Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.
Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
KAPSLER, harde 100 mg: Hver kapsel inneh.: Fedratinibdihydrokloridmonohydrat tilsv. fedratinib 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), rødt jernoksid (E 172).
Indikasjoner
Behandling av sykdomsrelatert splenomegali eller symptomer hos voksne med primær myelofibrose, post-polycytemia vera myelofibrose eller post-essensiell trombocytemi myelofibrose, som er Janus-kinase (JAK)-hemmer-naive, eller som er behandlet med ruksolitinib.Onkologi og kolonistimulerende legemidler
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
- Er innført ID2021_140: Behandling av primær myelofibrose (MF), post polycytemia vera MF eller post essensiell trombocytose MF for JAK-hemmer-naive pasienter.
- Til metodevurdering ID2020_065: Behandling av primær myelofibrose (MF), post polycytemia vera MF eller post essensiell trombocytose MF for indikasjonsområdet som dekker pasienter som tidligere er blitt behandlet med ruksolitinib.
Legemidler med aktuelle indikasjoner merkes med følgende statuser: Foreslått til metodevurdering, Til metodevurdering, Ikke videre til metodevurdering, Er innført, Er innført med vilkår, Er ikke innført og Annet.
NB! Status kan være oppdatert siden siste gjennomgang, og status og eventuell beslutningstekst bør derfor alltid sjekkes på nyemetoder.no. For status ‘Ikke videre til metodevurdering’ bør betydningen sjekkes på nyemetoder.no. Følg lenken fra Felleskatalogteksten til den enkelte metoden på nyemetoder.no
Dosering
Behandling skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring i bruk av kreftlegemidler.
|
Dosereduksjon |
|---|---|
Hematologisk toksisitet |
|
Grad 3 trombocytopeni med aktiv blødning (blodplateverdi <50 × 109/liter) eller grad 4 trombocytopeni (blodplateverdi <25 × 109/liter) |
Avbryt inntil bedring til grad ≤2 (blodplateverdi <75 × 109/liter) eller baseline. Start dosen på nytt med 100 mg daglig under sist gitt dose. |
Grad 4 nøytropeni (ANC <0,5 × 109/liter) |
Avbryt inntil bedring til grad ≤2 (ANC <1,5 × 109/liter) eller baseline. Start dosen på nytt med 100 mg daglig under sist gitt dose. Vekstfaktor for granulocytter kan benyttes iht. legens vurdering. |
Grad ≥3 anemi, transfusjon indisert (hemoglobinnivå <8 g/dl) |
Avbryt inntil bedring til grad ≤2 (hemoglobinnivå <10 g/dl) eller baseline. Start dosen på nytt med 100 mg daglig under sist gitt dose. |
Nytt tilfelle av grad 4 hematologisk toksisitet |
Seponering iht. legens vurdering. |
Ikke‑hematologisk toksisitet |
|
Grad ≥3 kvalme, oppkast eller diaré som ikke responderer på støttebehandling innen 48 timer |
Avbryt inntil bedring til grad ≤1 eller baseline. Start dosen på nytt med 100 mg daglig under sist gitt dose. |
Grad ≥3 ALAT/ASAT (>5-20 × ULN) eller bilirubin (>3-10 ULN) |
Avbryt inntil bedring til grad ≤1 (ASAT/ALAT (>ULN-3 × ULN) eller bilirubin (>ULN-1,5 × ULN)) eller baseline. Start dosen på nytt med 100 mg daglig under sist gitt dose. Nivåene av ALAT, ASAT og bilirubin (total og direkte) monitoreres hver 2. uke i minst 3 måneder etter dosereduksjon. Ved nytt tilfelle av grad ≥3 seponeres behandlingen. |
Grad ≥3 amylase/lipase (>2-5 × ULN) |
Avbryt inntil bedring til grad 1 (>ULN-1,5 × ULN) eller baseline. Start dosen på nytt med 100 mg daglig under sist gitt dose. Nivåene av amylase/lipase monitoreres hver 2. uke i minst 3 måneder etter dosereduksjon. Ved nytt tilfelle av grad ≥3 seponeres behandlingen. |
Grad ≥3 annen ikke-hematologisk toksisitet |
Avbryt inntil bedring til grad ≤1 eller baseline. Start dosen på nytt med 100 mg daglig under sist gitt dose. |
Behandling av tiaminnivåer og Wernickes encefalopati (WE) |
|
Ved tiaminnivå under normalt område (74-222 nmol/liter), men ≥30 nmol/liter uten tegn eller symptomer på WE |
Avbryt behandlingen. Gi 100 mg tiamin oralt daglig inntil tiaminnivå er normalisert og vurder deretter ny behandlingsoppstart. |
Ved tiaminnivå <30 nmol/liter uten tegn eller symptomer på WE |
Avbryt behandlingen. Start behandling med parenteralt tiamin ved terapeutiske doser inntil tiaminnivå er normalisert og vurder deretter ny behandlingsoppstart. |
Ved tegn/symptomer på WE uavhengig av tiaminnivå |
Seponer behandlingen og gi øyeblikkelig parenteralt tiamin ved terapeutiske doser. |
- Nedsatt leverfunksjon: Endring av startdosen ved lett, moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon basert på Child-Pugh-klassifisering, er ikke nødvendig.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 15-29 ml/minutt) skal dosen reduseres til 200 mg. Ingen endring av startdosen anbefales ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-89 ml/minutt). Pga. potensiell økt eksponering kan pasienter med preeksisterende moderat nedsatt nyrefunksjon ha behov for sikkerhetsmonitorering minst hver uke, og ved behov, dosejusteringer basert på bivirkninger.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
- Eldre >65 år: Ingen ytterligere dosejustering nødvendig.
Inrebic «Bristol-Myers Squibb» kapsler, harde 100 mg
| Merking 1: | 100 mg |
|---|---|
| Merking 2: | FEDR |
| Form: | Oval |
| Deling: | Uten delestrek/-kors |
| Mål (lengde × bredde): | 21.8x7.7 mm |
| Farge: | Rød |
Forsiktighetsregler
Encefalopati, inkl. Wernickes encefalopati (WE): Tilfeller med alvorlig og dødelig encefalopati, inkl. WE, er rapportert. WE betraktes som en nevrologisk nødsituasjon som følge av tiaminmangel. Tegn/symptomer på WE kan inkludere ataksi, endret mental status og oftalmoplegi (f.eks. nystagmus, diplopi). Ved endring i mental status, forvirring eller hukommelsessvikt skal potensiell encefalopati, inkl. WE, vurderes, og det skal sørges for en fullstendig vurdering, inkl. nevrologisk undersøkelse, kontroll av tiaminnivå og bildediagnostikk. Tiaminnivå og ernæringsstatus skal vurderes før behandlingsstart. Behandling skal ikke startes ved tiaminmangel. Før behandlingsstart skal tiaminnivåene fylles på hvis de er lave. Under behandlingen skal alle pasienter få profylaktisk behandling med oral tiamin, og tiaminnivåene skal vurderes som klinisk indisert, se Dosering. Ved mistanke om encefalopati, skal behandlingen seponeres umiddelbart og parenteral tiaminbehandling startes samtidig som det gjøres en vurdering for alle mulige årsaker. Pasienten skal overvåkes inntil symptomene har opphørt eller er blitt bedre og tiaminnivåene er normalisert. Anemi, trombocytopeni og nøytropeni: Er sett. Fullstendig blodtelling skal innhentes ved baseline, regelmessig under behandlingen og som klinisk indisert. Ikke undersøkt ved blodplateverdi <50 × 109/liter og ANC <1 × 109/liter ved baseline. Anemi forekommer vanligvis i løpet av de første 3 behandlingsmånedene. Pasienter med hemoglobinnivå <10 g/dl ved behandlingsstart er mer utsatt for grad ≥3 anemi under behandlingen og skal overvåkes nøye (f.eks. 1 gang ukentlig 1. måned til hemoglobinnivået bedrer seg). Pasienter som utvikler anemi, kan ha behov for blodoverføring. Dosereduksjon skal vurderes ved utvikling av anemi, spesielt for de som blir avhengig av overføring av røde blodceller. Trombocytopeni forekommer vanligvis i løpet av de første 3 behandlingsmånedene. Pasienter med lav blodplateverdi (<100 × 109/liter) ved behandlingsstart er mer utsatt for grad ≥3 trombocytopeni under behandlingen og skal overvåkes nøye (f.eks. 1 gang ukentlig 1. måned til blodplateverdien bedrer seg). Trombocytopeni er generelt reversibel og behandles vanligvis med støttebehandling, som doseavbrudd, dosereduksjon og/eller ved behov, blodplateoverføringer. Pasienter skal informeres om den økte blødningsrisikoen forbundet med trombocytopeni. Nøytropeni er generelt reversibelt. Behandles ved midlertidig behandlingsavbrudd. Gastrointestinale hendelser: Kvalme, oppkast og diaré er blant de hyppigste bivirkningene. De fleste bivirkningene er av grad 1/2 og forekommer vanligvis i løpet av de første 2 behandlingsukene. Vurder å gi passende profylaktisk antiemetisk behandling (f.eks. 5‑HT3‑reseptorantagonister) under behandlingen. Diaré skal behandles med antidiarroika med det samme de første symptomene oppstår. Ved grad ≥3 kvalme, oppkast og diaré som ikke responderer på støttebehandling innen 48 timer, skal dosen avbrytes inntil bedring til grad ≤1 eller baseline. Dosen skal startes på nytt med 100 mg daglig under sist gitt dose. Tiaminnivå skal overvåkes og fylles på etter behov. Levertoksisitet: Økt ALAT og ASAT, samt 1 tilfelle av leversvikt, er rapportert. Pasienter skal monitoreres mht. leverfunksjon ved baseline, minst 1 gang månedlig i løpet av de første 3 månedene, regelmessig under behandlingen og som klinisk indisert. Ved toksisitet skal pasienter monitoreres minst hver 2. uke inntil bedring. Økt ALAT og ASAT er generelt reversibelt ved dosejustering eller permanent seponering. Økt amylase/lipase: Økt amylase og/eller lipase, samt 1 tilfelle av pankreatitt, er rapportert. Pasienter skal monitoreres mht. amylase og lipase ved baseline, minst 1 gang månedlig de første 3 månedene, regelmessig under behandlingen og som klinisk indisert. Ved toksisitet skal pasienten overvåkes minst hver 2. uke inntil bedring. Dosejustering anbefales ved grad ≥3 amylase og/eller lipase. Økt kreatinin: Er rapportert. Kreatininnivå skal monitoreres ved baseline, minst 1 gang månedlig de første 3 månedene, regelmessig under behandlingen og som klinisk indisert. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 15-29 ml/minutt) anbefales dosejustering, se Dosering. Alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE): Er sett. Nytte og risiko med behandling bør vurderes individuelt, særlig hos pasienter ≥65 år, pasienter som er, eller tidligere har vært storrøykere og pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller som har andre kardiovaskulære risikofaktorer. Trombose: Er sett. Nytte og risiko med behandling bør vurderes individuelt, særlig hos pasienter med kardiovaskulære risikofaktorer. Hos pasienter med andre kjente risikofaktorer for venøse tromboemboliske hendelser (VTE), inkl. tidligere VTE, pasienter som gjennomgår større kirurgiske inngrep, ved immobilisering, ved bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler eller hormonbehandling og arvelige koagulasjonsforstyrrelser, bør fedratinib brukes med forsiktighet. Pasienter med tegn/symptomer på VTE skal vurderes umiddelbart og fedratinib skal seponeres, uavhengig av dose. Sekundære maligniteter: Er sett. Nytte og risiko med behandling bør vurderes individuelt, særlig hos pasienter ≥65 år og pasienter som er, eller tidligere har vært, storrøykere. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som opplever svimmelhet skal avstå fra å kjøre eller bruke maskiner.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjoner med sterke CYP3A4-hemmere i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (inntil 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Apalutamid øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av avapritinib (inntil 3-4 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren itrakonazol). I preparatomtalen til avapritinib er det angitt at slike kombinasjoner i utgangspunktet bør unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal avapritinibdosen reduseres fra 300 mg/d til 100 mg/d.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av avapritinib via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (ca. 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bosutinib (usikkert omfang, men trolig betydelig).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av bosutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av buspiron (gjennomsnittlig minst 3-4 ganger i interaksjonsstudier med tilsvarende CYP3A4-hemmere), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av buspiron via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av buspiron forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib. I tillegg mulig økt konsentrasjon av idelalisib (usikkert hvor stor denne økningen vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4. Redusert utpumping av idelalisib via p-glykoprotein/redusert metabolisme av idelalisib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og effekt av begge midlene og dosene eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (inntil 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dasatinib (4-5 ganger ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig interaksjon med store individuelle forskjeller i hemmingsgrad. Hvis ikke det er mulig, bør dasatinibdosen reduseres ned mot 20-25 % av vanlig dosering. I preparatomtalen for dasatinib anbefales det at man vurderer følgende: Dosereduksjon til 40 mg/d hos pasienter som bruker dasatinib 140 mg/d. Dosereduksjon til 20 mg/d hos pasienter som bruker dasatinib 70-100 mg/d. Hos pasienter som bruker dasatinib 40-60 mg/d kan en lav dose av dosepulver til mikstur/suspensjon brukes.
Monitorering
Pasienten må følges opp ytterligere med tanke på bivirkninger og eventuell nedsatt effekt av dasatinib og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (usikkert omfang). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjoner med sterke CYP3A4-hemmere i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det er helt nødvendig å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av fedratinib vil være redusert, og pasienten må følges nøye med tanke på bivirkninger av fedratinib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (ca. 50 %). I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av entrektinib (inntil 6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren itrakonazol). I preparatomtalen til entrektinib anbefales det at denne typen kombinasjoner i utgangspunktet unngås. Hos pasienter som er over 18 år kan man, hvis komibinasjonen ikke er mulig å unngå, redusere entrektinibdosen til 200 mg/d. For detaljer, se preparatomtalen til entrektinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av entrektinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (inntil 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Enzalutamid øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02C A01 - Dihydroergotamin
N02C A02 - Ergotamin
N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner
N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ergotamin, økt risiko for bivirkninger (ergotisme).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ergotamin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Bruk av ergotamin som kombinasjonspreparat gjør det vanskelig å anslå en rasjonell dosejustering og samtidig behandling med fedratinib bør unngås.
Legemiddelalternativer
Bortsett fra eletriptan metaboliseres ikke triptaner via CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (usikkert omfang men trolig betydelig). I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib pga. kombinert hemming av CYP3A4 og CYP2C19.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (usikkert omfang men trolig betydelig). I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib pga. kombinert hemming av CYP3A4 og CYP2C19.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (ca. 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ibrutinib (kanskje inntil 5-15 ganger basert på data fra simuleringsstudier samt studier med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ibrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis det vurderes at nytten overstiger risikoen, kan en ibrutinibdose på 140 mg daglig eller sjeldnere, for eksempel hver annen, hver tredje eller hver fjerde dag, vurderes under pågående kombinasjonsbehandling. Pasienten må i så fall overvåkes nøye med tanke på toksiske effekter.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib. I tillegg mulig økt konsentrasjon av idelalisib (usikkert hvor stor denne økningen vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4. Redusert utpumping av idelalisib via p-glykoprotein/redusert metabolisme av idelalisib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og effekt av begge midlene og dosene eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C01E B17 - Ivabradin
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
C07F X06 - Karvedilol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivabradin (2-3 ganger i interaksjonsstudie med andre CYP3A4-hemmere), økt risiko for bivirkninger (bradykardi).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivabradin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av ivabradin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (inntil 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (ca. 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kariprazin (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kariprazin og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen for kariprazin er kombinasjonen med moderate CYP3A4-hemmere kontraindisert, men med tanke på den relativt begrensede effekten, burde det være mulig å kombinere midlene hvis absolutt nødvendig, under nøye oppfølging og eventuelt med en dosereduksjon av kariprazin.
Monitorering
Hvis midlene må kombineres, bør pasienten følges opp med tanke på bivirkninger/klinisk effekt av kariprazin og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Erytromycin er en så svak hemmer av CYP3A4 at dette midlet også vil være et alternativ i dette tilfellet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kolkisin (2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol - hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i kolkisinkonsentrasjon bli enda kraftigere), risiko for alvorlige bivirkninger. Fatale tilfeller der kolkisin har vært kombinert med andre CYP3A4-hemmere er rapportert.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kolkisin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av kraftig interaksjon med store individuelle forskjeller i hemmingsgrad og liten terapeutisk bredde for kolkisin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kvetiapin (i størreleseorden 2-3 ganger basert på data med enzymhemmeren erytromycin), økt risiko for bivirkninger. Legemidler som hemmer CYP3A4 er kontraindisert i preparatomtalen til kvetiapin.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av kvetiapin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis man velger å gi kombinasjonen, vil dosebehovet av kvetiapin anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og kvetiapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av kvetiapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Mange andre antipyskotika, som for eksempel olanzapin, aripiprazol og risperidon, er ikke avhengig av CYP3A4 i sin metabolisme.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lefamulin (inntil 2-3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Kombinasjoner med CY3A4-hemmere er kontraindisert i preparatomtalen til lefamulin.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lefamulin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08C A13 - Lerkanidipin
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lerkanidipin (det er usikkert hvor kraftig effekten vil bli, men det er ikke usannsynlig at det i størrelsesorden kan dreie seg om opp mot en 5-dobling til 10-dobling av konsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av lerkanidipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Amlodipin blir også metabolisert via CYP3A4, men er mindre følsom enn andre dihydropyridiner overfor CYP3A4-hemming. For øvrig er ACE-hemmere og tiazider eksempler på antihypertensiva som ikke blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lomitapid (25-30 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol, trolig en del mindre ved samtidig bruk av moderate hemmere, men likevel kanskje i størrelesorden 10 ganger økning).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lomitapid via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib. I tillegg mulig økt konsentrasjon av idelalisib (usikkert hvor stor denne økningen vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4. Redusert utpumping av idelalisib via p-glykoprotein/redusert metabolisme av idelalisib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og effekt av begge midlene og dosene eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mitapivat (anslagsvis inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke enzymhemmeren itrakonazol). Ifølge preparatomtalen for mitapivat bør kombinasjoner med CYP3A4-hemmere unngås. Hvis dette ikke er mulig, bør pasienten følges med tanke på søvnvansker. Hvis søvnvansker oppstår, bør dosen av mitapivat reduseres som angitt i preparatomtalen.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av mitapivat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (inntil 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av neratinib (anslagsvis i størrelsesorden 4 ganger basert på tall med enzymhemmeren verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av neratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, skal neratinibdosen reduseres til 40 mg en gang daglig. Dersom denne dosen tolereres godt, kan neratinibdosen økes gradvis, for detaljer se preparatomtalen til neratinib. Pasienten bør i tillegg overvåkes nøye med tanke på bivirkninger, spesielt GI-bivirkninger som diare og levertoksistet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må dosen av olaparib reduseres.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av olaparib (en økning på 2-3 ganger er vist for den kraftige enzymhemmeren itrakonazol, økningen vil trolig være noe mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av olaparib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjoner som dette anbefales ikke i preparaomtalen for olaparib. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, anbefales det å redusere olapribdosen til 200 mg 2 ganger daglig (dvs. en døgndose på 400 mg).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av repotrektinib (inntil 6 ganger basert på data med den sterke enzymhemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av repotrektinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. kraftig og uforutsigbar interaksjonseffekt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (ca. 80 % vist med rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen med rifampicin skal unngås. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av fedratinib må forventes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av selumetinib (anslagsvis 30-40 % basert på teoretiske data). I preparatomtalen til selumetinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal selumetinibdosen reduseres etter et skjema som er angitt i preparatomtalen til selumetinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av selumetinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Se skjema for dosereduksjon i preparatomtalen til selumetinib. I tillegg bør pasienten følges opp ekstra med tanke på bivirkninger av selumetinib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sertindol, økt risiko for bivirkninger (QT-forlenging).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sertindol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjon av sertindol og legemidler som er potente CYP3A4-hemmere er kontraindisert i produktinformasjon/SPC for Serdolect
Legemiddelalternativer
Mange andre antipyskotika, som for eksempel olanzapin, aripiprazol og risperidon, er ikke avhengig av CYP3A4 i sin metabolisme.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av simeprevir (6-8 ganger basert på data med enzymhemmeren erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av simeprevir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag ut fra indikasjon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, tolig noe mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fedratinib (ca. 3 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). I preparatomtalen til fedratinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal fedratinibdosen reduseres til 200 mg/d. For detaljer, inklusive doseøkning av fedratinib etter avsluttet behandling med CYP3A4-hemmeren, se preparatomtalen til fedratinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av abemasiklib (2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av abemasiklib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av abemasiklib og dosen også justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av akalabrutinib (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av akalabrutinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av akalabrutinib og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban (usikkert omfang). Spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli stor.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av apiksaban via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aprepitant (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av aprepitant via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av aprepitant og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A05 - Atorvastatin
C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib
C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av atorvastatin (2-3 ganger basert på data med andre CYP3A4-hemmere), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av atorvastatin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av atorvastatin vil anslagsvis være rundt 50% lavere i kombinasjon. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumnivå av lipider og kreatin kinase (CK) bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Pravastatin, rosuvastatin og fluvastatin metaboliseres ikke via CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av avanafil (ca. 3 ganger basert på data med enzymhemmeren erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av avanafil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Pasienten bør behandles med halvparten av vanlig avanafildose og maksimalt 100 mg avanafil en gang hver 48. time.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av bosentan (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av bosentan via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av bosentan og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av brigatinib (ca. 40 % basert på farmakokinetiske simuleringsdata med moderate hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av brigatinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av brigatinib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ciklosporin (gjennomsnittlig 30-60 % økning i interaksjonsstudier med tilsvarende CYP3A4-hemmere), økt risiko for bivirkninger (nefrotoksisitet)
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av ciklosporin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av ciklosporin vil anslagsvis være 20-50 % lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av ciklosporin og serumkreatinin bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dabigatran (kanskje inntil 50-100 % basert på data med p-glykoproteinhemmerne amiodaron og verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av utpumpingen av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
For kombinasjonbehandling med verapamil er det anbefalt at dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi og til 110 mg x 2 ved atrieflimmer. Dette kan trolig brukes som et utgangspunkt også her.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig ved daklatasvirdoser over 30 mg/d.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av daklatasvir (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av daklatasvir via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av daklatsavir og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrajon av dapoksetin (2 ganger for summen av dapoksetin og den aktive metabolitten desmetyldapoksetin med den svært kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av dapoksetin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dapoksetin vil anslagsvis være ned mot halvparten så høyt ved samtidig bruk av fedratinib. Produsenten av dapoksetin anbefaler en maksimal dapoksetindose på 30 mg/d ved kombinasjon med kraftige CYP3A4-hemmere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av daridoreksant (2-3 ganger basert på tall med den moderate CYP3A4-hemmeren diltiazem).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av daridoreksant via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Daridoreksantdosen bør reduseres til halvparten, noe som vanligvis vil si fra 50 mg/d til 25 mg/d.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av darifenacin (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av darifenacin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av darifenacin vil kunne være en del lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og darifenacindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av deksametason (anslagsvis 50-100 % økning basert på studier med de tilsvarende kraftige enzymhemmerne diltiazem og erytromycin på effekten av metylprednisolon).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av deksametason via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon av deksametasondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og deksametasondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis 40-50 % basert på data med andre CYP3A4-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Trolig en kombinasjon av hemmet metabolisme via CYP3A4 og hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (kanskje inntil 50-60 % basert på data med verapamil). En slik økning anses ikke for å være så stor at dosereduksjon er påkrevet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av edoksaban via CYP3A4 og hemmet utpumping av edoksaban via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eletriptan (usikkert omfang, kanskje i størrelsesorden 2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av eletriptan via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av av eletriptan vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og eletriptandosen bør tilpasses klinisk effekt og evt. bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eliglustat (inntil 3 ganger basert på data med andre kraftige CYP3A4-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av eliglustat via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det virker rimelig å redusere eliglustatdosen til 84 mg en gang daglig, eventuelt sjeldnere. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av eliglustat og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av enkorafenib (anslagsvis rundt en fordobling basert på data med andre CYP3A4-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av enkorafenib via CYP3A4.
Dosetilpasning
En dosereduksjon av enkorafenib til rundt halvparten kan bli nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av enkorafenib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eplerenon (gjennomsnittlig 2-3 ganger ved kombinasjon med andre CYP3A4-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av eplerenon via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av av eplerenon vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og eplerenondosen bør tilpasses klinisk effekt og evt. bivirkninger (monitorering av kalium).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av esomeprazol (2-3 ganger basert på data med omeprazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av esomeprazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
En dosereduksjon av esomeprazol, anslagvis en halvering, bør overveies.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Ifølge preparatomtalen for eszopiklon er kombinasjonen av eszopiklon og potente hemmere av CYP3A4 kontraindisert hos eldre. En tilsvarende kontraindikasjon finnes ikke i preparatomtalen for "søsterpreparatet" zopiklon, uten at det er noe farmakologisk rasjonale bak denne forskjellen.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eszopiklon (ca. 80 % basert på data med enzymhemmeren erytromycin kombinert med zopiklon).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av eszopiklon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av eszopiklon bør reduseres til halvparten. Observer at ifølge preparatomtalen for eszopiklon er kombinasjonen av eszopiklon og potente hemmere av CYP3A4 kontraindisert hos eldre.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil være lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N01A H01 - Fentanyl
N02A B03 - Fentanyl
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fentanyl (kankje inntil 30-40 % økning basert på data med den moderat kraftige hemmeren flukonazol), økt risiko for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av fentanyl via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av fentanyl kan være noe lavere (anslagsvis ca. 20-30 % lavere) mens kombinasjonsbehandling pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging, inkludert mulige tegn på respirasjonsdepresjon, ved eventuell kombinasjonsbehandling.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av gilteritinib (kanskje inntil rundt en fordobling basert på data med enzymhemmeren itrokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av gilterinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten må følges opp nøye med tanke på bivirkninger av gilteritinib. Hvis slike skulle oppstå, kan en dosereduksjon av gilteritinib til halvparten forsøkes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av guanfacin (usikkert hvor stor effekten vil bli, muligens vil konsentrasjonen kunne øke til i størrelesorden inntil det dobbelte).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av guanfacin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av guanfacin og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av isavukonaozl (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av isavukonazol via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av isavukonazol og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av isradipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til inntil det dobbelte til femdobbelte.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av isradipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70 % reduksjon av isradipin mens fedratinibbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternative midler bør vurderes framfor dosejustering.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor ikke gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor (ca. 3 ganger basert på data med CYP3A4-hemmeren flukonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ivakaftor bør reduseres til 150 mg en gang daglig mens kombinasjonsbehandling pågår. Siden interaksjonsgrad vil variere mye er det viktig med nøye klinisk oppfølging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor den første uken etter oppstart med lumakaftor/ivakaftor når pasienten allerede bruker fedratinib. Hvis behandling med fedratinib skal startes opp hos en pasient som allerede bruker lumakaftor/ivakaftor, vil det ikke bli noen signifikant økning i ivakaftorkonsentrasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Ved oppstart med lumikaftor/ivakaftor hos en pasient som bruker en CYP3A4-hemmer, vil det ta en ukes tid før den enzminduserende effekten av lumikaftor opphever den hemmende effekten av CYP3A4-hemmeren.
Dosetilpasning
Ved oppstart av lumikaftor/ivakaftor hos en pasient som allerede bruker en CYP3A4-hemmer bør dosen med lumifaktor/ivakaftor reduseres til en tablett daglig (hv. 200 mg og 125 mg som døgndose) den første behandlinguken. Deretter gis vanlig dose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor og eleksakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor (2-3 ganger for både ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor basert på data med de moderate CYP3A4-hemmerene flukonazol, erytromycin og verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av Kaftrio må reduseres som angitt i doseringsanvisningen ("Samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere") i preparatomtalen for dette preparatet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivosidenib (inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke CYP3A4-hemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av ivosidenib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må ivosidenibdosen reduseres til 250 mg én gang daglig.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp med tanke på bivirkninger av ivosidenib, spesielt QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kabacitaksel (trolig relativt beskjedent omfang, men likevel nok til at risikoen for bivirkninger/toksiske effekter vil være økt).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kabazitaksel via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp spesielt nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av kabacitaksel og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kabergolin (basert på data med andre hemmere av metabolismen av kabergolin, må konsentrasjonen forventes å øke med i størrelesorden 2-3 ganger), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, forvirring)
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kabergolin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av kabergolin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og kabergolindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kapivasertib (usikkert omfang, men basert på at den sterke CYP3A4-hemmeren itrakonazol gir rundt en fordobling i konsentrasjon, vil økningen være mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kapivasertib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen for kapivasertib skal kapivasertibdosen reduseres til 320 mg to ganger daglig (dvs. 640 mg/d) ved samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kobimetinib (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av kobimetinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp spesielt nøye med tanke på bivirkninger av kobimetinib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lapatinib (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av lapatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av lapatinib vil trolig være en del lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av larotrektinib (inntil 4-5 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av larotrektinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I preparatomtalen for larotrektinib angis det at larotrektinibdosen bør reduseres til halvparten ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere. Selv om fedratinib vanligvis regnes som en moderat og ikke som en sterk hemmer, synes det rimelig å følge samme forholdsregler også ved kombinasjon med dette midlet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A07D A03 - Loperamid
A07D A05 - Loperamidoksid
A07D A53 - Loperamid, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av loperamid, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Fedratinib hemmer metabolismen av loperamid via CYP3A4 og til muligens også utpumping av loperamid (bl.a. i tarm) via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av loperamiddosen ved samtidig behandling med fedratinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A02 - Lovastatin
C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lovastatin (gjennomsnittlig minst 3-4 ganger i interaksjonsstudier med andre CYP3A4-hemmere), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse)
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av lovastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av lovastatin vil anslagsvis være 60-80% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumnivå av lipider og kreatin kinase (CK) bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Pravastatin, rosuvastatin og fluvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lurasidon (ca. 2-3 ganger basert på data med andre CYP3A4-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av lurasidon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Pasienten bør behandles med halvparten av vanlig lurasidondose (startdose 18,5 mg og maksimalt 74 mg lurasidon daglig).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av maraviroc (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av maraviroc via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mavakamten (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av mavakamten via CYP3A4.
Dosetilpasning
Håndteringen av interaksjonen avhenger av pasientens CYP2C19-fentotype, se preparatomtalen til mavakamten (Tabell 2, "Moderat CYP3A4-hemmer") for detaljer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A B02 - Metoprolol
C07B B02 - Metoprolol og tiazider
C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner
C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metoprolol (80 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av metoprolol via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av metoprolol og metoprololdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
H02A B04 - Metylprednisolon
H02B X01 - Metylprednisolon, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metylprednisolon (anslagsvis 50-100 % økning basert på studier med de tilsvarende kraftige enzymhemmerne diltiazem og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av metylprednisolon via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon av metylprednisolondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og metylprednisolondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Interaksjonen gjelder ved peroral bruk av midazolam. Når midazolam gis intravenøst, er neppe noen stor dosereduksjon nødvendig. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan vanlig midazolamdose gis.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av midazolam (3-4 ganger) ved peroral bruk. Ved intravenøs eller bukkal bruk av midazolam er trolig økningen langt mindre enn dette.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av midazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av peroralt midazolam vil kunne være rundt 60-80 % lavere i kombinasjon med fedratinib. Dosebehovet av parenteralt midazolam vil sannsynligvis være noe redusert, og forsiktighet bør utvises når midazolam gis intravenøst. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
I en studie på friske forspøkspersoner ble det funnet en økt konsentrasjon av midostaurin (ca. 10 ganger) og aktive metabolitter (3-4 ganger) ved samtidig bruk av den kraftige CYP3A4-hemmeren ketonozazol. Betydelig lavere påvirkning er vist hos pasienter med den i utgangspunktet like kraftige enzymhemmeren itrakonazol. Disse motstridende resultatene er overraskende og kan ikke forklares ut fra de resultatene som er presentert i preparatomtalen for midostaurin. I tilegg viste en klinisk studie på ca. 200 pasienter at konsentrasjonen av midostaurin kun økte med 40-50 % ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av midostaurin via CYP3A4.
Dosetilpasning
De motstridende resultatene med ulike CYP3A4-hemmere medfører at det er ikke er mulig å gi noen klar anbefaling om dosereduksjon av midostaurin ved samtidig behandling med en slik hemmer. Med tanke på at den kliniske studien kun har vist en økning i midostaurinkonsentrasjonen på 40-50 %, er det ikke rimelig å anbefale dosereduksjon av midostaurin i utgangspunktet, men heller å følge opp pasienten med tanke på bivirkninger av midostaurin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Ouatas T, Duval,V, Sinclair,K, et al. Concomitant use of midostaurin with strong CYP3A4 inhibitors: an analysis from the Ratify trial. In: Proceedings from the American Society of Hematology 59th Annual Meeting, Atlanta, Georgia, December 9 -12, 2017. Abstract 3814.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av naldemedin (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av naldemedin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av naldemedin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Merk informasjon under "Dosetilpasning"
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av naloksegol (3-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av naloksegol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det anbefales halv startdose (12,5 mg/d) med naloksegol hos pasienter som bruker CYP3A4-hemmere. Pasienten bør i tilegg følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av naloksegol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B03 - Atenolol og nifedipin
C08C A05 - Nifedipin
C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner
C08G A01 - Nifedipin og diuretika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nifedipin (kanskje inntil 2-3 ganger basert på data med andre CYP3A4-hemmere), økt risiko for bivirkninger (hjertebank, ankelødem, ansiktsrødme).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av nifedipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis rundt en halvering av nifedipindosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternative midler bør vurderes framfor dosejustering.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nilotinib (kanskje inntil en fordobling ut fra effekten med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av nilotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av nilotinib vil trolig være noe lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når nimodipin gis peroralt. Trolig minimal interaksjonsrisiko når nimodipin gis interavenøst.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nimodipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det dobbelte til femdobbelte ved bruk av peroral nimodipin samtidig med inntak av hemmere av CYP3A4. Ved bruk av intravenøs nimodipin vil trolig interaksjonsgraden være langt mindre enn dette.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av nimodipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70 % reduksjon av den perorale nimodipindosen mens fedratinibbehndlingen pågår. Ved bruk av intravenøs nimodipin kan trolig vanlig dose gis.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A A05 - Oksykodon
N02A A55 - Oksykodon og nalokson
N02A A56 - Oksykodon og naltrekson
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av oksykodon (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av oksykodon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet ved bruk av oksykodon peroralt forventes å være inntil 50 % lavere ved samtidig bruk av fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og oksykodondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved parenteral bruk av oksykodon vil det ikke være nødvendig å redusere dosen i like stor grad.
Monitorering
Pasienten bør informeres om og følges opp nøye med tanke på bivirkninger av oksykodon (obstipasjon, sedasjon, respirasjonsdepresjon etc.)
Legemiddelalternativer
Morfin metaboliseres ikke via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av omaveloksolon (20-30 % basert på den moderat sterke enzymhemmeren verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av omaveloksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av omaveloksolon bør reduseres til 100 mg daglig. Pasienten bør også følges opp videre med tanke på bivirkninger og dosen eventuelt reduseres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av omeprazol (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av omeprazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
En dosereduksjon av omeprazol, anslagvis en halvering, bør overveies.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ranolazin (50-100 %).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ranolazin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten anbefaler forsiktig dosetitrering med ranolazin ved bruk av tilsvarende midler. I utgangspunktet kan en halvering av dosen være adekvat. Interaksjonsgrad vil kunne variere og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ribosiklib (basert på data med enzymhemmeren erytromycin vil økningen i konsentrasjonen være avhengig av ribosiklibdosen, fra 30 % økning ved høye ribosiklibdoser til en en fordobling eller mer ved lave ribosiklibdoser).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av ribosiklib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av ribosiklib og ribosiklibdosen eventelt justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rimegepant (kanskje rundt en fordobing eller mer basert på tall med andre hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av rimegepant via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Rimegepantdosen trenger ikke reduseres, men det bør gå minst 48 timer fra inntak av en dose rimegepant til den neste dosen tas.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rivaroksaban (kanskje rundt 30-40 % basert på data med andre hemmere som for eksempel erytromycin). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen bli betydelig større.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av rivaroksaban via CYP3A4 og hemmet utpumping av rivaroksaban via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av rivaroksaban måles.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rupatadin (2-3 ganger basert på data med enzymhemmeren erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av rupatadin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av rupatadin bør anslagsvis reduseres til halvparten ved samtidig behandling med fedratinib. Pasienten bør i tillegg følges opp spesielt nøye med tanke på bivirkninger og effekt av rupatadin og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D10 - Metformin og saksagliptin
A10B H03 - Saksagliptin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av saksagliptin (100 %), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten til saksagliptin (30 %); usikker nettoeffekt på blodsukkeret.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av saksagliptin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose og med tanke på eventuelle bivirkninger av saksagliptin. Eventuelt bør dosen av saksagliptin endres.
Legemiddelalternativer
Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sildenafil, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av sildenafil via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sildenafil vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og sildenafildosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
C10A A01 - Simvastatin
C10B A02 - Simvastatin og ezetimib
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av simvastatin (gjennomsnittlig 2-5 ganger i interaksjonsstudier med tilsvarende kraftige CYP3A4-hemmere), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse)
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av simvastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av simvastatin vil anslagsvis være 60-80% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumnivå av lipider og kreatin kinase (CK) bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Pravastatin, rosuvastatin og fluvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 60 % i interaksjonsstudie CYP3A4-hemmeren fedratinib), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres
Kildegrunnlag
Indirekte data
G04B D08 - Solifenacin
G04C A53 - Tamsulosin og solifenacin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av solifenacin (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; munntørrhet m.m.)
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av solifenacin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av solifenacin vil kunne være i størrelsesorden 50% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og solifenacindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sonidegib (usikkert hvor stor effekten vil bli; trolig vil det dreie seg om mindre enn en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sonidegib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av sonidegib og sonidegibdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sparsentan (anslagsvis ca 70 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av sparsentan via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes nøye med tanke på blodtrykk, nyrefunksjon og serum-kalium.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C02K X54 - Makitentan og tadalafil
G04B E08 - Tadalafil
G04C A54 - Tamsulosin og tadalafil
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tadalafil (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av tadalafil via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av tadalafil vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og tadalafildosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av takrolimus (gjennomsnittlig 1,5-3 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av takrolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av takrolimus vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av takrolimus bør monitoreres og dosen tilpasset dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
En viss reduksjon i dosen av temsirolimus kan bli nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av temsirolimus og med monitorering av blodkonsentrasjonen av sirolimus og temsirolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tikagrelor (kanskje 2-3 ganger basert på data med andre CYP3A4-hemmere), uforandret konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av tikagrelor via CYP3A4.
Dosetilpasning
En dosereduksjon på anslagsvis 50 % for tikagrelor kan være nødvendig. Pasienten bør følges nøye opp.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tofacitinib (usikkert omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av tofacitinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tofacitinib og tofacitinibdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tolvaptan (inntil 5-6 ganger for kraftige hemmere av CYP3A4, muligens noe mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av tolvaptan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av tolvaptan vil anslagsvis kunne være ned mot 20 % av opprinnelig i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. I mange tilfeller vil det være bedre å unngå kombinasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av trabektedin (kanskje i størrelsesorden 30-40 % basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), mulig økt risiko for alvorlige bivirkninger (rabdomyolyse, nyresvikt, multiorgansvikt, pancytopeni).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av trabektedin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av trabektedin angir at kombinasjonen med potente CYP3A4-hemmere må unngås på grunn mulig økt risiko for toksistet, til tross for at den forventede økningen i trabektedinkonsentrasjon trolig vil være beskjeden i dette tilfellet. En dosereduksjon på 20-25 % av trabektedin, dvs. til 75-80 % av vanlig dose, burde i utgangspunktet være tilstrekkelig for å håndtere denne interaksjonen.
Monitorering
Pasienten må følges nøye med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av trabektedin og trabektedindosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av triazolam (2-4 ganger basert på data med andre CYP3A4-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av triazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av triazolam vil kunne være inntil 75 % lavere i kombinasjon med fedratinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G03A D02 - Ulipristal
G03X B02 - Ulipristal
Situasjonskriterium
Gjelder bare når ulipristal brukes over lengre tid (preparatet Esyma), ikke når ulipristal brukes som nødprevensjon i engangsdose (preparatet ellaOne)
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ulipristal (ca. 3 ganger basert på data for enzymhemmeren erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ulipristal via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ulipristal vil anslagsvis være 50-70 % lavere i kombinasjon med fedratinib. Produsenten av Esyma anbefaler ikke samtidig bruk.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vardenafil (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av vardenafil via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av vardenafil vil anslagsvis være minst 50% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og vardenafildosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vinkaalkaloidet (usikkert hvor stor effekten vil bli), økt risiko for nevrotoksiske og hematologiske bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av vinkaalkaloidet via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av vinkaalkaloidet og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av voklosporin (2-3 ganger). Voklosporineksponeringen var i en interaksjonsstudie i gjennomsnitt 2,7 høyere i kombinasjon med den moderate CYP3A4-hemmeren verapamil. Tilsvarende effekt er forventet med de andre moderate hemmerne av CYP3A4.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av voklosporin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved samtidig bruk må dosen av voklosporin reduseres til 15,8 mg om morgenen og 7,9 mg om kvelden.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp nøye med tanke på effekt og bivirkninger av voklosporin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zanubrutinib (anslagsvis i størrelsesorden en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av zanubrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Zanubrutinibdosen bør reduseres til 80 mg to ganger daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zopiklon (ca. 80 % basert på data med enzymhemmeren erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av zopiklon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av zopiklon bør reduseres til halvparten.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ruksolitinib (20-30 % i interaksjonsstudie med enzymhemmeren erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ruksolitinib via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Anemi, blødning, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
| Vanlige | Dyspepsi |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Fatigue/asteni |
| Infeksiøse | |
| Svært vanlige | Urinveisinfeksjon |
| Kar | |
| Vanlige | Hypertensjon |
| Lever/galle | |
| Svært vanlige | Økt ALAT, økt ASAT |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Svært vanlige | Muskelkramper |
| Vanlige | Skjelettsmerter, smerter i ekstremitet |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine |
| Vanlige | Svimmelhet, Wernickes encefalopati |
| Nyre/urinveier | |
| Svært vanlige | Økt kreatinin i blod |
| Vanlige | Dysuri |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Svært vanlige | Økt amylase, økt lipase |
| Undersøkelser | |
| Vanlige | Økt vekt |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Anemi, blødning, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
| Generelle | Fatigue/asteni |
| Infeksiøse | Urinveisinfeksjon |
| Lever/galle | Økt ALAT, økt ASAT |
| Muskel-skjelettsystemet | Muskelkramper |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Nyre/urinveier | Økt kreatinin i blod |
| Stoffskifte/ernæring | Økt amylase, økt lipase |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Dyspepsi |
| Kar | Hypertensjon |
| Muskel-skjelettsystemet | Skjelettsmerter, smerter i ekstremitet |
| Nevrologiske | Svimmelhet, Wernickes encefalopati |
| Nyre/urinveier | Dysuri |
| Undersøkelser | Økt vekt |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Inrebic, KAPSLER, harde:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 100 mg | 120 stk. (boks) 416887 |
61 926,10 | C |
SPC (preparatomtale)
Inrebic KAPSLER, harde 100 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
26.02.2025
Sist endret: 18.03.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
ALAT (Alaninaminotransferase):
ANC (Absolutt nøytrofiltall):
Anemi (Blodmangel):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihypertensiv:
Antineoplastisk:
ASAT (Aspartataminotransferase):
Ataksi:
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Blodplater (Trombocytter):
Bradykardi:
Brekning (Oppkastfornemmelse):
Clearance:
CYP (Cytokrom P-450, CYP450):
CYP2C19:
CYP2C19-hemmer:
CYP2D6:
CYP3A-hemmer:
CYP3A-induktor:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
Diaré (Løs mage):
Diplopi (Dobbeltsyn):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Intravenøs (I.v., Intravenøst):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Kvalme:
Metabolisme:
Metabolitt:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Muskelkramper:
Myelofibrose:
Nystagmus:
Nøytropeni (Neutropeni):
Pancytopeni:
Parenteral (Parenteralt):
Polycytemi:
Pris (kr):
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Refusjon:
Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming):
Splenomegali:
SSRI:
Steady state:
Trombocytemi (Trombocytose):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
ULN (Upper limit of normal, Øvre normalgrense):
Urinveisinfeksjon (UVI):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Venetrombose (Venøs trombose, Venøs blodproppdannelse):
Væskeretensjon (Vannretensjon):
Økt blødningstendens (Hemoragisk diatese, Blødningsdiatese):