Kanjinti

Amgen


Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

L01F D01 (Trastuzumab)



PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg: Hvert hetteglass inneh.: Trastuzumab 150 mg, histidin, histidinmonohydroklorid, trehalosedihydrat, polysorbat 20. Ferdig tilberedt oppløsning inneh. trastuzumab 21 mg/ml.


Indikasjoner

Brystkreft: Behandling av voksne med HER2-positiv metastatisk brystkreft: a) Som monoterapi i behandling av pasienter som har fått minst 2 kjemoterapiregimer mot metastasert sykdom. Tidligere kjemoterapi må ha omfattet minst et antrasyklinderivat og et taksan, med mindre slik behandling er uegnet. Hormonreseptorpositive pasienter må også ha vist negativ respons på hormonterapi, med mindre slik behandling er uegnet. b) I kombinasjon med paklitaksel til behandling av pasienter som ikke har fått kjemoterapi mot metastatisk sykdom og når antrasyklinbehandling er uegnet. c) I kombinasjon med docetaksel til behandling av pasienter som ikke har fått kjemoterapi mot metastatisk sykdom. d) I kombinasjon med en aromatasehemmer for behandling av postmenopausale pasienter med hormonreseptorpositiv metastatisk brystkreft som tidligere ikke er behandlet med trastuzumab. Behandling av voksne med HER2-positiv brystkreft i tidlig stadium: a) Etter kirurgi, kjemoterapi (neoadjuvant eller adjuvant) og stråleterapi (hvis aktuelt). b) Etter adjuvant kjemoterapi med doksorubicin og syklofosfamid, i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel. c) I kombinasjon med adjuvant kjemoterapi som består av docetaksel og karboplatin. d) I kombinasjon med neoadjuvant kjemoterapi etterfulgt av adjuvant trastuzumabbehandling, for lokalavansert (inkl. inflammatorisk) sykdom eller tumor >2 cm i diameter. Ved metastatisk eller tidlig brystkreft skal trastuzumab kun brukes hos pasienter der tumor enten har HER2-overuttrykk eller HER2-genamplifisering, bestemt med en nøyaktig og validert målemetode. Metastatisk ventrikkelkreft: I kombinasjon med kapecitabin eller 5-fluorouracil og cisplatin til behandling av voksne med HER2-positiv metastatisk adenokarsinom i ventrikkelen eller den gastroøsofageale overgangen, som tidligere ikke har fått behandling for sin metastatiske sykdom. Ved metastatisk ventrikkelkreft skal trastuzumab kun brukes hos pasienter der tumor har HER2-overuttrykk, definert som IHC2+ og med et bekreftende SISH- eller FISH-resultat, eller med et IHC3+-resultat. Nøyaktige og validerte analysemetoder skal benyttes.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. HER2-testing er obligatorisk før behandling startes. Behandling bør bare igangsettes av lege med erfaring fra behandling med cytotoksisk kjemoterapi, og bør kun administreres av helsepersonell. Skal kun administreres som en i.v. infusjon. For å unngå medisineringsfeil er det viktig å sjekke etiketten på hetteglasset for å sikre at legemidlet som tilberedes og administreres er Kanjinti (trastuzumab), og ikke et annet legemiddel som inneholder trastuzumab (f.eks. trastuzumabemtansin eller trastuzumabderukstekan).
Metastatisk brystkreft
Pasienten bør behandles til sykdomsprogresjon. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdosen. Ukentlig dosering: Anbefalt startdose er 4 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt ukentlig vedlikeholdsdose er 2 mg/kg kroppsvekt, med start 1 uke etter startdosen. Kombinasjonsbehandling: Paklitaksel eller docetaksel kan gis dagen etter 1. dose og umiddelbart etter påfølgende doser, dersom foregående dose ble godt tolerert. Anastrozol kan administreres samme dag som trastuzumab. Se Felleskatalogtekstene for paklitaksel, docetaksel og anastrozol, eller andre aromatasehemmere, for informasjon om dosering.
Brystkreft i tidlig stadium
Pasienten bør behandles i 1 år eller til sykdomsresidiv, alt etter hva som inntreffer først. Forlenget behandling >1 år ved brystkreft i tidlig stadium anbefales ikke. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose gitt hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdosen. Ukentlig dosering: Startdose er 4 mg/kg kroppsvekt, etterfulgt av 2 mg/kg kroppsvekt hver uke i kombinasjon med paklitaksel, etter doksorubicin og syklofosfamid-kjemoterapi.
Metastatisk ventrikkelkreft
Pasienten bør behandles til sykdomsprogresjon. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose gitt hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdosen.
Tilberedning/Håndtering Relevant aseptisk teknikk skal benyttes ved rekonstituering og fortynning, se pakningsvedlegg. Preparatet bør håndteres forsiktig ved tilberedning, skal ikke ristes. Skal ikke fortynnes eller blandes med andre legemidler. Tilberedt oppløsning skal ikke fryses. Hvert hetteglass løses opp i 7,2 ml vann til injeksjonsvæsker; dette gir 7,4 ml oppløsning. Bruk av andre oppløsningsmidler skal unngås. Oppløsningen har en konsentrasjon på ca. 21 mg/ml med pH ca. 6,1. Et overskuddsvolum på 5% sikrer at angitt dose på 150 mg kan trekkes ut fra hvert hetteglass. Kun til engangsbruk. For ytterligere informasjon, se pakningsvedlegg.
Administrering Kun til i.v. bruk. Startdose skal administreres som i.v. infusjon over 90 minutter. Skal ikke administreres som i.v. støtdose eller bolus. Skal administreres av helsepersonell som er forberedt på å håndtere anafylaksi, og nødhjelpsutstyr skal være tilgjengelig. Pasienten skal observeres i minst 6 timer etter start av 1. infusjon, og i 2 timer etter start av senere infusjoner, for symptomer som feber, frysninger eller andre infusjonsrelaterte symptomer. Opphold eller nedsatt infusjonshastighet kan gi kontroll av slike symptomer. Infusjonen kan fortsette når symptomene avtar. Dersom startdosen tolereres godt, kan etterfølgende infusjoner administreres som 30-minutters infusjoner.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller murine proteiner. Alvorlig hviledyspné pga. komplikasjoner ved alvorlig fremskredet sykdom, eller ved behov for oksygentilskudd.

Forsiktighetsregler

Testing av HER2 skal utføres ved spesiallaboratorium som kan vise til adekvat validering av testprosedyrene. Nedsatt hjertefunksjon: Trastuzumabbehandling gir økt risiko for utvikling av kongestiv hjertesvikt (CHF) (NYHA klasse II-IV) og asymptomatisk nedsatt hjertefunksjon (sett både ved monoterapi og i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel), særlig etter behandling med antrasyklinderivat (doksorubicin eller epirubicin). Hendelsene kan være moderate til alvorlige, og er forbundet med dødsfall. Forsiktighet bør utvises ved økt hjerterisiko, f.eks. hypertensjon, dokumentert koronarsykdom, CHF, LVEF <55% og høy alder. Før behandling bør baseline-hjertefunksjon kartlegges hos alle, men spesielt hos de som tidligere har fått antrasykliner og syklofosfamid, vha. anamnese og fysisk undersøkelse, EKG, EKKO og/eller MUGA-scan eller MR. Overvåkning kan bidra til å identifisere de som utvikler hjerteproblemer. Vurdering av hjertet, som utført ved baseline, bør gjentas hver 3. måned under behandling, og hver 6. måned etter avsluttet behandling inntil 24 måneder etter siste administrering. Nytte/risiko må grundig vurderes før beslutning om trastuzumabbehandling tas. Trastuzumab kan bli i sirkulasjonen i opptil 7 måneder etter avsluttet behandling. Pasienter som får antrasykliner etter avsluttet trastuzumabbehandling kan muligens ha økt risiko for nedsatt hjertefunksjon. Hvis mulig, bør antrasyklinbasert behandling unngås i opptil 7 måneder etter avsluttet trastuzumabbehandling. Dersom antrasykliner gis, skal hjertefunksjonen overvåkes nøye. Rutinemessig kardiologisk oppfølging bør vurderes når kardiovaskulære forhold påvises ved baseline-screening. Hjertefunksjonen bør overvåkes hos alle under behandlingen (f.eks. hver 12. uke). Pasienter som utvikler asymptomatisk hjertesvikt kan ha nytte av hyppigere kontroller (f.eks. hver 6.-8. uke). Dersom funksjonen i venstre ventrikkel fortsatt avtar, men ennå uten å gi symptomer, samtidig som ingen klinisk effekt av trastuzumab kan observeres, bør seponering vurderes. Hvis LVEF prosentvis faller ≥10 punkter fra baseline og kommer <50%, bør behandlingen holdes tilbake og ny LVEF-måling utføres innen ca. 3 uker. Seponering skal vurderes dersom LVEF ikke er forbedret, LVEF er ytterligere redusert, symptomatisk CHF er utviklet, eller hvis individuell nytte ikke veier opp for risikoen. Alle slike pasienter bør henvises til kardiolog for oppfølging. Hvis symptomatisk CHF utvikles under behandling, bør standard behandling for CHF gis. Metastatisk brystkreft: Trastuzumab og antrasykliner bør ikke gis samtidig ved metastatisk brystkreft. Pasienter med metastatisk brystkreft som tidligere har fått antrasykliner har økt risiko for nedsatt hjertefunksjon med trastuzumab, selv om risikoen er lavere enn ved samtidig behandling med trastuzumab og antrasykliner. Brystkreft i tidlig stadium: Pasienten bør følges opp med hjertemålinger ved baseline, hver 3. måned under behandling og hver 6. måned etter avsluttet behandling i inntil 24 måneder fra siste trastuzumabadministrering. For pasienter som får antrasyklinholdig kjemoterapi anbefales ytterligere årlig monitorering i inntil 5 år etter siste trastuzumabadministrering, eller lenger ved fortsatt synkende LVEF. Pasienter med tidligere hjerteinfarkt, angina pectoris som krever medisinsk behandling, tidligere eller eksisterende CHF (NYHA klasse II-IV), LVEF <55%, annen kardiomyopati, behandlingskrevende hjertearytmi, klinisk signifikant klaffesykdom, dårlig kontrollert hypertensjon, og hemodynamisk effektiv perikardial effusjon, var ekskludert fra adjuvante og neoadjuvante pivotale studier ved brystkreft i tidlig stadium, og behandling kan derfor ikke anbefales til disse. Adjuvant behandling: Trastuzumab og antrasykliner bør ikke gis samtidig ved adjuvant behandling. Risikofaktorer for en hjertehendelse inkluderer høy alder (>50 år), lav LVEF (<55%) ved utgangsnivået, før eller etter oppstart av paklitakselbehandling, nedgang i LVEF med 10-15 punkter, og tidligere eller samtidig bruk av antihypertensiver. Hos pasienter som fikk trastuzumab etter fullført adjuvant kjemoterapi, var risiko for hjerteproblemer forbundet med en høyere kumulativ antrasyklindose gitt før oppstart av trastuzumab og en kroppsmasseindeks (BMI) >25 kg/m2. Neoadjuvant-adjuvant behandling: Hos pasienter med brystkreft i tidlig stadium, egnet for neoadjuvant-adjuvant behandling, bør trastuzumab kun brukes samtidig med antrasykliner til kjemoterapinaive pasienter og kun med lavdose antrasyklinregimer (maks. kumulative doser; doksorubicin 180 mg/m2 eller epirubicin 360 mg/m2). Hvis pasienten er behandlet samtidig med full kur med lavdose antrasykliner og trastuzumab neoadjuvant, bør ingen ytterligere cytotoksisk kjemoterapi gis etter kirurgi. I andre situasjoner er avgjørelsen om behovet for ytterligere cytotoksisk kjemoterapi bestemt ut i fra individuelle faktorer. Infusjonsrelaterte reaksjoner og hypersensitivitet: Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner ved infusjon, som dyspné, hypotensjon, hvesende pust, hypertensjon, bronkospasme, supraventrikulær takyarytmi, redusert oksygenmetning, anafylaksi, pustevansker, urticaria og angioødem er rapportert. Premedisinering kan benyttes for å redusere risikoen. De fleste hendelsene oppstår i løpet av eller innen 2,5 timer etter oppstart av 1. infusjon. Ved infusjonsreaksjon skal infusjonen opphøre eller infusjonshastigheten reduseres, og pasienten skal overvåkes inntil alle observerte symptomer avtar. Pasienten kan behandles med analgetika/antipyretika (f.eks. meperidin, paracetamol), eller antihistamin (f.eks. difenhydramid). De fleste erfarer avtagende symptomer og kan motta senere trastuzumabinfusjoner. Alvorlige bivirkninger er med godt resultat behandlet med støttebehandling som oksygen, betaagonister og kortikosteroider. I sjeldne tilfeller har reaksjonene et klinisk forløp med dødelig utgang. Pasienter som opplever hviledyspné pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for fatal infusjonsreaksjon, og skal derfor ikke behandles med trastuzumab. Initiell bedring etterfulgt av klinisk forverring, og forsinkede reaksjoner med rask klinisk forverring, er rapportert. Dødsfall har inntruffet i løpet av timer og opptil 1 uke etter infusjon. I svært sjeldne tilfeller har pasienter erfart infusjonsrelaterte symptomer og symptomer fra lungene som har oppstått >6 timer etter infusjonsstart. Pasienten bør opplyses om muligheten for at symptomer kan oppstå på et senere tidspunkt, og bør informeres om å kontakte lege ved slike symptomer. Lungekomplikasjoner: Alvorlige lungekomplikasjoner (inkl. fatale) og interstitiell lungesykdom, inkl. lungeinfiltrater, akutt lungesviktsyndrom, pneumoni, pneumonitt, pleural effusjon, pustevansker, akutt lungeødem og respiratorisk insuffisiens, er rapportert. Risikofaktorer inkluderer tidligere eller annen samtidig antineoplastisk behandling kjent for interstitiell lungesykdom, slik som taksaner, gemcitabin, vinorelbin og strålebehandling. Hendelsene kan oppstå som del av en infusjonsrelatert reaksjon, eller senere. Pasienter med hviledyspné, pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for lungekomplikasjoner, og skal derfor ikke behandles med trastuzumab. Forsiktighet bør utvises ved pneumonitt, særlig ved samtidig behandling med taksaner. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet og søvnighet kan forekomme under behandling. Pasienter som utvikler infusjonsrelaterte symptomer bør frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner inntil symptomene avtar.

Interaksjoner

Ingen formelle interaksjonsstudier er utført. Klinisk signifikante interaksjoner er ikke sett.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSkal ikke brukes under graviditet med mindre potensiell fordel for moren overgår potensiell risiko for fosteret. Hemmet nyrevekst og/eller svekket nyrefunksjon hos fosteret forbundet med oligohydramniose er rapportert, noen tilfeller forbundet med fatal lungehypoplasi hos fosteret. Kvinner som blir gravide skal informeres om muligheten for fosterskader. Fertile kvinner skal anbefales å bruke sikker prevensjon under behandlingen og i 7 måneder etter avsluttet behandling.
AmmingHumant IgG utskilles i morsmelk. Potensialet for skade på spedbarnet er ukjent, og amming skal unngås under behandling og i 7 måneder etter siste dose.
FertilitetUkjent om trastuzumab kan påvirke reproduksjonsevnen.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Blant de mest alvorlige og/eller vanlige bivirkningene er nedsatt hjertefunksjon, infusjonsrelaterte reaksjoner, hematotoksisitet (spesielt nøytropeni), infeksjoner og pulmonale bivirkninger.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning


Egenskaper og miljø

KlassifiseringRekombinant humanisert IgG1 monoklonalt antistoff mot human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2).
VirkningsmekanismeTrastuzumab bindes med høy affinitet og spesifisitet til sub-domenet IV, en juxta-membranregion av HER2 sitt ekstracellulære domene. Binding av trastuzumab til HER2 hemmer ligand-uavhengig HER2-signalisering og hindrer proteolytisk spaltning av ekstracellulært domene, en aktiveringsmekanisme for HER2. Trastuzumab hemmer proliferasjonen av humane tumorceller med økt forekomst av HER2 og påvirker antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet.
HalveringstidSteady state nås ved hhv. uke 12, 15 og 9 for metastatisk, tidlig brystkreft og ventrikkelkreft (8 mg/kg + 6 mg/kg hver 3. uke) og ved hhv. uke 12 og 14 for metastatisk- og tidlig brystkreft (4 mg/kg + 2 mg/kg 1 gang ukentlig).
UtskillelseMinst 95% vil nå konsentrasjoner <1 μg/ml etter en utvaskingsperiode på 7 måneder.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Rekonstituert oppløsning skal ikke fryses. Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke ristes. Etter aseptisk tilberedning med sterilt vann til injeksjonsvæsker er den rekonstituerte oppløsningen fysikalsk og kjemisk stabil i 48 timer ved 2-8°C. Ferdig tilberedt oppløsning etter aseptisk fortynning er fysikalsk og kjemisk stabil i polyvinylklorid-, polyetylen- eller polypropylenposer med natriumkloridoppløsning til injeksjon 9 mg/ml (0,9%), i opptil 30 dager ved 2-8°C, og deretter i 24 timer ved temperatur <30°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning/rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

 

Pakninger, priser og refusjon

Kanjinti, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
150 mg 1 stk. (hettegl.)
465772
- 6 169,50 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


SPC (preparatomtale)

Kanjinti PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.11.2021


Sist endret: 10.12.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)