Rekombinant koagulasjonsfaktor VIIa-konsentrat.

B02B D08 (Eptakog alfa, Koagulasjonsfaktor VIIa)



PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg (50 kIE), 2 mg (100 kIE) og 5 mg (250 kIE): Hvert sett inneh.: I) Eptacog alfa (aktivert) 1 mg, resp. 2 mg og 5 mg, (50 kIE, resp. 100 kIE og 250 kIE), natriumklorid, kalsiumkloriddihydrat, glysylglysin, polysorbat 80, mannitol, sukrose, metionin, saltsyre, natriumhydroksid. II) Oppløsningsvæske i ferdigfylt sprøyte: Histidin, saltsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av blødningsepisoder og for å forhindre blødninger ved kirurgi eller invasiv undersøkelse hos følgende pasientgrupper:
  • Pasienter med medfødt hemofili med inhibitorer mot koagulasjonsfaktor VIII eller IX >5 BU (Bethesda Units).
  • Pasienter med medfødt hemofili som forventes å ha høy anamnestisk respons på administrering av faktor VIII eller faktor IX.
  • Pasienter med ervervet hemofili.
  • Pasienter med medfødt mangel på faktor VII.
  • Pasienter med Glanzmanns trombasteni som har vært eller er refraktær mot blodplatetransfusjon, eller hvor blodplater ikke er tilgjengelig.
Alvorlig postpartumblødning:
  • Behandling av alvorlig postpartumblødning når uteruskontraherende midler ikke er tilstrekkelig for å oppnå hemostase.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Blodkoagulasjonsfaktorer

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandlingen bør startes opp under tilsyn av lege med erfaring i behandling av hemofili og​/​eller blødningsforstyrrelser. Ved håndtering av alvorlig postpartumblødning bør egnet multidisiplinær ekspertise konsulteres. I tillegg til obstetrikere inkluderer dette anestesiologer, spesialister innen intensivbehandling og​/​eller hematologer. Standard praksis for håndtering bør fremdeles være implementert basert på pasientens individuelle behov. Vedlikehold av adekvat fibrinogenkonsentrasjon og blodplatetelling anbefales for å optimalisere fordelen av behandlingen med NovoSeven.
Hemofili A eller B med inhibitorer eller forventet høy anamnestisk respons
Bør gis så fort som mulig etter at blødningen har startet. Initialt anbefales 90 μg pr. kg kroppsvekt gitt i 1 dose som intravenøs bolusinjeksjon. Det kan være påkrevd med ytterligere injeksjoner etter den initiale dosen. Behandlingens varighet og intervallene mellom injeksjonene vil variere avhengig av blødningens alvorlighetsgrad og hvilken type invasiv undersøkelse eller kirurgi som blir anvendt. Doseringsintervall: Initialt 2-3 timer for å oppnå hemostase. Såfremt fortsatt terapi er påkrevd, kan doseringsintervallet økes suksessivt til hver 4., 6., 8. eller 12. time i den aktuelle behandlingsperioden. Milde til moderate blødninger (inkl. hjemmebehandling): Tidlig intervensjon har vist seg å være effektivt i behandlingen av milde til moderate ledd-, muskel- og slimhinneblødninger. To doseringsregimer kan anbefales: Doseringsregime 1) 2-3 injeksjoner med 90 μg pr. kg kroppsvekt gitt med 3 timers intervaller. Dersom ytterligere behandling er nødvendig, kan det gis en tilleggsdose på 90 μg pr. kg kroppsvekt. Doseringsregime 2) 1 enkelt injeksjon på 270 μg pr. kg kroppsvekt. Hjemmebehandlingens varighet bør ikke overskride 24 timer. Kun etter konsultasjon med hemofilibehandlingssenteret kan fortsatt hjemmebehandling vurderes. Det er ingen klinisk erfaring med administrering av 1 enkelt dose på 270 μg pr. kg kroppsvekt hos eldre pasienter. Alvorlige blødninger: Det anbefales 1 initial dose på 90 μg pr. kg kroppsvekt, og denne kan gis underveis til sykehuset hvor pasienten vanligvis behandles. Den påfølgende dosen varierer avhengig av blødningstype og alvorlighetsgrad. Doseringsfrekvensen bør initialt være hver 2. time inntil klinisk bedring er observert. Såfremt fortsatt terapi er påkrevd, kan doseringsintervallet økes til 3 timer i 1-2 dager. Deretter kan doseringsintervallet økes suksessivt til hver 4., 6., 8. eller 12. time i den aktuelle behandlingsperioden. En større blødning kan behandles i 2-3 uker, men behandlingstiden kan forlenges såfremt det er klinisk nødvendig. Invasiv undersøkelse​/​kirurgi: En initial dose på 90 μg pr. kg kroppsvekt bør gis umiddelbart før operasjonen. Doseringen bør gjentas etter 2 timer og deretter med 2-3 timers intervaller de første 24-48 timer, avhengig av type kirurgisk inngrep og pasientens kliniske status. Ved større operasjoner bør doseringen fortsette med 2-4 timers intervaller i 6-7 dager. Doseringsintervallet kan deretter økes til 6-8 timer i ytterligere 2 uker. Ved større operasjoner kan det være nødvendig med behandling i opptil 2-3 uker inntil sårtilheling er oppnådd.
Ervervet hemofili
Preparatet bør gis så fort som mulig etter at blødningen har startet. Initialt anbefales 90 μg pr. kg kroppsvekt gitt i 1 dose som i.v. bolusinjeksjon. Det kan om nødvendig gis ytterligere injeksjoner etter den initiale dosen. Behandlingens varighet og intervallet mellom injeksjonene kan variere avhengig av blødningens alvorlighetsgrad og hvilken type invasiv undersøkelse eller kirurgi som blir anvendt. Doseringsintervallet ved oppstart bør være 2-3 timer. Så snart hemostase er oppnådd, kan doseringsintervallet økes suksessivt til hver 4., 6., 8. eller 12. time så lenge behandlingen er indisert.
Mangel på faktor VII
Voksne og barn: Anbefalt doseområde for behandling av blødninger og for å forhindre blødninger i forbindelse med kirurgi og invasiv undersøkelse er 15-30 μg pr. kg kroppsvekt hver 4.-6. time inntil hemostase er oppnådd. Dose og injeksjonsfrekvens bør tilpasses individuelt.
Glanzmanns trombasteni
Anbefalt dose for behandling av blødninger og for å forhindre blødninger ved kirurgi eller invasiv undersøkelse er 90 μg (dosering 80-120 μg) pr. kg kroppsvekt i intervaller på 2 timer (1,5-2,5 timer). Det bør gis minst 3 doser for å sikre effektiv hemostase. Anbefalt administreringsvei er bolusinjeksjon fordi det kan forekomme mangel på effekt i forbindelse med kontinuerlig infusjon. For de pasientene som ikke er refraktære mot blodplatetransfusjon, er blodplater første valg i behandling av Glanzmanns trombasteni.
Alvorlig postpartumblødning
Anbefalt doseområde for behandling av blødning er 60-90 µg pr. kg kroppsvekt gitt som i.v. bolusinjeksjon. Maks. koagulasjonsaktivitet kan forventes innen 10 minutter. Ytterligere 1 dose kan gis basert på klinisk respons. Ved utilstrekkelig hemostatisk respons anbefales det at denne dosen gis etter 30 minutter.
Spesielle pasientgrupper
  • Barn med mangel på faktor VII: Se over vedrørende anbefalt dosering for behandling av blødninger og for å forhindre blødninger i forbindelse med kirurgi og invasiv undersøkelse. Begrenset klinisk erfaring ved langtidsprofylakse hos barn <12 år med alvorlig klinisk fenotype. I et observasjonsregister over individer med medfødt FVII-mangel, var median dose 30 µg​/​kg (17-200 µg​/​kg) for langtidsprofylakse mot blødning hos 22 barn <12 år med alvorlig klinisk fenotype. Mest brukt var 30 µg​/​kg (10 barn), med median dosefrekvens på 3 doser​/​uke (1-7 doser​/​uke). Mest vanlig var 3 doser​/​uke (13 barn). Dose og injeksjonsfrekvens for profylakse bør baseres på klinisk respons og tilpasses individuelt.
  • Barn med hemofili A eller B med inhibitorer, eller barn forventet å ha høy anamnestisk respons: Nåværende klinisk erfaring tilsier ikke en generell differensiering i dosering mellom barn og voksne, selv om barn har raskere clearance enn voksne. Det kan derfor være nødvendig å gi barn høyere doser for å oppnå de samme plasmakonsentrasjoner som hos voksne.
Tilberedning​/​Håndtering Veiledningen i pakningsvedlegget skal følges nøye. Skal ikke blandes med infusjonsvæsker. Rekonstituert oppløsning er fargeløs og bør kontrolleres visuelt for partikler og misfarging før administrering. For sykehus som har behov for å slå sammen flere hetteglass (pooling), se SPC.
Administrering Gis som i.v. bolusinjeksjon i løpet av 2-5 minutter. For administrering av sammenslåtte hetteglass i sykehus, se SPC.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for muse-, hamster-, eller bovine proteiner.

Forsiktighetsregler

Ved patologiske tilstander der vevsfaktor kan komme sterkere til uttrykk enn det som anses som normalt, kan det være risiko for utvikling av trombotiske episoder eller induksjon av disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Slike tilstander kan omfatte pasienter med fremskreden aterosklerose, knusningsskade, sepsis eller DIC. Pga. risikoen for tromboemboliske komplikasjoner bør det utvises forsiktighet ved administrering til pasienter som har hatt koronarsykdom, til pasienter med leversykdom, til post-operative pasienter, til gravide omkring fødsel, til nyfødte eller til pasienter med risiko for tromboemboliske episoder eller DIC. I hver av disse situasjonene bør potensiell fordel av behandling veies opp mot risikoen for disse komplikasjonene. Ved alvorlig postpartumblødning og graviditet er klinisk tilstand (forløsning, alvorlig blødning, transfusjon, DIC, kirurgi​/​invasiv undersøkelse og koagulopati) kjent medvirkende faktor til tromboembolisk risiko, og spesielt venøs tromboembolisk risiko er forbundet med administrering av NovoSeven. Da preparatet kan inneholde spormengder av muse-IgG, bovint IgG og andre restproteiner fra kulturen (hamsterproteiner og bovine serumproteiner), er det en liten risiko for at pasienter som behandles utvikler overfølsomhet for disse proteinene. I slike tilfeller bør behandling med antihistaminer i.v. vurderes. Dersom allergiske reaksjoner eller anafylaksilignende reaksjoner inntreffer, bør administreringen avbrytes umiddelbart. I tilfelle sjokk bør standard medisinsk behandling av sjokk gjennomføres. Pasienter bør informeres om de tidlige tegnene på hypersensitivitetsreaksjoner. Dersom slike symptomer inntreffer, bør pasienten rådes til umiddelbart å avbryte bruken av preparatet og ta kontakt med legen. I tilfeller med alvorlige blødninger skal preparatet administreres ved sykehus, fortrinnsvis sykehus spesialisert i behandling av hemofilipasienter med koagulasjonsfaktor VIII- eller IX-inhibitorer eller, hvis dette ikke er mulig, i nært samarbeid med spesialist på hemofilibehandling. Dersom blødningen ikke holdes under kontroll, er sykehusbehandling nødvendig. Pasienter med faktor VII-mangel bør overvåkes mht. protrombintid og faktor VII-koagulasjonsaktivitet før og etter administrering. Dersom faktor VIIa-aktiviteten ikke når forventet nivå, eller blødningen ikke er under kontroll etter behandling med anbefalt dose, kan det være mistanke om antistoffdannelse og antistoffanalyse bør utføres. Ved bruk av preparatet under kirurgi, er trombose rapportert hos pasienter med faktor VII-mangel, men risikoen for trombose hos pasienter med faktor VII-mangel som behandles med preparatet, er ukjent. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. injeksjon, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Samtidig bruk av protrombinkomplekskonsentrater (aktiverte eller inaktiverte) bør unngås. Det er rapportert at antifibrinolytika reduserer blodtap i forbindelse med kirurgi hos hemofilipasienter, spesielt ved ortopedisk kirurgi og ved kirurgi i områder med stor fibrinolytisk aktivitet, som i munnhulen. Antifibrinolytika brukes også til å redusere blodtap hos kvinner med postpartumblødning. Det foreligger imidlertid begrenset erfaring ved samtidig bruk av antifibrinolytika. På grunnlag av en ikke-klinisk studie anbefales ikke kombinasjon med rFXIII.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSom en forholdsregel foretrekkes det å unngå bruk under graviditet. Data fra bruk innenfor godkjente indikasjoner hos et begrenset antall gravide indikerer ingen skadelige effekter av rFVIIa på svangerskapsforløpet eller på helsen til fosteret​/​det nyfødte barnet. Ingen andre relevante epidemiologiske data er tilgjengelige i dag. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo​/​fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling.
AmmingUkjent. Utskillelsen av rFVIIa i melk er ikke studert hos dyr. En avgjørelse om hvorvidt en skal fortsette​/​avslutte amming eller fortsette​/​avslutte behandlingen med preparatet bør gjøres tatt i betraktning fordelen ved amming for barnet og fordelen ved behandlingen med preparatet for kvinnen.
FertilitetData fra ikke-kliniske studier samt data etter markedsføring viser ingen tegn til skadelig effekter på mannlig og kvinnelig fertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Dosegrenser for toksisitet er ikke undersøkt. 4 tilfeller av overdosering er rapportert hos pasienter med hemofili. Eneste komplikasjon rapportert i forbindelse med overdose var en svak, forbigående økning av blodtrykk hos en 16 år gammel pasient som fikk 24 mg rFVIIa i stedet for 5,5 mg. Hos pasienter med faktor VII-mangel, der anbefalt dose er 15-30 µg pr. kg rFVIIa, er et tilfelle med overdose forbundet med en tromboseepisode (occipitalt slag) hos en eldre (>80 år) mannlig pasient behandlet med 10-20 ganger anbefalt dose. I tillegg er utvikling av antistoffer mot preparatet og FVII forbundet med overdose hos en pasient med faktor VII-mangel. Doseskjemaet bør ikke med hensikt økes over de anbefalte dosene, pga. manglende informasjon om den tilleggsrisikoen som da kan forekomme.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringAktivert rekombinant koagulasjonsfaktor VIIa fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi vha. nyreceller fra babyhamster (BHK-celler).
VirkningsmekanismeBinding av faktor VIIa til eksponert vevsfaktor. Dette komplekset aktiverer faktor IX til faktor IXa og faktor X til faktor Xa, som initierer omdannelsen av små mengder protrombin til trombin. Trombin fører til aktivering av blodplater og faktor V og VIII på selve skadestedet og til dannelse av en hemostatisk propp ved konvertering av fibrinogen til fibrin. Farmakologiske doser av NovoSeven aktiverer faktor X direkte på overflaten av aktiverte blodplater, lokalisert til selve skadestedet og uavhengig av vevsfaktor. Dette fører til konvertering av protrombin til store mengder trombin, uavhengig av vevsfaktor. Dermed vil den farmakodynamiske effekten av faktor VIIa føre til økt lokal dannelse av faktor Xa, trombin og fibrin. Maks. koagulasjonsaktivitet nås etter ca. 10 minutter både hos friske og hos pasienter med hemofili. En teoretisk risiko for utvikling av systemisk aktivering av koagulasjonssystemet hos pasienter som lider av underliggende sykdommer og som dermed er predisponert for DIC, kan ikke fullstendig utelukkes.
Halveringstid2-3 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. I hetteglass: Det anbefales å bruke preparatet umiddelbart etter rekonstituering. Etter rekonstituering er kjemisk og fysisk stabilitet vist i 6 timer ved 25°C og i 24 timer ved 5°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. I sprøyte (gjelder kun for bruk i sykehus): Ved rekonstituering under kontrollerte og validerte aseptiske forhold er kjemisk og fysisk stabilitet vist i 24 timer ved 25°C ved oppbevaring i en 50 ml sprøyte (polypropylen).

 

Pakninger, priser og refusjon

NovoSeven, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
1 mg (50 kIE) 1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte + stempelstang + hetteglassadapter)
067821

H-resept

6 048,40 C
2 mg (100 kIE) 1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte + stempelstang + hetteglassadapter)
462237

H-resept

12 060,50 C
5 mg (250 kIE) 1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte + stempelstang + hetteglassadapter)
414331

H-resept

30 097,00 C

SPC (preparatomtale)

NovoSeven PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg (50 kIE)

NovoSeven PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg (100 kIE)

NovoSeven PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg (250 kIE)

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

24.05.2022


Sist endret: 16.08.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)