Levopidon

Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet.

Levometadon forbudt iht. WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk

MIKSTUR, oppløsning 5 mg, 10 mg, 15 mg, 20 mg, 25 mg, 30 mg, 35 mg, 40 mg, 45 mg, 50 mg, 55 mg, 60 mg, 65 mg, 70 mg og 75 mg: Hver flaske inneh.: Levometadonhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, 15 mg, 20 mg, 25 mg, 30 mg, 35 mg, 40 mg, 45 mg, 50 mg, 55 mg, 60 mg, 65 mg, 70 mg og 75 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218), betainhydroklorid, glyserol og renset vann.

Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne ved opioidavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling.

Dosering

Levometadon er ca. dobbelt så potent som racemisk metadon, og de kan erstatte hverandre i et 2:1-forhold.
Voksne: Doseres individuelt og tilpasses den enkelte pasient. Vanlig innledende dose er 5-15 mg, vanligvis 1 gang daglig. Ved høy opioidtoleranse er innledende dose 10-20 mg. Økes i trinn på 5 mg av gangen over 3 uker, vanligvis til 35 eller 40 mg. Etter en stabiliseringsperiode på 4 uker justeres dosen til pasienten ikke har rustrang og er uten kliniske tegn på psykomotorisk påvirkning eller abstinenssymptomer. Vanlig dose er 30-60 mg levometadon/døgn, men enkelte kan trenge høyere doser. Doser >50-60 mg kan benyttes unntaksvis når bevist nødvendig, og etter pålitelig utelukking av samtidig bruk av andre narkotiske stoffer. Ved tidligere kombinasjonsbehandling med agonist/antagonist (f.eks. buprenorfin), bør dosen reduseres gradvis mens levometadon introduseres. Dersom behandlingen seponeres og overgang til sublingval buprenorfin er planlagt (spesielt ved kombinasjon med nalokson), bør levometadondosen først reduseres til 15 mg/dag for å unngå abstinenssymptomer indusert av buprenorfin/nalokson. Behovet for levometadon kan øke pga. interaksjoner og/eller enzymatisk induksjon forårsaket av andre legemidler. Følgelig må selv pasienter med tilpasset, stabil behandling overvåkes for abstinenssymptomer, og dosen justeres ytterligere ved behov.
Reduksjon av innledende dose: Lavere innledende dose må gis ved hypotyreoidisme, myksødem (økt risiko for respirasjonsdepresjon og langvarig CNS-depresjon), astma eller redusert lungevolum (redusert respirasjonsfrekvens og økt luftveismotstand), urethrastriktur eller prostatahypertrofi (urinretensjon). Se også Spesielle pasientgrupper.
Seponering: Avslutning av behandling bør skje ved gradvis dosereduksjon. Dosen kan reduseres relativt raskt i begynnelsen, men må være langsom i sluttfasen (fra 20 mg daglig og nedover).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lavere innledende dose ved nedsatt leverfunksjon/levercirrhose, da metabolismen kan være forsinket og førstepassasjeeffekten redusert, hvilket kan gi høyere plasmanivåer. Klinisk respons bør brukes som veiledning for videre dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Lavere innledende dose ved nedsatt nyrefunksjon (økt risiko for kramper). Doseintervallet bør forlenges til minst 32 timer ved GFR 10-50 ml/minutt, og til minst 36 timer ved GFR <10 ml/minutt. Barn og ungdom <18 år: Kontraindisert. Eldre: Redusert dose anbefales. Økt risiko for hypotensjon og synkope.

Administrering: Kun til oral administrering, skal ikke injiseres. Misbruk med i.v. administrering kan gi alvorlige bivirkninger slik som sepsis, flebitt eller lungeemboli.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Respirasjonsdepresjon. Obstruktiv lungesykdom. Gitt samtidig med MAO-hemmere eller gitt innen 2 uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmere. Under behandling skal opioidantagonister eller andre agonister/antagonister (f.eks. pentazosin og buprenorfin) ikke gis, unntatt ved overdosebehandling. Pasienter med avhengighet til ikke-opioide legemidler. Barn og ungdom <18 år.

Forsiktighetsregler

Pasienten må informeres om overdoserisikoen, tatt i betraktning at levometadon er ca. dobbelt så potent som racemisk metadon. Forsiktighetsregler som for opioider generelt. QT-forlengelse: Bør gis med forsiktighet ved risiko for QT-forlengelse, f.eks. ved QT-forlengelse i anamnesen, fremskreden hjertesykdom, samtidig behandling med legemidler som kan gi QT-forlengelse, samtidig behandling med CYP3A4-hemmere og elektrolyttanomalier (hypokalemi, hypomagnesemi). EKG-overvåkning bør vurderes ved risikofaktorer for QT-forlengelse, spesielt hos kvinner. Respirasjon: Akutt astmatisk anfall, kronisk obstruktiv lungesykdom eller cor pulmonale, nedsatt respirasjonsreserve, hypoksi eller hyperkapni er relative kontraindikasjoner. Interaksjoner: Samtidig administrering av andre opiater, alkohol, kannabinoider, barbiturater, benzodiazepiner og andre sterke, sedative og psykoaktive legemidler kan forsterke effektene og bivirkningene av levometadon, og bør unngås. Samtidig bruk av sedativer, som benzodiazepiner eller lignende, kan medføre sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall, og bør benyttes i lavest effektiv dose og kortest mulig behandlingstid kun der andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Pasienter skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Samtidig behandling med opioidantagonister eller med partiell opioidagonist/-antagonist bør unngås (med unntak av behandling av overdose), da det kan føre til abstinenssymptomer hos fysisk avhengige pasienter. Se for øvrig Interaksjoner. Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet, se Dosering. Dosejustering: Redusert innledende dose ved en rekke tilstander, se Dosering. Annet: Stor forsiktighet skal utvises ved mulige hodeskader eller tilstander med økt intrakranielt trykk. Bør ikke brukes ved intestinal pseudoobstruksjon, akutt magesykdom og inflammatorisk tarmsykdom. Ved nyresten og gallesten kan det være nødvendig med profylaktisk administrering av atropin eller andre spasmolytika. Økt risiko for hypotensjon og synkope ved kardiovaskulær sykdom. Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinket). Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker psykomotoriske funksjoner inntil stabilisering på egnet nivå. Bilkjøring og bruk av maskiner skal derfor ikke skje før pasienten har vært stabil og uten tegn til rusmiddelbruk i 6 måneder. Se for øvrig til nasjonale retningslinjer for LAR-behandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B C05
Farmakokinetiske: P-gp-hemmere (f.eks. kinidin, verapamil, ciklosporin) kan øke konsentrasjonen av levometadon (P-gp-substrat). Levometadons farmakodynamiske effekt kan også forsterkes pga. økt passasje over blod-hjerne-barrieren. CYP3A4-induktorer (barbiturater, karbamazepin, fenytoin, nevirapin, rifampicin, efavirenz, amprenavir, spironolakton, deksametason, johannesurt (prikkperikum)) kan fremme levermetabolismen av levometadon (CYP3A4-substrat), og doseøkning kan være nødvendig. CYP3A4-hemmere (f.eks. kannabinoider, klaritromycin, delavirdin, erytromycin, flukonazol, grapefruktjuice, itrakonazol, ketokonazol, fluvoksamin, nefazodon og telitromycin) kan øke konsentrasjonen av levometadon. Fluoksetin øker konsentrasjonen av levometadon gjennom CYP2D6-hemming. Urinsurgjørende stoffer (som ammoniumklorid og askorbinsyre) kan øke renal levometadonclearance. Visse proteasehemmere (amprenavir, nelfinavir, lopinavir/ritonavir og ritonavir/sakinavir) kan redusere serumnivået av levometadon. For ritonavir gitt alene er det vist en dobling av AUC for levometadon. Plasmanivåene av zidovudin øker ved levometadonbruk etter både oral og i.v. administrering av zidovudin, og reduksjon av zidovudindosen kan være nødvendig. Levometadon forsinker absorpsjonen og øker first pass-metabolismen av stavudin og didanosin, noe som gir redusert biotilgjengelighet. Abakavir 600 mg 2 ganger daglig sammen med levometadon gir 35% reduksjon i C_max for abakavir, 1 time forsinket T_max, men uforandret AUC. Kinetikkendringene for abakavir vurderes ikke som klinisk relevante. Abakavir øker gjennomsnittlig systemisk levometadonclearance med 22%. Pasienter som behandles med levometadon og abakavir må følges mht. abstinenssymptomer som tyder på underdosering, og retitrering av levometadon kan være nødvendig. Levometadon hemmer CYP2D6, og kan fordoble serumnivåene av desipramin (CYP2D6-substrat). CYP2D6-hemming kan gi økt konsentrasjon av samtidig administrerte CYP2D6-substrater. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, TCA (klomipramin, nortriptylin og desipramin), fentiazin-nevroleptika (f.eks. perfenazin og tioridazin), risperidon, atomoksetin, visse type Ic-antiarytmika (f.eks. propafenon og flekainid) og metoprolol. Tamoksifen er et prodrug som aktiveres via CYP2D6, og CYP2D6-hemming kan gi redusert plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten endoksifen. Opioidantagonister: Nalokson og naltrekson motvirker effektene av levometadon og gir abstinens. Sedative midler som benzodiazepiner eller lignende: Samtidig bruk kan gi økt respirasjonsdepresjon, hypotensjon, sterk sedasjon, koma eller dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt, og dosereduksjon av det ene eller begge legemidlene kan være nødvendig. Peristaltikkhemming: Samtidig bruk av peristaltikkhemmende legemidler (loperamid og difenoksylat) eller antikolinergika, kan gi kraftig forstoppelse og økt CNS-hemmende effekt. QT-forlengelse: Bør ikke kombineres med legemidler som gir QT-forlengelse, slik som antiarytmika (sotalol, amiodaron, flekainid), antipsykotika (tioridazin, haloperidol, sertindol, fentiaziner), antidepressiver (paroksetin, sertralin) eller antibiotika (erytromycin, klaritromycin). MAO-hemmere: Samtidig administrering kan gi kraftigere CNS-hemming, alvorlig hypotoni og/eller apné. Levometadon skal ikke kombineres med MAO-hemmere eller brukes innen 2 uker etter slik behandling. Prøveresultater: Opioidanalgetika forsinker gastrisk tømming og kan gi invalide prøveresultater. Tilførsel av teknetium Tc 99m-disofenin til tynntarmen kan hindres, og plasmaamylase- og plasmalipaseaktiviteten kan økes som følge av sphincter oddi-konstriksjon, og dermed økt trykk på galleveiene. Dette gir forsinket visualisering og ligner derfor gallegangsobstruksjon. Diagnostisk bestemmelse av nevnte enzymer kan derfor være usikker i opptil 24 timer etter bruk av opioidanalgetika. Trykket i cerebrospinalvæsken kan øke. Effekten er sekundær til respirasjonsdepresjonsindusert CO₂-retensjon.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta. Begrensede data viser ingen forhøyet risiko for medfødte misdannelser. Abstinenssymptomer og respiratorisk depresjon kan forekomme hos nyfødte. QT-forlengelse kan ikke utelukkes, og et 12-avlednings-EKG bør tas ved bradykardi, takykardi eller uregelmessig hjerterytme hos den nyfødte. Data fra dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Detoksifisering anbefales generelt ikke, spesielt ikke etter 20. svangerskapsuke. Hvis mulig bør dosen reduseres like før og under fødsel pga. risiko for neonatal respiratorisk depresjon.

Amming: Utskilles i morsmelk, og gjennomsnittlig melk/plasmaforhold er 0,8. Barn kan ammes ved doser inntil 10 mg pr. dag. Ved høyere doser må fordelen ved amming nøye vurderes opp mot de mulige, negative effekter for spedbarnet.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Vanligst er kvalme og oppkast (ca. 20%). Alvorligst er respirasjonsdepresjon, som kan opptre i løpet av stabiliseringsfasen. Respirasjonsstopp, sjokk og hjertestopp har forekommet. Gradvis, progressivt bortfall av bivirkninger over en periode på flere uker ved langvarig bruk. Behandlingen har vist seg å være ikke-sederende. Forstoppelse og svetting vedvarer imidlertid ofte. Ved langvarig bruk oppstår avhengighet av morfintypen. Abstinenssymptomene er lignende de en ser for morfin eller heroin, men mindre intense og mer langvarige. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Hud: Forbigående utslett, svette. Nevrologiske: Sedasjon. Psykiske: Eufori, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Undersøkelser: Vektøkning. Øye: Uklart syn, miose. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Xerostomi, glossitt. Hjerte/kar: Ansiktsrødme, hypotensjon. Hud: Pruritus, urticaria, annet utslett. Kjønnsorganer/bryst: Redusert potens, amenoré. Lever/galle: Dyskinesi i gallegangene. Luftveier: Lungeødem, respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Hodepine, synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon, antidiuretisk effekt. Psykiske: Dysfori, agitasjon, søvnløshet, desorientering, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Ødem i underekstremitetene, asteni, ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Bradykardi, palpitasjoner, QT-forlengelse og torsades de pointes, særlig ved høye doser. Svært sjeldne <1/10 000: Hud: Blødende urticaria. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Reversibel trombocytopeni hos pasienter med kronisk hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypomagnesemi.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kraftig effekt er karakterisert ved forstyrrelser som opphisselse, nedsatt konsentrasjonsevne, søvnighet og svimmelhet i stående stilling. Videre er overdose karakterisert av respirasjonssvikt, ekstrem søvnighet progredierende til stupor eller koma, maks. konstriksjon av pupiller, slapp muskulatur, kald og klam hud og enkelte ganger bradykardi og hypotensjon. I alvorlige tilfeller kan pustestans, sirkulasjonssvikt, hjertestans og død oppstå.

Behandling: Åpne luftveier med assistert eller kontrollert ventilasjon må være sikret. Spesifikke opioidantagonister (f.eks. nalokson) kan brukes. Dosen varierer, og spesielt må det tas i betraktning at levometadon kan ha langvarig respirasjonsnedsettende virkning (opptil 75 timer), mens opioidantagonister har virkningstid på 1-3 timer. Mageskylling ved peroral forgiftning. Ikke dialyserbar.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B C05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: R-enantiomeren til metadon. Syntetisk opioid, basisk difenylmetan-derivat strukturelt avledet fra morfin. Levometadon gir morfinlignende effekt som undertrykker abstinenssymptomer hos opiat-/opioidavhengige individer. Kronisk bruk av peroral levometadon kan føre til toleranse, som blokkerer effekten av parenteralt administrerte opiater. Ved siden av de typiske opioide effektene som sedasjon, eufori og miose, har levometadon andre farmakologiske effekter slik som bradykardi, økt blodtrykk, bronkokonstriksjon og antidiuretisk effekt. Langtidsbruk gir avhengighet, tilsv. heroin og morfin.

Absorpsjon: Hurtig. Gjennomsnittlig biotilgjengelighet ca. 82%. Effekten inntrer etter 1-2 timer, og varer i 6-8 timer ved én enkelt administrering. Ved repeterte doser forlenges virkningstiden opptil 22-48 timer pga. farmakokinetisk likevekt, og inntak én gang daglig er derfor tilstrekkelig. Induserer langtidsvirkende respirasjonsdepresjon som når sitt maks. etter 4 timer og kan vare i inntil 75 timer.

Proteinbinding: Ca. 85% til serumproteiner, hovedsakelig α_l-syreglykoprotein og albumin.

Fordeling: Vd 3-4 liter/kg. Sterkt lipofil, og akkumuleres i stor grad i perifert vev, fett, muskler og hud.

Halveringstid: 14-55 timer, med stor individuell variasjon. Øker med økt behandlingslengde, hos eldre og ved kronisk leversykdom. Steady state nås innen 4-5 dager ved daglig dose 30 mg. Ingen risiko for akkumulering ved anuri, da eliminering skjer via feces.

Metabolisme: 32 metabolitter identifisert. 2 farmakologisk aktive metabolitter står for kun 2% av administrert dose. Levometadon og metabolitter akkumuleres hovedsakelig i lunger, lever, nyrer, milt og muskler.

Utskillelse: Via nyrer og galle. Elimineres primært via nyrene (sterkt pH-avhengig) ved høye doser. Ved doser >160 mg vil ca. 60% utskilles som uforandret metadon. 10-45% gjenfinnes i gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses.

Sist endret: 20.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.11.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Levopidon, MIKSTUR, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
5 mg	10 ml 388670	- -	146,50	A	SPC_ICON
10 mg	20 ml 160875	- -	146,50	A	SPC_ICON
15 mg	15 ml 440243	- -	146,50	A	SPC_ICON
20 mg	20 ml 153801	- -	146,50	A	SPC_ICON
25 mg	25 ml 385742	- -	146,50	A	SPC_ICON
30 mg	30 ml 148936	- -	146,50	A	SPC_ICON
35 mg	14 ml 576214	- -	146,50	A	SPC_ICON
35 mg	7 × 14 ml 464107	- -	665,40	A	SPC_ICON
40 mg	16 ml 546825	- -	146,50	A	SPC_ICON
40 mg	7 × 16 ml 190340	- -	665,40	A	SPC_ICON
45 mg	18 ml 379235	- -	146,50	A	SPC_ICON
45 mg	7 × 18 ml 132279	- -	665,40	A	SPC_ICON
50 mg	20 ml 439902	- -	146,50	A	SPC_ICON
50 mg	7 × 20 ml 539550	- -	665,40	A	SPC_ICON
55 mg	22 ml 065113	- -	146,50	A	SPC_ICON
55 mg	7 × 22 ml 176597	- -	665,40	A	SPC_ICON
60 mg	24 ml 491765	- -	146,50	A	SPC_ICON
60 mg	7 × 24 ml 120594	- -	665,40	A	SPC_ICON
65 mg	26 ml 521437	- -	146,50	A	SPC_ICON
65 mg	7 × 26 ml 582949	- -	665,40	A	SPC_ICON
70 mg	28 ml 505267	- -	146,50	A	SPC_ICON
75 mg	30 ml 111461	- -	146,50	A	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

xerostomi (munntørrhet, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Droperidol N05A D08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Hydroksyzin N05B B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atarax
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metadon (50 % for R-metadon, som står for mesteparten av den kliniske effekten; 100 % for S-metadon, som står for mesteparten av den QT-forlengende effekten i EKG). En kasusrapport har beskrevet alvorlige hjertearytmier ved bruk av kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av metadon via CYP3A4. Dosetilpasning Produsenten av itrakonazol kontraindiserer kombinasjonen. Hvis midlene kombineres må dosen av metadon reduseres, anslagsvis med 30-50 %, med svært nøye oppfølgning av QT-tiden i EKG og serumkonsentrasjonen av metadon. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder NoorZurani MH, Vicknasingam B, Narayanan S. Itraconazole-induced torsade de pointes in a patient receiving methadone substitution therapy. Drug Alcohol Rev 2009; 28: 688-90. SPC Sporanox
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Kodein N02A A08 - Dihydrokodein N02A A58 - Dihydrokodein, kombinasjoner N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A A79 - Kodein, kombinasjoner med psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J03 - Dihydrokodein og andre ikke-opioide analgetika N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J08 - Kodein og ibuprofen N02A J09 - Kodein og andre ikke-opioide analgetika R05D A04 - Kodein R05D A12 - Acetyldihydrokodein Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aktiv metabolitt av kodein, risiko for nedsatt analgetisk effekt av kodein (fremfor alt med tanke på at pasienter som bruker metadon allerede har utviklet opioidtoleranse). Interaksjonsmekanisme Metadon hemmer omdannelse fra kodein til den aktive metabolitten morfin via CYP2D6 (og hemmer også metabolismen videre via UGT2B7 til aktivt morfin-6-glukuronid). Dosetilpasning Vanligvis vil det være mest rasjonelt å velge ikke-opioide analgetika, eller å øke dosen av metadon. Legemiddelalternativer Tramadol metaboliseres på tilsvarende måte, så en analog interaksjon vil oppstå når metadon kombineres med tramadol. Doseøkning av metadon vil ofte være det mest rasjonelle. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fredheim OMS et al. Behandling av akutte smerter under legemiddelassistert rehabilitering. Tidsskr Nor Lægeforen 2010; 130: 738-40. Gelstone EA et al. Methadone inhibits CYP2D6 and UGT2B7/2B4 in vivo: a study using codeine in methadone- and buprenorphine-maintained subjects. Br J Clin Pharmacol 2012; 73: 786-94.
	Midler ved opioidavhengighet N07B C Natriumoksybat N01A X11 - Natriumoksybat N07X X04 - Natriumoksybat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt sedasjon og risiko for respirasjonsdepresjon. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for natriumoksybat. Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive effekter. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xyrem
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Kisquali SPC Metadon Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Tramadol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika N02A X02 - Tramadol N02A X52 - Tramadol, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aktiv metabolitt av tramadol, risiko for nedsatt anagetisk effekt av tramadol (fremfor alt med tanke på at pasienter som bruker metadon allerede har utviklet opioidtoleranse). Interaksjonsmekanisme Metadon hemmer omdannelse fra tramadol til aktiv metabolitt via CYP2D6. Dosetilpasning Vanligvis vil det være mest rasjonelt å velge ikke-opioide analgetika, eller å øke dosen av metadon. Hvis man likevel velger tramadol, bør pasienten følges opp med tanke på mangelfull analgetisk effekt av tramadol. Legemiddelalternativer Kodein metaboliseres på tilsvarende måte, så en analog interaksjon vil oppstå når metadon kombineres med kodein. Doseøkning av metadon vil ofte være det mest rasjonelle. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Coller JK et al. Inhibition of CYP2D6-mediated tramadol O-demethylation in methadone but not buprenorphine maintenance patients. Br J Clin Pharmacol 2012; 74: 835-41. Fredheim OMS et al. Behandling av akutte smerter under legemiddelassistert rehabilitering. Tidsskr Nor Lægeforen 2010; 130: 738-40.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Amprenavir og fosamprenavir J05A E05 - Amprenavir J05A E07 - Fosamprenavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon (i gjennsomnitt inntil 40 %), nedsatt konsentrasjon av amprenavir (i gjennomsnitt 30 %) Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Effekten går i motsatt retning av det man skulle forvente. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av metadon og amprenavir og dosene ev. tilpasses ut fra dette. Ev. kan serumkonsentrasjonen av metadon også monitoreres. Legemiddelalternativer De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bart P-A, Rizzardi PG, Gallant S et al. Methadone blood concentrations are decreased by the administration of abacavir plus amprenavir. Ther Drug Monit 2001; 23: 553–5. Hendrix CW, Wakeford J, Wire MB et al. Pharmacokinetics and pharmacodynamics of methadone enantiomers after coadministration with amprenavir in opioid-dependent subjects. Pharmacotherapy 2004; 24: 1110–21.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Anagrelid L01X X35 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Metadon Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Antiarytmika, klasse I og III C01B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Monitorering Pasienten bør følges opp med EKG-målinger for å vurdere QT-tiden før og etter oppstart med legemidlene. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Benoit SR, Mendelsohn AB, Nourjah P et al. Risk factors for prolonged QTc among US adults: Third National Health and Nutrition Survey. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2005; 12: 363–8. Drug-induced QT-prolingation. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced Q–T prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Krantz MJ, Martin J, Stimmel B et al. QTc interval screening in methadone treatment. Ann Intern Med 2009; 150: 387-95. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metadon (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av metadon og eventuelt med serumkonsentrasjonsmålinger av metadon, og metadondosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Azitromycin J01F A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List SPC Azitromax
	Midler ved opioidavhengighet N07B C Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt sedasjon/CNS-depresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter, risiko for alvorlig CNS-depresjon med petidin. Obs. at fenobarital også kan redusere konsentrasjonen av en rekke opioider, og dermed gi redusert analgetisk effekt. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på sedasjon/CNS-bivirkninger og evt. respirasjonsdepresjon. Obs. at fenobarital også kan redusere konsentrasjonen av en rekke opioider, og dermed gi redusert analgetisk effekt. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bellville JW, Forrest WH, Shroff P et al. The hypnotic effects of codeine and secobarbital and their interaction in man. Clin Pharmacol Ther 1971; 12: 607–12. Stambaugh JE, Wainer IW, Hemphill DM et al. A potentially toxic drug interaction between pethidine (meperidine) and phenobarbitone. Lancet 1977; i: 398–9. Zsigmond EK, Flynn K. Effect of secobarbital and morphine on arterial blood gases in healthy human volunteers. J Clin Pharmacol 1993; 33: 453–7.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon, økt risiko for mangelfull effekt (abstinenssymptomer) Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker metabolismen av metadon via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av metadon vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenobarbital. Det er imidlertid viktig med nøye oppfølging av metadoneffekt, inkludert serummonitorering, ved eventuell kombinert bruk Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Liu SJ, Wang RI. Am J Psychiatry 1984;141:1287-8
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Bosutinib L01X E14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Bosulif
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Ceritinib L01X E28 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Metadon SPC Zykadia Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Ciprofloksacin J01M A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Metadon Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Citalopram N06A B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Tilsvarende kombinasjoner er kontraindisert i preparomtalen for citalopram, men med tanke på den svake effekten av metadon, ikke minst ved doser på under 100 mg/d, bør det være mulig å kombinere midlene så lenge man følger opp med EKG-målinger. Interaksjonsmekanisme Eventuelt additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Buprenorfin påvirker ikke QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipramil Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø, Bathen J, Skogvoll E, Spigset O. Corrected QT inverval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; 129: 88-93. Statens Legemiddelverk. Høye doser citalopram kan gi hjertebivirkninger.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Delamanid J04A K06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Deltyba
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Didanosin J05A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av metadon (inntil 60 % i en studie). Interaksjonsmekanisme Mulig økt metabolisme av metadon via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av metadon og metadon dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Friedland G, Rainey P, Jatlow P et al. Pharmacokinetics of didanosine from encapsulated enteric coated bead formulation vs chewable tablet formulation in patients on chronic methadone therapy. XIV International AIDS Conference, Barcelona, 2002. Abstract T Rainey PM, Friedland G, McCance-Katz EF et al. Interaction of methadone with didanosine and stavudine. J Acquir Immune Defic Syndr 2000; 24: 241–8.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon (50-60 %). Interaksjonsmekanisme Efavirenz kan øke metabolismen av metadon via CYP3A4. Dosetilpasning Dosen av metadon bør økes inntil det dobbelte ved samtidig behandling med efavirenz. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av metadon, samt med serumkonsentrasjonsmålinger av metadon, og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stocrin
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Eliglustat A16A X10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av eliglustat (4 ganger basert på informasjon i preparatomtalen av uklar opprinnelse). Interaksjonsmekanisme Redusert metabolisme av eliglustat via CYP2D6. Dosetilpasning Det virker rimelig å redusere eliglustatdosen til 84 mg en gang daglig, eventuelt sjeldnere. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av eliglustat og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cerdelga
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. Dosetilpasning Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon. Monitorering Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Benoit SR, Mendelsohn AB, Nourjah P et al. Risk factors for prolonged QTc among US adults: Third National Health and Nutrition Survey. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2005; 12: 363–8. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced Q–T prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Krantz MJ, Martin J, Stimmel B et al. QTc interval screening in methadone treatment. Ann Intern Med 2009; 150: 387-95. QT Drugs List Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Escitalopram N06A B10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Tilsvarende kombinasjoner er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram, men med tanke på den svake effekten av metadon, ikke minst ved doser på under 100 mg/d, bør det være mulig å kombinere midlene så lenge man følger opp med EKG-målinger. Interaksjonsmekanisme Eventuelt additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Buprenorfin påvirker ikke QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø, Bathen J, Skogvoll E, Spigset O. Corrected QT inverval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; 129: 88-93.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Metadon Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Haloperidol N05A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Pasienten bør følges med EKG-målinger. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antispykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Buprenorfin kan brukes som et alternativ til metadon. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Drug-induced QT-proloingation. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Haddad PM, Anderson IM. Antipsychotic-related QTc prolongation, torsade de pointes and sudden death. Drugs.2002; 62: 1649-71. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced Q–T prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon, økt risiko for mangelfull effekt (abstinenssymptomer) Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av metadon via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av metadon vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Det er imidlertid viktig med nøye oppfølging av metadoneffekt, inkludert serummonitorering, ved eventuell kombinert bruk Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Benítez-Rosario MA, et al. Methadone-induced respiratory depression after discontinuing carbamazepine administration. J Pain Symptom Manage 2006;32:99-100
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Metadon Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon (variasjon mellom 20 % og 60 % hos fire pasienter i en studie); risiko for mangelfull effekt/abstinensreaksjoner. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av metadon via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av metadon vil anslagsvis være inntil 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Det er viktig med nøye oppfølging av metadoneffekten, eventuelt også serumkonsentrasjonsmålinger av metadon, ved kombinert bruk. I stedet for å øke dosen av metadon, vil det i mange tilfeller være enklere å ikke ta johannesurt i den perioden behandlingen pågår. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Legemiddelalternativer Det kan være det enkleste å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Eic-Höchli D, Oppliger R, Powell Golay K et al. Methadone maintenance treatment and St John’s wort. Pharmacopsychiatry 2003; 36: 35–7.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon, økt risiko for mangelfull effekt (abstinenssymptomer) Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av metadon via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av metadon vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Det er imidlertid viktig med nøye oppfølging av metadoneffekt, inkludert serummonitorering, ved eventuell kombinert bruk. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Benítez-Rosario MA, et al. Methadone-induced respiratory depression after discontinuing carbamazepine administration. J Pain Symptom Manage 2006;32:99-100
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Benoit SR, Mendelsohn AB, Nourjah P et al. Risk factors for prolonged QTc among US adults: Third National Health and Nutrition Survey. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2005; 12: 363–8. Drug-induced QT-prolingation. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced Q–T prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Krantz MJ, Martin J, Stimmel B et al. QTc interval screening in methadone treatment. Ann Intern Med 2009; 150: 387-95. QT Drugs List Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Klorprotiksen N05A F03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Metadon SPC Truxal Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Metadon Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Moksifloksacin J01M A14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frothingham R. Rates of torsades de pointes associated with ciprofloxacin, ofloxacin, levofloxacin, gatifloxacin, and moxifloxacin. Pharmacotherapy 2001; 21: 1468–72. Iannini P. Quinolone-induced QT interval prolongation: a not-so-unexpected class effect. J Antimicrob Chemother 2001; 47: 893–4. QT Drugs List
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Nevirapin J05A G01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon (rundt 50 %). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av metadon via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av metadon vil kunne bli inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med nevirapin. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av metadon og metadodosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Arroyo E, Valenzuela B, Portilla J et al. Pharmacokinetics of methadone in human-immunodeficiency-virus-infected patients receiving nevirapine once daily. Eur J Clin Pharmacol 2007; 63: 669–75. SPC Virammune Stocker H, Kruse G, Kreckel P et al. Nevirapine significantly reduces the levels of racemic methadone and (R)-methadone in human immunodeficiency virus-infected patients. Antimicrob Agents Chemother 2004; 48: 4148–53.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Nilotinib L01X E08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tasigna
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Ondansetron A04A A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Charbit B, Alvarez JC, Dasque E et al. Droperidol and ondansetron-induced QT interval prolongation: a clinical drug interaction study. Anesthesiology 2008; 109: 206-12. Hafermann MJ, Namdar R, Seibold GE et al. Effect of intravenous ondansetron on QT interval prolongation in patients with cardiovascular disease and additional risk factors for torsades: a prospective, observational study. Drug Healthc Patient Saf 2011; 3: 53-8. QT Drugs List SPC Zofran
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Panobinostat L01X X42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Farydak SPC Metadon Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Pasireotid H01C B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Signifor
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Piperakin P01B F05 - Artenimol og piperakin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Euartesim
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon, risiko for mangelfull effekt/abstinenssymptomer. Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av metadon via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av metadon vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Det er imidlertid viktig med nøye oppfølging av metadoneffekt, inkludert serummonitorering, ved eventuell kombinert bruk Legemiddelalternativer Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Kreek MJ, et al. Rifampin-induced methadone withdrawal. N Engl J Med 1976;294:1104-6 Raistrick D, et al. Methadone maintenance and tuberculosis treatment. BMJ 1996;313(7062):925-6.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon i noen studier, økt konsentrasjon av metadon i andre studier, ingen effekt i atter andre studier; således motstridende data. Disse resultatene kan muligens skyldes en hemmende effekt på metabolismen av metadon initialt og en induserende effekt ved langtidsbruk. Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av metadon via CYP3A4, men kan også indusere metabolismen av metadon, trolig via økt aktivitet av CYP2B6, og også øke renal clearance ved langtidsbruk. Dosetilpasning Dosebehovet av metadon vil kunne være endret ved bruk av ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere og metadonosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt (inklusive evt. abstinensfenomener) og bivirkninger. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger og nedsatt effekt av metadon. Serumkonsentrasjonsmålinger av metadon kan også være til hjelp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kharasch ED, Bedynek PS, Park S et al. Mechanism of ritonavir changes in methadone pharmacokinetics and pharmacodynamics: I. Evidence against CYP3A mediation of methadone clearance. Clin Pharmacol Ther 2008; 84: 497–505. Kharash ED, Bedynek PS, Walker A et al. Mechanism of ritonavir changes in methadone pharmacokinetics and pharmacodynamics: II. Ritonavir effects on CYP3A and P-glycoprotein activities. Clin Pharmacol Ther 2008; 84: 506–12. SPC Viekirax
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Sakinavir J05A E01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder når sakinavir gis i kombinasjon med ritonavir. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon (i gjennomsnitt 40 %; vist i kombinasjon med ritonavir). Interaksjonsmekanisme Sakinavir/ritonavir kan muligens indusere metabolismen av metadon. Dosetilpasning Dosebehovet av metadon vil anslagsvis være 50-100 % høyere i kombinasjon med sakinavir/ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og metadondosen kan økes ut fra ev. redusert effekt og serumkonsentrasjon av metadon. Monitorering Følg opp klinisk og med serumkonsentrasjonsmålinger av metadon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gerber JG, Rosenkranz S, Segal Y et al. Effect of ritonavir/saquinavir on stereoselective pharmacokinetics of methadone: Results of AIDS Clinical Trials Group (ACTG) 401. J Acquir Immune Defic Syndr 2001; 27: 153–60.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Sertindol N05A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Monitorering Pasienten bør følges opp med EKG-målinger for å vurdere QT-tiden før og etter oppstart med legemidlene. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antispykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Benoit SR, Mendelsohn AB, Nourjah P et al. Risk factors for prolonged QTc among US adults: Third National Health and Nutrition Survey. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2005; 12: 363–8. Drug-induced QT-prolingation. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Florian J, Garnett CE, Nallani SC et al. A modeling and simulation approach to characterize methadone QT prolongation using pooled data from five clinical trials in MMT patients. Clin Pharmacol Ther 2012; 91: 666-72. Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced Q–T prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Krantz MJ, Martin J, Stimmel B et al. QTc interval screening in methadone treatment. Ann Intern Med 2009; 150: 387-95. Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Sotalol C07A A07 - Sotalol C07B A07 - Sotalol og tiazider C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Monitorering Pasienten bør følges opp med EKG-målinger for å vurdere QT-tiden før og etter oppstart med legemidlene. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Benoit SR, Mendelsohn AB, Nourjah P et al. Risk factors for prolonged QTc among US adults: Third National Health and Nutrition Survey. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2005; 12: 363–8. Drug-induced QT-prolingation. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced Q–T prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Krantz MJ, Martin J, Stimmel B et al. QTc interval screening in methadone treatment. Ann Intern Med 2009; 150: 387-95. Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Stavudin J05A F04 - Stavudin J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av stavudin (i gjennomsnitt 30-40 %). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av stavudin vil anslagsvis være 50 % høyere i kombinasjon med stavudin. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og bivirkninger av stavudin og stavudindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Rainey PM, Friedland G, McCance-Katz EF et al. Interaction of methadone with didanosine and stavudine. J Acquir Immune Defic Syndr 2000; 24: 241–8.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Vandetanib L01X E12 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Zidovudin J05A F01 - Zidovudin J05A R01 - Zidovudin og lamivudin J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zidovudin (50-100 %) Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av zidovudin. Dosetilpasning Dosebehovet av zidovudin vil anslagsvis være inntil 50 % lavere i kombinasjon med metadon. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av zidovudin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder McCance-Katz EF, Rainey PM et al. Methadone effects on zidovudine disposition (AIDS clinical trials group 262). J Acquir Immune Defic Syndr Hum Retrovirol 1998; 18: 435–43. Schwartz EL, Brechbühl A-B, Kahl P et al. Pharmacokinetic interactions of zidovudine and methadone in intravenous drug-using patients with HIV infection. J Acquir Immune Defic Syndr 1992; 5: 619–26.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Ziprasidon N05A E04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Monitorering Pasienten bør følges opp med EKG-målinger for å vurdere QT-tiden før og etter oppstart med legemidlene. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antispykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Benoit SR, Mendelsohn AB, Nourjah P et al. Risk factors for prolonged QTc among US adults: Third National Health and Nutrition Survey. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2005; 12: 363–8. Drug-induced QT-prolingation. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Florian J, Garnett CE, Nallani SC et al. A modeling and simulation approach to characterize methadone QT prolongation using pooled data from five clinical trials in MMT patients. Clin Pharmacol Ther 2012; 91: 666-72. Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced Q–T prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Krantz MJ, Martin J, Stimmel B et al. QTc interval screening in methadone treatment. Ann Intern Med 2009; 150: 387-95. Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Abakavir J05A F06 - Abakavir J05A R02 - Lamivudin og abakavir J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metadon (20-30 %). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av metadon via CYP3A4. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Sellers E, Lam R, McDowell J et al. The pharmacokinetics of abacavir and methadone following coadministration: CNAA1012. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1999; 39: 663.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Fluvoksamin N06A B08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metadon (20-80 %). Interaksjonsmekanisme Hemming av metabolismen av metadon, mest trolig via CYP1A2 og/eller andre CYP-enzymer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bertschy G, Baumann P, Eap CB et al. Probable metabolic interaction between methadone and fluvoxamine in addict patients. Ther Drug Monit 1994; 16: 42–5. DeMaria PA, Serota RD. A therapeutic use of the methadone fluvoxamine drug interaction. J Addict Dis 1999; 18: 5–12. Eap CB, Bertschy G, Powell K et al. Fluvoxamine and fluoxetine do not interact in the same way with the metabolism of the enantiomers of methadone. J Clin Psychopharmacol 1997; 17: 113–7.
	Midler ved opioidavhengighet N07B C Generelle anestetika N01A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt CNS-depresjon Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive effekter. Redusert dosebehov for generelle anestietika. Mulige farmakokintiske interaksjoner (gjensidig hemming av metabolismen) mellom propofol og korttidsvirkende opioder brukt i forbindelse med anestesi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bouillon TW, Bruhn J, Radulescu L et al. Pharmacodynamic interaction between propofol and remifentanil regarding hypnosis, tolerance of laryngoscopy, bispectral index and electroencephalographic approximate entropy. Anesthesiology 2004; 100: 1353–72. Crankshaw DP, Chan C, Leslie K et al. Remifentanil concentration during target-controlled infusion of propofol. Anaesth Intensive Care 2002; 30: 578–83. Vuyk J. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interactions between opioids and propofol. J Clin Anesth 1997; 9: 23S–6S. Wang LP, Hermann C, Westrin P. Thiopentone requirements in adults after varying pre-induction doses of fentanyl. Anaesthesia 1996; 51: 831–5.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metadon (30 % i en in vitro-studie) Interaksjonsmekanisme Hemming av metabolismen av metadon via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Paroksetin N06A B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metadon (30-40 % i en studie). Interaksjonsmekanisme Trolig hemming av metabolismen av metadon, usikkert hvilket enzym(-er) som er involvert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Begré S, von Bardeleben U, Ladewig D et al. Paroxetine increases steady-state concentrations of (R)-methadone in CYP2D6 extensive but not poor metabolizers. J Clin Psychopharmacol 2002; 22: 211–5.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Sertralin N06A B06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metadon (20-30 %) påvist etter 6 uker i en studie, senere sank konsentrasjonen igjen. Ingen økt risiko for bivirkninger av metadon ble observert hos de som også fikk sertralin. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hamilton SP, Nunes EV, Janal M et al. The effect of sertraline on methadone plasma levels in methadone-maintenance patients. Am J Addict 2000; 9: 63–9.
	Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Tiklopidin B01A C05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metadon (20 % for den aktive enantiomeren R-metadon, 60 % for den inaktive enantiomeren S-metadon). Interaksjonsmekanisme Tiklopidin hemmer metabolismen av metadon via CYP2B6. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kharasch ED, Stubbert K. Role of cytochrome P4502B6 in methadone metabolism and clearance. J Clin Pharmacol 2013; 53: 305-13.