Iomeron

Forsiktighetsregler

Diagnostiske prosedyrer skal utføres under oppsyn av personell med nødvendig opplæring og grundig kunnskap om den særskilte prosedyren som skal gjennomføres. Ved undersøkelse av subaraknoidalrommet bør totalmengden av tilført kontrastmiddel holdes så lav som mulig innenfor angitt doseintervall. Umiddelbar gjentakelse av myelografi er kontraindisert pga. risikoen for overdosering. Samme sikkerhetstiltak og retningslinjer som ved bruk av andre jodholdige kontrastmidler gjelder. Overfølsomhet: Ved mistenkt eller kjent overfølsomhet for kontrastvæsker er ikke overfølsomhetstest anbefalt siden alvorlige eller fatale reaksjoner ikke kan forutsies på bakgrunn dette. Anafylaksi/allergisk reaksjon: Jomeprol kan fremprovosere anafylaksi eller andre allergiske reaksjoner. Ekstra forsiktighet er derfor påkrevd ved tidligere allergi, astma eller anafylaktiske reaksjoner ved lignende undersøkelser. Pasienter som bruker betablokkere, særlig de med astma, kan ha en lavere terskel for bronkospasmer og er mindre responderende for behandling med betaagonister og adrenalin, noe som kan nødvendiggjøre bruk av høyere doser av adrenalin. Ved mistanke om anafylaktisk reaksjon skal tilførselen avbrytes umiddelbart, og ved behov skal spesifikk behandling umiddelbart gis i.v. Ved overfølsomhetsreaksjoner kan alvorlige reaksjoner som involverer det kardiovaskulære systemet oppstå. Legemidler til behandling av overfølsomhetsreaksjoner og utstyr til førstehjelp skal alltid være tilgjengelig. Hydrering: Pasienten må være godt hydrert, og enhver relevant uregelmessighet i væske- eller elektrolyttbalanse bør korrigeres, før og etter bruk av preparatet. Spesielt bør dehydrering unngås ved alvorlig nedsatt nyre-, lever- eller myokardfunksjon, myelomatose eller andre paraproteinemier, sigdcellesykdom, diabetes mellitus, polyuri, oliguri, hyperurikemi, og ved alvorlig systemisk sykdom, og hos nyfødte, spedbarn og eldre. Forsiktighet bør utvises ved hydrering av pasienter med underliggende tilstander som kan forverres ved stor væsketilførsel, inkl. kongestiv hjertesvikt. Eldre: Eldre er spesielt utsatt for reaksjoner pga. høy dose med kontrastmiddel. Kombinasjonen av nevrologisk forstyrrelse og alvorlig vaskulær patologi er ofte sett og utgjør en alvorlig komplikasjon. Nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon kan predisponere for akutt nyresvikt. Forebyggende tiltak inkluderer å identifisere pasienter med høy risiko, sikre tilstrekkelig hydrering før bruk av preparatet (fortrinnsvis ved å fortsette i.v. infusjon før og etter prosedyren og til kontrastmidlet er utskilt av nyrene), unngå, når det er mulig, bruk av nefrotoksiske legemidler, eller store operasjoner, eller prosedyrer som renal angioplastikk inntil kontrastvæsken er utskilt, utsette en ny undersøkelse med kontrastvæske inntil nyrefunksjonen er tilbake til samme nivå som den var forut for undersøkelsen. Kontrastmidler kan forårsake forbigående nedsatt nyrefunksjon som kan føre til laktacidose hos pasienter med diabetes som behandles med biguanider (se Interaksjoner). Hemodialyse: Hemodialysepasienter kan gis jomeprol rett før dialyse. Feokromocytom: Hos pasienter med feokromocytom anbefales premedisinering med alfa- og betablokkere under overvåkning av lege før intraarteriell injeksjon, da alvorlig hypertensiv krise kan utvikles. Risiko for inflammasjon og ekstravasasjon: Preparatet er hyperosmolar. Hyperosmolare injeksjonsoppløsninger kan gi skader i endotel, og dermed øke risiko for inflammasjon og ekstravasasjon. Hjertesykdom og pulmonal hypertensjon: Økt risiko for alvorlige bivirkninger ved alvorlig hjertelidelse. Intravaskulær bruk kan påskynde lungeødem ved latent eller klinisk manifest hjertesvikt eller koronarsykdom. Ved pulmonal hypertensjon og​/​eller hjerteklaffsykdom kan bruk føre til hemodynamiske forandringer. Myasthenia gravis: Forsiktighet bør utvises ved myasthenia gravis (kan få forverrede symptomer). Nevrologiske symptomer: Økt risiko for kramper ved akutt cerebral patologi, interkraniale tumorer eller metastaser og epilepsi, og særskilt oppmerksomhet kreves. Nevrologiske symptomer som skyldes degenerative, iskemiske, inflammatoriske eller neoplastiske cerebrovaskulære sykdommer kan forverres ved bruk av kontrastmiddel. Disse pasientene har en økt risiko for forbigående nevrologiske komplikasjoner. Intravaskulær injeksjon kan forårsake vasospasme og påfølgende iskemisk fenomen. Behandling av epilepsi skal beholdes før og etter undersøkelsen. Forsiktighet skal utvises hos alkohol- og narkotikamisbrukere, pga. antatt senket krampeterskel. Kontrastmiddelindusert encefalopati: Encefalopati er rapportert. Kontrastencefalopati kan manifestere seg med symptomer og tegn på nevrologisk dysfunksjon som hodepine, synsforstyrrelse, kortikal blindhet, forvirring, kramper, koordinasjonstap, hemiparese, afasi, bevisstløshet, koma og cerebralt ødem i løpet av minutter til timer etter administrering, og opphører generelt innen få dager. Preparatet bør brukes med forsiktighet ved tilstander som påvirker blod-hjerne-barrieren (BBB), noe som potensielt kan gi økt permeabilitet av kontrastmiddel over BBB og økt risiko for encefalopati. Ved mistanke om kontrastencefalopati, bør administreringen avbrytes og passende medisinsk behandling initieres. Alvorlige kutane bivirkninger: Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN), akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), som kan være livstruende​/​fatale er sett. Pasienten bør informeres om tegn​/​symptomer og overvåkes nøye for hudreaksjoner. Ved tegn​/​symptomer på slike reaksjoner skal preparatet seponeres umiddelbart. Preparatet skal aldri gis på nytt på noe tidspunkt ved en alvorlig bivirkning som SJS, TEN, AGEP eller DRESS. Angst: Uttalt tegn på opphisselse, angst og smerter kan føre til eller potensere reaksjoner relatert til kontrastvæske. Akutt inflammasjon eller infeksjon: Retrograde undersøkelser skal unngås ved akutt inflammasjon eller infeksjon i organ som skal undersøkes. Thyreoideafunksjon og thyreoideafunksjonstester: De små mengdene med frie uorganiske jodider som kan forekomme i kontrastmidler kan ha effekter på thyreoideafunksjonen. Disse effektene manifisteres tydeligere hos pasienter med latent eller åpenbar hypertyreoidisme eller struma. Hypertyreose/tyreotoksisk krise er sett etter administrering av joderte kontrastmidler. Joderte kontrastmidler kan interferere med thyreoideafunksjonstester som baseres på jodestimat (dvs. test basert på T3 resinopptak og totalt eller fritt T4 påvirkes ikke). Høye konsentrasjoner av kontrastmiddel i serum og urin kan interferere med laboratoriemålinger av bilirubin, proteiner eller uorganiske stoffer (f.eks. jern, kobber, kalsium, fosfat). Barn: Hypotyreose/forbigående thyreoideasuppresjon kan sees hos barn etter eksponering. Spesiell oppmerksomhet utvises ved bruk hos barn <3 år, da underaktiv skjoldkjertel i tidlig alder kan være skadelig for motorisk, hørsels- og kognitiv utvikling, og kan kreve midlertidig T4-substitusjonsbehandling. Forekomst av hypotyreose avhenger av alder og dose, og sees hyppigere hos nyfødte og premature spedbarn. Thyreoideafunksjon bør testes hos alle barn <3 år etter eksponering. Ved hypotyreose bør behandlingsbehov vurderes og thyreoideafunksjon overvåkes frem til normalisering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det er ingen kjent påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.