Noritren

Lundbeck

Trisyklisk antidepressiv (TCA).

ATC-nr.: N06A A10

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg, 25 mg og 50 mg: Hver tablett inneh.: Nortriptylinhydroklorid tilsv. nortriptylin 10 mg, resp. 25 mg og 50 mg, laktose. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Endogene depresjoner av uni- og bipolar type. Forsøksvis ved reaktive nevrotiske og symptomatiske depresjoner.

Dosering

Individuell dosering.
Voksne: Initialt som regel 50-75 mg daglig. Ved lettere tilfeller 25-30 mg daglig. Deretter økes dosen etter det individuelle behov og pasientens alder med 10-25 mg hver 2.-3. dag, om nødvendig inntil 150 mg pr. dag (i sjeldne tilfeller inntil 200 mg daglig). Hvis ingen respons (hos pasienter med endogene depresjoner) innen 2-3 uker bør man ev. foreta en serumkonsentrasjonsbestemmelse. Etter inntrådt effekt bør doseringen opprettholdes i minst 2 uker før den gradvis reduseres f.eks. med 10-25 mg hver 3.-8. dag inntil laveste dose som opprettholder symptomlindringen, vanligvis 25-100 mg daglig. Vedlikeholdsterapien bør fortsette 6 måneder eller så lenge som depresjonen erfaringsmessig ville ha vart uten behandling, for å redusere risikoen for residiv.
Eldre: Initialt 25-30 mg daglig. Deretter økning som angitt ovenfor. Vanlig vedlikeholdsdose 25-50 mg daglig.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Reduseres gradvis etter langtidsbehandling pga. at brå seponering kan gi abstinenssymptomer som hodepine, illebefinnende, søvnløshet og irritabilitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktig dosering og om mulig serumkonsentrasjonsbestemmelser. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt, da sikkerhet og effekt ikke er undersøkt tilstrekkelig.
Administrering: Dosen tas som regel 1 gang daglig, fortrinnsvis om morgenen. Svelges med vann.

Kontraindikasjoner

Ubehandlet trangvinklet glaukom. Akutte alkohol-, barbiturat- og opiatforgiftninger. Myokardaffeksjoner, spesielt i aktiv fase og med tendens til arytmier. Samtidig bruk av MAO-hemmere (se Interaksjoner).

Forsiktighetsregler

Bør gis med forsiktighet til pasienter med epilepsianfall, urinretensjon, prostatahypertrofi, paranoid symptomatologi, sterkt nedsatt leverfunksjon eller kardiovaskulær lidelse. Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med en økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene av behandlingen, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser nortriptylin forskrives for, kan også være assosiert med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser, som for pasienter med depresjon. Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser, eller som har betydelig grad av selvmordstanker før oppstart av behandlingen, har en større risiko for selvmordstanker og -forsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. Unge voksne (<25 år) med psykiatriske lidelser har økt risiko for suicidal atferd ved behandling med antidepressiver. Behandlingen av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Potensielt suicidale pasienter bør ikke ha tilgang på store mengder legemidler. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes til behandling av depresjon hos barn og ungdom <18 år. Studier har ikke vist fordelaktig effekt for denne legemiddelklassen. Studier med andre typer antidepressiver, som f.eks. SSRI/SNRI, har vist risiko for suicidalitet, selvskading og fiendtlighet og kan ikke utelukkes med nortriptylin. I tillegg kan nortriptylin forårsake kardiovaskulære bivirkninger i alle aldersgrupper. Det foreligger ikke sikkerhetsdata ved langtidsbruk hos barn og unge mht. vekst, modning, samt kognitiv utvikling og atferdsutvikling. Psykotiske pasienter: Ved behandling av depresjoner hos psykotiske pasienter bør nortriptylin kombineres med et nevroleptikum. Thyreoideafunksjon: Pasienter med hypertyreoidisme eller samtidig behandling med thyreoideapreparater må følges nøye, da arytmier kan utvikles. Eldre pasienter: Er spesielt utsatt for ortostatisk hypotensjon. Anfall av intermitterende tåkesyn, regnbuesyn og øyesmerter krever hurtig kontroll av øyelege for å utelukke anfallsglaukom før behandlingen kan fortsette. Seponering: Se Dosering. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjelden galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til dette kan påvirkes av preparatet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A A10
Nevroleptika, SSRI (unntatt citalopram), betablokkere og nyere antiarytmika kan øke plasmakonsentrasjonen av nortriptylin pga. CYP2D6-hemming. Barbiturater og andre enzyminduktorer kan senke plasmakonsentrasjonen av TCA og redusere effekten. Cimetidin og metylfenidat øker plasmakonsentrasjonen og dermed risikoen for toksisitet. Samtidig behandling med levodopa kan resultere i redusert levodopa effekt og økt risiko for kardiale bivirkninger. TCA og antipsykotika viser gjensidig metabolismehemming. Dekstropropoksyfen, flukonazol og valproinsyre kan gi økt effekt av nortriptylin. Valproinsyre kan forhøye plasmakonsentrasjonen av nortriptylin. Klinisk overvåkning er derfor anbefalt. Ikke-selektive MAO-hemmere skal seponeres 14 dager før, og selektive MAO-hemmere (moklobemid og selegilin) minst 1 dag før behandling med nortriptylin. Behandling med MAO-hemmere må ikke starte før 14 dager etter seponering av nortriptylin. Effekten av antikolinergika kan potenseres og samtidig bruk av disse bør unngås pga. økt risiko for paralytisk ileus, hyperpyreksi etc. Nortriptylin kan øke den sedative effekten av alkohol, barbiturater og andre sentraldepressive midler. De dempende effektene av direkte virkende adrenergika (adrenalin og noradrenalin) forsterkes og lokalanestetika som inneholder disse stoffene som vasokonstriktorer bør brukes med stor forsiktighet. Generelle anestetika kan øke risikoen for hypotensjon og arytmier og anestesieffekten potenseres. Antihypertensiv effekt av klonidin kan reduseres. Nortriptylins antihistamineffekt er av samme størrelse som difenhydramin og det kan muligens minske alkohol-disulfiram reaksjonen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: TCA har gitt abstinenssymptomer hos nyfødte barn i form av skjelvinger og kramper. Nortriptylin har gitt urinretensjon. Gradvis dosereduksjon og stopp i behandlingen ca. 14 dager før fødsel anbefales. Enkelttilfeller av misdannelser er sett, men det er ikke påvist økt risiko for misdannelser. Preparatet skal bare brukes hvis fordelen oppveier en mulig risiko. I siste del av svangerskapet må preparatet bare brukes på streng indikasjon.
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Dosen barnet får er ca. 2% av den vektrelaterte dosen til moren. Det er ukjent om barnet kan påvirkes. Bør ikke brukes ved amming.
Nortriptylin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Bivirkninger skyldes stoffets farmakologiske aktivitet og kan ofte kontrolleres ved en individuell tilpassing av dosen. Noen bivirkninger, f.eks. hodepine, tremor, konsentrasjonsforstyrrelser, munntørrhet, obstipasjon og nedsatt libido kan også være symptomer på depresjon, og disse avtar vanligvis når den depressive tilstanden forbedres.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneAgranulocytose, benmargssvikt, eosinofili, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeForstoppelse, kvalme, munntørrhet
Mindre vanligeDiaré, oppkast, tungeødem
SjeldneForstørrede spyttkjertler, paralytisk ileus
Generelle
VanligeTretthet
SjeldneFeber
Hjerte
Svært vanligePalpitasjoner, takykardi
VanligeAV-blokk, forandringer i AV-ledning
SjeldneArytmi
Hud
Svært vanligeHyperhidrose
Mindre vanligeAnsiktsødem, urticaria, utslett
SjeldneAlopesi, fotosensitivitet
Kar
Svært vanligeOrtostatisk hypotensjon
Mindre vanligeHypertensjon
Kjønnsorganer/bryst
VanligeErektil dysfunksjon
SjeldneGynekomasti
Lever/galle
SjeldneGulsott
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, somnolens, svimmelhet, tremor
VanligeAtaksi, dysgeusi, konsentrasjonsforstyrrelse, parestesi
Mindre vanligeKramper
Nyre/urinveier
Mindre vanligeUrinretensjon
Psykiske
VanligeForvirring, nedsatt libido
Mindre vanligeAngst, hypomani, insomni, mani, mareritt
SjeldneDelirium (eldre pasienter), hallusinasjoner (schizofrene pasienter)
Ukjent frekvensTilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert i forbindelse med behandling eller like etter behandlingsstopp.
Stoffskifte/ernæring
SjeldneNedsatt appetitt
Undersøkelser
Svært vanligeVektøkning
VanligeForlenget QRS-kompleks, QT-forlengelse, unormalt EKG
Mindre vanligeØkt intraokulært trykk
SjeldneTransaminasestigning, unormal leverfunksjonstest, vekttap, økt alkalisk fosfatase
Øre
Mindre vanligeTinnitus
Øye
Svært vanligeAkkommodasjonsforstyrrelse
VanligeMydriasis

Bivirkninger skyldes stoffets farmakologiske aktivitet og kan ofte kontrolleres ved en individuell tilpassing av dosen. Noen bivirkninger, f.eks. hodepine, tremor, konsentrasjonsforstyrrelser, munntørrhet, obstipasjon og nedsatt libido kan også være symptomer på depresjon, og disse avtar vanligvis når den depressive tilstanden forbedres.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme, munntørrhet
HjertePalpitasjoner, takykardi
HudHyperhidrose
KarOrtostatisk hypotensjon
NevrologiskeHodepine, somnolens, svimmelhet, tremor
UndersøkelserVektøkning
ØyeAkkommodasjonsforstyrrelse
Vanlige
GenerelleTretthet
HjerteAV-blokk, forandringer i AV-ledning
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon
NevrologiskeAtaksi, dysgeusi, konsentrasjonsforstyrrelse, parestesi
PsykiskeForvirring, nedsatt libido
UndersøkelserForlenget QRS-kompleks, QT-forlengelse, unormalt EKG
ØyeMydriasis
Mindre vanlige
GastrointestinaleDiaré, oppkast, tungeødem
HudAnsiktsødem, urticaria, utslett
KarHypertensjon
NevrologiskeKramper
Nyre/urinveierUrinretensjon
PsykiskeAngst, hypomani, insomni, mani, mareritt
UndersøkelserØkt intraokulært trykk
ØreTinnitus
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, benmargssvikt, eosinofili, leukopeni, trombocytopeni
GastrointestinaleForstørrede spyttkjertler, paralytisk ileus
GenerelleFeber
HjerteArytmi
HudAlopesi, fotosensitivitet
Kjønnsorganer/brystGynekomasti
Lever/galleGulsott
PsykiskeDelirium (eldre pasienter), hallusinasjoner (schizofrene pasienter)
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
UndersøkelserTransaminasestigning, unormal leverfunksjonstest, vekttap, økt alkalisk fosfatase
Ukjent frekvens
PsykiskeTilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert i forbindelse med behandling eller like etter behandlingsstopp.
Klasseeffekter:  Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter i aldersgruppen ≥50 år, viser en økt risiko for benbrudd hos pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak denne risikoen er ukjent.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Vær oppmerksom på den store intoksikasjonsfaren med TCA.
Symptomer: Søvnighet eller eksitasjon, agitasjon, hallusinasjoner, antikolinerge effekter, kramper, feber. Plutselig CNS-depresjon, koma, respirasjonsdepresjon. Kardiale symptomer: Arytmier (ventrikulære takyarytmier, torsades de pointes, ventrikkelflimmer), hjertesvikt, hypotensjon, kardiogent sjokk. Metabolsk acidose, hypokalemi.
Behandling: Hospitalisering. Symptomatisk og støttende behandling. Ventrikkelskylling og behandling med aktivt kull, selv i et sent stadium av absorpsjonen. Kontinuerlig EKG-overvåkning i 3-5 døgn. Kramper kan behandles med diazepam.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A A10

Egenskaper

Klassifisering: TCA med hurtig innsettende aktiviserende virkning. Hovedmetabolitten har mindre antikolinerg effekt enn amitriptylin, men betydelig antihistamineffekt.
Virkningsmekanisme: Hemning av gjenopptaket av noradrenalin og serotonin i nerveterminalen. Hever patologisk senket stemningsleie. Hurtig innsettende aktiviserende virkning. Antidepressiv effekt inntrer vanligvis etter 2-4 uker, men effekten på hemmet oppførsel inntrer vanligvis raskere.
Absorpsjon: Tmax ca. 5 timer. Biotilgjengelighet ca. 51%.
Proteinbinding: Ca. 93%.
Fordeling: Vd 17-25 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 26 timer (intervall 15-93 timer). Systemisk clearance er 23,7-37,5 liter/time.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Steady state-plasmakonsentrasjon nås hos de fleste pasienter i løpet av en uke. Terapeutisk plasmakonsentrasjon ved endogene depresjoner er 50-140 ng/ml. Nivåer over 170-200 ng/ml assosieres med økt risiko for ledningsforstyrrelser i hjertet (QRS-forlengelse eller AV-blokk).
Metabolisme: I lever via CYP2D6. Metabolittene er mindre aktive enn nortriptylin.
Utskillelse: Hovedsakelig med urinen.

Sist endret: 15.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.07.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Noritren, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg100 stk. (boks)
401828
Blå resept
-
84,70CSPC_ICON
25 mg100 stk. (boks)
401851
Blå resept
-
157,40CSPC_ICON
50 mg100 stk. (boks)
080507
Blå resept
-
278,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

benbrudd (benfraktur, brudd, fraktur, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

illebefinnende (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

økt intraokulært trykk (forhøyet iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.