom pasienter har tegn og symptomer på OUD. Risiko ved samtidig bruk av sedativer, som benzodiazepiner e.l.: Kan medføre sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall. Samtidig bruk bør forbeholdes pasienter hvor andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Dosereduksjon av ett eller begge legemidler skal vurderes, og behandlingsvarigheten av samtidig behandling være så kort som mulig. Pasienten skal overvåkes nøye for symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon, og det anbefales sterkt å gjøre pasient og omsorgsperson oppmerksomme på symptomene (se Interaksjoner). Respirasjonshemming: Ved høye doser og hos pasienter som er følsomme for opioide μ-reseptoragonister, kan tapentadol gi doserelatert respirasjonshemming. Bør derfor gis med forsiktighet ved nedsatt respirasjonsfunksjon. Alternativt bør andre analgetika vurderes. Hos slike pasienter skal preparatet kun brukes under tett medisinsk oppfølging og i laveste effektive dose. Dersom respirasjonshemming oppstår, bør det behandles som enhver respirasjonshemming indusert av opioide μ-reseptoragonister (se Overdosering​/​Forgiftning). Hodeskade og økt intrakranielt trykk: Bør ikke brukes hos pasienter som kan være spesielt følsomme for intrakranielle effekter av karbondioksidretensjon, som de med holdepunkter for økt intrakranielt trykk, nedsatt bevissthet eller koma. Analgetika med agonistaktivitet overfor opioide μ-reseptorer kan maskere det kliniske forløpet hos pasienter med hodeskader. Skal derfor brukes med forsiktighet ved hodeskader eller hjernesvulster. Kramper: Preparatet er ikke systematisk undersøkt hos pasienter med krampelidelser. Ikke anbefalt ved krampelidelser eller tilstander som kan utsette pasienten for kramperisiko. Tapentadol kan også øke kramperisikoen hos pasienter som bruker andre legemidler som nedsetter krampeterskelen (se Interaksjoner). Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og bruk anbefales ikke. Nedsatt leverfunksjon: Lett til moderat nedsatt leverfunksjon ga hhv. 2-4,5 ganger økning i systemisk eksponering. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, spesielt ved behandlingsstart. Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk anbefales ikke. Bruk ved pankreas-​/​galleveissykdom: Kan gi spasmer i sfinkter oddi. Bør brukes med forsiktighet ved galleveissykdom, inkl. akutt pankreatitt. Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser: Opioider kan gi søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, inkl. sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Bruk av opioider øker risikoen for CSA (doseavhengig). Ved CSA skal det vurderes å redusere den totale opioiddosen. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, da det kan hemme sentralnervøse funksjoner. Dette må særlig forventes ved behandlingsstart, ved ev. doseendringer og i forbindelse med alkohol og beroligende midler. Pasienten bør informeres om kjøring og bruk av maskiner er tillatt (etter avtale med behandlende lege).

Interaksjoner

Samtidig bruk av sedativer, som benzodiazepiner eller andre respirasjons- eller CNS-hemmende legemidler (andre opioider, antitussiva eller substitusjonsbehandlinger, barbiturater, antipsykotika, H1-antihistaminer, alkohol) øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt. Ved samtidig bruk bør dosereduksjon vurderes og behandlingsvarighet skal begrenses, se Forsiktighetsregler. Samtidig bruk av opioider og gabapentinoider øker risikoen for opioidoverdosering, respirasjonsdepresjon og død. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av blandede opioide μ-reseptoragonister​/​-antagonister (som pentazocin, nalbufin) eller partielle opioide μ-reseptoragonister (som buprenorfin). Tapentadol kan indusere kramper og øke kramperisikoen forårsaket av SSRI, SNRI, TCA, antipsykotika og andre legemidler som senker anfallsterskelen. Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert ved tapentadolbehandling i kombinasjon med SSRI, SNRI og TCA. Serotonergt syndrom er sannsynlig ved ett av følgende: Spontan klonus, induserbar eller okulær klonus med agitasjon eller diaforese, tremor og hyperrefleksi, hypertoni og kroppstemperatur >38°C samt induserbar okulær klonus. Seponering av de serotonerge legemidlene fører vanligvis til rask bedring. Behandling avhenger av symptomenes art og alvorlighetsgrad. Viktigste metabolismevei for tapentadol er konjugering med glukuronsyre mediert via UGT, hovedsakelig UGT1A6-, 1A9- og 2B7-isoformer. Samtidig behandling med sterke hemmere av disse isoenzymene (f.eks. ketokonazol, flukonazol, meklofenamsyre) kan gi økt systemisk tapentadoleksponering. Forsiktighet bør utvises ved start eller stopp av samtidig bruk av sterke enzyminduserende legemidler (f.eks. rifampicin, fenobarbital, johannesurt (prikkperikum)), da dette kan gi redusert effekt eller risiko for bivirkninger. Tapentadolbehandling bør unngås hos pasienter som bruker MAO-hemmere eller som har brukt dette de siste 14 dagene, pga. mulige additive effekter på synaptisk noradrenalinkonsentrasjon som kan medføre kardiovaskulære bivirkninger, slik som hypertensiv krise.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSvært begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter, men det er observert forsinket utvikling og embryotoksisitet ved doser som avspeilet overdrevne farmakologiske effekter (μ-opioidrelaterte CNS-effekter ved dosering høyere enn terapeutisk område). Effekt på postnatal utvikling er allerede observert ved maternal NOAEL (No Observable Adverse Effect Level). Skal kun brukes under graviditet hvis mulig nytte berettiger mulig risiko for fosteret. Ved langvarig bruk under graviditet, vil fosteret bli eksponert. Det nyfødte barnet kan utvikle neonatalt abstinenssyndrom (NAS), som kan være livstruende hvis det ikke oppdages og behandles. En antidot skal være lett tilgjengelig for det nyfødte barnet. Effekt ved fødsel er ukjent. Ikke anbefalt til kvinner under og rett før fødsel. Nyfødte av mødre som har tatt tapentadol bør overvåkes for respirasjonshemming.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotte. Risiko for barn som ammes kan derfor ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming.
FertilitetIngen humane data. Ingen effekt på reproduksjonsparametre hos hann- eller hunnrotter.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Hovedsakelig lette eller moderate.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Erfaring med overdosering er svært begrenset.
SymptomerForventede symptomer omfatter spesielt miose, oppkast, kardiovaskulær svikt, bevissthetsforstyrrelser, inkl. koma, kramper og respirasjonshemming, inkl. respirasjonsstans.
BehandlingBehandling bør fokusere på behandling av symptomer på μ-opioid agonisme. Ved mistanke om overdosering bør det primært fokuseres på å sikre frie luftveier og starte assistert eller kontrollert respirasjon. Rene opioidreseptorantagonister som nalokson er spesifikke antidoter ved respirasjonshemming som følge av opioidoverdosering. Respirasjonshemming etter overdosering kan vare lenger enn virkningen til opioidreseptorantagonisten. Administrering av en opioidreseptorantagonist kan ikke erstatte kontinuerlig overvåkning av luftveier, respirasjon og sirkulasjon etter en opioidoverdosering. Hvis responsen på opioidreseptorantagonisten er suboptimal eller kortvarig, bør det gis ytterligere 1 dose av en antagonist (f.eks. nalokson) som anvist av legemiddelprodusenten. Gastrointestinal dekontaminering kan vurderes for å eliminere uabsorbert virkestoff. Gastrointestinal dekontaminering med medisinsk kull eller magetømming kan vurderes innen 2 timer etter inntak. Luftveiene skal sikres før det gjøres forsøk på gastrointestinal dekontaminering.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeTapentadol er et sterkt analgetikum med μ-agonistisk opioide og i tillegg noradrenalinreopptakshemmende egenskaper. Tapentadol har vist effekt i prekliniske modeller av nociseptive, nevropatiske, viscerale og inflammatoriske smerter. Effekt er bekreftet i kliniske studier ved nociseptive smertetilstander, inkl. postoperative ortopediske og abdominale smerter samt kroniske osteoartrittsmerter i hofte eller kne.
AbsorpsjonRaskt og fullstendig. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet etter enkeltdoser er ca. 32% pga. omfattende first pass-metabolisme. Tmax er ca. 1,25 time. Doseproporsjonale AUC-økninger er sett i terapeutisk doseområde. Steady state nås på dag 2.
ProteinbindingCa. 20%.
FordelingTapentadol har omfattende distribusjon i kroppen. Vd (VZ) 540 ± 98 liter etter i.v. tilførsel.
HalveringstidTerminal t1/2 er gjennomsnittlig 4 timer. Totalclearance er 1530 ± 177 ml​/​minutt.
MetabolismeCa. 97% av modersubstansen metaboliseres. Viktigste metabolismevei er konjugering med glukuronsyre til glukuronider. Ca. 70% av dosen utskilles i urin i konjugerte former (55% glukuronid og 15% sulfat av tapentadol). UGT er hovedenzymet ved glukuronidering (hovedsakelig UGT1A6-, 1A9- og 2B7-isoformer). 3% av dosen utskilles uendret i urin. Tapentadol metaboliseres også til N-desmetyltapentadol (13%) av CYP2C9 og CYP2C19, og til hydroksytapentadol (2%) av CYP2D6, som metaboliseres videre ved konjugering. Virkestoffmetabolisme mediert av CYP450-systemet er derfor av mindre betydning enn glukuronidering. Ingen av metabolittene bidrar til analgetisk aktivitet.
UtskillelseTapentadol og metabolittene utskilles nesten utelukkende (99%) via nyrene.

 

Pakninger, priser og refusjon

Palexia, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
50 mg 30 stk. (blister)
094202

Blå resept

282,10 A

Individuell stønad

Opioider
Legemidler: Opioider
Indikasjon: Sterke smerter som skyldes aktiv kreftsykdom. Kroniske sterke smerter ved trigeminusnevralgi. Kroniske sterke smerter som ikke skyldes aktiv kreftsykdom (Unntatt cluster-​/​Hortons​/​klasehodepine, migrene og trigeminusnevralgi). Kroniske sterke smerter som skyldes klasehodepine (cluster-​/​Hortons hodepine). Kroniske sterke smerter som skyldes migrene.


Opioider
Legemidler: Opioider
Indikasjon: Sterke smerter som skyldes aktiv kreftsykdom.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


SPC (preparatomtale)

Palexia TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.02.2024


Sist endret: 01.03.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)