Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER 20 μg: Hver tablett inneh.: Liotyroninnatrium 20 μg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alle former for hypotyreose hos barn og voksne. Kan brukes i kombinasjon med tyroksin (T4) og ellers når en ønsker en raskt innsettende effekt. Som diagnostisk hjelpemiddel ved tyreotoksikose.

Dosering

Individuell dosering.
Voksne
Ved hypotyreose anbefales en initialdose på 10-20 μg (1/2-1 tablett) daglig, med gradvis økning. Dosen justeres etter behandlingseffekten. Vanlig vedlikeholdsdose er 40-60 μg (2-3 tabletter) daglig.
Barn​/​ungdom
Dosen ligger vanligvis på 10-40 μg (1/2-2 tabletter) daglig, avhengig av alder og kroppsvekt.
Administrering Kan knuses. Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp. Tyreotoksikose.

Forsiktighetsregler

Omhyggelighet ved indikasjonsstilling og nøyaktighet ved dosering for å unngå overdoseringssymptomer. Hjerte​/​kar: Ved hjerte- og karsykdommer (inkl. hjertesvikt, arteriosklerose, hjerteinfarkt og angina pectoris) er det økt risiko for forverring av hjertesykdom, og det bør utvises spesiell forsiktighet ved oppstart av behandlingen. Diabetes mellitus: Skal brukes med forsiktighet ved diabetes mellitus. Vekt: Tyroideahormoner skal ikke gis for vektreduksjon. Hos eutyroide pasienter fører behandling med liotyronin ikke til vektreduksjon. Høye doser kan føre til alvorlige eller livstruende bivirkninger (se Overdosering​/​Forgiftning), spesielt i kombinasjon med legemidler til vektreduksjon som har sympatomimetisk virkning (f.eks. fentermin). Interferens med laboratorietester: Biotin kan interferere med immunoassays for tyreoidea som er basert på en interaksjon mellom biotin og streptavidin, noe som kan føre til enten feilaktig reduserte eller feilaktig økte testresultater. Risikoen for interferens øker med høyere doser biotin. Ved tolkning av testresultatene må det tas hensyn til mulig biotininterferens, spesielt dersom det ses manglende sammenheng med den kliniske presentasjonen. For pasienter som tar biotinholdige preparater, bør laboratoriepersonalet informeres når det blir bedt om en tyreoideafunksjonstest. Alternative tester som ikke er følsomme for biotininterferens, bør brukes hvis tilgjengelig. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen påvirkning.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Enzyminduserende legemidler som barbiturater, karbamazepiner eller johannesurt (prikkperikum) kan øke leverclearance av liotyronin, som fører til redusert serumkonsentrasjon av tyreoideahormon. Pasienter som behandles med tyreoideasubstitusjon kan derfor ha behov for en økning i dosen av tyreoideahormon dersom disse legemidlene gis samtidig. Proteasehemmere og rifampicin​/​rifapentin kan øke metabolismen av tyreoideahormoner som resulterer i redusert effekt. Sevelamer kan redusere absorpsjonen av tyreoideahormoner; det er derfor anbefalt at pasienter blir kontrollert for endringer i tyreoideafunksjonen. Østrogener kan øke konsentrasjonen av tyroksinbindende globulin (TBG); kvinner som bruker prevensjonsmidler som inneholder østrogen eller postmenopausale kvinner som får hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) kan ha økt behov for tyreoideahormoner. Samtidig behandling med tyrosinkinasehemmere kan redusere effekten av tyreoideahormoner. Sertralin og klorokin​/​proguanil kan redusere effekten av tyreoideahormoner og øker serumnivået av tyreoideastimulerende hormon (TSH). Amiodaron kan hemme dejodiseringen av tyroksin til trijodtyronin som resulterer i redusert effekt av tyreoideahormoner. Tyreotoksikose nedsetter virkningen av digitalis. Tyreoideahormoner kan gi økt effekt av perorale antikoagulantia, noe som gir økt risiko for blødning; koagulasjonsparametre skal kontrollores jevnlig ved behandlingsstart med tyreoideahormon og dosejustering av antikoagulantia kan bli nødvendig. Tyreoideahormoner kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået og blodsukkernivået skal derfor måles jevnlig ved starten av behandlingen, og dosen av antidiabetika justeres om nødvendig. Aluminiumholdige legemidler kan redusere effekten av thyreoideahormoner og legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Ved samtidig inntak av liotyronin og kalsium reduserer kalsiumkarbonat absorpsjonen av T4, og bør derfor tas med minst 2 timers mellomrom. Jern og tyreoideahormoner danner uløselige komplekser in vitro, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat, fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T4-fraksjon. Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av tyreoideahormoner, og de bør derfor gis med 4 timers intervall. Anionbyttende resiner hemmer absorpsjon av tyreoideahormoner og legemidlene bør gis med 4-5 timers mellomrom. Produkter som inneholder soya kan redusere absorpsjon av liotyronin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetData fra et begrenset antall eksponerte graviditeter indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto​/​neonatal-toksisitet. Kan brukes under graviditet hvis det er klinisk behov for det.
AmmingIngen forventet effekt på nyfødte​/​spedbarn ved terapeutiske doser. Kan brukes ved amming.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning


Egenskaper og miljø

KlassifiseringSyntetisk fremstilt trijodtyronin (T3) som etterligner effekt som det naturlig forekommende hormonet.
VirkningsmekanismeLiotyronin har samme kliniske effekt som tyroksin, men i motsetning til dette har liotyronin raskt innsettende effekt, og virkningen svinner hurtigere ved seponering. Brukes helst ved tilstander hvor en ønsker effekt i løpet av noen timer eller når en ønsker å kunne avbryte behandlingen forholdsvis raskt. Ved langtidsbehandling foretrekkes vanligvis tyroksin da dette har en mer stabil effekt på metabolismen.
HalveringstidCa. 2 døgn.
MetabolismeI lever. Enterohepatisk sirkulasjon.
Utskillelse20-40% via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Liothyronin, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 μg 100 stk. (boks)
510982

Blå resept

 387,10 C

SPC (preparatomtale)

Liothyronin TABLETTER 20 μg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

05.01.2026


Sist endret: 08.01.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)