Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff, PD-1-hemmer.

L01F F02 (Pembrolizumab)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 395 mg og 790 mg: Hvert hetteglass inneh.: Pembrolizumab 395 mg, resp. 790 mg, rekombinant berahyaluronidase alfa, L-histidin, L-histidinhydroklorid monohydrat, L-metionin, sukrose, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker til 2,4 ml, resp. 4,8 ml.


KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Pembrolizumab 100 mg, L-histidin, L-histidinhydrokloridmonohydrat, sukrose, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker til 4 ml.


Indikasjoner

Melanom:
Konsentrat til infusjonsvæske:
  • Som monoterapi til behandling av avansert (inoperabelt eller metastatisk) melanom hos voksne og ungdom ≥12 år.
  • Som monoterapi til adjuvant behandling av stadium IIB-, IIC- eller III-melanom hos voksne og ungdom ≥12 år som har gjennomgått fullstendig reseksjon.
Injeksjonsvæske:
  • Som monoterapi til behandling av avansert (inoperabelt eller metastatisk) melanom hos voksne.
  • Som monoterapi til adjuvant behandling av stadium IIB-, IIC- eller III-melanom hos voksne som har gjennomgått fullstendig reseksjon.
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC):
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med platinabasert kjemoterapi som neoadjuvant behandling, etterfulgt av monoterapi som adjuvant behandling av operabel NSCLC hos voksne med høy risiko for tilbakefall.
  • Som monoterapi til adjuvant behandling av voksne med NSCLC med høy risiko for tilbakefall etter fullstendig reseksjon og platinabasert kjemoterapi.
  • Som monoterapi til førstelinjebehandling av metastatisk NSCLC hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med ≥50% «tumour proportion score» (TPS), uten EGFR- eller ALK-positive mutasjoner i tumor.
  • I kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi til førstelinjebehandling av metastatisk ikke-plateepitel NSCLC hos voksne med tumor som ikke har EGFR- eller ALK-positive mutasjoner.
  • I kombinasjon med karboplatin og enten paklitaksel eller nab-paklitaksel til førstelinjebehandling av metastatisk plateepitel NSCLC hos voksne.
  • Som monoterapi til behandling av lokalavansert eller metastatisk NSCLC hos voksne med tumor som uttrykker PD‑L1 med ≥1% TPS, og som tidligere er behandlet med minst ett kjemoterapiregime. Pasienter med EGFR‑ eller ALK‑positive mutasjoner i tumor skal også ha fått målrettet behandling før pembrolizumabbehandling kan starte.
Malignt pleuralt mesoteliom (MPM):
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi til førstelinjebehandling av voksne med inoperabelt ikke-epiteloid malignt pleuralt mesoteliom.
Klassisk Hodgkins lymfom (cHL):
Konsentrat til infusjonsvæske:
  • Som monoterapi til behandling av voksne og barn ≥3 år med residiverende eller refraktær cHL hvor behandling med autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) har vært mislykket eller etter minst 2 tidligere behandlinger når ASCT ikke er et behandlingsalternativ.
Injeksjonsvæske:
  • Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende eller refraktær cHL hvor behandling med autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) har vært mislykket eller etter minst 2 tidligere behandlinger når ASCT ikke er et behandlingsalternativ.
Urotelialt karsinom:
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med enfortumabvedotin til førstelinjebehandling av inoperabelt eller metastatisk urotelialt karsinom hos voksne.
  • Som monoterapi til behandling av lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom hos voksne som tidligere er behandlet med platinabasert kjemoterapi.
  • Som monoterapi til behandling av lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom hos voksne som ikke kan behandles med cisplatinbasert kjemoterapi, og som har tumor som uttrykker PD‑L1 med «combined positive score» (CPS) ≥10.
Plateepitelkarsinom i hode og hals (HNSCC):
Begge legemiddelformer:
  • Som monoterapi til neoadjuvant behandling av resektabelt lokalavansert plateepitelkarsinom i hode og hals, etterfulgt av adjuvant behandling i kombinasjon med strålebehandling med eller uten konkomitant cisplatin, og deretter som monoterapi hos voksne med tumor som uttrykker PD‑L1 med CPS ≥1.
  • Som monoterapi, eller i kombinasjon med platinabasert og 5-fluorouracil (5-FU) kjemoterapi, til førstelinjebehandling av metastatisk eller inoperabelt tilbakevendende HNSCC hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥1.
  • Som monoterapi til behandling av tilbakevendende eller metastatisk HNSCC hos voksne med tumor som uttrykker PD‑L1 med ≥50% TPS, og med progresjon under eller etter platinabasert kjemoterapi.
Nyrecellekarsinom (RCC):
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med aksitinib til førstelinjebehandling av avansert RCC hos voksne.
  • I kombinasjon med lenvatinib til førstelinjebehandling av avansert RCC hos voksne.
  • Som monoterapi til adjuvant behandling av voksne med RCC med økt risiko for tilbakefall etter nefrektomi eller etter nefrektomi og reseksjon av metastatiske lesjoner.
MSI‑H («microsatellite instability high») eller dMMR («mismatch repair deficient») kreft:
Begge legemiddelformer:
Kolorektalkreft (CRC):
Som monoterapi hos voksne med MSI‑H eller dMMR CRC i følgende tilfeller:
  • Førstelinjebehandling av metastatisk CRC.
  • Behandling av inoperabel eller metastatisk CRC etter tidligere fluoropyrimidinbasert kombinasjonsbehandling.
Ikke-kolorektalkreft:
Som monoterapi til behandling av MSI‑H- eller dMMR-tumorer hos voksne med:
  • Avansert eller tilbakevendende endometriekarsinom med sykdomsprogresjon under eller etter tidligere behandling med platinabasert kjemoterapi og som ikke er kandidater til kurativ kirurgi eller stråling.
  • Inoperabel eller metastatisk kreft i mage, tynntarm eller galle med sykdomsprogresjon under eller etter ≥1 tidligere behandling.
Øsofagealt karsinom:
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med platina og fluoropyrimidin-basert kjemoterapi til førstelinjebehandling av lokalavansert inoperabelt eller metastatisk karsinom i øsofagus hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥10.
Trippel-negativ brystkreft (TNBC):
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med kjemoterapi som neoadjuvant behandling, etterfulgt av pembrolizumab som monoterapi som adjuvant behandling etter kirurgi, til behandling hos voksne med lokalavansert eller tidlig stadium TNBC med høy risiko for tilbakefall.
  • I kombinasjon med kjemoterapi til behandling av lokalt tilbakevendende inoperabel eller metastatisk TNBC hos voksne med tumor som uttrykker PD‑L1 med CPS ≥10, og som ikke tidligere er behandlet med kjemoterapi mot metastatisk sykdom.
Endometriekarsinom (EC):
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med karboplatin og paklitaksel til førstelinjebehandling av primær avansert eller tilbakevendende endometriekarsinom hos voksne som er kandidater for systemisk behandling.
  • I kombinasjon med lenvatinib til avansert eller tilbakevendende EC hos voksne som har sykdomsprogresjon under eller etter tidligere behandling med platinabasert kjemoterapi, og som ikke er kandidater til kurativ kirurgi eller stråling.
Livmorhalskreft:
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med kjemoradioterapi (ekstern strålebehandling etterfulgt av brakyterapi) til behandling av FIGO 2014 stadium III-IVA lokalavansert livmorhalskreft hos voksne som ikke har mottatt tidligere definitiv behandling.
  • I kombinasjon med kjemoterapi med eller uten bevacizumab til behandling av vedvarende, tilbakevendende eller metastatisk livmorhalskreft hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥1.
Gastrisk eller gastroøsofageal overgang (GEJ) adenokarsinom:
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med trastuzumab, fluoropyrimidin og platinabasert kjemoterapi til førstelinjebehandling av lokalavansert inoperabelt eller metastatisk HER-2 positiv gastrisk eller gastroøsofageal overgang adenokarsinom hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥1.
  • I kombinasjon med fluoropyrimidin og platinabasert kjemoterapi til førstelinjebehandling av lokalavansert inoperabelt eller metastatisk HER-2 negativ gastrisk eller gastroøsofageal overgang adenokarsinom hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥1.
Galleveiskreft (BTC):
Begge legemiddelformer:
  • I kombinasjon med gemcitabin og cisplatin til førstelinjebehandling av lokalavansert inoperabel eller metastatisk galleveiskreft hos voksne.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Onkologi og kolonistimulerende legemidler

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling må initieres og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Pasienter som får pembrolizumab s.c. kan bytte til pembrolizumab i.v. ved neste planlagte dose. Pasienter som får pembrolizumab i.v. kan bytte til pembrolizumab s.c. ved neste planlagte dose. Dersom tumor uttrykt med PD-L1 er spesifisert i indikasjonen, skal behandling baseres på en bekreftelse av dette ved validert test. Dersom MSI-H​/​dMMR tumorstatus er spesifisert i indikasjonen, skal behandling baseres på en bekreftelse av dette ved validert test. Ved kombinasjonsbehandling, se også preparatomtalene for de respektive preparatene.
Voksne
Konsentrat til infusjonsvæske (i.v.): Enten 200 mg hver 3. uke eller 400 mg hver 6. uke gitt i.v. over 30 minutter. Injeksjonsvæske: Enten 395 mg hver 3. uke gitt s.c. over 1 minutt eller 790 mg hver 6. uke gitt s.c. over 2 minutter. Neoadjuvant og adjuvant behandling av operabel NSCLC: Konsentrat til infusjonsvæske (i.v.) og injeksjonsvæske (s.c.): I kombinasjon med kjemoterapi med enten 4 doser à 200 mg i.v. eller 395 mg s.c. hver 3. uke, eller 2 doser à 400 mg i.v. eller 790 mg s.c. hver 6. uke, eller inntil sykdomsprogresjon som utelukker fullstendig kirurgi eller uakseptabel toksisitet, etterfulgt av adjuvant behandling som monoterapi med enten 13 doser à 200 mg i.v. eller 395 mg s.c. hver 3. uke, eller 7 doser à 400 mg i.v. eller 790 mg s.c. hver 6. uke, eller inntil tilbakefall eller uakseptabel toksisitet. Monoterapi som adjuvant behandling bør ikke gis ved sykdomsprogresjon som utelukker fullstendig kirurgi eller uakseptabel toksisitet relatert til neoadjuvant behandling i kombinasjon med kjemoterapi. Neoadjuvant og adjuvant behandling av resektabelt lokalavansert HNSCC: Konsentrat til infusjonsvæske (i.v.) og injeksjonsvæske (s.c.): Som monoterapi med enten 2 doser à 200 mg i.v. eller 395 mg s.c. hver 3. uke, eller 1 dose à 400 mg i.v. eller 790 mg s.c., eller inntil sykdomsprogresjon som utelukker fullstendig kirurgi eller uakseptabel toksisitet, etterfulgt av adjuvant behandling i kombinasjon med stråling med eller uten konkomitant cisplatin med enten 3 doser à 200 mg i.v. eller 395 mg s.c. hver 3. uke, eller 2 doser à 400 mg i.v. eller 790 mg s.c. hver 6. uke, etterfulgt av monoterapi med enten 12 doser à 200 mg i.v. eller 395 mg s.c. hver 3. uke, eller 6 doser à 400 mg i.v. eller 790 mg s.c. hver 6. uke, eller inntil tilbakefall eller uakseptabel toksisitet. Ved sykdomsprogresjon som utelukker fullstendig kirurgi eller uakseptabel toksisitet relatert til monoterapi som neoadjuvant behandling, bør det ikke gis adjuvant behandling i kombinasjon med stråling med eller uten konkomitant cisplatin. Neoadjuvant og adjuvant behandling av TNBC: Konsentrat til infusjonsvæske (i.v.) og injeksjonsvæske (s.c.): I kombinasjon med kjemoterapi med enten 8 doser à 200 mg i.v. eller 395 mg s.c. hver 3. uke, eller 4 doser à 400 mg i.v. eller 790 mg s.c. hver 6. uke, eller inntil sykdomsprogresjon som utelukker fullstendig kirurgi eller uakseptabel toksisitet, etterfulgt av adjuvant behandling som monoterapi med enten 9 doser à 200 mg i.v. eller 395 mg s.c. hver 3. uke, eller 5 doser à 400 mg i.v. eller 790 mg s.c. hver 6. uke, eller inntil tilbakefall eller uakseptabel toksisitet. Monoterapi som adjuvant behandling bør ikke gis ved sykdomsprogresjon som utelukker fullstendig kirurgi eller uakseptabel toksisitet relatert til neoadjuvant behandling i kombinasjon med kjemoterapi. Lokalavansert livmorhalskreft: 200 mg i.v. eller 395 mg s.c. hver 3. uke eller 400 mg i.v. eller 790 mg s.c. hver 6. uke i kombinasjon med kjemoradioterapi, etterfulgt av monoterapi inntil sykdomsprogresjon, uakseptabel toksisitet eller opptil 24 måneder.
Barn ≥3 år med cHL og barn ≥12 år med melanom
Som monoterapi: Konsentrat til infusjonsvæske: 2 mg/kg kroppsvekt (opptil maks. 200 mg) hver 3. uke.
Generelt
Pasienten bør behandles inntil sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet, og opptil maks. behandlingsvarighet hvis det er spesifisert. Atypiske responser er sett (f.eks. initial, forbigående vekst av tumor eller små nye lesjoner innen de første månedene, etterfulgt av at tumor krymper). For klinisk stabile pasienter med initiale tegn på sykdomsprogresjon, anbefales det å fortsette med behandling inntil sykdomsprogresjonen er bekreftet. Skal ved adjuvant behandling av melanom, NSCLC eller RCC gis inntil tilbakefall, uakseptabel toksisitet eller i en periode på opptil 1 år.
Tilbakeholdelse av doser eller permanent seponering
Dosereduksjon er ikke anbefalt. Behandling bør tilbakeholdes eller seponeres iht. anbefalte behandlingsjusteringer ved immunmedierte bivirkninger:

Immunmedierte bivirkninger og alvorlighetsgrada

 

Behandlingsjustering

Pneumonitt

 

 

Grad 2

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad 3 eller 4, eller tilbakevendende grad 2

 

Seponeres permanent.

Kolitt

 

 

Grad 2 eller 3

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad 4 eller tilbakevendende grad 3

 

Seponeres permanent.

Nefritt

 

 

Grad 2 med kreatinin >1,5 til ≤3 × øvre normalverdi (ULN)

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad ≥3 med kreatinin >3 × ULN

 

Seponeres permanent.

Endokrinopatier

 

 

Grad 2 binyrebarksvikt og hypofysitt

 

Tilbakeholdes inntil kontrollert med hormonsubstitusjon

Grad 3 eller 4 binyrebarksvikt eller symptomatisk hypofysitt
Type 1 diabetes sammen med grad ≥3 hyperglykemi (glukose >13,9 mmol​/​liter) eller sammen med ketoacidose
Hypertyreose grad ≥3

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b. Pasienter med grad 3 eller 4 endokrinopati, som er forbedret til grad ≤2 og kontrollert med hormonsubstitusjon, hvis indisert, kan ved behov fortsette med pembrolizumab etter nedtrapping av kortikosteroid. Ellers må behandlingen seponeres permanent.

Hypotyreose

 

Hypotyreose kan behandles med hormonsubstitusjon uten behandlingsstopp

Hepatittc

 

 

Grad 2 med ASAT eller ALAT >3-5 × ULN eller total bilirubin >1,5-3 × ULN

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad ≥3 med ASAT eller ALAT >5 × ULN eller total bilirubin >3 × ULN

 

Seponeres permanent.

I tilfeller med levermetastaser med grad 2-forhøyning av ASAT eller ALAT ved baseline, hepatitt hvor ASAT eller ALAT øker ≥50% og varer ≥1 uke.

 

Seponeres permanent.

Hudreaksjoner

 

 

Grad 3 eller mistanke om Stevens-Johnsons syndrom (SJS) eller toksisk epidermal nekrolyse (TEN)

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad 4 eller bekreftet SJS eller TEN

 

Seponeres permanent.

Andre immunmedierte bivirkninger

 

 

Basert på alvorlighet og type reaksjon (grad 2 eller 3)

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad 3 eller 4 myokarditt
Grad 3 eller 4 encefalitt
Grad 3 eller 4 Guillain-Barrés syndrom

 


Seponeres permanent.

Grad 4 eller tilbakevendende grad 3

 

Seponeres permanent.

Infusjonsrelaterte reaksjoner

 

 

Grad 3 eller 4

 

Seponeres permanent.

aToksisitetsgraderingen er iht. NCI-CTCAE v.4. bDersom behandlingsrelatert toksisitet ikke forbedres til grad 0-1 innen 12 uker etter siste pembrolizumabdose, eller dersom kortikosteroiddosen ikke kan reduseres til ≤10 mg prednison eller tilsvarende pr. dag innen 12 uker, skal pembrolizumab seponeres permanent. cFor RCC-pasienter behandlet med pembrolizumab i kombinasjon med aksitinib med leverenzymøkning, se doseringsanvisning nedenfor.Sikkerheten ved å gjenoppta pembrolizumabbehandling hos pasienter som tidligere har opplevd immunmediert myokarditt er ukjent. Pembrolizumab som monoterapi eller kombinasjonsbehandling skal seponeres permanent ved immunmedierte bivirkninger av grad 4 eller tilbakevendende grad 3, dersom ikke annet er spesifisert i tabellen ovenfor. Ved hematologisk toksisitet av grad 4 skal pembrolizumab tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1. Dette gjelder kun ved cHL.
Pembrolizumab i kombinasjon med aksitinib ved RCC
Se preparatomtale for aksitinib for dosering. Ved kombinasjon kan doseøkning av aksitinib over startdosen på 5 mg vurderes ved intervaller på ≥6 uker.
Leverenzymøkning hos pasienter med RCC behandlet med pembrolizumab i kombinasjon med aksitinib
Ved ALAT/ASAT ≥3 × ULN, men <10 × ULN uten sammenfallende totalbilirubin ≥2 × ULN, skal både pembrolizumab og aksitinib tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1. Kortikosteroidbehandling kan vurderes. Etter bedring kan gjenopptak av behandlingen med det ene eller begge legemidlene sekvensielt vurderes. Dersom aksitinibbehandling gjenopptas, bør dosereduksjon iht. preparatomtalen for aksitinib vurderes. Ved ALAT/ASAT ≥10 × ULN eller >3 × ULN med sammenfallende totalbilirubin ≥2 × ULN, skal både pembrolizumab og aksitinib seponeres permanent og kortikosteroidbehandling vurderes.
Pembrolizumab i kombinasjon med lenvatinib
Ved kombinasjon bør ett eller begge legemidler tas bort ved behov. Lenvatinib bør tilbakeholdes, dosen reduseres eller seponeres i samsvar med preparatomtalen for lenvatinib. Ingen dosereduksjon er anbefalt for pembrolizumab.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Studier ved alvorlig nedsatt leverfunksjon mangler.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Studier ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon mangler.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått for injeksjonsvæske, og for konsentrat til infusjonsvæske er dette kun fastslått hos barn med melanom eller cHL. Sikkerhetsprofilen ved dose 2 mg/kg kroppsvekt hver 3. uke var generelt tilsvarende som hos voksne.
  • Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
  • Okulært melanom: Begrensede data mht. sikkerhet og effekt ved okulært melanom.
Tilberedning​/​Håndtering Konsentrat til infusjonsvæske: Skal fortynnes i natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) eller glukoseoppløsning 50 mg/ml (5%), til en sluttkonsentrasjon på 1-10 mg​/​ml, før bruk, se pakningsvedlegget. Kun til engangsbruk. Hetteglass og​/​eller infusjonspose tempereres til romtemperatur før bruk. Skal ikke ristes. Gjennomsiktige til hvite proteinaktige partikler kan være synlige i fortynnet oppløsning. Skal ikke blandes med andre legemidler. Ubrukt legemiddel skal kastes i overensstemmelse med lokale krav. Injeksjonsvæske: Klar til bruk, skal ikke fortynnes. Skal tas ut av kjøleskap og oppnå romtemperatur (minst 30 minutter) før bruk. For klargjøring av sprøyte, se pakningsvedlegget.
Administrering For å redusere risikoen for medisineringsfeil er det viktig å kontrollere etiketten på hetteglasset for å sikre at riktig formulering (i.v. eller s.c.) administreres. Ved kombinasjon med i.v. kjemoterapi bør pembrolizumab gis først. Ved kombinasjon på samme dag bør enfortumabvedotin gis før pembrolizumab. Konsentrat til infusjonsvæske: Kun til i.v. bruk. Skal gis som i.v. infusjon over 30 minutter. Bruk et sterilt, ikke-pyrogent filter med lav proteinbinding 0,2-5 µm in-line- eller add-on-filter. Skal ikke gis som en i.v. støt- eller bolusinjeksjon. Andre legemidler skal ikke gis samtidig i samme infusjonslinje. Pasientkort skal gis til pasienten og det skal informeres om risikoen ved bruk av preparatet (se pakningsvedlegget). Injeksjonsvæske: Kun til s.c. bruk. Gis s.c. i låret eller abdomen, minst 5 cm fra navlen. 395 mg skal gis over 1 minutt, og 790 mg skal gis over 2 minutter. Ikke injiser i hud som er skadet, ømt, flassende, har blåmerker, arr eller røde flekker. Varier injeksjonsstedene ved påfølgende injeksjoner. Andre legemidler som gis s.c. må ikke administreres på samme sted.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

PD‑L1-status: Viktig å benytte en vel‑validert og robust metode ved vurdering av PD‑L1-status av tumor for å minimere falske negative eller falske positive påvisninger. Immunmedierte bivirkninger: Disse er vanligst, og alvorlige og fatale er sett. De fleste, inkl. alvorlige reaksjoner, er reversible etter initiering av hensiktsmessig medisinsk behandling eller seponering. Immunmedierte bivirkninger etter siste dose har forekommet. Immunmedierte bivirkninger som påvirker mer enn ett kroppssystem kan forekomme samtidig. Ved mistanke om immunmedierte bivirkninger må det gjøres en adekvat undersøkelse for å bekrefte etiologi eller ekskludere andre årsaker. Pasienten må overvåkes for tegn​/​symptomer på pneumonitt, kolitt (mulig risiko for gastrointestinal perforasjon må tas i betraktning), hepatitt, nefritt og endokrinopati, inkl. binyrebarksvikt, hypofysitt, diabetes mellitus og tyreoideasykdommer. Avhengig av alvorlighetsgraden må pembrolizumab tilbakeholdes og kortikosteroid initieres. Ved pneumonitt, kolitt og nefritt av grad ≥2 og hepatitt av grad ≥3 gis initialt 1-2 mg/kg​/​dag prednison eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping. Ved hepatitt av grad 2 gis initialt 0,5-1 mg/kg​/​dag av prednison eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping. Ved bedring av bivirkning til grad ≤1 skal kortikosteroid gradvis nedtrappes over en periode på ≥1 måned. Når immunmedierte bivirkninger ikke kan kontrolleres med kortikosteroider, kan andre systemiske immunsuppressiver vurderes. Pembrolizumab kan gjenopptas innen 12 uker etter siste dose hvis bivirkningen forbedres til grad ≤1, og dosen med kortikosteroid er redusert til ≤10 mg prednison eller tilsv. pr. dag. Ved immunmedierte endokrinopatier gis kortikosteroider ved binyrebarksvikt, insulin ved type 1 diabetes og annen hormonsubstitusjon som klinisk indisert. Langtids hormonsubstitusjon kan være nødvendig. Hypertyreose kan behandles symptomatisk. Pembrolizumab må seponeres permanent ved enhver tilbakevendende immunmediert bivirkning av grad 3 og enhver immunmediert bivirkning (toksisitet) av grad 4, unntatt endokrinopatier som kontrolleres med hormonsubstitusjon eller ved hematologisk toksisitet (kun hos pasienter med cHL), der pembrolizumab tilbakeholdes inntil bivirkningene går tilbake til grad 0‑1. Immunmedierte hudbivirkninger: Ved mistanke om alvorlige immunmedierte hudreaksjoner må pasienten overvåkes og andre årsaker utelukkes. Avhengig av alvorlighetsgrad skal pembrolizumab tilbakeholdes ved grad 3 hudreaksjon inntil forbedring til grad ≤1, eller seponeres permanent ved grad 4 hudreaksjon, og kortikosteroid initieres. Ved mistanke om SJS eller TEN skal pembrolizumab tilbakeholdes, og pasienten henvises til spesialavdeling for vurdering og behandling. Seponeres permanent ved bekreftet SJS eller TEN. Forsiktighet utvises ved tidligere alvorlig eller livstruende hudbivirkning ved behandling med andre immunstimulerende kreftlegemidler. Pasienter med preeksisterende autoimmune sykdommer: Disse pasientene har økt risiko for immunmedierte bivirkninger etter behandling med immunsjekkpunkthemmere. I tillegg forekommer det hyppig oppblussing av den underliggende autoimmune sykdommen, men i de fleste tilfeller er oppblussingen mild og håndterbar. Transplantatavstøtning av solide organer: Risiko for transplantatavstøtning hos mottakere av solide organer kan øke og nytte​/​risiko bør vurderes hos disse pasientene. Komplikasjoner av allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT): Pga. manglende data bør potensiell nytte av HSCT og risiko for transplantasjonsrelaterte komplikasjoner vurderes grundig i hvert enkelt tilfelle hos pasienter med cHL som gjennomgår allogen HSCT etter tidligere eksponering for pembrolizumab. Vurder nytten av behandling med pembrolizumab og risiko for mulig GVHD hos pasienter med tidligere allogen HSCT. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Ved grad 3-4 infusjonsreaksjoner skal infusjonen​/​injeksjonen avsluttes og pembrolizumab seponeres permanent. Ved grad 1-2 infusjonsreaksjoner kan behandlingen fortsette under tett overvåkning. Premedisinering med antipyretika og antihistamin bør vurderes. Bruk i kombinasjon med kjemoterapi hos eldre ≥75 år: Skal brukes med forsiktighet og etter nøye, individuell nytte-​/​risikovurdering. Sykdomsspesifikke forholdsregler: Pasienter med urotelialt karsinom tidligere behandlet med platinabasert kjemoterapi: Vurder pembrolizumabs forsinkede effekt før oppstart ved dårligere prognostiske faktorer og​/​eller aggressiv sykdom. Pasienter med urotelialt karsinom som ikke kan behandles med cisplatinbasert kjemoterapi og som har tumor som uttrykker PD‑L1 med CPS ≥10: Vurder pembrolizumabs forsinkede effekt før oppstart hos pasienter som kan behandles med karboplatinbasert kjemoterapi. Pga. manglende data hos svake pasienter (f.eks. ECOG-status 3) bør nytte​/​risiko vurderes i hvert enkelt tilfelle. Førstelinjebehandling ved NSCLC: Bivirkningsfrekvensen er generelt høyere ved kombinasjonsbehandling med pembrolizumab enn for pembrolizumab monoterapi eller kun kjemoterapi. Direkte sammenligning av pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi, og pembrolizumab som monoterapi er ikke tilgjengelig. Nytte-​/​risikobalanse av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller i kombinasjon med kjemoterapi) bør vurderes før initiering av behandling hos tidligere ubehandlede pasienter med NSCLC med tumor som uttrykker PD-L1. Førstelinjebehandling ved HNSCC: Generelt høyere bivirkningsfrekvens for kombinasjonsbehandling med pembrolizumab enn for pembrolizumab monoterapi eller kun kjemoterapi. Nytte-​/​risikobalansen av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller i kombinasjon med kjemoterapi) bør vurderes før initiering av behandling hos pasienter med HNSCC med tumor som uttrykker PD‑L1. Pasienter med avansert eller tilbakevendende MSI-H eller dMMR endometriekarsinom: Direkte sammenligning av pembrolizumab i kombinasjon med lenvatinib, og pembrolizumab som monoterapi er ikke tilgjengelig. Vurder nytte-​/​risikobalansen av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller i kombinasjon med lenvatinib) før initiering av behandling. Adjuvant behandling ved melanom: Økt frekvens av alvorlige bivirkninger er sett hos pasienter ≥75 år. Kombinasjon med aksitinib for førstelinjebehandling ved RCC: Høyere frekvens enn forventet av grad 3 og 4 ALAT- og ASAT-økninger er sett ved avansert RCC. Leverenzymer skal monitoreres før oppstart og regelmessig under behandlingen. Hyppigere monitorering av leverenzymer kan vurderes sammenlignet med monoterapi. Retningslinjer for medisinsk håndtering for begge legemidlene skal følges. For spesifikke retningslinjer for håndtering av bivirkninger, se preparatomtale. Førstelinjebehandling ved BTC: Kolangitt og galleveisinfeksjoner er ikke uvanlig ved BTC. Kolangitt er sett ved kombinasjon av pembrolizumab og kjemoterapi. Økt risiko for kolangitt og galleveisinfeksjoner er sett ved gallestenter og dren. Pasienter med BTC, spesielt de med gallestenter, bør overvåkes nøye for utvikling av kolangitt eller galleveisinfeksjoner før behandlingsstart og deretter regelmessig. Hjelpestoffer: Konsentrat til infusjonsvæske: Inneholder 0,2 mg polysorbat 80 pr. ml konsentrat. Injeksjonsvæske: Inneholder 0,2 mg polysorbat 80 pr. ml. Polysorbater kan gi allergiske reaksjoner. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pembrolizumab har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Tilfeller av svimmelhet og fatigue er sett.

Interaksjoner

Ingen farmakokinetiske interaksjonsstudier er utført. Ingen metabolske legemiddelinteraksjoner er forventet siden pembrolizumab fjernes fra sirkulasjonen ved katabolisering. Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiver før oppstart av pembrolizumab bør unngås pga. potensiell interferens med farmakodynamisk aktivitet og effekten av pembrolizumab. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsuppressiver kan imidlertid brukes etter oppstart for å behandle immunmedierte bivirkninger. Kortikosteroider kan også brukes som premedisinering, profylaktisk antiemetika og​/​eller for å lindre kjemoterapirelaterte bivirkninger ved bruk av pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetFertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose. Ingen data på bruk hos gravide. Det er ikke utført dyrestudier mht. reproduksjonstoksisitet. Dyremodeller har vist at blokkering av PD‑L1-signalet forstyrrer toleransen til fosteret og gir økt fosterdød. Det er derfor en potensiell risiko for å skade fosteret, inkl. økt forekomst av abort og dødfødsler. Humant IgG4 krysser placentabarrieren. Anbefales ikke under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Antistoffer utskilles i morsmelk hos mennesker, og risiko for nyfødte​/​spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller om behandlingen skal avsluttes​/​avstås fra, basert på nytte-​/​risikovurdering.
FertilitetKliniske data mangler.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Bivirkningsfrekvens kan muligens ikke tilskrives pembrolizumab alene. Kan inneholde bidrag fra underliggende sykdom eller fra legemidler brukt i kombinasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Data mangler.
BehandlingVed overdosering skal pasienten overvåkes nøye mht. tegn​/​symptomer på bivirkninger og adekvat symptomatisk behandling igangsettes.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBindes til programmert celledød-1 (PD‑1)-reseptoren og blokkerer interaksjonen med ligandene PD‑L1 og PD‑L2. PD-1-reseptoren er en negativ regulator av T‑celle-aktivitet, som er vist å være involvert i kontroll av T-cellenes immunrespons. Pembrolizumab forsterker T‑celleresponsen (inkl. anti-tumorresponsen) ved å blokkere bindingen av PD‑1 til PD‑L1 og PD‑L2, som er uttrykt i antigenpresenterende celler, og mulig uttrykt i tumorceller eller andre celler i tumorens mikromiljø. Den anti-angiogenetiske effekten av lenvatinib (multi-TKI) i kombinasjon med den immunstimulerende effekten av pembrolizumab (anti-PD-1) gir økt T-celle-aktivering, reduserer resistens mot immunterapi og kan forbedre tumorrespons sammenlignet med behandlingene brukt alene. Farmakokinetikk: Ingen klinisk relevante forskjeller i farmakokinetikken mellom indikasjoner og administreringsveier.
AbsorpsjonI.v.: Umiddelbar og fullstendig biotilgjengelig. Cmax eller AUC øker doseproporsjonalt innenfor doseringsintervallet for effekt. S.c.: Gjennomsnittlig biotilgjengelighet ca. 60% (CV: 14%), og median Tmax ca. 4 dager (variasjon 1‑35 dager). Ved steady state er Cmax 99 µg​/​ml for 790 mg hver 6. uke og 76,5 µg​/​ml for 395 mg hver 3. uke.
ProteinbindingBindes ikke på en spesifikk måte til plasmaprotein, som forventet for et antistoff.
FordelingVdss: Ca. 6 liter.
HalveringstidGjennomsnittlig terminal t1/2: Ca. 22 dager. Steady state nås etter 16 uker ved administrering hver 3. uke, og systemisk akkumulasjon er 2,1 ganger.
Terapeutisk serumkonsentrasjonMedian Ctrough ca. 22 µg​/​ml ved en dose på 2 mg​/​kg hver 3. uke, og 29 µg/ml ved en dose på 200 mg hver 3. uke.

Oppbevaring og holdbarhet

Konsentrat til infusjonsvæske: Før fortynning: Oppbevares ved 2-8°C (kjøleskap), og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Kan oppbevares utenfor kjøleskap (≤25°C) i opptil 24 timer. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i opptil 42 dager ved 2-8°C eller 23-27°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <7 dager ved 2-8°C eller 12 timer ved romtemperatur, med mindre fortynning er utført under aseptiske forhold. Skal ikke fryses. Injeksjonsvæske: Uåpnet hetteglass: Oppbevares ved 2-8°C (kjøleskap), og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Klargjort sprøyte: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i opptil 30 dager ved 2-8°C (beskyttet mot lys) og i opptil 24 timer ved romtemperatur (under vanlig rombelysning). Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Hvis den ikke brukes umiddelbart er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være ≤8 timer ved romtemperatur eller 24 timer ved 2-8°C, med mindre klargjøring er utført under aseptiske forhold. Perioden på 24 timer kan inkludere opptil 8 timer ved romtemperatur (≤25°C). Kast oppløsningen hvis oppbevaringstiden overskrider disse grensene. Hvis den fylte sprøyten oppbevares i kjøleskap, må den oppnå romtemperatur i minst 30 minutter før bruk. Skal ikke fryses.

 

Pakninger, priser og refusjon

Keytruda, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
395 mg 2,4 ml (hettegl.)
105208

-

81 527,40 C
790 mg 4,8 ml (hettegl.)
182957

-

163 018,60 C

Keytruda, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
25 mg/ml 4 ml (hettegl.)
585359

-

40 781,80 C

SPC (preparatomtale)

Keytruda INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 395 mg

Keytruda INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 790 mg

Keytruda KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

17.11.2025


Sist endret: 23.01.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)