Mifepristone Linepharma

Amring


Antiprogesteron.

G03X B01 (Mifepriston)



TABLETTER 200 mg: Hver tablett inneh.: Mifepriston 200 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Medisinsk avbrytelse av et intrauterint svangerskap under utvikling, i sekvensiell kombinasjon med en prostaglandinanalog ved opptil 63 dagers amenoré.

Dosering

Skal kun forskrives og administreres iht. landets egne nasjonale lover og regelverk. 1 tablett mifepriston (200 mg) gis som 1 oral enkeltdose. Denne dosen bør ikke overskrides. 36-48 timer senere administreres prostaglandinanalogen gemeprost 1 mg vaginalt.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Ingen data.
Administrering: Svelges med litt vann i nærvær av en lege eller annet helsepersonell i det samme medisinske teamet. Dersom den som gir legemidlet til pasienten er gravid, anbefales vedkommende å beskytte seg mot kontakt med virkestoffet ved bruk av hansker. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Kan om nødvendig deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Kronisk binyresvikt. Astma som ikke er under kontroll med behandling. Arvelig porfyri. Svangerskap som ikke er bekreftet med ultralyd eller biologisk test. Svangerskap som har vart lenger enn 63 dagers amenoré. Mistanke om svangerskap utenfor livmoren. Kontraindikasjon mot den valgte prostaglandinanalogen.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke ved nyresvikt, leversvikt eller malnutrisjon, pga. mangel på spesifikke studier. Metoden forutsetter involvering av kvinnen, som skal informeres om nødvendigheten av å kombinere behandling med prostaglandin, behov for obligatorisk oppfølgingskonsultasjon 14-21 dager etter inntak av mifepriston for kontroll av fullstendig utstøting og mulighet for at metoden mislykkes (7,6% av tilfellene). Effektiviteten til denne metoden reduseres med paritet, og dermed med kvinnens økende alder. I sjeldne tillfeller med ufullstendig utstøting, kan kirurgisk revisjon være nødvendig. Hvis pasienten bruker spiral og likevel er blitt gravid, må spiralen fjernes før inntak av mifepriston. Utstøtingen kan finne sted før administrering av prostaglandin (i ca. 3% av tilfellene). Dette eliminerer ikke behovet for en oppfølgingskonsultasjon for kontroll av fullstendig utstøting og at livmoren er tom. Blødning: Pasienten må informeres om forekomsten av langvarig og kraftig vaginalblødning (gjennomsnittlig 10-16 dager etter inntak av mifepriston). Blødning forekommer i nesten samtlige tilfeller og er ikke et bevis på fullstendig utstøting. Pasienten bør informeres om å ikke reise langt unna behandlingsstedet, så lenge fullstendig utstøting ikke er bekreftet. Pasienten skal få nøyaktige anvisninger om hvem som skal kontaktes ved problemer, spesielt ved svært kraftig vaginalblødning. Fullstendig utstøting og avsluttet vaginal blødning bekreftes ved egnede metoder (klinisk undersøkelse, ultralydskanning og beta-hCG-måling). Ved vedvarende blødning (selv om den er lett) etter oppfølgingskonsultasjon, bør det kontrolleres i løpet av få dager at blødningen har opphørt. Dersom fortsatt graviditet mistenkes, kan det være nødvendig å utføre enda en ultralydskanning for å evaluere levedyktigheten. Vedvarende vaginalblødning på dette tidspunktet kan tyde på ufullstendig abort, eller uoppdaget ekstrauterint svangerskap, og egnet behandling bør overveies. Dersom fortsatt svangerskap diagnostiseres etter oppfølgingskonsultasjonen, vil svangerskapsavbrudd med annen metode foreslås til kvinnen. Kraftig blødning som krever hemostatisk utskrapning oppstår i opptil 5% av tilfellene. Spesiell forsiktighet bør utvises ved hemostatiske lidelser med hypokoagulabilitet, eller med anemi. Avgjørelsen om bruk av medisinsk eller kirurgisk metode bør tas i samråd med spesialist iht. type hemostatisk lidelse og anemigrad. Infeksjon: Svært sjeldne tilfeller med fatalt toksisk sjokk pga. Clostridium sordellii-endometritt, uten feber eller andre åpenbare infeksjonssymptomer, er sett etter medisinsk abort med mifepriston 200 mg, etter ikke-godkjent vaginal administrering av misoprostoltabletter til oral bruk. Legen bør være klar over denne potensielt fatale komplikasjonen. I samtlige tilfeller: Bruken av mifepriston krever rhesusbestemmelse, og dermed forebygging av rhesus allo-immunisering samt andre generelle tiltak som normalt utføres under et hvilket som helst svangerskapsavbrudd. I studier er det sett svangerskap mellom utstøtning av fosteret og gjenopprettet menstruasjon. For å unngå at et påfølgende svangerskap eksponeres for mifepriston, anbefales det at befruktning unngås under den neste menstruasjonssyklusen. Pålitelige prevensjonstiltak bør derfor iverksettes så snart som mulig etter inntak av mifepriston. Ved mistanke om akutt binyresvikt anbefales bruk av deksametason. Deksametason 1 mg antagoniserer en dose på 400 mg mifepriston. Pga. mifepristons antiglukokortikoide virkning kan effekten av langvarig kortikosteroidbehandling, inkl. inhalerte kortikosteroider hos astmapasienter, reduseres i 3-4 dager etter inntak av mifepriston. Behandlingen må justeres. Teoretisk sett kan metodens effekt bli redusert pga. antiprostaglandinegenskapene til NSAID, inkl. acetylsalisylsyre. Det foreligger begrensede bevis som tyder på at samtidig bruk av NSAID samme dag som prostaglandin administreres, ikke har noen negativ innvirkning på effekten til mifepriston eller prostaglandin når det gjelder cervixmodning eller livmorens kontraksjonsevne, og at det ikke reduserer den kliniske effekten av medisinsk svangerskapsavbrudd. Forsiktighetsregler forbundet med bruk av prostaglandiner: Sjeldne, men alvorlige, kardiovaskulære hendelser er rapportert etter i.m. administrering av prostaglandinanaloger. Kvinner med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom eller påvist kardiovaskulær sykdom skal derfor behandles med forsiktighet. Under inntak og i 3 timer etter inntak skal pasienten overvåkes for ikke å gå glipp av mulige akutte effekter av prostaglandinadministrering. Behandlingssenteret må være utrustet med egnet medisinsk utstyr. Alle kvinner som skrives ut skal få passende legemidler etter behov og fullstendig rådgivning angående sannsynlige tegn og symptomer de kan oppleve, og ha direkte tilgang til behandlingssenteret via telefon eller lokal tilgang.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført. På grunnlag av mifepristons metabolisme via CYP3A4, er det mulig at ketokonazol, itrakonazol, erytromycin og grapefruktjuice kan hemme metabolismen (øke serumnivåene av mifepriston). I tillegg kan rifampicin, deksametason, johannesurt (prikkperikum) og enkelte antikonvulsiver (fenytoin, fenobarbital, karbamazepin) indusere metabolismen av mifepriston (senke serumnivåene med mifepriston). Basert på informasjon om hemming in vitro, kan samtidig bruk av mifepriston føre til økning av serumnivåer av legemidler som er CYP3A4-substrater. Pga. langsom eliminering av mifepriston fra kroppen, kan slik interaksjon observeres i en lang periode etter administrering. Forsiktighet må derfor utvises når mifepriston brukes med legemidler som er CYP3A4-substrater og har et smalt terapeutisk område, herunder enkelte legemidler som brukes under generell anestesi.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Hos dyr utelukker den abortfremkallende effekten av mifepriston riktig vurdering av en ev. teratogen effekt. Med subabortive doser var isolerte tilfeller med misdannelser som ble sett hos kaniner, men ikke hos rotter eller mus, for få til å anses som signifikante eller å kunne tilskrives mifepriston. Hos mennesker tillater ikke de få rapporterte tilfellene med misdannelser en kausalitetsvurdering for mifepriston alene eller sammen med prostaglandin. Data er derfor for begrensede til å bestemme om mifepriston har en teratogen human effekt hos. Pasienten må informeres om at oppfølgingskonsultasjonen er obligatorisk pga. risikoen for at metoden mislykkes, og pga. ukjent risiko for fosteret. Hvis metoden diagnostiseres som mislykket ved oppfølgingskonsultasjonen (levedyktig, fortsatt graviditet), og pasienten fremdeles samtykker, skal svangerskapsavbrudd fullføres med annen metode. Ved ønske om å fortsette svangerskapet, er de tilgjengelige data for begrensede til å forsvare en systematisk avbrytelse av et svangerskap som er eksponert for mifepriston. I dette tilfellet bør grundig ultrasonografisk overvåkning av svangerskapet utføres.
Amming: Lipofil sammensetning og kan teoretisk sett utskilles i brystmelk. Begrensede data foreligger. Bruk bør unngås under amming.
Fertilitet: Ingen humane data. Hemmet brunstsykluser hos rotter ved doser under kliniske dose i en 3-ukers studie. Dette ble reversert i de neste 2-3 ukene, og det ble ikke påvist påfølgende effekter på reproduksjonsevnen.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré, mageubehag, abdominalsmerter. Kjønnsorganer/bryst: Vaginalblødning, livmorspasmer. Nevrologiske: Hodepine. Svangerskap: Uterine kramper (10-45%) i timene etter inntak av prostaglandiner. Øvrige: Utmattelse, frysninger/feber, svimmelhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kramper (lette eller moderate). Kjønnsorganer/bryst: Langvarig blødning etter abort, sporblødning, kraftig hemoragi, endometritt, ømme bryster, kraftig blødning. Svangerskap: Kraftig blødning (5%) som kan kreve hemostatisk utskrapning (1,4%). Øvrige: Besvimelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hetetokter, hypotensjon (0,25%). Hud: Utslett/pruritus. Infeksiøse: Infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Hemoragisk sjokk, salpingitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000) og svært sjeldne (<1/10 000), inkl. enkelte kasusrapporter: Blod/lymfe: Trombotisk trombocytopenisk purpura, trombocytopeni, indusert systemisk lupus erythematosus. Gastrointestinale: Mageblødning. Hjerte/kar: Overflatisk tromboflebitt, hjerteinfarkt, indusert Adam-Stokes syndrom. Hud: Urticaria, toksisk epidermal nekrolyse, erythema nodosum, angioødem. Infeksiøse: Toksisk sjokk-syndrom. Kjønnsorganer/bryst: Bilateral adneksal masse, intrauterin adhesjon, ruptur av ovariecyste, brystabscess, hematosalpinx, ruptur av livmoren. Lever/galle: Unormale leverprøver, leversvikt, hepatorenal svikt. Luftveier: Bronkospasme, indusert bronkialastma. Muskel-skjelettsystemet: Spasmer i lemmer. Nevrologiske: Epilepsi, nevrogen tinnitus. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Mani. Svangerskap: Blæremola, ektopisk svangerskap, amniotisk båndsyndrom, svangerskapsrelatert trofoblasttumor, uteroplacental apopleksi. Svulster/cyster: Forhøyet alfa-føtoprotein, forhøyet karsinoembryonalt antigen. Øye: Oftalmoplegi. Øvrige: Anafylaksi, periorbitalt ødem, malaise, vagale symptomer. Generelt: Blødning er en nesten konstant del av prosedyren, uansett prostaglandinbruk, og ved enhver termin, selv om den som regel øker gestasjonsalderen. Blødning kan oppstå etter mifepriston alene. Når blødningen er kraftig, tyder det ofte på ufullstendig abort, som fører til et kirurgisk inngrep i ca. 5% av tilfellene. I 0,5-1% av tilfellene kan blodoverføring bli nødvendig.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen rapporterte tilfeller av overdosering. I tilfeller med kraftige fordøyelsesvansker kan det oppstå tegn på binyresvikt. Tegn på akutt forgiftning kan nødvendiggjøre spesialistbehandling, inkl. bruk av deksametason.

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk steroid med antiprogestagen virkning.
Virkningsmekanisme: Mifepriston i doser ≥1 mg/kg motvirker progesteronets virkning på endometriet og myometriet. Under svangerskap øker mifepriston myometriets sensitivitet overfor prostaglandinenes kontraksjonsfremmende virkning. I løpet av 1. trimester, fremmer forbehandling med mifepriston dilatasjon og åpning av cervix uteri. Ved tidlig svangerskapsavbrudd fører kombinasjonen av mifepriston og prostaglandinanalog til økt suksessrate, og fremskynder ekspulsjon av abortmaterialet. Mifepriston bindes til glukokortikoidreseptoren. Antiglukokortikoid virkning (kompensatorisk økning av ACTH og kortisol) opptrer ved doser ≥4,5 mg/kg. Glukokortikoid bioaktivitet (GBA) kan svekkes i flere dager etter enkeltdose mifepriston 200 mg ved svangerskapsavbrudd. De kliniske implikasjonene av dette er uklare, men det kan føre til økt kvalme og oppkast hos følsomme pasienter.
Absorpsjon: Etter én enkeltdose på 200 mg oppnås Cmax på 2,7 mg/liter etter 0,75 timer. Absolutt biotilgjengelighet: 69% etter administrering av mifepriston 20 mg.
Proteinbinding: 98% til albumin og spesielt til alfa-1-syre glykoprotein (AAG), hvor bindingen kan mettes.
Fordeling: Vd og plasmaclearance er omvendt proporsjonal med plasmakonsentrasjon av AAG, pga. spesifikk binding til AAG.
Halveringstid: 38,3 timer. Ikke-lineær doserespons. Etter distribusjonsfasen skjer utskillelsen først langsomt, hvor konsentrasjonen halveres etter ca. 12-72 timer, deretter går det raskere.
Utskillelse: 10% via urinen og 90% i feces.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til sykehus eller annen institusjon som har fylkesmannens godkjenning for å utføre svangerskapsavbrudd.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Mifepristone Linepharma, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
200 mg1 stk. (blister)
080987
-
-
varenr. 080987
30 stk. (endose)
179023
-
-
6944,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 12.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.07.2018