Modifenac

Actavis

NSAID.

ATC-nr.: M01A B05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A B05
Diklofenak
 
PNEC: 32 μg/liter
Salgsvekt: 2 216,180033 kg
Miljørisiko: Bruk av diklofenak gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Diklofenak har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Diklofenak brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.08.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde 75 mg: Hver kapsel inneh.: Diklofenaknatrium 75 mg (25 mg i enterosolubil form, 50 mg i depotform), hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), skjellakk, titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Revmatoid artritt. Juvenil revmatoid artritt. Artrose. Mb. Bekhterev.

Dosering

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid.
Voksne: 1 kapsel 1-2 ganger daglig. Ved sterke smerter, spesielt om morgenen, kan 2 kapsler tas samtidig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt lever-/nyrefunksjon. Kontraindisert ved lever-/nyresvikt. Etablert hjerte-/karsykdom eller signifikante kardiovaskulære risikofaktorer: Anbefales ikke. Bør kun gis etter grundig vurdering, og kun i doser ≤100 mg daglig ved behandling >4 uker.
Administrering: Bør tas før mat for å få så hurtig innsettende virkning som mulig ved akutte smerter. Skal svelges hele med rikelig væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Leversvikt og nyresvikt. Magesår eller sår i tarm, blødninger eller perforasjoner. Tidligere gastrointestinale blødninger, perforasjoner eller sår ved bruk av NSAID. Pågående eller tidligere tilbakevendende peptisk sår/blødning (≥2 atskilte episoder med påvist sår eller blødning). Skal ikke gis dersom acetylsalisylsyre eller andre NSAID har forårsaket allergiske manifestasjoner som astma, urticaria eller akutt rhinitt. Graviditet i 3. trimester. Hjertesvikt (NYHA klasse II-IV), iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.

Forsiktighetsregler

Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning. Preparatet bør da seponeres. Allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske/anafylaktoide, kan oppstå i sjeldne tilfeller uten tidligere eksponering. Overfølsomhetsreaksjoner kan også utvikle seg til Kounis syndrom, en alvorlig allergisk reaksjon som kan resultere i hjerteinfarkt. Symptomer kan omfatte brystsmerter som oppstår i forbindelse med en allergisk reaksjon på diklofenak. Symptomer på infeksjon kan maskeres. Forsiktighet bør utvises ved ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, SLE, hematopoeseforstyrrelser og alvorlige leverforstyrrelser. Gastrointestinale effekter: Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå når som helst under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Disse kan være fatale og gir generelt alvorligere konsekvenser hos eldre. Eldre har høyere frekvens av NSAID-relaterte bivirkninger (særlig gastrointestinale blødninger og perforasjoner), spesielt anbefales laveste effektive dose hos eldre som er skrøpelige eller har lav kroppsvekt. Ved gastrointestinal blødning eller sår skal preparatet seponeres. Kan maskere symptomer på ulcus. Nøye medisinsk overvåkning er nødvendig ved symptomer på gastrointestinale forstyrrelser, eller ved sykehistorie som tyder på sår i mage eller tarm, blødninger eller perforasjon. Risikoen for gastrointestinal blødning øker med dosen og er økt ved tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning eller perforasjon. Hos slike pasienter bør behandlingen initieres og holdes på laveste effektive dose. Kombinasjonsbehandling med ulcusprofylakse (f.eks. protonpumpehemmere eller misoprostol) bør vurderes til disse pasientene, samt ved samtidig bruk av lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter (særlig eldre) med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt under oppstart av behandlingen. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker faren for sår eller blødning, f.eks. systemiske kortikosteroider, antikoagulantia, midler med platehemmede effekt eller SSRI. Nøye medisinsk overvåkning og forsiktighet bør utvises ved ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, pga. mulig forverring. Økt risiko for gastrointestinal anastomoselekkasje. Grundig medisinsk overvåkning og forsiktighet anbefales ved bruk av diklofenak etter gastrointestinal kirurgi. Hepatiske effekter: Ved nedsatt leverfunksjon er nøye medisinsk oppfølging nødvendig pga. fare for forverring. Leverenzymverdier kan øke og leverfunksjonen bør derfor kontrolleres regelmessig ved langtidsbehandling. Ved unormale leverfunksjonsverdier som vedvarer eller forverres, ved kliniske tegn eller symptomer som tyder på utvikling av leversykdom, eller ved andre utslag (f.eks. eosinofili, utslett), bør preparatet seponeres. Hepatitt kan oppstå uten forvarsel. Forsiktighet bør utvises ved hepatisk porfyri siden preparatet kan utløse anfall. Renale effekter: Fordi væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID, er spesiell forsiktighet nødvendig hos eldre, pasienter med tidligere hypertensjon eller mild til moderat hjertesvikt (monitorering og veiledning er nødvendig), ved redusert nyrefunksjon, ved samtidig behandling med diuretika eller legemidler som kan ha betydelig effekt på nyrefunksjonen, ved betydelig redusert ekstracellulært volum av ulik årsak, f.eks. før eller etter omfattende operasjoner. Overvåkning av nyrefunksjonen anbefales i slike tilfeller. Ved seponering vil verdiene normalt gå tilbake til samme nivå som før behandling. Hudeffekter: Alvorlige hudreaksjoner, som kan være fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er sett i svært sjeldne tilfeller ved bruk av NSAID. De fleste tilfeller oppstår i 1. behandlingsmåned. Preparatet bør seponeres ved første tegn på utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Ved signifikante risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking), bør behandling skje kun etter nøye vurdering, og kun med doser ≤100 mg daglig når behandlingen har en varighet på >4 uker. Kardiovaskulær risiko øker med dose og behandlingsvarighet, og laveste effektive dose over kortest mulig tid bør brukes. Behandlingsrespons og behov for behandling av symptomer skal evalueres jevnlig, særlig når behandlingen varer i >4 uker. Pasienten bør være oppmerksom på tegn/symptomer på alvorlige arteriotrombotiske hendelser (f.eks. brystsmerter, kortpustethet, svakhet, slørete tale), som kan oppstå uten forvarsel. Pasienten skal oppfordres til å oppsøke lege umiddelbart ved slike symptomer. Hematologiske effekter: Ved langvarig bruk anbefales blodanalyser. Plateaggregeringen kan hemmes forbigående. Pasienter med hemostatisk sykdom bør overvåkes nøye. Astma: Ved astma, sesongavhengig allergisk rhinitt, hevelse i neseslimhinnene (nasale polypper), kroniske obstruktive lungesykdommer (kols) eller kroniske luftveisinfeksjoner (særlig dersom de er forbundet med symptomer som ligner allergisk rhinitt), kan NSAID-reaksjoner, som forverring av astma (såkalt analgetikaintoleranse/-astma), Quinckes ødem eller urticaria, forekomme hyppigere enn hos andre. Særlig forsiktighet (nødberedskap) bør derfor utvises hos disse. Gjelder også pasienter som er allergiske overfor andre legemidler og reagerer med f.eks. hudreaksjoner, hudkløe eller urticaria. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det bør advares mot bilkjøring og bruk av maskiner ved synsforstyrrelser, svimmelhet, søvnighet eller andre sentralnervøse forstyrrelser, inntil reaksjonen på preparatet er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A B05
Litium: Diklofenak nedsetter litiums renale clearance med ca. 20%, og gir økt litiumserumnivå, som derfor bør overvåkes. Kombinasjon bør unngås hvis hyppige serumkontroller av litium ikke er mulig. Digoksin: Digoksinserumnivå kan økes og overvåkning av serumnivået anbefales. Diuretika og antihypertensiver: Samtidig bruk av diuretika eller antihypertensiver (f.eks. betablokkere, ACE-hemmere) kan gi redusert antihypertensiv effekt. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet. Pasienter (særlig eldre) bør måle blodtrykket jevnlig. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert. Overvåkning av nyrefunksjonen etter initiering av samtidig bruk, og deretter periodisk, bør vurderes. Dette spesielt for diuretika og ACE-hemmere pga. økt risiko for nefrotoksisitet. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika kan gi økt kaliumnivå i serum og bør overvåkes jevnlig. Andre NSAID og kortikosteroider: Samtidig inntak bør unngås, da frekvens av gastrointestinale bivirkninger kan øke. Antikoagulantia og platehemmere: Forsiktighet og jevnlig kontroll anbefales ved bruk av antikoagulanter og platehemmere pga. mulig økt blødningsrisiko. SSRI: Samtidig bruk av NSAID og SSRI kan øke risikoen for gastrointestinale blødninger. Antidiabetika: Hypo- og hyperglykemiske tilfeller er sett. Dosejustering av antidiabetika kan være nødvendig ved samtidig bruk, og overvåkning av blodsukkernivået anbefales. Metotreksat: Diklofenak kan hemme tubulær sekresjon av metotreksat. Hvis NSAID gis <24 timer før/etter behandling med metotreksat, kan dette gi økt blodkonsentrasjon og toksisitet av metotreksat. Ved høydosebehandling med metotreksat bør samtidig bruk unngås. Overvei også ev. interaksjoner ved lavdosebehandling med metotreksat, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Ciklosporin: Relativt høy frekvens av nefrotoksisitet (økt serumkreatinin) med stigende blodtrykk er sett ved samtidig bruk med ciklosporin, og ved kombinasjon bør diklofenakdosen halveres, ev. unngås kombinasjonen. Kinoloner: Enkelttilfeller av kramper er rapportert ved samtidig bruk. Fenytoin: Kontroll av plasmakonsentrasjonen for fenytoin anbefales ved samtidig bruk, pga. forventet økt eksponering for fenytoin. Kolestipol, kolestyramin: Kan gi forsinket eller nedsatt absorpsjon av diklofenak. Administrering av diklofenak anbefales derfor minst 1 time før eller 4-6 timer etter administrering av kolestipol/kolestyramin. Potente CYP2C9-hemmere: Samtidig bruk av potente CYP2C9-hemmere (som sulfinpyrazon og vorikonazol) kan gi signifikant økning av Cmax og eksponering for diklofenak pga. hemming av diklofenaks metabolisme, og forsiktighet anbefales. Probenecid: Samtidig bruk kan øke plasmakonsentrasjonen av NSAID. Hyperkalemi: Samtidig bruk med kaliumsparende diuretika, ciklosporin, takrolimus eller trimetoprin kan øke serumkaliumnivå, som derfor bør overvåkes ofte.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester. Ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal derfor ikke brukes i 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk i 1. og 2. trimester og hos kvinner som forsøker å bli gravide bør laveste mulige dose benyttes med kortest mulig varighet. Unngås helt i 3. trimester pga. risiko for følgende effekter på fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (prematur lukking av ductus arteriosus, pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon som kan gi nyresvikt og oligohydramnion. Moren og det nyfødte barnet kan få forlenget blødningstid, selv ved lave doser. Rieaktiviteten kan hemmes og dermed forsinke/forlenge fødselen. Se SPC for ytterligere informasjon.
Amming: Små mengder går over i morsmelk. Skal ikke brukes under amming, for å unngå uønskede effekter hos spedbarnet.
Fertilitet: Kan redusere fertilitet hos kvinner, og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Seponering bør vurderes hos kvinner som har problemer med å bli gravide eller som utredes for infertilitet.
Diklofenak

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldneAgranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, anoreksi, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme, oppkast
SjeldneBlod i avføringen, blodig diaré, gastritt, gastrointestinal blødning, gastrointestinale sår (med eller uten blødning eller perforasjon), hematemese
Svært sjeldneDiafragmalignende intestinalstrikturer, forstoppelse, glossitt, kolitt (inkl. hemoragisk kolitt og forverring av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom), pankreatitt, stomatitt (inkl. ulcerøs stomatitt), øsofagussykdom
Ukjent frekvensIskemisk kolitt
Generelle
SjeldneØdem
Hjerte
Mindre vanligeBrystsmerte1, hjerteinfarkt1, hjertesvikt1, palpitasjoner1
Ukjent frekvensKounis syndrom
Hud
VanligeUtslett
SjeldneUrticaria
Svært sjeldneAlopesi, bulløs erupsjon, eksem, erytem, erythema multiforme, erytrodermi (eksfoliativ dermatitt), fotosensitivitetsreaksjon, Henoch-Schönleins purpura, pruritus, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner (inkl. hypotensjon og sjokk), overfølsomhet
Svært sjeldneAngioødem (inkl. ansiktsødem)
Kar
Svært sjeldneHypertensjon, vaskulitt
Lever/galle
VanligeØkte transaminaser
SjeldneGulsott, hepatitt, leversykdom
Svært sjeldneFulminant hepatitt, levernekrose, leversvikt
Luftveier
SjeldneAstma (inkl. dyspné)
Svært sjeldnePneumonitt
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet
SjeldneSomnolens
Svært sjeldneAngst, aseptisk meningitt, cerebrovaskulær hendelse, kramper, parestesi, smaksforstyrrelse, svekket hukommelse, tremor
Nyre/urinveier
Svært sjeldneAkutt nyresvikt, hematuri, nefrotisk syndrom, proteinuri, renal papillenekrose, tubulointerstitiell nefritt
Psykiske
Svært sjeldneDepresjon, desorientering, insomni, irritabilitet, mareritt, psykotisk lidelse
Øre
VanligeVertigo
Svært sjeldneHypakusi, tinnitus
Øye
Svært sjeldneDiplopi, synsforstyrrelse, tåkesyn
Diklofenak, spesielt i høye doser (150 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan gi økt risiko for arterietromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag).
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, anoreksi, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme, oppkast
HudUtslett
Lever/galleØkte transaminaser
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
ØreVertigo
Mindre vanlige
HjerteBrystsmerte1, hjerteinfarkt1, hjertesvikt1, palpitasjoner1
Sjeldne
GastrointestinaleBlod i avføringen, blodig diaré, gastritt, gastrointestinal blødning, gastrointestinale sår (med eller uten blødning eller perforasjon), hematemese
GenerelleØdem
HudUrticaria
ImmunsystemetAnafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner (inkl. hypotensjon og sjokk), overfølsomhet
Lever/galleGulsott, hepatitt, leversykdom
LuftveierAstma (inkl. dyspné)
NevrologiskeSomnolens
Svært sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi, leukopeni, trombocytopeni
GastrointestinaleDiafragmalignende intestinalstrikturer, forstoppelse, glossitt, kolitt (inkl. hemoragisk kolitt og forverring av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom), pankreatitt, stomatitt (inkl. ulcerøs stomatitt), øsofagussykdom
HudAlopesi, bulløs erupsjon, eksem, erytem, erythema multiforme, erytrodermi (eksfoliativ dermatitt), fotosensitivitetsreaksjon, Henoch-Schönleins purpura, pruritus, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAngioødem (inkl. ansiktsødem)
KarHypertensjon, vaskulitt
Lever/galleFulminant hepatitt, levernekrose, leversvikt
LuftveierPneumonitt
NevrologiskeAngst, aseptisk meningitt, cerebrovaskulær hendelse, kramper, parestesi, smaksforstyrrelse, svekket hukommelse, tremor
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt, hematuri, nefrotisk syndrom, proteinuri, renal papillenekrose, tubulointerstitiell nefritt
PsykiskeDepresjon, desorientering, insomni, irritabilitet, mareritt, psykotisk lidelse
ØreHypakusi, tinnitus
ØyeDiplopi, synsforstyrrelse, tåkesyn
Ukjent frekvens
GastrointestinaleIskemisk kolitt
HjerteKounis syndrom
Diklofenak, spesielt i høye doser (150 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan gi økt risiko for arterietromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag).

1Hyppigheten reflekterer data fra langvarig behandling med en høy dose (150 mg/dag).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ikke noe typisk klinisk bilde. Symptomer kan være kvalme, oppkast, gastrointestinale blødninger, diaré, cerebrale symptomer (som svimmelhet, hodepine, ataksi stigende til koma og kramper) eller tinnitus. Påvirkning av lever- og nyrefunksjon, hypotensjon, respirasjonsdepresjon, ev. koagulasjonsforstyrrelser. Ved alvorlig forgiftning kan akutt nyresvikt og leverskade forekomme.
Behandling: Hovedsakelig støttende og symptomatisk. Støttende tiltak og symptomatisk behandling bør gis ved komplikasjoner som hypotensjon, nyresvikt, kramper, gastrointestinal sykdom og respirasjonsdepresjon. Forsert diurese, dialyse og hemoperfusjon er trolig lite nyttig. Aktivt kull kan overveies etter inntak av potensielt toksisk overdose. Magetømming bør overveies etter inntak av potensielt livstruende overdose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A B05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen, men eksakt virkningsmekanisme er ikke klarlagt. Analgetisk og antipyretisk effekt.
Absorpsjon: Fullstendig. Enterooppløselige pellets gir hurtig innsettende effekt, depotpellets gir langvarig effekt. Gir mindre inter- og intraindividuell spredning i absorpsjonshastighet enn konvensjonelle enterotabletter. Cmax innen 1 time, maks. konsentrasjon i synovialvæsken 2-4 timer senere. Samtidig matinntak kan forsinke absorpsjonshastigheten noe, men påvirker ikke absorpsjonsgraden.
Proteinbinding: 99,7%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling: Vd: 0,12-0,17 liter/kg.
Halveringstid: 1-2 timer i plasma, 3-6 timer i synovialvæsken. Plasmaclearance ca. 265 ml/minutt.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: >50 ng/ml i ca. 8 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig ved hydroksylering og metoksylering, delvis ved glukuronidering.
Utskillelse: Ca. 60% som metabolitter i urin, <1% uendret. Resten skilles ut i galle og feces.

Sist endret: 20.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.10.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Modifenac, KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg20 stk. (blister)
465799
Blå resept
-
98,80CSPC_ICON
100 stk. (blister)
465963
Blå resept
-
319,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mb. bekhterev (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, marie-strümpells syndrom, ankyloserende spondylitt): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.