Losec MUPS

AstraZeneca


Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

A02B C01 (Omeprazol)



ENTEROTABLETTER 10 mg og 20 mg: Hver enterotablett inneh.: Omeprazolmagnesium 10,3 mg, resp. 20,6 mg tilsv. omeprazol. 10 mg, resp. 20 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne: Behandling av duodenalsår. Profylakse mot residiv av duodenalsår. Behandling av magesår. Profylakse mot residiv av magesår i kombinasjon med riktig type antibiotikum, eradikering av Helicobacter pylori (H. pylori) ved magesår. Behandling av NSAID-assosierte magesår og duodenalsår. Til profylakse mot NSAID-assosierte magesår og duodenalsår hos pasienter i risikogruppen. Behandling av refluksøsofagitt. Langsiktig behandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt. Behandling av symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom. Behandling av Zollinger-Ellisons syndrom. Barn >1 år og ≥10 kg: Behandling av refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling av halsbrann og sure oppstøt ved gastroøsofageal reflukssykdom. Barn og ungdom >4 år: I kombinasjon med antibiotika ved behandling av duodenalsår forårsaket av H. pylori.

Dosering

Behandling av duodenalsår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Hos de fleste pasienter oppstår tilheling i løpet av 2 uker. Hos pasienter som ikke oppnår full tilheling etter første kur, vil tilheling vanligvis oppnås etter ytterligere 2 uker med behandling. Hos pasienter med duodenalsår som svarer dårlig på behandling, anbefales 40 mg 1 gang daglig, tilheling oppnås da vanligvis innen 4 uker.
Profylakse mot residiv av duodenalsår: Voksne: Hos H. pylori-negative pasienter, eller hvis H. pylori-eradikering ikke er mulig, er anbefalt dose 20 mg 1 gang daglig. Hos enkelte pasienter kan en daglig dose på 10 mg være tilstrekkelig. Hos pasienter som ikke har svart på behandling, kan dosen økes til 40 mg.
Behandling av magesår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Hos de fleste pasienter oppstår tilheling i løpet av 4 uker. Hos pasienter som ikke oppnår full tilheling etter første kur, vil tilheling vanligvis oppnås etter ytterligere 4 uker med behandling. Hos pasienter med magesår som svarer dårlig på behandling, anbefales 40 mg 1 gang daglig, tilheling oppnås da vanligvis innen 8 uker.
Profylakse mot residiv av magesår: Voksne: Hos pasienter som svarer dårlig på behandling, er anbefalt dose 20 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 40 mg 1 gang daglig.
Eradikering av H. pylori ved magesår: Voksne: For eradikering av H. pylori bør antibiotika velges ut fra legemiddeltoleranse og i samsvar med nasjonale, regionale og lokale resistensmønstre, og behandlingsretningslinjer. 20 mg Losec MUPS + 500 mg klaritromycin + 1000 mg amoksicillin, hvert preparat 2 ganger daglig i 1 uke, eller 20 mg Losec MUPS + 250 mg klaritromycin (alternativt 500 mg) + 400 mg metronidazol (eller 500 mg eller 500 mg tinidazol), hvert preparat 2 ganger daglig i 1 uke, eller 40 mg Losec MUPS 1 gang daglig sammen med 500 mg amoksicillin og 400 mg metronidazol (eller 500 mg eller 500 mg tinidazol), begge preparatene 3 ganger daglig i 1 uke. For hvert regime kan behandlingen gjentas, hvis pasienten fortsatt er H. pylori-positiv. Barn og ungdom >4 år: Ved valg av kombinasjonsbehandling bør det tas hensyn til offisielle nasjonale, regionale og lokale retningslinjer vedrørende bakteriell resistens, behandlingsvarighet og riktig bruk av antibakterielle agens. Behandlingen bør skje under tilsyn av spesialist. Anbefalte doser: 15-30 kg: Kombinasjon med 2 antibiotika: 10 mg Losec MUPS, 25 mg amoksicillin pr. kg kroppsvekt og 7,5 mg klaritromycin pr. kg kroppsvekt, administreres samtidig 2 ganger daglig i 1 uke. 31-40 kg: Kombinasjon med 2 antibiotika: 20 mg Losec MUPS, 750 mg amoksicillin og 7,5 mg klaritromycin pr. kg kroppsvekt, administreres 2 ganger daglig i 1 uke. >40 kg: Kombinasjon med 2 antibiotika: 20 mg Losec MUPS, 1 g amoksicillin og 500 mg klaritromycin, administreres 2 ganger daglig i 1 uke.
Behandling av NSAID-assosierte magesår og duodenalsår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Hos de fleste pasienter oppstår tilheling i løpet av 4 uker. Hos pasienter som ikke oppnår full tilheling etter første kur, vil tilheling vanligvis oppnås etter ytterligere 4 uker med behandling.
Profylakse mot NSAID-assosierte magesår og duodenalsår: Pasienter i risikogruppen: Anbefalt dose 20 mg 1 gang daglig (>60 år, historikk med magesår og duodenalsår, historikk med øvre gastrointestinal blødning).
Behandling av refluksøsofagitt: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Hos de fleste pasienter oppstår tilheling i løpet av 4 uker. Hos pasienter som ikke oppnår full tilheling etter første kur, vil tilheling vanligvis oppnås etter ytterligere 4 uker med behandling. Hos pasienter med alvorlig øsofagitt anbefales 40 mg 1 gang daglig, tilheling oppnås da vanligvis innen 8 uker. Barn >1 år og ≥10 kg: Behandlingstiden er 4-8 uker. Anbefalte doser: Barn ≥1 år (10-20 kg): 10 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 20 mg 1 gang daglig. Barn ≥2 år (>20 kg): 20 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 40 mg 1 gang daglig.
Langtidsbehandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt: Voksne: 10 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 20-40 mg 1 gang daglig.
Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom: Voksne: 20 mg daglig. Pasienter kan svare tilstrekkelig godt på 10 mg daglig, og individuell dosejustering bør derfor vurderes. Hvis symptomkontroll ikke er oppnådd etter 4 uker med behandling med 20 mg daglig, anbefales ytterligere undersøkelser.
Symptomatisk behandling av halsbrann og sure oppstøt ved gastroøsofageal reflukssykdom: Barn >1 år og ≥10 kg: Behandlingstiden er 2-4 uker. Hvis symptomkontroll ikke er oppnådd etter 2-4 uker, bør pasienten undersøkes ytterligere. Anbefalte doser: Barn ≥1 år (10-20 kg): 10 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 20 mg 1 gang daglig. Barn ≥2 år (>20 kg): 20 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 40 mg 1 gang daglig.
Zollinger-Ellisons syndrom: Voksne: Anbefalt initialdose er 60 mg daglig. Dosen tilpasses individuelt, og behandlingen bør fortsette så lenge det er klinisk indisert. >90% kan kontrolleres på døgndoser med 20-120 mg. Dersom høyere døgndose enn 80 mg er nødvendig, bør denne fordeles på 2 doser daglig.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Døgndose på 10-20 mg kan være tilstrekkelig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.
Administrering: Det anbefales å ta tablettene om morgenen. Bør svelges hele med et 1/2 glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. For pasienter med svelgeproblemer og for barn som kan drikke eller svelge halvfast mat: Del tabletten og løs den opp i en spiseskje med vann, om ønskelig kan suspensjonen blandes med fruktjuice eller eplesyltetøy. Suspensjonen skal tas straks (eller innen 30 minutter). Rør rundt før suspensjonen drikkes. Skyll ned med et 1/2 glass vann. Bruk ikke melk eller kullsyreholdig vann. De enterodrasjerte pelletsene skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller substituerte benzimidazoler. Skal ikke brukes samtidig med nelfinavir.

Forsiktighetsregler

Ved ev. alarmerende symptomer (f.eks. signifikant uventet vekttap, stadige brekninger/oppkast, svelgeproblemer, hematemese eller melena) og hvis magesår mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes, da behandling kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Omeprazol kan redusere absorpsjonen av vitamin B12 (cyanokobalamin) pga. hypo- eller aklorhydri. Dette bør det tas hensyn til hos pasienter med reduserte kroppslagre eller risikofaktorer for redusert absorpsjon av vitamin B12, ved langvarig behandling. Enkelte barn med kronisk sykdom kan trenge langvarig behandling, selv om det ikke anbefales. Alvorlig hypomagnesemi er rapportert hos behandlede pasienter med protonpumpehemmere (PPIer), i minst 3 måneder og i de fleste tilfeller i 1 år. Alvorlige uttrykk for hypomagnesemi kan oppstå, f.eks. fatigue, tetani, delirium, kramper, svimmelhet og ventrikulær arytmi, men disse kan komme snikende og kan oversees. Hos de fleste berørte pasientene ble hypomagnesemi bedret etter magnesiumtilskudd og seponering av PPI. Måling av magnesiumnivåer bør vurderes før behandlingsstart med PPI og periodevis under behandling hos pasienter på langvarig behandling, eller som tar PPI sammen med digoksin eller legemidler som kan forårsake hypomagnesemi (f.eks. diuretika). Protonpumpehemmere, spesielt ved bruk av høye doser og over lang tid (>1 år), kan gi en moderat økning i risiko for hofte-, ankel-, og ryggradsbrudd spesielt hos eldre, eller i nærvær av andre risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose skal motta behandling iht. gjeldende kliniske retningslinjer og ha et tilstrekkelig inntak av D-vitamin og kalsium. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Hvis lesjoner oppstår, spesielt på soleksponerte overflater av huden, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør pasienten raskt oppsøke lege og seponering bør vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Tablettene inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltaseinsuffisiens. Behandling med protonpumpehemmere kan føre til en svak økning i risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella og Campylobacter (muligens også Clostridium difficile for pasienter innlagt på sykehus). Pasienten bør overvåkes regelmessig, spesielt hvis behandlingsperioden overskrider 1 år.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Absorpsjon av enkelte legemidler kan økes eller reduseres som følge av senket intragastrisk surhet. Plasmanivåene av nelfinavir og atazanavir reduseres ved samtidig administrering med omeprazol. Samtidig administrering med atazanavir anbefales ikke. Hvis kombinasjonen atazanavir og protonpumpehemmer ikke kan unngås, anbefales grundig klinisk monitorering (f.eks. virusmengde) i kombinasjon med økning av atazanavirdosen til 400 mg med 100 mg ritonavir. Samtidig bruk av omeprazol 40 mg 1 gang daglig og atazanavir 300 mg/ritonavir 100 mg reduserer atazanavireksponeringen med 75% hos friske personer. Økning av atazanavirdosen til 400 mg kompenserer ikke for virkningen av omeprazol på atazanavireksponeringen. Samtidig bruk av omeprazol 20 mg 1 gang daglig og atazanavir 400 mg/ritonavir 100 mg reduserer atazanavireksponeringen med ca. 30% hos friske, sammenlignet med atazanavir 300 mg/ritonavir 100 mg 1 gang daglig. Dosen på 20 mg omeprazol skal ikke overskrides. Samtidig behandling med omeprazol (døgndose på 20 mg) og digoksin hos friske personer øker digoksinbiotilgjengeligheten med 10%. Digoksintoksisitet er sjelden rapportert. Ved samtidig bruk til eldre pasienter bør forsiktighet utvises hvis omeprazol gis i høye doser. Resultater fra studier med friske personer har vist interaksjon mellom klopidogrel (300 mg startdose / 75 mg daglig vedlikeholdsdose) og omeprazol (80 mg daglig peroralt). Dette resulterte i redusert eksponering av den aktive metabolitten av klopidogrel med gjennomsnittlig 46%, og redusert maks. hemming av (ADP-indusert) blodplateaggregasjon med gjennomsnittlig 16%. Det er rapportert motstridende data vedrørende de kliniske konsekvensene i form av større kardiovaskulære hendelser. Som en forholdsregel frarådes samtidig bruk av klopidogrel. Absorpsjonen av posakonazol, erlotinib, ketokonazol og itrakonazol blir betydelig redusert, noe som kan redusere den kliniske effekten. Samtidig bruk av erlotinib bør unngås. Omeprazol er en moderat hemmer av CYP2C19. Metaboliseringen av samtidig inntatte virkestoff som også metaboliseres av CYP2C19 kan reduseres. Ved oppstart og avslutning av behandling med omeprazol bør mulig interaksjon med legemidler som metaboliseres via CYP2C19 tas i betraktning. Ved samtidig bruk av omeprazol med cilostazol kan Cmax og AUC øke for cilostazol. Det anbefales å monitorere plasmakonsentrasjonen av fenytoin de 2 første ukene etter initiering av omeprazolbehandling, og hvis fenytoindosen justeres, bør monitorering og ytterligere dosereduksjon skje når omeprazolbehandlingen avsluttes. Samtidig bruk av omeprazol med sakinavir/ritonavir gir økning i sakinavirplasmanivået på inntil ca. 70%. Samtidig bruk av omeprazol og takrolimus kan øke serumnivået av takrolimus. Intensivert monitorering av serumkonsentrasjon av takrolimus, samt måling av nyrefunksjon (ClCR), bør iverksettes, og takrolimusdosen bør justeres ved behov. Metotreksatnivåer er rapportert å øke hos enkelte pasienter når det gis samtidig med protonpumpehemmere. Ved administrering av høydose metotreksat kan det være nødvendig å vurdere seponering av omeprazol. Siden omeprazol metaboliseres av CYP2C19 og CYP3A4, kan aktive substanser som er kjente CYP2C19/CYP3A4-hemmere, øke serumnivået av omeprazol. Dosejustering bør vurderes ved sterkt nedsatt leverfunksjon og hvis langsiktig behandling er indisert. Aktive substanser som er kjente induktorer for CYP2C19 eller CYP3A4, kan redusere serumnivået av omeprazol.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Epidemiologiske studier indikerer ikke skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Kan brukes under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk, men det er ikke sannsynlig at barnet påvirkes ved vanlige behandlingsdoser.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på fertilitet.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneLeukopeni, trombocytopeni
Svært sjeldneAgranulocytose, pancytopeni
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, diaré, flatulens, forstoppelse, kjertelpolypper i ventrikkel (benigne), kvalme/oppkast
SjeldneGastrointestinal candidiasis, munntørrhet, stomatitt
Ukjent frekvensMikroskopisk kolitt
Generelle
Mindre vanligeMalaise, perifert ødem
SjeldneHyperhidrose
Hud
Mindre vanligeDermatitt, kløe, urticaria, utslett
SjeldneAlopesi, fotosensitivitet
Svært sjeldneErythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Ukjent frekvensSubakutt kutan lupus erythematosus
Immunsystemet
SjeldneOverfølsomhetsreaksjoner (f.eks. feber, angioødem og anafylaktisk reaksjon/sjokk)
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldneGynekomasti
Lever/galle
Mindre vanligeØkte leverenzymer
SjeldneHepatitt (med eller uten gulsott)
Svært sjeldneEncefalopati (hos pasienter med alvorlig leversykdom), leversvikt
Luftveier
SjeldneBronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeFrakturer i hofte, ankel og ryggrad
SjeldneArtralgi, myalgi
Svært sjeldneMuskelsvakhet
Nevrologiske
VanligeHodepine
Mindre vanligeParestesi, somnolens, svimmelhet
SjeldneSmaksforstyrrelse
Nyre/urinveier
SjeldneInterstitiell nefritt
Psykiske
Mindre vanligeInsomni
SjeldneAgitasjon, depresjon, forvirring
Svært sjeldneAggresjon, hallusinasjon
Stoffskifte/ernæring
SjeldneHyponatremi
Ukjent frekvensHypomagnesemi1
Øre
Mindre vanligeVertigo
Øye
SjeldneTåkesyn

1Alvorlig hypomagnesemi kan resultere i hypokalsemi. Hypomagnesemi kan også assosieres med hypokalemi.

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, flatulens, forstoppelse, kjertelpolypper i ventrikkel (benigne), kvalme/oppkast
NevrologiskeHodepine
Mindre vanlige
GenerelleMalaise, perifert ødem
HudDermatitt, kløe, urticaria, utslett
Lever/galleØkte leverenzymer
Muskel-skjelettsystemetFrakturer i hofte, ankel og ryggrad
NevrologiskeParestesi, somnolens, svimmelhet
PsykiskeInsomni
ØreVertigo
Sjeldne
Blod/lymfeLeukopeni, trombocytopeni
GastrointestinaleGastrointestinal candidiasis, munntørrhet, stomatitt
GenerelleHyperhidrose
HudAlopesi, fotosensitivitet
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjoner (f.eks. feber, angioødem og anafylaktisk reaksjon/sjokk)
Lever/galleHepatitt (med eller uten gulsott)
LuftveierBronkospasme
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeSmaksforstyrrelse
Nyre/urinveierInterstitiell nefritt
PsykiskeAgitasjon, depresjon, forvirring
Stoffskifte/ernæringHyponatremi
ØyeTåkesyn
Svært sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, pancytopeni
HudErythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Kjønnsorganer/brystGynekomasti
Lever/galleEncefalopati (hos pasienter med alvorlig leversykdom), leversvikt
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet
PsykiskeAggresjon, hallusinasjon
Ukjent frekvens
GastrointestinaleMikroskopisk kolitt
HudSubakutt kutan lupus erythematosus
Stoffskifte/ernæringHypomagnesemi1

1Alvorlig hypomagnesemi kan resultere i hypokalsemi. Hypomagnesemi kan også assosieres med hypokalemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det finnes rapporter på doser opp mot 2400 mg omeprazol.
Symptomer: Kvalme, brekninger, svimmelhet, magesmerter, diaré og hodepine. I enkelte tilfeller er apati, depresjon og forvirring blitt rapportert. Symptomene beskrevet i forbindelse med overdosering har vært forbigående og er ikke forbundet med alvorlige kliniske konsekvenser. Eliminasjonsraten var uendret (første ordens kinetikk) ved økte doser.
Behandling: Symptomatisk behandling ved behov.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Omeprazol omdannes til aktiv form i det sure miljøet i parietalcellen, der den hemmer enzymet H+, K+-ATPase (syrepumpen), dvs. det siste leddet i produksjonen av magesyre. Hemmingen er doseavhengig, og uavhengig av type stimulus. Ved gjentatt behandling 1 gang daglig oppnås full effekt i løpet av 4 døgn. Hos pasienter med duodenalsår reduseres surhetsgraden i magsaften i gjennomsnitt med minst 80% over 24 timer. Peroral dosering med 20 mg omeprazol vedlikeholder en intragastrisk pH på ≥3 i ca. 17 timer, i en 24 timers periode hos duodenalsårpasienter. Omeprazol og omeprazolmagnesium er ustabilt i surt miljø og administreres derfor peroralt som enterodrasjerte granula. Eradikering av H. pylori med omeprazol og antimikrobielle midler er forbundet med høye tilhelingsrater og langsiktig remisjon av magesår. Dobbelkurer er testet og funnet å være mindre effektive enn trippelkurer. Dobbelkurer kan imidlertid vurderes i situasjoner der kjent hypersensitivitet utelukker bruk av noen trippelkombinasjoner. I langtidsstudier på rotte er det etter behandling med omeprazol sett forekomst av ECL-cellehyperplasi og -karsinoider. Disse forandringene er et resultat av vedvarende hypergastrinemi som oppstår sekundært til syrehemming hos rotte. Ved langtidsbehandling er det rapportert en noe økt forekomst av glandelcyster i magen. Slike forandringer er en fysiologisk konsekvens av uttalt syresekresjonshemming. De er godartede og ser ut til å være reversible.
Absorpsjon: I tynntarmen. Biotilgjengeligheten av omeprazol etter peroralt inntak av en engangsdose er ca. 40%, og øker til ca. 60% ved gjentatt administrering. Biologisk tilgjengelighet påvirkes ikke av samtidig matinntak.
Proteinbinding: Ca. 97%.
Halveringstid: T1/2 i eliminasjonsfasen er vanligvis <1 time, både etter en enkeltdose og gjentatt daglig peroral dose. Hemmingen av syresekresjonen er relatert til arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven, men ikke til den faktiske plasmakonsentrasjonen.
Metabolisme: Fullstendig i lever.
Utskillelse: Nesten 80% av en peroral dose utskilles som metabolitter via urinen, resten via feces. Hos pasienter med nedsatt leverfunksjon er utskillelsen nedsatt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C, og i originalemballasjen for å beskytte mot fuktighet.

Andre opplysninger

Ved behandling med antisekretoriske legemidler øker serumgastrin som respons på redusert syresekresjon. Også CgA øker pga. reduksjon i magesurhet. Det økte CgA-nivået kan forstyrre undersøkelser for nevroendokrine svulster. Litteraturrapporter tyder på at behandling med protonpumpehemmere bør stoppes minst 5 dager før CgA-måling. Dersom CgA og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering av omeprazolbehandling. Økt antall ECL-celler, muligens relatert til økt nivå av serumgastrin, har vært observert hos noen pasienter (både barn og voksne) ved langtidsbehandling. Funnene er ansett å være uten klinisk betydning.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Losec MUPS, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg2 × 50 stk. (boks)
032391
Blå resept
Byttegruppe
530,00 (trinnpris 224,60)C
20 mg56 stk. (boks)
033480
Blå resept
Byttegruppe
353,90 (trinnpris 156,90)C
2 × 50 stk. (boks)
033761
Blå resept
Byttegruppe
603,60 (trinnpris 254,90)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 03.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.05.2017