Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N05A A02
Levomepromazin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av levomepromazin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Levomepromazin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levomepromazin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 26.04.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, drasjerte 5 mg, 25 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Levomepromazinmaleat tilsv. levomepromazin 5 mg, resp. 25 mg og 100 mg, laktosemonohydrat 87,3 mg, resp. 104 mg og 138 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171). 5 mg: Gult jernoksid (E 172), indigotin (E 132). 25 mg og 100 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Schizofreni, akutte forbigående psykoser, samt paranoide tilstander. Maniske/organiske psykoser. Korttidsbehandling av fremtredende psykotiske symptomer som en del av personlighetsforstyrrelse. Sterke smerter, enten alene eller i kombinasjon med analgetika.

Dosering

Individuell. Vanlig dose er 100-200 mg daglig. Noen pasienter kan behøve høyere doser pga. store individuelle forskjeller i metabolismen. Doser >400 mg gir ikke ytterligere antipsykotisk effekt. Ved smertetilstander av ulik opprinnelse er doseringen helt individuell med døgndoser mellom 25-400 mg. Ekstrapyramidale bivirkninger kan motvirkes ved dosereduksjon eller i vanskelige tilfeller gjennom behandling med antikolinergika. Ved langtidsbehandling bør laveste effektive dose etterstrebes.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Administrering: Kan om nødvendig deles eller knuses. Kan også røres ut i vann. Vær oppmerksom på at legemidlet ikke alltid vil løses fullstendig opp (dvs. klar løsning). For å sørge for at en har fått i seg hele legemiddelmengden, bør en i etterkant skylle glasset og drikke også dette vannet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Komatøse tilstander. CNS-depresjon ved overdosering av barbiturater, opiater, alkohol eller andre stoffer med CNS-depressiv effekt. Ved leukopeni og tidligere agranulocytose, myasthenia gravis og feokromocytom.

Forsiktighetsregler

Initialt, parenteralt og hos eldre må en være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps (til behandling av hypotensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig antipsykotikabehandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig. En bør være observant overfor tidligere symptomer på tardive dyskinesier. Antiparkinsonmidler brukes når det foreligger behandlingskrevende ekstrapyramidale bivirkninger og ved dosering som medfører stor risiko for slike bivirkninger. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med hjerte- og kretsløplidelser, nedsatt respirasjonsfunksjon, myasthenia gravis, graviditet, ubehandlet trangvinklet glaukom, tromboflebitt, lever- og nyreskader, spastisitet, kramper, epilepsi, diabetes mellitus, febertilstander og høy alder særlig ved meget varmt eller kaldt vær (risiko for hypotermi). Skal brukes med forsiktighet hos eldre, som kan være mer følsomme for levomepromazins effekter som ekstrapyramidale reaksjoner, svimmelhet, tretthet, blodtrykksfall, urinretensjon og obstipasjon. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Er et potensielt dødelig symptomkompleks som har vært forbundet med dopaminreseptorantagonister. Kliniske manifestasjoner av MNS er hyperpyreksi, muskelstivhet, endret mental tilstand og tegn på autonom instabilitet (ujevn puls/blodtrykk, takykardi, diaforese, forstyrrelser i hjerterytmen). Behandlingen skal umiddelbart opphøre om noen av disse symptomene inntreffer. QT-intervall: Nevroleptika av fentiazintype kan doseavhengig forlenge QT-intervallet. Tilfeller av torsades de pointes og plutselig død er beskrevet, se Bivirkninger. Forsiktighet anbefales ved behandling av pasienter med uttalt bradykardi, hjertesykdom, med arvelig form for forlenging av QT-intervallet (se også Interaksjoner). Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi/hypomagnesemi) øker risikoen for maligne arytmier, og bør korrigeres innen behandlingsstart. EKG skal overvåkes før behandlingen påbegynnes. Generelt: Forsiktighet bør utvises ved hypertyreoidisme, prostatahypertrofi eller hypersensitivitet for fentiaziner. Levomepromazins antiemetiske effekt kan maskere brekninger som symptom på overdosering av hjerteglykosider, mage-tarmsykdommer eller forhøyet intrakranielt trykk. Levomepromazin kan forverre parkinsonisme og motvirke levodopabehandling. Levomepromazin kan forverre demens og motvirke behandlingen. Opphold i sterkt sollys og kombinasjon med alkohol bør unngås. Pasientens vekt bør observeres, da levomepromazin kan gi vektøkning. Pasienter på langtidsbehandling bør kontrolleres minst hver 3. måned. Munntørrhet kan ved langtidsbehandling gi tann-/munnslimhinneskader. Tennene bør rengjøres nøye med fluortannkrem 2 ganger daglig. Ca. 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære hendelser er observert i randomiserte placebokontrollerte kliniske utprøvinger av visse atypiske nevroleptika blant eldre pasienter med demens. Årsak til denne risikoøkningen er ukjent. Økt risiko for andre nevroleptika og blant andre pasientpopulasjoner kan ikke utelukkes. Levomepromazin bør derfor gis med forsiktighet til pasienter med slag. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke bruke tablettene. Økt dødelighet hos eldre med demens: Data fra 2 store observasjonsstudier viste at eldre som behandles med antipsykotika har en noe forhøyet dødelighet. Tilgjengelige data er utilstrekkelig for å gi en sikker bedømming av risikoen og årsaken til denne. Nozinan er ikke godkjent for behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Venøs tromboembolisk sykdom (VTE): Tilfeller av VTE er rapportert for antipsykotika. Siden pasienter behandlet med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle tenkelige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A A02
Forsiktighet tilrådes ved samtidig behandling med andre legemidler som forlenger QT-intervallet som klasse 1A og III antiarytmika, tioridazin, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, sertindol, trisykliske antidepressiver (TCA), litium eller cisaprid. Samtidig bruk av legemidler som kan føre til elektrolyttforstyrrelser, som tiaziddiuretika (hypokalemi) bør overvåkes (se også Forsiktighetsregler). Visse antiarytmikas metabolisme hemmes dessuten av levomepromazin med økte plasmakonsentrasjoner av antiarytmika som følge. Levomepromazin metaboliseres av CYP2D6. Levomepromazin hemmer enzymet CYP2D6, og kan derfor gi økte plasmakonsentrasjoner av legemidler hvor metabolismen katalyseres av dette enzymet, f.eks. et flertall av legemider innen gruppen antiarytmika, SSRI, TCA, nevroleptika m.fl. Følgende kombinasjoner med levomepromazin bør unngås: Kinidin: Levomepromazin metaboliseres av CYP2D6, som hemmes av kinidin. Terbinafin: Terbinafin hemmer den CYP2D6-katalyserte metabolismen av klorpromazin. Dette kan gi kraftig økte plasmakonsentrasjoner av levomepromazin. Dersom parkinsonpasienter må behandles med nevroleptika, bør man ikke fortsette behandlingen med levodopa, da dette legemidlet forverrer den psykotiske sykdommen og ikke kan virke på reseptorer som er blokkert av nevroleptika. Guanetidin og beslektede substanser, guanetidins antihypertensive effekt hemmes. Andre antihypertensive medikamenter bør brukes. Følgende kombinasjoner kan kreve dosetilpasning: Bromokriptin og kabergolin er dopaminreseptoragonister, og bør derfor ikke kombineres med dopaminreseptorantagonister. Levodopa: Fentiazinderivat motvirker effekten av L-dopa gjennom å blokkere dopaminreseptorer i hjernen. Litium: Et førtitalls tilfeller er beskrevet hvor pasienter utviklet et nevrotoksisk syndrom ved kombinasjon av litium og nevroleptika (haloperidol og tioridazin). Symptomer: Forvirring, desorientering, bevisstløshet, feber og ekstrapyramidale bivirkninger. Flere hadde fått svært høye haloperidoldoser samtidig som litiumnivåene i plasma lå unødvendig høyt. Det dreier seg trolig om additive effekter av litium og nevroleptika. Syndromet tas likevel opp som en interaksjon i den internasjonale litteraturen. I et retrospektivt dansk (425 tilfeller) respektive australsk (60 tilfeller) pasientmateriale ble det ikke sett lignende tilfeller. Kodein bioaktiveres gjennom O-demetylering til morfin via CYP2D6. Dette motvirkes av en rekke hemmere av CYP2D6, f.eks. visse nevroleptika. Disse midlene motvirker derfor effekten av kodein. Fluoksetin og hovedmetabolitten har en sterkt hemmende effekt på CYP2D6, og kan gi forhøyede plasmakonsentrasjoner av legemidler som metaboliseres av dette enzymet. Effekten på levomepromazins kinetikk er ikke studert. Fluoksetins metabolitt har lang halveringstid. Det kan ta opptil 1,5 måned før den hemmende effekten forsvinner (t1/2 et par uker). Paroksetin har en sterkt hemmende effekt på CYP2D6 og kan gi markant høyere plasmakonsentrasjoner av levomepromazin. Effekten på levomepromazins kinetikk er ikke studert. Effekten av paroksetin kan bestå 1-2 uker etter avsluttet behandling. Venlafaksin metaboliseres av CYP2D6. Samtidig behandling med levomepromazin som hemmer CYP2D6, kan tenkes lede til forhøyede nivåer av venlafaksin. Relevante interaksjonsstudier er ikke gjort. TCA: Fentiaziner hemmer metabolismen av TCA. Serumkonsentrasjonene av både TCA og fentiazin øker. Sedativ effekt og antimuskarineffekt kan forsterkes eller forlenges. TCA kan øke risikoen for arytmi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ulike nevroleptika i høye doser i 3. trimester har ført til langvarige, men forbigående nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art hos barnet. Enkelte dopaminantagonister gitt til drektige dyr i siste del av svangerskapet har vist seg å føre til atferds-, lære- og motoriske forstyrrelser hos avkommet. Det kan ikke utelukkes at disse egenskapene er tilstede i alle stoffer med dopaminreseptorblokkerende egenskaper. Preparatet skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.
Amming: Det er ukjent hvor mye som går over i morsmelk. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan påvirkes. Preparatet bør ikke brukes under amming.
Levomepromazin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Blodtrykksfall, takykardi. Hud: Hudallergier. Nevrologiske: Tardiv dyskinesi, parkinsonisme, akatisi. Psykiske: Apati, engstelse og endring i stemningsleie. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Tretthet, svimmelhet, termisk dysregulering. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Agranulocytose, leukopeni. Endokrine: Gynekomasti, galaktoré. Amenoré. Gastrointestinale: Obstipasjon. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Paralytisk ileus. Hud: Fotosensibilisering. Lever/galle: Hepatitt med ikterus av stasetype. Nevrologiske: Akutt dystoni, malignt nevroleptikasyndrom. Øye: Uklarhet i linse og hornhinner (høydose/langtidsbehandling). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: QT-intervallforlengelse, torsades de pointes. Gastrointestinale: Nekrotiserende enterokolitt (kan være fatal). Nyre/urinveier: Priapisme. Øvrige: Fentiaziner er rapportert å kunne senke krampeterskelen hos predisponerte individer. Fentiaziner kan doseavhengig forlenge QT-intervallet med risiko for alvorlige hjertearytmier som torsades de pointes. Tilfeller av plutselig død med mistenkt kardial årsak er rapportert ved behandling med fentiaziner. I høye doser og hos predisponerte pasienter kan disse bivirkninger opptre i høyere frekvens (se også Forsiktighetsregler). Seksuell dysfunksjon og hyperprolaktinemi er rapportert. Tilfeller av venøs tromboembolisk sykdom, inkl. tilfeller av lungeemboli og dyp venetrombose, er rapportert med antipsykotika, ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

50 mg til 3-åring ga lett, 75 mg til 2-åring ga moderat intoksikasjon. 150 mg til 15-åring, 250 mg til voksen som ventrikkeltømtes ga moderat, 625 mg til voksen ga moderat til alvorlig, 1 g til voksen ga alvorlig til svært alvorlig intoksikasjon.
Symptomer: CNS-depresjon dominerer forgiftningsbildet. Mydriasis. Kramper. Ev. hallusinasjoner i oppvåkningsøyeblikket. Ekstrapyramidale symptomer kan iblant forekomme og ev. debutere sent. Sinustakykardi. Hypotensjon, men også hypertensjon kan iblant forekomme. Breddeforøket QRS-kompleks og forlenget QT-tid forekommer ved høye doser. Tilfeller av alvorlige arytmier med dødelig utgang er beskrevet. Urinretensjon. Ev. tarmatoni.
Behandling: Hvis ventrikkeltømming, kull. Overvåkning av bevissthetsgrad og sirkulasjon. Ved kramper diazepam. Ekstrapyramidale symptomer behandles med biperiden 2-5 mg (barn 0,04 mg/kg) i.m. eller langsomt i.v., ev. gjentatt etter 30 minutter. Blodtrykksfall behandles i første hånd med væske i.v., ved behov tillegg av noradrenalin (initialt 0,05 ug/kg/minutt, økes ved behov med 0,05 ug/kg/minutt hvert 10. minutt) og ev. dobutamin. Symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A A02

Egenskaper

Klassifisering: Høydosenevroleptikum med sterk uspesifikk sedativ-hypnotisk virkning, middels antipsykotisk virkning, og svak spesifikk dempende virkning. Sterk antihistamin og analgetisk effekt.
Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig ved internevronal blokade av monaminerge transmisjoner, griper fremfor alt inn i de dopaminerge, adrenerge og noradrenerge systemer.
Absorpsjon: Absorberes relativt hurtig og fullstendig etter oral administrering. Peak serumkonsentrasjon nås 1-3 timer etter oralt inntak. Biotilgengeligheten er ca. 50%.
Halveringstid: Stor variasjon, mellom 15-80 timer.
Metabolisme: I lever. Metabolitter er sulfoksidrelaterte substanser og aktiv demetylert substans.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene, i form av konjugerte metabolitter, noe via feces.

Sist endret: 03.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.06.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nozinan, TABLETTER, drasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg100 stk. (boks)
443317
-
-
varenr. 443317
25 mg100 stk. (boks)
443341
Blå resept
Byttegruppe
115,90CSPC_ICON
100 mg100 stk. (boks)
443374
Blå resept
Byttegruppe
288,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.