Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Finerenon forbudt iht. WADAs dopingliste.
TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Finerenon 10 mg, resp. 20 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 10 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 20 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Til behandling av kronisk nyresykdom (med albuminuri) assosiert med diabetes type 2 hos voksne. For studieresultater mht. renale og kardiovaskulære hendelser, se SPC.Dosering
eGFR (ml/minutt/1,73 m2) |
Startdose (1 gang daglig) |
---|---|
≥60 |
20 mg |
≥25-<60 |
10 mg |
<25 |
Anbefales ikke |
Gjeldende serumkalium |
Gjeldende dose |
Gjeldende dose |
---|---|---|
≤4,8 |
Øk til 20 mg 1 gang daglig1 |
Oppretthold 20 mg 1 gang daglig |
>4,8-5,5 |
Oppretthold 10 mg 1 gang daglig |
Oppretthold 20 mg 1 gang daglig |
>5,5 |
Avbryt behandling. Vurder å gjenoppta behandling med 10 mg 1 gang daglig når serumkalium er ≤5,0 mmol/liter |
Avbryt behandling. Gjenoppta behandling med 10 mg 1 gang daglig når serumkalium er ≤5,0 mmol/liter. |
- Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon skal behandling ikke initieres. Ved moderat nedsatt leverfunksjon er innledende dosejustering ikke nødvendig. Ytterligere serumkaliumovervåkning vurderes og tilpasses pasientens karakteristika.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ved eGFR <25 ml/minutt/liter/1,73 m2 skal behandling ikke initieres pga. begrensede data. Fortsettelse av behandling: Ved eGFR ≥15 ml/minutt/1,73 m2 kan behandling fortsettes med dosejustering basert på serumkalium. eGFR skal måles 4 uker etter initiering for å bestemme om startdosen kan økes til anbefalt daglig dose på 20 mg, se Dosering og tabell under «Fortsettelse av behandling». Behandling skal seponeres dersom nyresykdom i endestadiet (eGFR <15 ml/minutt/1,73 m2) utvikles.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Kerendia «Bayer AG» tabletter, filmdrasjerte 10 mg
Merking 1: | FI |
---|---|
Merking 2: | 10 |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 10.0x5.0 mm |
Farge: | Rosa |
Kerendia «Bayer AG» tabletter, filmdrasjerte 20 mg
Merking 1: | FI |
---|---|
Merking 2: | 20 |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 10.0x5.0 mm |
Farge: | Gul |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere. Addisons sykdom.Forsiktighetsregler
Hyperkalemi: Er sett. Lokale retningslinjer for behandling av hyperkalemi skal følges. Enkelte har økt risiko for å utvikle hyperkalemi (inkl. ved lav eGFR, høyere serumkalium og tidligere episoder av hyperkalemi), og hos disse skal hyppigere overvåkning vurderes. Da risiko for hyperkalemi øker med redusert nyrefunksjon, bør vedvarende overvåkning av nyrefunksjonen utføres etter behov iht. standard praksis. Se Dosering for informasjon om initiering og fortsettelse av behandling, samt overvåkning av serumkalium og eGFR. Risikoen for hyperkalemi kan også øke ved samtidig bruk av legemidler som kan øke serumkalium, se Interaksjoner. Hjertesvikt: Pasienter med hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon og NYHA-klasse II‑IV ble ekskludert fra klinisk fase III-studie. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, og er så godt som natriumfritt.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Apalutamid øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Bosentan øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Enzalutamid øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Lorlatinib øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Nevirapin øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, særlig med rifampicin, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat). Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (usikkert omfang, men trolig en mangedobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i finerenonkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til finerenon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C09A - ACE-hemmere, usammensatte
C09A A - ACE-hemmere, usammensatte
C09A A01 - Kaptopril
C09A A02 - Enalapril
C09A A03 - Lisinopril
C09A A04 - Perindopril
C09A A05 - Ramipril
C09A A06 - Kinapril
C09A A07 - Benazepril
C09A A08 - Cilazapril
C09A A09 - Fosinopril
C09A A10 - Trandolapril
C09A A11 - Spirapril
C09A A12 - Delapril
C09A A13 - Moeksipril
C09A A14 - Temokapril
C09A A15 - Zofenopril
C09A A16 - Imidapril
C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner
C09B A - ACE-hemmere og diuretika
C09B A01 - Kaptopril og diuretika
C09B A02 - Enalapril og diuretika
C09B A03 - Lisinopril og diuretika
C09B A04 - Perindopril og diuretika
C09B A05 - Ramipril og diuretika
C09B A06 - Kinapril og diuretika
C09B A07 - Benazepril og diuretika
C09B A08 - Cilazapril og diuretika
C09B A09 - Fosinopril og diuretika
C09B A12 - Delapril og diuretika
C09B A13 - Moeksipril og diuretika
C09B A15 - Zofenopril og diuretika
C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B05 - Ramipril og felodipin
C09B B06 - Enalapril og nitrendipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B B10 - Trandolapril og verapamil
C09B B12 - Delapril og manidipin
C09B B13 - Benazepril og amlodipin
C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X02 - Perindopril og bisoprolol
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09B X05 - Ramipril og bisoprolol
C09B X06 - Perindopril, bisoprolol, amlodipin og indapamid
C09B X07 - Zofenopril og nebivolol
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyperkalemi. Risikoen er spesielt stor ved bruk av høye doser, hos eldre og hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og/eller diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Additiv reduksjon av utskillelsen av kalium i nyrene.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av s-kalium. Hos pasienter som har noen av de ovennvente risikofaktorene bør det vurderes om kombinasjonsbehandling i det hele tatt skal gis.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponatremi.
Interaksjonsmekanisme
Aminoglutetimid hemmer også porduksjonen av aldosteron, noe som på samme måte som diuretika vil øke den renalt utsillelsen av natrium i urinen.
Monitorering
Pasienten bør monitoreres ekstra med målinger av elektrolyttnivåene i serum. Eldre individer er trolig spesielt utsatt.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
C09C - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs), usammensatte
C09C A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs), usammensatte
C09C A01 - Losartan
C09C A02 - Eprosartan
C09C A03 - Valsartan
C09C A04 - Irbesartan
C09C A05 - Tasosartan
C09C A06 - Kandesartan
C09C A07 - Telmisartan
C09C A08 - Olmesartanmedoksomil
C09C A09 - Azilsartanmedoksomil
C09C A10 - Fimasartan
C09D - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs), kombinasjoner
C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika
C09D A01 - Losartan og diuretika
C09D A02 - Eprosartan og diuretika
C09D A03 - Valsartan og diuretika
C09D A04 - Irbesartan og diuretika
C09D A06 - Kandesartan og diuretika
C09D A07 - Telmisartan og diuretika
C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika
C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika
C09D A10 - Fimasartan og diuretika
C09D B - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og kalsiumkanal blokkere
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B04 - Telmisartan og amlodipin
C09D B05 - Irbesartan og amlodipin
C09D B06 - Losartan og amlodipin
C09D B07 - Kandesartan og amlodipin
C09D B08 - Valsartan og lerkanidipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs), andre kombinasjoner
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X02 - Valsartan og aliskiren
C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X04 - Valsartan og sakubitril
C09D X05 - Valsartan og nebivolol
C09D X06 - Kandesartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X07 - Irbesartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X08 - Telmisartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyperkalemi. Risikoen er spesielt stor ved bruk av høye doser, hos eldre og hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og/eller diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Additiv reduksjon av utskillelsen av kalium i nyrene.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av s-kalium. Hos pasienter som har noen av de ovennvente risikofaktorene bør det vurderes om kombinasjonsbehandling i det hele tatt skal gis.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyperkalemi
Interaksjonsmekanisme
Additiv reduksjon av utskillelsen av kalium i nyrene
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av s-kalium
Legemiddelalternativer
Eventuelt diuretika uten kaliumsparende egenskaper.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D15 - Metformin og dapagliflozin
A10B D21 - Saksagliptin og dapagliflozin
A10B K01 - Dapagliflozin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for dehydrering og hypotensjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Dapagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyperkalemi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av s-kalium.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin
A10B D20 - Metformin og empagliflozin
A10B K03 - Empagliflozin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for dehydrering og hypotensjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Empagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D23 - Metformin og ertugliflozin
A10B D24 - Sitagliptin og ertugliflozin
A10B K04 - Ertugliflozin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for dehydrering og hypotensjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Ertugliflozin virker ved å gi osmotisk diurese.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (3-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (ca. 60 %), noe som evetuelt kan øke risikoen for hyperkalemi som bivirkning.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjeder bare ibuprofen brukt til behandling av persisterende ductus arteriosus hos nyfødte (preparatet Pedea).
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for nedsatt nyrefunksjon.
Interaksjonsmekanisme
Ibuprofen hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos individer med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Vær spesielt oppmerksom med tanke på nyrefunksjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyperkalemi.
Interaksjonsmekanisme
Kaliumsparende diuretika reduserer utskillelsen av kalium via nyrene.
Justering av doseringstidspunkt
Pasienter som bruker kaliumsparende diuretika og som trenger kalium, bør følges nøye med serumkonsentrasjonsmålinger av kalium. Hos pasienter som bruker kalium, bør kalium seponeres når behandling med et kaliumsparende diuretikum startes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
A10B D16 - Metformin og kanagliflozin
A10B K02 - Kanagliflozin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for dehydrering og hypotensjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Kanagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer.
Legemiddelalternativer
Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies-.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
M01A A - Butylpyrazolidiner
M01A A01 - Fenylbutazon
M01A A02 - Mofebutazon
M01A A03 - Oksyfenbutazon
M01A A05 - Klofezon
M01A A06 - Kebuzon
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E19 - Loksoprofen
M01A E20 - Pelubiprofen
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A E57 - Naproksen og difenhydramin
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Situasjonskriterium
Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer.
Legemiddelalternativer
Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyperkalemi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av s-kalium.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyperkalemi
Interaksjonsmekanisme
Additiv reduksjon av utskillelsen av kalium i nyrene
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av s-kalium
Legemiddelalternativer
Eventuelt diuretika uten kaliumsparende egenskaper.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J01E A01 - Trimetoprim
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyperkalemi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J01E A01 - Trimetoprim
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av trimetoprim over lengre tid enn noen få dager, og hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponatremi og hyperkalemi. I epidemiologiske studier er det sett en økt risiko for plutselig død (trolig på grunn av alvorlig hyperkalemi) ved bruk av kombinasjonen sammenliknet med bruk av kombinasjonen trimetoprim (og sulfa) + amoksicillin.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasientene bør følges opp med målinger av s-natrium og s-kalium. Hos risikopasienter (nedsatt nyrefunksjon, eldre og skrøpelige, bruk av høye doser kaliumsparende diuretika) bør det overveies å velge et annet antibiotikum eller å redusere dosen av eller seponere det kaliumsparende midlet mens behandlingen med trimetoprim pågår.
Legemiddelalternativer
Se monitorering
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Etanol 96 %
V03A B16 - Etanol
Klinisk konsekvens
Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av diuretika.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Hud | |
Vanlige | Kløe |
Kar | |
Vanlige | Hypotensjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hyperkalemi |
Vanlige | Hyperurikemi, hyponatremi |
Undersøkelser | |
Vanlige | Redusert GFR |
Mindre vanlige | Redusert hemoglobin |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Stoffskifte/ernæring | Hyperkalemi |
Vanlige | |
Hud | Kløe |
Kar | Hypotensjon |
Stoffskifte/ernæring | Hyperurikemi, hyponatremi |
Undersøkelser | Redusert GFR |
Mindre vanlige | |
Undersøkelser | Redusert hemoglobin |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Kerendia, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
10 mg | 28 stk. (blister) 471290 |
- |
933,90 | C |
98 stk. (blister) 457351 |
- |
3 178,10 | C | |
20 mg | 28 stk. (blister) 430293 |
- |
933,90 | C |
98 stk. (blister) 041092 |
- |
3 178,10 | C |
Finerenon
Legemidler: Kerendia tabletter
Indikasjon: Kronisk nyresykdom assosiert med diabetes type 2 – hos voksne.
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
SPC (preparatomtale)
Kerendia TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg Kerendia TABLETTER, filmdrasjerte 20 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
02/2023
Sist endret: 03.04.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Addisons sykdom:
Aldosteron:
Angiotensin:
Antagonist:
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihypertensiv:
Biotilgjengelighet:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Diabetes type 2 (Diabetes mellitus type 2, Type 2-diabetes):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
EMA (The European Medicines Agency):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
GFR (Glomerulær filtrasjonsrate):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemoglobin (Hb):
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
Hyponatremi (Natriummangel):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Metabolisme:
Metabolitt:
NSAID:
Persisterende ductus arteriosus (Patent ductus arteriosus, PDA):
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):