Acidose (Syreforgiftning):
Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
ADHD (Oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet, Hyperaktivitetslidelse, Hyperkinetisk forstyrrelse):
Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.
Agranulocytose:
Drastisk redusert forekomst av en type leukocytter som kalles granulocytter. Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til pneumoni, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
Akne (Kviser):
Inflammatorisk tilstand i huden som oppstår når døde hudceller og sebum tetter til talgkjertlene.
Akutt lungesviktsyndrom (Akutt respiratorisk distressyndrom, Adult respiratorisk distressyndrom, ARDS):
Er en type alvorlig og akutt lungesvikt som oppstår når lungevev blir svært betent. Lungene kan også bli delvis fylt med væske, noe som gjør det vanskelig å puste og hindrer kroppen i å få nok oksygen. ARDS kan også oppstå som en komplikasjon ved mange andre sykdomstilstander (ofte infeksjoner) eller skader. Dette betyr at de fleste som får tilstanden allerede er på sykehus.
Alkalose (Baseforgiftning):
Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.
Allergisk reaksjon:
Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsaker er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Anemi (Blodmangel):
Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe):
Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
Angiopatier (Angiopati):
Samme som vaskulære lidelser/karsykdommer.
Artrose (Slitasjegikt, Osteoartrose, Osteoartritt):
Tilstand med nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være palpitasjoner, høy puls, dyspné og svimmelhet.
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en komplett blokade.
Basalcellekarsinom (Basalcellekreft, BCC, Basaliom, Krompechers karsinom):
En malign hudkrefttype som sjelden sprer seg.
BK-virusinfeksjon (BK-polyomavirus-infeksjon):
Infeksjon som forårsakes av BK-virus (humant polyomavirus type 1).
Blastocystose (Blastocystis-infeksjon):
Gastrointestinal infeksjon som forårsakes av protozoen Blastocystis hominis.
Bradykardi:
Defineres ofte som under 60 hjerteslag pr. minutt.
Bronkiektasi:
Vedvarende, unormal utvidning av luftrørene.
Bronkitt (Bronkieinflammasjon):
Inflammasjon i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig inflammasjon i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.
Brystkreft (Brystcancer, Malign brystsvulst, Ondartet brysttumor, Cancer mammae):
Malign svulst i brystet. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.
Candidiasis (Candida, Candidainfeksjon):
Infeksjon forårsaket av gjærsoppslektet Candida. Den vanligste arten er Candida albicans, som ofte kan påvises i menneskets normalflora.
Cellulitt (Infeksiøs bindevevsinflammasjon, Infeksiøs bindevevsbetennelse):
En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer. NB! Må ikke forveksles med cellulitter (appelsinhud/vaffellår - ujevnheter i subkutant fettvev som særlig kvinner kan rammes av).
Cerebrovaskulær:
Som gjelder hjernens blodkar.
Cervikal dysplasi (Dysplasi i livmorhalsen, Cervixdysplasi):
Unormale celleforandringer i livmorhalsen.
Claudicatio intermittens (Åreforkalkning i benene, Klaudikasjon, Røykebein):
Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.
Clearance:
Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
CMV (Cytomegalovirus):
Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.
CMV-infeksjon (Cytomegalovirus-infeksjon):
Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.
Cushingoid:
Cushingslignende symptomer og bivirkninger, slik som fedme, særlig i ansikt, hals og overkropp, men også osteoporose, hypertensjon, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske, forårsaket av medikamenter.
CYP450 (Cytokrom P-450, CYP):
Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.
Cystitt (Blærekatarr, Blæreinflammasjon, Blærebetennelse):
Generelt katarr i blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
Diabetes mellitus:
Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)
Diabetisk fot (Diabetesfot, Diabetesfotsyndrom):
Diabetiske langtidskomplikasjoner som forårsakes av perifer arteriell sykdom og/eller sensorisk nevropati. Komplikasjonene manifesterer seg i føttene og kan bl.a. være sår, infeksjoner og nevropatisk artropati.
Diabetisk nevropati (Diabetesnevropati, Diabetisk nevralgi, Diabetesnevralgi):
Nervelidelser forårsaket av diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følesans er vanlig, spesielt nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. parestesi eller svie) eller kramper i føttene, er også vanlig.
Dialyse:
Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Difteri:
Smittsom sykdom forårsaket av corynebakterier. Vanligvis angripes luftveiene og sykdommen gir symptomer fra nese og hals. Bakterien kan forårsake pusteproblemer og i mer alvorlige tilfeller, påvirke hjerte og sentralnervesystemet. Difteri er svært sjelden i Norge siden vaksine mot sykdommen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Dysfoni:
Redusert evne til å bruke stemmen, ofte forent sykdom med symptomer som smerter, heshet og svak stemme.
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.
Dyslipidemi:
Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering):
Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Inflammasjon i hjernen forårsaket av enten infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til encefalitt.
Endokarditt (Endokardiell inflammasjon, Endokardiell betennelse):
Inflammasjon i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.
Enzym:
Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaksjoner i en celle.
Epistakse (Neseblødning):
Blødning fra nesen.
Facialisparalyse (Ansiktsparalyse):
Lammelse i ansiktsmusklene.
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flushing (Sprutrødme):
Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet):
Tilstand der lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.
Fraktur (Brudd, Benfraktur, Benbrudd, Beinfraktur, Beinbrudd):
Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.
Gallestein (Kolelitiasis, Cholelitiasis):
Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse):
Inflammasjon i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av infeksjon med bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den ev. behandles med antibiotika.
Giardiasis (Giardiainfeksjon):
Tynntarmsinfeksjon som forårsakes av protozoen Giardia lamblia.
Glukosuri (Glykosuri):
Forekomst av glukose i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som f.eks. diabetes mellitus og ved nyreskader.
Guillain-Barrés syndrom (GBS, Akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, AIDP):
Akutt, autoimmun nerveinflammasjon der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakterieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er tiltagende fatigue, hypoestesi og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og paralyse opptre.
Gulfeber:
Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.
Haemophilus influenzae:
En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hematom (Blodansamling):
Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.
Hematuri (Blod i urin):
Forekomst av blod i urinen.
Hemiparese (Unilateral parese, Halvsidig parese):
Ensidig parese av kroppen.
Hemolyse (Erytrolyse, Erytrocytolyse):
Prosess der erytrocyttene sprekker og deres cytoplasma frigjøres i blodet. Hemolyse kan forårsakes av bl.a. toksin fra bakterier og sopp eller av overdreven intens fysisk trening.
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter som regel via kontaminert drikkevann og mat.
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom både blod og sex.
Herpes zoster (Helvetesild):
Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).
Hudlesjon (Kutan lesjon, Dermal lesjon):
Unormale hudforandringer sammenlignet med huden rundt.
Hyperemi:
Økt tilførsel av blod til et sted i kroppen.
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
For høyt kaliumnivå i blodet.
Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd):
Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.
Hyperplasi:
Unormalt økt antall celler i et vev eller et organ.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Tilstand med unormalt lavt fosfatnivå i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.
Hypogammaglobulinemi:
Tilstand med unormalt lavt gammaglobulinnivå. Kan føre til økt mottakelighet for infeksjoner.
Hypokalsemi (Kalsiummangel):
Tilstand med lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et parathyreoideahormon som styrer kalsiumbalansen.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Invasjon av kroppen, et organ eller et vev, med patogener (som bakterier, virus, sopp eller parasitter) der det begynner å formere seg og ev. påføre den infekterte organismen sykdom eller skade.
Infertilitet (Befruktningsudyktighet):
Manglende evne til å få barn.
Influensa:
Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er ledd- og muskelsmerter, hodepine, sår hals, hoste, snue, frysninger og feber.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
En virusinfeksjon som kan ramme både hjernen og hjernehinnene. Vanligvis får den smittede ingen symptomer. Hos de som utvikler japansk encefalitt sees kraftig hodepine, feber, svekket bevissthet, og etter hvert parese og kramper.
Katarakt (Grå stær):
Vanlig øyelidelse hos eldre. Ved katarakt blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.
Keilitt (Cheilitt, Leppeinflammasjon, Leppebetennelse):
Inflammasjon i leppen.
Keratitt (Korneainflammasjon, Hornhinneinflammasjon, Betennelse i kornea):
Inflammasjon i øyets kornea. Forårsakes av f.eks. skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, fotofobi, synssvekkelse, økt lakrimasjon og sammenkniping av øyet.
Ketoacidose:
Tilstand der blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.
Kognitivt:
Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.
Kolera:
Smittsom og akutt diarésykdom forårsaket av infeksjon med bakterien Vibrio cholerae. Gir oftest få og milde symptomer, men i enkelte tilfeller kan sykdommen gi alvorlig diaré og livstruende væsketap. Sykdommen er utbredt i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Inflammasjon i øyets bindehinne (konjunktiva). Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er økt lakrimasjon, okulær hyperemi, svie, kløe og følelse av fremmedlegeme på øyet.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kortikosteroid:
Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
Kreatinin:
Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leukocytose:
Unormalt økt forekomst av leukocytter i blodet.
Leukopeni (Leukocytopeni):
Unormalt redusert forekomst av leukocytter i blodet.
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst):
Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.
Lungekreft (Lungecancer, Cancer pulmonis):
En malign svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.
Lymfangitt:
Inflammasjon eller infeksjon i lymfekarene.
Lymfom (Lymfekreft, Lymfecancer):
Ved lymfom endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfomer; Hodgkins sykdom og non-Hodgkins lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfom er hovne lymfeknuter, uten medfølgende smerte, på hals, i armhuler eller lyske, men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er fatigue, redusert vekt, feber og nattesvette.
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Sykelig redusert antall lymfocytter i blodet.
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
Melena:
Sort (ofte beskrevet som tjærefarget), seig, tynn og illeluktende avføring, som regel pga. gastrointestinal blødning. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.
Meslinger (Morbilli):
En potensielt alvorlig og smittsom virussykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.
Migrene:
Anfall av hodesmerter, ofte halvsidige, der du samtidig kan ha kvalme, oppkast, lyd- og lysoverfølsomhet. Deles opp i to typer; migrene med aura og uten aura. Migreneanfall kan utløses av f.eks. stress, søvnmangel, psyksisk belastning, hormonelle forandringer, sterkt lys/sterke lukter, alkohol eller enkelte matvarer.
Monocytopeni:
Sykelig redusert antall monocytter i blodet.
Muskelkramper:
Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Myelomatose (Benmargskreft, Myelom, Multippelt myelom, Plasmacellemyelom):
Er en malign hematologisk neoplasi som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.
Nefropati:
Et annet begrep for nyrelidelse/nyresykdom.
Nokturi (Nattlig vannlating, Nattlig miksjon, Nattlig urinering):
Behov for å late vannet om natten.
Nøytropeni (Neutropeni):
Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
Onykomykose (Tinea unguium, Fungal negleinfeksjon, Mykotisk negleinfeksjon, Neglesoppinfeksjon):
Overflatisk inflammasjon som primært skyldes infeksjon med dermatofytter eller gjærsopp.
Ortopné:
Tilstand med pustebesvær og kortpustethet som særlig oppstår ved liggende stilling.
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Perifer nevropati:
Sykdom i perifere nerver. Benevnes ofte kun nevropati.
Pleuraeffusjon (Lungesekkeffusjon, Pleural effusjon):
Væske i pleurahulen.
Pneumoni (Lungebetennelse):
Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.
Pneumonitt:
Inflammasjon i lungevev.
Polycytemi:
Unormalt høyt nivå av erytrocytter i blodet.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som
Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Les mer om pris og trinnpris på DMPs nettside.
Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML):
En sjelden infeksjonssykdom i hjernen som følge av infeksjon med John Cunningham-virus.
Pyelonefritt:
Samtidig nyrebekken- og nyrevevsinflammasjon.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Rabies (Hundegalskap):
Infeksjonssykdom med alvorlig forløp forårsaket av infeksjon med et Lyssavirus som f.eks. Rabiesvirus og Australsk flaggermus lyssavirus (ABLV).
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Rekonstituering (Rekonstitueres, Rekonstituert, Rekonstituerte, Rekonstituer):
Rekonstituering refererer til prosessen med å gjenopprette et stoff, som et legemiddel, til sin opprinnelige eller brukbare form. I medisinsk sammenheng brukes dette ofte når et legemiddel leveres i form av f.eks. et pulver som må blandes med en oppløsningsvæske, som f.eks. sterilt vann til injeksjon eller natriumklorid, før administrering, eller ev. før videre fortynning av rekonstituert væske, før administrering. Prosessen varierer avhengig av det spesifikke legemidlet og oppløsningsmiddelet som brukes. Det er viktig å følge instruksjonene nøye for å sikre at legemidlet er riktig rekonstituert og trygt for bruk.
Rhinitt (Neseslimhinneinflammasjon, Neseslimhinnebetennelse):
Inflammasjon i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.
Rubella (Røde hunder):
En infeksjonssykdom som forårsakes av RNA-viruset med samme navn. Typiske symptomer er feber og meslinglignende utslett, men omtrent halvparten av de smittede får ikke symptomer. Hos de fleste gir viruset mild sykdom, men for gravide kan smitte føre til abort og fosterskader. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og rubella er derfor en sjelden sykdom i Norge.
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
Immunmediert respons på en infeksjon, som forårsaker organsvikt, høy feber, frostanfall og påvirket allmenntilstand. Tilstanden kan gi respirasjonssvikt, sirkulasjonssvikt, koagulasjonssvikt, svikt i lever- og nyrefunksjon, og påvirke bevisstheten.
Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse):
Inflammasjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Inflammasjonen skyldes infeksjon med enten bakterier eller virus. Sinusitt varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.
Stafylokokkinfeksjon:
Infeksjon forårsaket av den grampositive bakterie-arten Staphylococcus (stafylokokker).
Steady state:
Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Smertefulle sår i munnslimhinnen med ukjent årsak. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
Strongyloidiasis (Strongyloides-infeksjon, Trådorm, Trådormsinfeksjon):
Parasittær og i hovedsak tropisk infeksjonssykdom som forsårsakes av nematoden Strongyloides stercoralis.
Takykardi:
Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
Tetanus (Stivkrampe):
Stivkrampe er en sykdom som rammer nervesystemet. Stivkrampe skyldes et giftstoff (toksin) fra bakterien Clostridium tetani.
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Trombocytopeni (Trombopeni):
Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
Dannelse eller tilstedeværelse av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodkar, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
Tuberkulose (TB):
En infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.
Urinveisinfeksjon (UVI):
Infeksjon som rammer urinveiene. Som regel er det bakterier fra tarmen som forårsaker infeksjonen. Hvis den er lokalisert til de nedre urinveiene kalles den cystitt, og hvis den er lokalisert til de øvre urinveiene kalles den pyelonefritt.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Varicella (Vannkopper):
Smittsom virussykdom forårsaket av varicella zoster-virus (VZV) som kjennetegnes av feber og utslett.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Venetrombose (Venøs trombose, Venøs blodproppdannelse):
Blodproppdannelse i en vene.
Vesikoureteral refluks (Vesikoureterisk refluks, VUR):
Retrograd urinfløde fra blæren til en eller begge uretere.
Vitamin D-mangel:
Mangel på vitamin D kan gi svekkelse i benvev og muskelvev. Hos barn kan mangel på vitamin D gi rakitt.
Vulvovaginitt:
Inflammasjon eller infeksjon i de ytre kjønnsorganene (vulva) og skjeden (vagina).
Væskeretensjon (Vannretensjon):
Tilbakeholdelse av væske i kroppen.