Metadon Abcur

Abcur


Opioidanalgetikum, substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet.

N07B C02 (Metadon)



TABLETTER 5 mg, 10 mg, 20 mg og 40 mg: Hver tablett inneh.: Metadonhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, 20 mg og 40 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alle styrker: Behandling av sterke kroniske smerter, som kun kan håndteres på en tilfredsstillende måte med opioidanalgetika. 5 mg og 10 mg: Vedlikeholdsbehandling av opioidavhengige pasienter, sammen med medisinsk og psykologisk behandling og sosial rehabilitering.

Dosering

Smertetilstander (alle tablettstyrker): Dosering bør tilpasses og vurderes individuelt. Følgende doseringsanbefalinger bør kun anses som forslag, og må justeres ut fra individuelle smertelindringsbehov. For raskere å oppnå fullstendig analgetisk effekt kan preparatet innledningsvis gis med kortere doseringsintervall i en begrenset periode. Risikoen for svært alvorlige hjertebivirkninger er doseavhengig, og daglig dose bør derfor vanligvis ikke overskride 100 mg. Behandling med høyere doser bør kun utføres av leger med omfattende erfaring fra metadonbehandling. Hyppigere administrering kan være nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig analgetisk effekt ved behandlingsoppstart. Ved slik administrering kreves det ekstrem forsiktighet for å vurdere behandlingseffekten og for å unngå overdosering, tatt i betraktning metadons lange eliminasjonshalveringstid. Det er en økt risiko for alvorlige bivirkninger ved gjentatt dosering, spesielt hos pasienter som ikke tidligere har fått opioidbehandling. Pasienter som ikke tidligere har fått opioider: Vanlig startdose: 5 mg 1-3 ganger daglig. Deretter titreres dosen langsomt til effekt. Titreringen bør fortsette over flere uker. Startdosen bør evalueres nøye før doseøkningen startes. Pasienter som tidligere har fått opioider: Startdose: 5-20 mg 2-3 ganger daglig. Deretter titreres dosen langsomt i trinn på 5 mg til en maks. daglig dose på 100 mg. Ved behov kan styrken erstattes eller kombineres med metadontabletter i de andre tilgjengelige styrkene alt etter om man vil titrere opp eller ned.
Vedlikeholdsbehandling ved opioidavhengighet (tabletter 5 mg og 10 mg): Vanlig startdose er 10-30 mg. Ved høy opioidtoleranse er startdosen 25-40 mg. Dosen økes i trinn på 10 mg over en periode på 3 uker, vanligvis til 70 eller 80 mg. Etter en anbefalt stabiliseringsperiode på 4 uker justeres dosen inntil pasienten ikke lenger har noen rusavhengighet og ikke viser kliniske tegn på effekter på psykomotorisk funksjon eller abstinenssymptomer. Vanlig dose er 60-120 mg daglig, men enkelte kan ha behov for høyere doser. Doseringen bestemmes ut fra klinisk vurdering, understøttet av overvåkning av serumnivåene. Anbefalt 24-timers serumnivå ved steady state er 600-1200 nmol/liter (200-400 ng/ml). Klinisk vurdering er svært viktig. Metadon administreres vanligvis 1 gang daglig. Ved hyppigere administrering er det risiko for akkumulering og overdosering. Doser >150 mg daglig er svært uvanlig, og bør så langt det er mulig unngås pga. økt risiko for QT-forlengelse, torsades de pointes og tilfeller av hjertestans. Pasienten bør observeres ved doseøkninger, slik at utilsiktede reaksjoner kan oppdages. Pasientens serumnivå øker i inntil 2 timer, og det er viktig at tegn på overdosering eller andre alvorlige/ubehagelige reaksjoner oppdages. Noen utvikler autoinduksjon, som fører til en raskere metadonomsetning i kroppen. I slike tilfeller bør dosen økes én eller flere ganger for å opprettholde optimal effekt.
Overgang fra kombinasjonsbehandling med agonist/antagonist (f.eks. buprenorfin) til metadon: Dersom pasienten tidligere har fått kombinasjonsbehandling med agonist/antagonist (f.eks. buprenorfin), bør dosen reduseres gradvis mens metadonbehandlingen innledes.
Overgang fra metadon til sublingvalt buprenorfin (spesielt i kombinasjon med nalokson): Dersom metadonbehandlingen avbrytes og det planlegges en overgang til sublingvalt buprenorfin (spesielt i kombinasjon med nalokson), bør metadondosen først reduseres til 30 mg daglig for å unngå abstinenssymptomer forårsaket av buprenorfin/nalokson.
Seponering: Behandlingen bør avbrytes ved utilstrekkelig effekt eller hvis pasienten ikke tolererer behandlingen. Effekten må evalueres iht. nasjonale retningslinjer. Dersom behandlingen må avbrytes bør dette gjøres ved at dosen reduseres gradvis. Dosen kan reduseres forholdsvis raskt i begynnelsen, men dosereduksjonen må gjøres langsomt i sluttfasen (fra 20 mg daglig og nedover). Se nasjonale retningslinjer for metadonbehandling for ytterligere informasjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises. Ved levercirrhose er metabolismen forsinket og førstepassasjeeffekten redusert. Dette kan gi høyere plasmakonsentrasjoner av metadon. En lavere startdose bør gis, og klinisk respons bør være veiledende for videre dosering. Kronisk viral hepatitt er vanlig hos rusavhengige. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises. Doseringsintervallene bør forlenges til minst 32 timer ved GFR 10-50 ml/minutt, og til minst 36 timer ved GFR <10 ml/minutt. Barn: Skal ikke gis til barn. Eldre: Forsiktighet utvises. En lavere startdose brukes ved behandling av smertetilstander. Pasienter med hypotyreoidisme, myksødem, ureterstriktur, astma eller redusert lungevolum eller prostatahypertrofi: Må få en lavere startdose.
Administrering: Samtidig inntak av alkohol og grapefruktjuice skal unngås. Kan deles i 2 like doser (delestrek). Skal ikke injiseres.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Respirasjonsdepresjon. Akutt obstruktiv luftveissykdom. Samtidig bruk av MAO-hemmere eller bruk av metadon innen 2 uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmere. Barn.

Forsiktighetsregler

Forlenget QT-intervall og torsades de pointes er sett, spesielt ved høye doser (>100 mg daglig). Bør gis med forsiktighet ved risiko for utvikling av QT-forlengelse, f.eks. ved kjent QT-forlengelse i anamnesen, avansert hjertesykdom, samtidig bruk av legemidler som kan gi QT-forlengelse, samtidig bruk av CYP3A4-hemmere, iskemisk hjertesykdom og leversykdom, eller ved elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi eller hypomagnesemi). EKG bør monitoreres før oppstart av analgetikabehandling, samt ved steady state dersom det samtidig foreligger andre risikofaktorer for QT-forlengelse, og hos eldre når metadondosen overskrider 50 mg daglig. EKG bør også monitoreres før behandlingsoppstart og ved steady state før metadondosen økes til >100 mg daglig. Forholdsregler ved metadonbruk er de samme som gjelder for opiater generelt. Akutte astmaanfall, alvorlig obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale, nedsatt respiratorisk reserve, hypoksi og hyperkapni er relative kontraindikasjoner; hvert tilfelle må vurderes individuelt. Samtidig bruk av andre opiater, alkohol, barbiturater, benzodiazepiner og andre sterke, sedative og psykoaktive legemidler kan forsterke effekter og bivirkninger, og bør unngås. Samtidig bruk av narkotiske antagonister eller en kombinert agonist/antagonist bør unngås (med unntak av overdosebehandling), da dette kan gi abstinenssymptomer hos fysisk avhengige. I begynnelsen av doseøkningsperioden må pasienten overvåkes etter inntak for å oppdage ev. unormale reaksjoner eller bivirkninger. Økte serumnivåer vil vare i opptil 2 timer, og det er viktig at alle ev. overdosereaksjoner eller andre farlige/alvorlige reaksjoner oppdages. Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet. Metadonmetabolismen kan være redusert ved nedsatt leverfunksjon, og dosejustering kan være nødvendig, se Dosering. En lavere startdose må gis ved hypotyreoidisme, myksødem (kan øke risikoen for respirasjonsdepresjon og langvarig CNS-depresjon), nedsatt nyrefunksjon (økt risiko for krampeanfall), nedsatt leverfunksjon (metaboliseres i leveren), astma eller redusert lungevolum (kan hemme respirasjonsrefleksen og øke motstanden i luftveiene), ureterstriktur eller prostatahypertrofi (kan gi urinretensjon), se Dosering. Særlig forsiktighet må utvises ved mulig hodeskade eller ved tilstander som omfatter økt intrakranielt trykk. Bør ikke brukes ved intestinal pseudoobstruksjon, akutt abdominal sykdom og inflammatorisk tarmsykdom. Ved nyresten eller gallesten kan det være nødvendig å gi profylaktisk behandling med atropin eller andre spasmolytika. Eldre og pasienter med kardiovaskulær sykdom har økt risiko for hypotensjon og synkope. Barn: Barn er mer sensitive enn voksne, og forgiftning kan oppstå ved svært lave doser. For å unngå slike uhell i hjemmet, skal metadon oppbevares på et trygt sted som er utilgjengelig for barn. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke tas ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Metadon påvirker psykomotoriske funksjoner inntil pasienten er stabilisert på et egnet nivå. Pasienten bør derfor ikke kjøre bil eller bruke maskiner før stabilisering er oppnådd og pasienten har vært uten tegn til rusmiddelbruk i 6 måneder. Tidspunkt for når bilkjøring og bruk av maskiner kan gjenopptas er svært individuelt, og må avgjøres av lege. Se nasjonale retningslinjer for metadonbehandling for ytterligere informasjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

P-gp-hemmere, f.eks. kinidin, verapamil, ciklosporin: Kan øke serumkonsentrasjonen av metadon. Metadons farmakodynamiske effekt kan også øke pga. økt passasje over blod-hjerne-barrieren. CYP3A4-induktorer: Kan indusere levermetabolismen, øke metadonclearance og redusere plasmanivåene. Konsekvenser av enzyminduksjon er mer uttalte dersom induktoren administreres etter at metadonbehandlingen er påbegynt. Abstinenssymptomer som følge av slike interaksjoner er rapportert, og økt metadondose kan være nødvendig. Hvis behandlingen med induktoren avbrytes, bør metadondosen reduseres. CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk kan gi økt plasmakonsentrasjon av metadon, og risiko for overdosering. Substanser som surgjør urin, f.eks. ammoniumklorid og askorbinsyre: Kan øke renal clearance av metadon. Samtidig bruk av ammoniumklorid (salmiakk) bør unngås. Proteasehemmere: Noen proteasehemmere (amprenavir, nelfinavir, lopinavir/ritonavir og ritonavir/sakinavir), ser ut til å redusere serumnivå av metadon. Plasmanivå av zidovudin øker ved bruk av metadon etter både peroral (mer uttalt) og i.v. administrering av zidovudin, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på zidovudintoksisitet. Dosereduksjon av zidovudin kan være nødvendig. Didanosin og stavudin: Metadon forsinker absorpsjon og øker førstepassasjemetabolisme av stavudin og didanosin, og gir redusert biotilgjengelighet av disse. CYP2D6-substrater: Metadon hemmer CYP2D6 og kan gi økt plasmakonsentrasjon av CYP2D6-substrater. Metadon kan doble serumnivå av desipramin. Opioidantagonister: Nalokson og naltrekson motvirker effektene av metadon, og gir abstinens. CNS-hemmende legemidler: Legemidler med sedativ effekt på CNS kan gi økt respirasjonsdepresjon, hypotensjon, sterk sedasjon eller koma, og dosereduksjon kan være nødvendig av det ene eller begge legemidlene. Metadon elimineres langsomt, og metadonbehandling fører til en langsom toleranseutvikling, og hver doseøkning kan gi symptomer på respirasjonsdepresjon etter 1-2 uker. Dosejusteringene må derfor gjøres med forsiktighet, og dosen må økes gradvis under nøye observasjon. Peristaltikkhemmende legemidler: Samtidig bruk av loperamid og difenoksylat kan gi alvorlig forstoppelse og økt CNS-hemmende effekt. Opioidanalgetika kan, i kombinasjon med antikolinergika, gi alvorlig forstoppelse eller paralytisk ileus, særlig ved langvarig bruk. QT-forlengelse: Bør ikke kombineres med legemidler som gir QT-forlengelse, slik som antiarytmika (sotalol, amiodaron, flekainid), antipsykotika (tioridazin, haloperidol, sertindol, fenotiaziner), antidepressiver (paroksetin, sertralin) eller antibiotika (erytromycin, klaritromycin). MAO-hemmere: Samtidig bruk kan gi forsterket CNS-hemming, alvorlig hypotoni og/eller apné. Skal ikke kombineres med MAO-hemmere eller brukes innen 2 uker etter slik behandling. Øvrige: Opioidanalgetika forsinker gastrisk tømming og kan gjøre enkelte prøveresultater uriktige. Passasjen av teknetium Tc 99m-disofenin til tynntarmen kan hindres, og amylase- og lipaseaktiviteten i plasma kan økes fordi opioidanalgetika kan gi konstriksjon i Oddis sfinkter og økt trykk i galleveiene. Dette gir forsinket visualisering og likner obstruksjon av gallegangen. Diagnostisk bestemmelse av disse enzymene kan være usikker i opptil 24 timer etter administrering. Trykket i cerebrospinalvæsken kan øke. Effekten er sekundær til karbondioksidretensjon indusert av respirasjonsdepresjon.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Seponeringssymptomer/respirasjonsdepresjon kan oppstå hos nyfødte av mødre som har fått kronisk behandling under graviditet. QT-forlengelse etter eksponering under graviditet kan ikke utelukkes, og EKG med 12 avledninger bør foretas dersom den nyfødte har bradykardi, takykardi eller uregelmessig hjerterytme. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Detoksifisering av pasienten anbefales generelt ikke, spesielt ikke etter 20. svangerskapsuke, men gi heller vedlikeholdsbehandling. Bruk like før og under fødselen anbefales ikke pga. risiko for neonatal respirasjonsdepresjon.
Amming: Utskilles i morsmelk, gjennomsnittlig melk/plasmaforhold er 0,8. Barn kan ammes ved doser <20 mg/dag. Ved høyere doser må fordelene av amming nøye vurderes opp mot mulige negative effekter for barnet.

Bivirkninger

Den alvorligste bivirkningen er respirasjonsdepresjon, som kan oppstå i stabiliseringsfasen. Apné, sjokk og hjertestans har forekommet. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hud: Forbigående utslett, svetting. Nevrologiske: Sedasjon. Psykiske: Eufori, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Undersøkelser: Vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Uklart syn, miose. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet, glossitt. Hjerte/kar: Ansiktsrødming, hypotensjon. Hud: Pruritus, urticaria, andre utslett og i svært sjeldne tilfeller blødende urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Nedsatt potens, amenoré. Lever/galle: Dyskinesi i gallegangen. Luftveier: Lungeødem, respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Hodepine, synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon, antidiuretisk effekt. Psykiske: Dysfori, agitasjon, søvnløshet, desorientering, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Ødem i nedre ekstremiteter, asteni, ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Bradykardi, palpitasjoner, tilfeller av QT-forlengelse og torsades de pointes, spesielt ved høye doser (>100 mg). Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Reversibel trombocytopeni (ved kronisk hepatitt). Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypomagnesemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Respirasjonsdepresjon, ekstrem døsighet som utvikles til stupor eller koma, maks. konstriksjon av pupiller, slapp muskulatur, kald og klam hud og enkelte ganger bradykardi og hypotensjon. I alvorlige tilfeller kan apné, kardiovaskulær svikt, hjertestans og død oppstå.
Behandling: Sikre luftveiene ved assistert eller kontrollert ventilasjon. Opioidantagonister kan være nødvendig, men siden metadon har lang virketid (36-48 timer), og nalokson (mest brukt) har kun virketid på 1-3 timer, bør antagonistbehandlingen gjentas hvis nødvendig. En antagonist skal kun gis dersom det er tegn på respirasjonssvikt eller bevissthetstap. Ved fysisk avhengighet av narkotiske stoffer, kan bruk av en antagonist gi akutte abstinenssymptomer, og bruk bør unngås hvis mulig. Dersom bruk av en antagonist pga. alvorlig respirasjonsdepresjon likevel er nødvendig, må særlig forsiktighet utvises, og dosen bør være lav.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Agonistisk effekt på opioidreseptorene i hjernen, benmargen og CNS, med høy affinitet til my-reseptorer og noe affinitet til delta- og kappa-reseptorer. Virker som morfin, men har mindre sedativ effekt, kan redusere eller eliminere effektene av andre opioider.
Absorpsjon: Raskt. Betydelig førstepassasjemetabolisme. Biotilgjengelighet >80%.
Proteinbinding: Opptil 90%, men med store individuelle forskjeller.
Fordeling: Vd: 5 liter/kg. Fullblodforhold i plasma ca. 1:3. Distribueres til vev, med høyere konsentrasjoner i lever, lunger og nyrer enn i blod.
Halveringstid: Enkeltdose: 10-25 timer. Gjentatt dosering: 13-55 timer. Steady state-konsentrasjoner oppnås innen 5-7 dager.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4, men CYP2D6 og CYP2B6 er også involvert.
Utskillelse: Ca. 20-60% av dosen elimineres i urin i løpet av 96 timer. Eliminasjon av umodifisert metadon i urin er pH-avhengig og øker med økende surhetsgrad i urinen. Ca. 30% av dosen elimineres via feces, men andelen reduseres vanligvis ved høyere doser.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Metadon Abcur, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
5 mg20 stk. (blister)
546660
Blå resept
-
100,20A
100 stk. (blister)
534712
Blå resept
-
225,30A
10 mg20 stk. (blister)
142606
Blå resept
-
140,40A
100 stk. (blister)
413053
Blå resept
-
365,70A
20 mg20 stk. (blister)
105669
Blå resept
-
213,00A
100 stk. (blister)
033644
Blå resept
-
671,40A
40 mg25 stk. (boks)
189430
Blå resept
-
442,40A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 20.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.12.2018